AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #21 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Selvsagt følger barn også trender. Man ser det hele tiden. Hvilken planet lever du på? Men det er riktig at man gjerne vil beskytte barn mot dette. Man sier ofte at barn har det vanskelig, dersom de følger en trend man helst ikke vil snakke om. Akkurat som det du gjør. Anonymkode: 9b8f3...c3f Nei, det har jeg ikke sagt, så hvorfor sier du at jeg har sagt det? Og jeg har akkurat skrevet at barn følger trender. Ingen vits i å svare hvis du ikke leser det som blir skrevet. Anonymkode: 07f9e...daa
AnonymForelder Skrevet 6. juni 2024 Forfatter #22 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): For å si ifra at du er ufin. Anbefaler deg å ta det til vurdering. Selvfølgelig går barn også i offerrolle. Det er menneskelig, og barn gjør det for å teste grenser og få oppmerksomhet. Mennesker gjør også det. Da jeg var 6 sa jeg at jeg måtte være borte fra skolen på grunn av mensen, og så ville jeg ha is. For det hadde jeg sett m,in søster gjøre. Så hva er greia? Anonymkode: 07f9e...daa Der anklager du meg for ufin igjen, uten å komme med noen konkret begrunnelse. Da er det litt vanskelig å ta det til vurdering, slik du anbefaler. 3 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #23 Skrevet 6. juni 2024 AnonymForelder skrev (1 minutt siden): Der anklager du meg for ufin igjen, uten å komme med noen konkret begrunnelse. Da er det litt vanskelig å ta det til vurdering, slik du anbefaler. Jeg har kommet med begrunnelse. Anonymkode: 07f9e...daa 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #24 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Barn kan selvfølgelig innta offerrollen. De har statistikk på at dersom en jente i en vennegjeng får angst/depresjon og andre diagnoser, så popper det opp diagnoser hos flere av resten av vennegjengen. På 80-90-tallet fikk plutselig "majoriteten " whiplash. Det smittet. Nå hører du ingen snakke om den tilstanden. Nå er det angst,depresjon, autisme, adhd,reguleringsvansker,utagering. Selvsagt smittet dette! Smitte effekten i samfunnet er mye høyere enn folk tror. Anonymkode: 9b8f3...c3f Men akkurat dette er jo helt naturlig. Hvis det åpnes for å være ærlig og åpen om mental helse i en krets, er det mer sannsynlig for å faktisk søke hjelp selv også, og ikke fornekte når man har det problem. Anonymkode: 6b65a...d1a 2 1
AnonymForelder Skrevet 6. juni 2024 Forfatter #25 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har kommet med begrunnelse. Anonymkode: 07f9e...daa Å begrunnelsen for at jeg var ufin var..? (Eller troller du bare nå?) 3
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #26 Skrevet 6. juni 2024 AnonymForelder skrev (2 minutter siden): Å begrunnelsen for at jeg var ufin var..? (Eller troller du bare nå?) Jeg gidder ikke gjenta meg selv. Det står tidligere, hvorfor jeg synes det er ufint. Anonymkode: 07f9e...daa 2
Irak Skrevet 6. juni 2024 #27 Skrevet 6. juni 2024 AnonymForelder skrev (4 timer siden): Har en jente i nær relasjon, som begynner å nærme seg tenårene. Jeg har observert jenta i mange år, og uten at jeg er noen fagperson så er min konklusjon (basert på alt jeg har sett og opplevd) at hun kort fortalt setter seg selv i offer-rollen for å få det slik hun vil. Jeg mener at unger er ekstremt smarte, og at de også er villige til å nærmest si/gjøre hva som helst for å få viljen sin. Det jeg nå også observerer er at situasjonen blir tatt til et nytt nivå når det virker som denne jenta begynner å bli veldig fokusert på at hun selv har diverse diagnoser (noe som tidligere har vært avvist fra skole-systemet men nå er tydeligvis BUP involvert). Det jeg tror er at det er en kombinasjon av at det er litt kult (i mangel på et bedre ord) og ha en form for diagnose/bokstaver, samtidig som det kan være en god strategi for å få mer vilje og gjennomslag (i form av mer skjermtid og evt andre ting dagens barn er opptatt av). Vil gjerne høre hva andre ser og opplever, er det normalt