Ledere - Hvilke holdninger har dere til utbrenthet?

[AnonymBruker]

Har dere feks opplevd det selv, eller hatt ansatte som ble syke av jobben? Hvordan håndterer dere det (spesielt med tanke på aml)? 

Anonymkode: 86592...e90

[AnonymBruker]

Aml? 
Min leder forstår ikke sånt. Vi har skyhøyt sykefravær tildels pga henne .. har inntrykk av at det ikke er en sympativekkende diagnose for ledere..  Desverre så skal man helst ha kreft, hjerneslag, koma osv ellers er man lat bare.. 

Anonymkode: 07733...b1e

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden sykemeldt pga fare for utbrenthet, var utbrent som tenåring og trengte flere år på å hente meg inn igjen, så nå er både legen og jeg veldig "føre-var". Har forsøkt å jobbe 30% men selv det var for mye, jeg har vært veldig ærlig med lederen min og sagt hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg føler meg ikke forstått eller ivaretatt, har ikke fått et eneste spørsmål på hvorvidt det går bra med meg, eller om det er noe hun kan gjøre for å tilrettelegge på jobb, enda jeg flere ganger har forsøkt å vise initiativ og samarbeidsvilje. 

Anonymkode: c030f...22a

[AnonymBruker]

Har litt samme inntrykk, derfor nysgjerrighet..

Med aml så tenker jeg på kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Kjenner man på et personlig ansvar for at den ansatte er blitt syk? Skyld? Meldes det HMS avvik? Eller tenker man at det er den ansattes individuelle problem (ikke forårsaket av arbeidsplass/mengde/organisering+)? Det er så mange utbrente, lurer rett og slett på holdninger på ledernivå.. Finner lite forskning, så om noen ledere vil dele erfaringer, så er det spennende!

Ts

Anonymkode: 86592...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Aml? 
Min leder forstår ikke sånt. Vi har skyhøyt sykefravær tildels pga henne .. har inntrykk av at det ikke er en sympativekkende diagnose for ledere..  Desverre så skal man helst ha kreft, hjerneslag, koma osv ellers er man lat bare.. 

Anonymkode: 07733...b1e

Arbeidsmiljøloven - AML.

Anonymkode: 21471...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er for tiden sykemeldt pga fare for utbrenthet, var utbrent som tenåring og trengte flere år på å hente meg inn igjen, så nå er både legen og jeg veldig "føre-var". Har forsøkt å jobbe 30% men selv det var for mye, jeg har vært veldig ærlig med lederen min og sagt hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg føler meg ikke forstått eller ivaretatt, har ikke fått et eneste spørsmål på hvorvidt det går bra med meg, eller om det er noe hun kan gjøre for å tilrettelegge på jobb, enda jeg flere ganger har forsøkt å vise initiativ og samarbeidsvilje. 

Anonymkode: c030f...22a

Hva legger du å ordet utbrenthet? 

Anonymkode: 73959...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva legger du å ordet utbrenthet? 

Anonymkode: 73959...be0

Fullstendig utslitt, holder ikke med en helg for å innhente meg, fysiske symptomer på stress. Nå for tiden har jeg feks skyhøy puls, sliter med hukommelsen, mange oppvåkninger om natten pga indre uro, gråtelabil. Gnisser tenner om nettene, hyppigere migreneanfall, blodtrykksfall. Nå er jeg «endelig» 100% sykemeldt, så nå opplever jeg færre oppvåkninger om nettene, sover vel 10-11 timer og sovner gjerne på sofaen midt på dagen også. 

Anonymkode: c030f...22a

[AnonymBruker]

Er mellomleder på et sykehjem i en stor kommune i Norge, har vært det i litt over tre år. For min del kjenner jeg at det blir alt for mye. Det er stort sett noe med de fleste ansatte (litt overdrevent selvfølgelig - men ingenting overrasker meg lengre). 

Vi sliter med å ha nok folk og riktig kompetanse på jobb, og når det renner inn sykemeldinger nesten daglig, så blir man litt lei. Har forståelse for de som virkelig blir utbrent, men problemet er at det er svært mange som uforventet ringer inn en 100% sykemelding for 2-4 uker pga at de er så sliten. Kjenner at jeg har en omsorgstretthet overfor både brukere og ansatte. Viser det ikke til noen av de, men inni meg tenker jeg mitt..