å dra det så langt at man vil skryte på seg diagnoser for å oppnå mer velvilje hos foreldrene? For det er jo vanskelig å argumentere mot, hvis et barn som begynner å bli såpass gammel utrykker at hun mener hun er syk så må man jo nesten ta det seriøst, uavhengig av om det stemmer eller ikke. Jeg har en magefølelse på at mange barn i dag gjør nettopp dette, og mange foreldre enten lar seg lure eller føler de ikke har noen valg, og spiller med. Og at systemet da blir belastet med masse barn som det egentlig ikke er noe galt med, og at det da skaper unødvendig kø i systemet for de som virkelig trenger hjelp. Håper selvsagt jeg tar feil, men vil gjerne høre hva andre tenker om dette. Hvis barnet begynner å blande inn diagnoser så mener jeg personlig at barnet er forvirret....Er jo et varsko i seg selv...Og da må det opplyses... 1
AnonymForelder Skrevet 6. juni 2024 Forfatter #28 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg gidder ikke gjenta meg selv. Det står tidligere, hvorfor jeg synes det er ufint. Anonymkode: 07f9e...daa Da insisterer jeg på at du gjerne kan få lov å gjenta deg selv, slik at jeg kan ta "ufinheten" min opp til vurdering, slik du anbefaler, for jeg skjønner rett å slett fortsatt ikke hva jeg har sagt som er ufint? Du skriver noe om at du er enig i at barn kan inta offer-rollen (det er jo flott at vi er enig) og et eksempel fra når du var 6 år. Men jeg klarer fortsatt ikke å skjønne hva jeg har sagt som er av ufin karakter? 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #29 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tilstander og trender er ikke ett barn. Her er det snakk om et barn, som ts bruker sin synsete samfunnsanalyse på. Det er jævlig ufint. Lite empatisk overfor dette barnet, som liksom skal være så nært. Virker som ts irriterer seg over barnet. Voksne som irriterer seg over barn på en sånn måte, har noe å jobbe med. Anonymkode: 07f9e...daa AnonymForelder skrev (2 minutter siden): Men jeg klarer fortsatt ikke å skjønne hva jeg har sagt som er av ufin karakter? Her. Anonymkode: 07f9e...daa 2
AnonymForelder Skrevet 6. juni 2024 Forfatter #30 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Her. Anonymkode: 07f9e...daa Takk for opplysningen. For det første skrev du dette til noen andre enn meg som er ts. Og for det andre: Hva er det du egentlig mener? Jeg bruker min synsete samfunnsanalyse på ett barn?? Er det ikke det man stort sett gjør i debatt forum, at man har et case som involverer en spesifikk person, så spør man om andres synspunkter omkring dette? Hvis du mener det er å være UFIN, så lurer jeg veldig på hva du kaller de som konkluderer med noe UTEN å spørre om andres synspunkter. 1 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #31 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tilstander og trender er ikke ett barn. Her er det snakk om et barn, som ts bruker sin synsete samfunnsanalyse på. Det er jævlig ufint. Lite empatisk overfor dette barnet, som liksom skal være så nært. Virker som ts irriterer seg over barnet. Voksne som irriterer seg over barn på en sånn måte, har noe å jobbe med. Anonymkode: 07f9e...daa Jeg synes det er verre med slike som deg, som har så berøringsangst at man ikke kan stille spørsmål uten at man skal bli beskyldt for å være et elendig menneske (noe du mer enn antyder indirekte i innlegget ditt). Man skal akseptere alt og la det meste passere, hvis ikke er man ikke venn med barnet og barnet blir ikke "sett". Det er blitt en trend at ting skal forstås i hjel og barn skal få diktere det meste i sine egne liv, enda det de trenger aller mest er veiledning og struktur, ikke en misforstått forståelse som leder dem på villspor og faktisk gjør dem utrygge. Det MÅ fortsatt være rom for å stille spørsmål der det oppstår tvil. Vi trenger IKKE flere som retter pekefingre og ønsker å sette folk i gapestokk for å stille legitime spørsmål. Anonymkode: 32ade...384 3 1 2
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #32 Skrevet 6. juni 2024 AnonymForelder skrev (14 minutter siden): Takk for opplysningen. For det første skrev du dette til noen andre enn meg som er ts. Og for det andre: Hva er det du egentlig mener? Jeg bruker min synsete samfunnsanalyse på ett barn?? Er det ikke det man stort sett gjør i debatt forum, at man har et case som involverer en spesifikk person, så spør man om andres synspunkter omkring dette? Hvis du mener det er å være UFIN, så lurer jeg veldig på hva du kaller de som konkluderer med noe UTEN å spørre om andres synspunkter. Nei, det er ikke det. Det ser ikke bra ut å plassere et barn inn i en teori eller analyse. På denne måten mistenkeliggjør du dette spesifikke barnet, som skal stå deg nær. Du gjør henne om til en karikatur, og du mistenker en form for falskhet. Du trenger ikke konkludere i det hele tatt. Hvorfor skal du det? Hva skal du bruke dette til? Som sagt synes jeg dette virker lite empatisk. Anonymkode: 07f9e...daa 5 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #33 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Jeg synes det er verre med slike som deg, som har så berøringsangst at man ikke kan stille spørsmål uten at man skal bli beskyldt for å være et elendig menneske (noe du mer enn antyder indirekte i innlegget ditt). Man skal akseptere alt og la det meste passere, hvis ikke er man ikke venn med barnet og barnet blir ikke "sett". Det er blitt en trend at ting skal forstås i hjel og barn skal få diktere det meste i sine egne liv, enda det de trenger aller mest er veiledning og struktur, ikke en misforstått forståelse som leder dem på villspor og faktisk gjør dem utrygge. Det MÅ fortsatt være rom for å stille spørsmål der det oppstår tvil. Vi trenger IKKE flere som retter pekefingre og ønsker å sette folk i gapestokk for å stille legitime spørsmål. Anonymkode: 32ade...384 Nå legger du nok en gang ord i munnen på meg. Fryktelig slitsomt. Jeg gidder ikke diskutere på denne måten. Anonymkode: 07f9e...daa 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #34 Skrevet 6. juni 2024 AnonymForelder skrev (3 timer siden): Nå var nå hensikten med denne tråden å høre om andre har opplevd eller hørt om barn som vil være diagnostisert selv om de ikke har grunnlag for det. Fint om du deler erfaringer selv. (Du trenger ikke være bekymret for dette barnets helse, det får all den oppfølgning som er mulig å få, men jeg tenker det må være lov å stille spørsmål) Må være lov å spørre, ja. En frase som ofte går igjen hos folk som nettopp legger seg opp i andres liv på en negativ måte. Det har ingenting med å dulle med barn å gjøre at jeg sier dette. Men dette har ikke du noe med. Så hvorfor i all verden spekulerer du? Anonymkode: 07f9e...daa 2 1
AnonymForelder Skrevet 6. juni 2024 Forfatter #35 Skrevet 6. juni 2024 (endret) AnonymBruker skrev (42 minutter siden): Må være lov å spørre, ja. En frase som ofte går igjen hos folk som nettopp legger seg opp i andres liv på en negativ måte. Det har ingenting med å dulle med barn å gjøre at jeg sier dette. Men dette har ikke du noe med. Så hvorfor i all verden spekulerer du? Anonymkode: 07f9e...daa Det har jeg skrevet i innledende innlegg, dette er en nær relasjon (og situasjonen hos disse påvirker også situasjonen hos oss). Trenger jeg å utdype mer spesifikk (for at det skal være akseptabelt for deg at jeg skriver et innlegg og spør om andres synspunkter)? Kan du ikke bare la vær å delta i debatten hvis du ikke har noe konstruktivt å komme med? Endret 6. juni 2024 av AnonymForelder 1 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #36 Skrevet 6. juni 2024 AnonymForelder skrev (2 minutter siden): Det har jeg skrevet i innledende innlegg, dette er en nær relasjon (og situasjonen hos disse påvirker også situasjonen hos oss). Trenger jeg å utdype mer spesifikk (for at det skal være akseptabelt for deg at jeg skriver et innlegg og spør om andres synspunkter)? Kan du ikke bare la vær å delta i debatten hvis du ikke har noe konstruktivt å komme med? Så dette barnets atferd går utover dere på en negativ måte? Du har fått mitt synspunkt. Dette er et barn. Om barnet er sykt eller ikke, er opp til fagfolk. Og ja, barn kan også herme og simulere. Du spekulerer i om hun gjør det. Og mitt synspunkt er at jeg synes det virker som du har en lite empatisk innstilling til situasjonen hennes, simulering eller ei. Om dette barnets atferd skader ditt barns atferd, så forstår jeg det bedre. Anonymkode: 07f9e...daa 1 2