 

Jeg vet jo at de som virkelig blir utbrent ikke later som, men at det er så mange andre som er slitne og er hyppig sykemeldte påvirker meg nok.. Har derfor søkt meg bort fra dette yrket, og begynner med noe helt annet i august. Gleder meg! De ansatte fortjener også noen som ille har mistet piffen, for det trengs noen som er engasjert i denne jobben. 

Anonymkode: 16b05...ae2

[AnonymBruker]

Faktisk utbrenthet er veldig skummelt, og vanskelig å handtere som leder. Det kommer ofte snikende, gjerne hos high performers. Og de fortsetter å stå på mer og mer. Så begynner det å glippe, de gjør feil. Man når ikke inn når man forsøker å snakke, man får ikke lov til å avlaste eller diskutere løsninger, for de vil vise at de handterer alt. Til det plutselig en dag er bråstopp. 

Problemet er at mange bruker begrepet feil, og det nærmest går over til å være en sovepute for de som ikke bare klarer å ta seg sammen, eller sortere livet på en litt annen måte. De er slitne, ikke utbrente, og klarer ikke å bare bite det i seg. Dette er gjerne også de som har ryggplager i en annen periode. 

Selv har jeg kjent at det var nære på en gang. For mye på jobb, for mye på privaten. Med det resultat at jeg bare jobbet enda hardere, og trodde jeg presterte maks på alle områder. Heldigvis forstod jeg dette til slutt, tok kontakt med psykolog, og tok andre grep, uten å på noen måte tenke at det var arbeidsgivers ansvar for det var jo totalen jeg hadde tatt på meg i livet som gjorde dette. 

Anonymkode: d5c74...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Faktisk utbrenthet er veldig skummelt, og vanskelig å handtere som leder. Det kommer ofte snikende, gjerne hos high performers. Og de fortsetter å stå på mer og mer. Så begynner det å glippe, de gjør feil. Man når ikke inn når man forsøker å snakke, man får ikke lov til å avlaste eller diskutere løsninger, for de vil vise at de handterer alt. Til det plutselig en dag er bråstopp. 

Problemet er at mange bruker begrepet feil, og det nærmest går over til å være en sovepute for de som ikke bare klarer å ta seg sammen, eller sortere livet på en litt annen måte. De er slitne, ikke utbrente, og klarer ikke å bare bite det i seg. Dette er gjerne også de som har ryggplager i en annen periode. 

Selv har jeg kjent at det var nære på en gang. For mye på jobb, for mye på privaten. Med det resultat at jeg bare jobbet enda hardere, og trodde jeg presterte maks på alle områder. Heldigvis forstod jeg dette til slutt, tok kontakt med psykolog, og tok andre grep, uten å på noen måte tenke at det var arbeidsgivers ansvar for det var jo totalen jeg hadde tatt på meg i livet som gjorde dette. 

Anonymkode: d5c74...ff1

Dette syns jeg var en fin presisering, og en god beskrivelse på det å faktisk møte veggen. Utbrenthet skiller seg, som du sier, fra det å være sliten. Jeg har selv gått rett i veggen, kollapset på do på jobb uten at noen hadde fått noe forvarsel, og det irriterer meg at folk misbruker begrepet utbrenthet.

Anonymkode: 400c9...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faktisk utbrenthet er veldig skummelt, og vanskelig å handtere som leder. Det kommer ofte snikende, gjerne hos high performers. Og de fortsetter å stå på mer og mer. Så begynner det å glippe, de gjør feil. Man når ikke inn når man forsøker å snakke, man får ikke lov til å avlaste eller diskutere løsninger, for de vil vise at de handterer alt. Til det plutselig en dag er bråstopp. 

 

Enig i dette. Jeg var en «high achiever», flink pike, mellomleder med mye ansvar. Det utviklet seg over tid, og jeg skjønte ikke at jeg var på vei inn i utbrenthet. Det var før jeg fikk barn, og jeg hadde lite på det personlige plan, så det var utelukkende jobben.

Legen min ville sykmelde meg på et tidligere tidspunkt, men jeg nekta fordi vi hadde så mye viktig som pågikk på jobb. Etter å ha hatt migrene mer enn annenhver dag over en 2 måneders periode, så røyk jeg ut. Det var først to måneder inn i sykmeldingen at jeg selv skjønte at jeg var utbrent, da kjempa jeg med depresjon (ikke verdt noe, får ingenting til, hvorfor har jeg den jobben jeg har). Jeg var aldri 100 % ute, men var nede i 20 % jobb, og brukte 10 mnd på å komme meg opp på 100 % igjen. Jeg sa aldri på jobb at det var utbrenthet, men hekta det på migrene som var helt reelt, men som jo var en konsekvens av utbrentheten. 

Sjefen min, som var en av grunnene til at jeg ble utbrent, var helt eksemplarisk flink i perioden, og la ordentlig godt til rette for meg. Men jeg visste at for å bli helt frisk, så måtte jeg bytte jobb, og det gjorde jeg etter at jeg hadde fungert i 100 % i en periode. 

Jeg synes også det kan være en smule provoserende at folk kaster rundt seg med at de må ta noen dagers sykmelding for ikke å bli utbrent. Da er det ikke utbrenthet som er problemet, det er en mye større og mer omfattende greie, som en ukes sykmelding ikke kan løse. 

Anonymkode: 163a0...c83

[Summeer]

Jeg har jobbet tett på folk som virkelig har blitt utbrente, som over natta plutselig kollapset. Den ene falt fysisk sammen på kjøkkenet på morningen og ble hentet av ambulanse. Den andre kollegaen sendte jeg hjem fordi han begynte å gråte ukontrollert over å ha glemt å sende en e-post. Begge de var borte i over to år. En tredje kollega kjente igjen faresignalene og fikk et mykere møte med veggen og byttet jobb internt for å få andre krav som var enklere å håndtere.

ekte utbrenthet er skikkelig skummelt, og jeg har fulgt opp disse og vet at det er en kjempestor påkjenning å være enige om at man ringes, når man skal få en sms, og at jeg kom og hilste på hjemme. Men mange er faktisk bare slitne og har dårlig balanse mellom jobb og privatliv 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er mellomleder på et sykehjem i en stor kommune i Norge, har vært det i litt over tre år. For min del kjenner jeg at det blir alt for mye. Det er stort sett noe med de fleste ansatte (litt overdrevent selvfølgelig - men ingenting overrasker meg lengre). 

Vi sliter med å ha nok folk og riktig kompetanse på jobb, og når det renner inn sykemeldinger nesten daglig, så blir man litt lei. Har forståelse for de som virkelig blir utbrent, men problemet er at det er svært mange som uforventet ringer inn en 100% sykemelding for 2-4 uker pga at de er så sliten. Kjenner at jeg har en omsorgstretthet overfor både brukere og ansatte. Viser det ikke til noen av de, men inni meg tenker jeg mitt..

 

Jeg vet jo at de som virkelig blir utbrent ikke later som, men at det er så mange andre som er slitne og er hyppig sykemeldte påvirker meg nok.. Har derfor søkt meg bort fra dette yrket, og begynner med noe helt annet i august. Gleder meg! De ansatte fortjener også noen som ille har mistet piffen, for det trengs noen som er engasjert i denne jobben. 

Anonymkode: 16b05...ae2

Det er vel kun uforventet for dere ledere i helsevesenet. Hvis dere enda ikke har fått huet ut av ræva og innsett at dere tyner arbeidstakerne deres til de stuper grunnet effektivitet, flere krav til byråkrati, færre stillingshjemler, eldrebølge og så videre, så får dere ha det så fint. Slutt å klage. Du står i hvert fall ikke i fare for å bli utbrent bak skrivebordet ditt.

Anonymkode: 05a23...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Faktisk utbrenthet er veldig skummelt, og vanskelig å handtere som leder. Det kommer ofte snikende, gjerne hos high performers. Og de fortsetter å stå på mer og mer. Så begynner det å glippe, de gjør feil. Man når ikke inn når man forsøker å snakke, man får ikke lov til å avlaste eller diskutere løsninger, for de vil vise at de handterer alt. Til det plutselig en dag er bråstopp. 

Problemet er at mange bruker begrepet feil, og det nærmest går over til å være en sovepute for de som ikke bare klarer å ta seg sammen, eller sortere livet på en litt annen måte. De er slitne, ikke utbrente, og klarer ikke å bare bite det i seg. Dette er gjerne også de som har ryggplager i en annen periode. 

Selv har jeg kjent at det var nære på en gang. For mye på jobb, for mye på privaten. Med det resultat at jeg bare jobbet enda hardere, og trodde jeg presterte maks på alle områder. Heldigvis forstod jeg dette til slutt, tok kontakt med psykolog, og tok andre grep, uten å på noen måte tenke at det var arbeidsgivers ansvar for det var jo totalen jeg hadde tatt på meg i livet som gjorde dette. 

Anonymkode: d5c74...ff1

Ja, «utbrent» og «sliten» er to helt forskjellige ting, akkurat som ME og sliten er det. 

Anonymkode: 47c7b...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er vel kun uforventet for dere ledere i helsevesenet. Hvis dere enda ikke har fått huet ut av ræva og innsett at dere tyner arbeidstakerne deres til de stuper grunnet effektivitet, flere krav til byråkrati, færre stillingshjemler, eldrebølge og så videre, så får dere ha det så fint. Slutt å klage. Du står i hvert fall ikke i fare for å bli utbrent bak skrivebordet ditt.

Anonymkode: 05a23...d64

I alle dager, tror du virkelig at ledere i helsevesenet finner på selv at det må spares? De får jo trøkket dette på seg ovenfra! De står i press både ovenfra og nedenfra. Virkelig en utakknemlig oppgave, som ditt innlegg til det fulle viser! 

Anonymkode: 47c7b...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har litt samme inntrykk, derfor nysgjerrighet..

Med aml så tenker jeg på kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Kjenner man på et personlig ansvar for at den ansatte er blitt syk? Skyld? Meldes det HMS avvik? Eller tenker man at det er den ansattes individuelle problem (ikke forårsaket av arbeidsplass/mengde/organisering+)? Det er så mange utbrente, lurer rett og slett på holdninger på ledernivå.. Finner lite forskning, så om noen ledere vil dele erfaringer, så er det spennende!

Ts

Anonymkode: 86592...e90

Ofte så er det jo ikke arbeidsplassen som er "skyld i " at folk blir utbrent, det er en totalbelastning  som inkluderer de kravene man setter til seg selv, familieliv, ivaretakelse av barn/partner/foreldre/andre, å ha perfekt hjem, servere sunn og hjemmelaget mat, se smashing ut, engasjere seg i alt mulig og være ovenpå hele tiden. Men det er mye lettere å sykemelde seg fra jobb enn å senke kravene til alt annet i livet, det er merk akseptert å være vekke fra jobb enn å servere havlfabrikata, la huset flyte litt mer og innse at man ikke må være med på alt. 

Anonymkode: 6961c...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I alle dager, tror du virkelig at ledere i helsevesenet finner på selv at det må spares? De får jo trøkket dette på seg ovenfra! De står i press både ovenfra og nedenfra. Virkelig en utakknemlig oppgave, som ditt innlegg til det fulle viser! 

Anonymkode: 47c7b...105

Så hva er det dere ikke forstår? Når en leder mener det er "slitsomt" med sykmeldinger, må det har gått henne hus forbi at det strammes og strammes, byråkratiseres og byråkratiseres. Det er ikke synd på henne.

Anonymkode: 05a23...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er mellomleder på et sykehjem i en stor kommune i Norge, har vært det i litt over tre år. For min del kjenner jeg at det blir alt for mye. Det er stort sett noe med de fleste ansatte (litt overdrevent selvfølgelig - men ingenting overrasker meg lengre). 

Vi sliter med å ha nok folk og riktig kompetanse på jobb, og når det renner inn sykemeldinger nesten daglig, så blir man litt lei. Har forståelse for de som virkelig blir utbrent, men problemet er at det er svært mange som uforventet ringer inn en 100% sykemelding for 2-4 uker pga at de er så sliten. Kjenner at jeg har en omsorgstretthet overfor både brukere og ansatte. Viser det ikke til noen av de, men inni meg tenker jeg mitt..

 

Jeg vet jo at de som virkelig blir utbrent ikke later som, men at det er så mange andre som er slitne og er hyppig sykemeldte påvirker meg nok.. Har derfor søkt meg bort fra dette yrket, og begynner med noe helt annet i august. Gleder meg! De ansatte fortjener også noen som ille har mistet piffen, for det trengs noen som er engasjert i denne jobben. 

Anonymkode: 16b05...ae2

Dette svaret kunne min leder også kommet med, og det er så bullshit! Faktum er at om man faktisk hører på sine ansatte, har nok folk på jobb, har rette hjelpemidler, tilbyr faglig oppdatering/holder faglig fokus, har et minimum av ansattpleie, tilbyr god tilrettelegging og inkluderer de ansatte i avgjørelser, så synker sykefraværet. Hos oss er det også skyhøyt sykefravær (helse, men ikke sykehjem) og leder legger alt ansvaret på de ansatte, men har ingen innsikt i at lederstilen også kan være en årsak til fravær. Nå skal de ansatte med mye fravær på ekstrakurs hos nav, mens leder ikke skal kurses i noe som helst, veldig feil fokus. Jeg er sykemeldt nå pga mobbing på arbeidsplassen, som leder vet om og er helt enig i at foregår, men det gjøres ingen tiltak for "du får komme tilbake på jobb når du har lyst" får jeg beskjed om. Javel sier jeg, hva er gjort med den som mobber meg da? Nei der er ikke gjort noe, for det er så vanskelig å gjøre noe med.... Den holdningen om at arbeidstakere er vanskelige som er vekke, som du også tydelig utviser, øker faktisk fraværet. 

Anonymkode: 6961c...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ofte så er det jo ikke arbeidsplassen som er "skyld i " at folk blir utbrent, det er en totalbelastning  som inkluderer de kravene man setter til seg selv, familieliv, ivaretakelse av barn/partner/foreldre/andre, å ha perfekt hjem, servere sunn og hjemmelaget mat, se smashing ut, engasjere seg i alt mulig og være ovenpå hele tiden. Men det er mye lettere å sykemelde seg fra jobb enn å senke kravene til alt annet i livet, det er merk akseptert å være vekke fra jobb enn å servere havlfabrikata, la huset flyte litt mer og innse at man ikke må være med på alt. 

Anonymkode: 6961c...a25

Utbrenthet skyldes per def. arbeidsplassen:
 

«[…] et syndrom som er et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte»(WHO). 
 

Årsaker er bl.a. uklare jobbforventninger, stor arbeidsmengde, manglende støtte, underbemanning, manglende samsvar mellom innsats og belønning, lange arbeidsdager osv. Dvs. faktorer i arbeidsmiljø. 
 

https://www.ledernytt.no/utbrenthet-handler-om-arbeidsmiljoe.6280555-112372.html

https://favne.no/psykolog/organisasjonspsykologi/forebygging-av-utbrenthet-pa-jobb-et-arbeidsgiveransvar/

 

 

 

Anonymkode: 86592...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dette svaret kunne min leder også kommet med, og det er så bullshit! Faktum er at om man faktisk hører på sine ansatte, har nok folk på jobb, har rette hjelpemidler, tilbyr faglig oppdatering/holder faglig fokus, har et minimum av ansattpleie, tilbyr god tilrettelegging og inkluderer de ansatte i avgjørelser, så synker sykefraværet. Hos oss er det også skyhøyt sykefravær (helse, men ikke sykehjem) og leder legger alt ansvaret på de ansatte, men har ingen innsikt i at lederstilen også kan være en årsak til fravær. Nå skal de ansatte med mye fravær på ekstrakurs hos nav, mens leder ikke skal kurses i noe som helst, veldig feil fokus. Jeg er sykemeldt nå pga mobbing på arbeidsplassen, som leder vet om og er helt enig i at foregår, men det gjøres ingen tiltak for "du får komme tilbake på jobb når du har lyst" får jeg beskjed om. Javel sier jeg, hva er gjort med den som mobber meg da? Nei der er ikke gjort noe, for det er så vanskelig å gjøre noe med.... Den holdningen om at arbeidstakere er vanskelige som er vekke, som du også tydelig utviser, øker faktisk fraværet. 

Anonymkode: 6961c...a25

Det er dessverre slik over hele det norske samfunnet - mobbere og drittsekker blir forstått i hjel, og "man kan ikke gjøre noe". Det seg være mobbing på arbeidsplassen, 9a-saker i skolen osv. 

Anonymkode: 05a23...d64