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #37 Skrevet 6. juni 2024 Jeg var et barn som satte meg selv i offerrollen. Om jeg gjorde noe galt, så var det fordi jeg ikke visste bedre. Jeg kunne komme meg ut av trøbbel ganske så enkelt. Ingenting var mitt ansvar, ikke meg selv engang. Sånn var jeg som barn, tenåring og ung voksen. Jeg måtte jobbe med meg selv for å bryte ut av det mønsteret og den tankegangen. Senere i livet fikk jeg diagnosen asperges og adhd. Det hadde kanskje en effekt på hvordan jeg var som barn, men jeg tror den største grunnen til at jeg var som jeg var, var fordi det var den rollen jeg ble satt i av de voksne rundt meg. "Hun er så sjenert. Hun er så lita og søt. Stakkars, lille Mia." Dette var fraser jeg hørte dag inn og dag ut. Jeg ble ikke lært til å ta ansvar for egne handlinger, og det førte til at jeg følte en enorm urettferdighet om noen en sjelden gang forsøkte å få meg til å ta ansvar. Passiv aggressiv ble jeg også. Barn er ikke blanke ark foreldre og samfunnet kan farge inn som de ønsker. Barn har en helt egen personlighet, hvor store deler av det er bygget på genene vi har fått tildelt. MEN, barn er også veldig lettpåvirkelige, og de vil gjerne ta på seg rollene vi voksne gir de. Om et barn får høre med ord og handling at de er trøbbelmakere, så vil de leve opp til det. Om et barn får høre at de er uskyldige og stakkarslige, vil de ta på seg den rollen. Jenta ts prater om i innlegget har kanskje noen diagnoser, men om hun veldig fort tar på seg offerrollen, så er det godt mulig det er fordi foreldrene har lært henne at hun er et offer. Anonymkode: d3ffb...968 5 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #38 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Nå legger du nok en gang ord i munnen på meg. Fryktelig slitsomt. Jeg gidder ikke diskutere på denne måten. Anonymkode: 07f9e...daa Hva babler du om? Nok en gang? Det er første gang jeg svareredeg her inne, så det er ikke kun én som synes det du skriver er riv ruskende galt. Anonymkode: 32ade...384 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #39 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hva babler du om? Nok en gang? Det er første gang jeg svareredeg her inne, så det er ikke kun én som synes det du skriver er riv ruskende galt. Anonymkode: 32ade...384 Det gjør meg ingenting om det er 2 eller 3. Hva er poenget ditt. At 3 uenige stemmer gjør at jeg tar feil? Diskuter ordentlig. Anonymkode: 07f9e...daa 2
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #40 Skrevet 6. juni 2024 Kaisada skrev (5 timer siden): Det er sjelden noe barnet kommer på selv, men heller en dysfunksjon i hjemmemiljøet som gjør at barnet inntar denne rollen, fordi det tjener en hensikt. Noen ganger kan det også være initiert av mor, som projiserer sin egen smerte over på barnet og har uhensiktsmessig eller ingen veilederfunksjon i barnets hverdag. Mor kan selv være traumatisert og bli trigget av at barnet trenger at mor veileder og tilbyr positive aktiviteter og hjelper barnet i følelsesregulering, fremfor å legge til rette for sykelige mønstre. Mor kan også ha fordeler av at barnet er "diagnostisert", ved å motta omsorg og støtte for et sykt barn. Mor kan bevisst eller ubevisst være katalysator for barnets uhelse, og forsterke barnets symptomer. Mange mødre befinner seg også i en offerrolle, og dette kan være noe barnet tar etter. Ok, kun mødre og ikke fedre? Jeg vet om en far som gjør seg i offerrollen hele tida og skal legge all skyld over på alle andre også på mor til barnet deres. Anonymkode: aa218...e0c 3 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå