Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel ikke noe nytt at alle som bryter fedmeskalaen aldri spiser usunn mat, at de mosjonerer ofte, at de sjelden drikker sukkerholdige drikker osv..

Min svigerinne med en bmi på godt over 35 har sagt det samme i alle år, i vinter så satt jeg på med henne fra en bursdagsfeiring. I baksetet lå alle bevisene.. sjokoladepapir, cappuccino bokser, bolleposer fra circle k.. 

La de leve på løgnen..

For å sitere Ibsen

«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme»

Anonymkode: 8c182...bdb

Jeg er enig i dette. Bare la de leve i løgnen. Har selv ei venninne som mener hun er overvektig fordi hun spiser for lite mat. Og hun okker og klager over å «måtte» spise opp porsjonen sin med mat, fordi hun visstnok egentlig er stappmett, for ellers går hun ikke ned i vekt (?!). 
 

Det er irriterende når noen har et så spesielt og opphengt forhold til mat, så jeg skjønner deg godt ts. Det jeg begynte med var å bare overhøre venninnen min sitt prat om mat, og bare styre samtalen over på noe annet. Jeg måtte også ta litt avstand fra denne venninnen i perioder der hun ble for voldsomt opphengt i mat.

Anonymkode: 97d91...b25

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du skriver ingenting om alderen på venninnen, men skjønner at hun ikke har barn (for da hadde du sikkert nevnt det) så tenker kanskje hun er under 30(?)  

Å ha 50 kilo overvekt før man er 30 er ikke bra for helsa. Det er jo mye enklere å legge på seg mer når man blir eldre, enn å miste vekt. 

Jeg og min venninne som er begge over 50 og har kommet i overgangsalderen har nå begynt å motivere hverandre med å komme nært opp, eller over 10 000 skritt hver dag (bruker bare mobilene) Dette, samt mer fokus på kosthold og trening med vekter har hjulpet oss til å gå ned 10 og 4 kilo på de siste månedene. 

Veldig kjekt med støtte og oppmuntring, istedenfor kritikk og klaging. 

Eller bytt vennskap! ;)

Anonymkode: 39072...540

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

som hele tiden snakker om at hun spiser så sunt og unnskylder seg med at hun har diabetes og derfor er så stor.

Men saken er at hun er ekstremt inaktiv og hun spiser absolutt ikke sunt. Hun sier hun elsker frukt og bær, men alt av frukt og bær som hun kjøper blir muggent og kastes. Vi er sammen så ofte at det har jeg sett over tid.

Jeg er så lei av å høre på det evige gnålet om mat og hvor flink hun er. Når vi spiser middag tar hun flere svære porsjoner og hun kan spise en hel boks is alene til dessert. Hun har alltid nøtter og sjokolade på stuebordet som hun forsyner seg grovt av både før mat og etter dessert. Hun sier hun bare spiser dette når hun har gjester, men jeg ser jo matsøppelet hun prøver å skjule.

Dama er helt desillusjonert. Greit det, hadde det ikke vært for at hun snakker om mat og hvor sunt hun spiser minst 3 ganger hver gang vi møtes/snakkes. Hva kan jeg si for å enten få henne til å slutte å snakke om det eller si noe som får henne til å innse hva hun holder på med? Dama er mester i selvbedrag og eier svært lite selvinnsikt. Hun er også veldig sår og tåler ikke direkte tilbakemeldinger.

Og jeg er vanligvis en person som liker å støtte folk uten å si hvordan de kan oppleves utenfra, men nå har det gått for langt, jeg orker ikke å jatte med lenger. Det er snakk om minst 50kg overvekt, så det virker meget spesielt å påstå at hun er så sunn.

Det er så flaut når vi går i butikken også, for er det 3 svære poser med sjokolade på tilbud så kjøper hun selvfølgelig dette og hun kan så si til kassadamen når hun skal betale at hun egentlig ikke pleier å kjøpe sjokolade. Hvorfor si det når man ser ut som hun gjør, ingen tror vel på det uansett.

Jeg tror litt av grunnen til at jeg er oppgitt er fordi hun hele tiden skal ha meninger om meg og mitt kosthold og utseende. Får lyst til å si noen velvalgte ord tilbake. Men aller helst si noe som gjør at jeg slipper å jatte med de matgreiene hennes mer fordi hun skjønner at jeg ikke tror på henne. 😅

(Jeg er overvektig selv.)

Anonymkode: d62c2...6d9

Når venner blir til så stor irritasjon, er det ikke mer å hente. 

Du kan jo alltids si noe om enten ødelegge hva som tydeligvis er en livsløgn, eller så kan du la være og gå videre i livet. 

 

Anonymkode: 2259b...7bb

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

som hele tiden snakker om at hun spiser så sunt og unnskylder seg med at hun har diabetes og derfor er så stor.

Men saken er at hun er ekstremt inaktiv og hun spiser absolutt ikke sunt. Hun sier hun elsker frukt og bær, men alt av frukt og bær som hun kjøper blir muggent og kastes. Vi er sammen så ofte at det har jeg sett over tid.

Jeg er så lei av å høre på det evige gnålet om mat og hvor flink hun er. Når vi spiser middag tar hun flere svære porsjoner og hun kan spise en hel boks is alene til dessert. Hun har alltid nøtter og sjokolade på stuebordet som hun forsyner seg grovt av både før mat og etter dessert. Hun sier hun bare spiser dette når hun har gjester, men jeg ser jo matsøppelet hun prøver å skjule.

Dama er helt desillusjonert. Greit det, hadde det ikke vært for at hun snakker om mat og hvor sunt hun spiser minst 3 ganger hver gang vi møtes/snakkes. Hva kan jeg si for å enten få henne til å slutte å snakke om det eller si noe som får henne til å innse hva hun holder på med? Dama er mester i selvbedrag og eier svært lite selvinnsikt. Hun er også veldig sår og tåler ikke direkte tilbakemeldinger.

Og jeg er vanligvis en person som liker å støtte folk uten å si hvordan de kan oppleves utenfra, men nå har det gått for langt, jeg orker ikke å jatte med lenger. Det er snakk om minst 50kg overvekt, så det virker meget spesielt å påstå at hun er så sunn.

Det er så flaut når vi går i butikken også, for er det 3 svære poser med sjokolade på tilbud så kjøper hun selvfølgelig dette og hun kan så si til kassadamen når hun skal betale at hun egentlig ikke pleier å kjøpe sjokolade. Hvorfor si det når man ser ut som hun gjør, ingen tror vel på det uansett.

Jeg tror litt av grunnen til at jeg er oppgitt er fordi hun hele tiden skal ha meninger om meg og mitt kosthold og utseende. Får lyst til å si noen velvalgte ord tilbake. Men aller helst si noe som gjør at jeg slipper å jatte med de matgreiene hennes mer fordi hun skjønner at jeg ikke tror på henne. 😅

(Jeg er overvektig selv.)

Anonymkode: d62c2...6d9

Bare si slutt å bland deg i mitt kosthold og mitt utseende å pass på deg selv. Resten får du la være. Det høres forresten ikke ut som dere er venninner. Har streket under litt som viser til det. 

Anonymkode: 8706c...feb

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er vel ikke noe nytt at alle som bryter fedmeskalaen aldri spiser usunn mat, at de mosjonerer ofte, at de sjelden drikker sukkerholdige drikker osv..

Min svigerinne med en bmi på godt over 35 har sagt det samme i alle år, i vinter så satt jeg på med henne fra en bursdagsfeiring. I baksetet lå alle bevisene.. sjokoladepapir, cappuccino bokser, bolleposer fra circle k.. 

La de leve på løgnen..

For å sitere Ibsen

«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme»

Anonymkode: 8c182...bdb

Det er det dummeste jeg har hørt.  Tror du ikke at vi overvektige VET det selv.  Tror du ikke at vi ikke har speil eller selvinnsikt i forhold til hvordan vi ser ut? Jeg har aldri nektet for grunnen til at jeg har blitt stor. Jeg går ikke rundt og skryter av å spise salat, fisk og magert kjøtt (som  jeg faktisk spiser og liker) når jeg i tillegg får i meg for mye av andre ting som gjør at vekten går opp.  Selvsagt er det grunnen og noe jeg ikke har noe annet valg enn å jobbe med hvis jeg vil ha en god helse i alderdommen. Det er en jobb i seg selv, men jeg snakker minst mulig om mat med folk, verken sunt eller usunt 

Anonymkode: 82b87...bf5

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor si noe, du vil ikke oppnå noe annet enn å ødelegge vennskapet. Dette er et forsvarsverk hun har bygget opp og skal noen rive det ned igjen, må det bli henne selv. 

Anonymkode: f2a9f...883

Men jeg føler jo at det er hun som ødelegger vennskapet nå. Det er begrenset hvor lenge jeg klarer å høre på noen som stadig snakker om vekt og mat når alt de sier er løgn og selvbedrag.

For det er jo hele tiden tema og jeg må passe på hva jeg sier for hvis mat eller livsstil sies i et ord eller en bisetning så går skravla i en halvtime om hvor flink hun er. Eller det kan starte med noe så enkelt som at vi ser et sjokoladepapir på bakken, for huff, folk forsøpler så mye men alle andre spiser såååå mye mer dritt enn henne og hun kunne aldri spist sjokolade i en hverdag osv... dette kan hun si etter at vi nettopp spiste sjokoladefondant til dessert... Og det er uansett ikke sant, hun spiser masse sjokolade og drit hele tiden. Jeg blir faktisk ganske forstyrra av at hun virker helt i sin egen verden, og det har blitt ekstremt vanskelig for meg å bare jatte med og jeg er redd for at jeg kommer til å si noe jeg kommer til å angre på neste gang.

Jeg er ikke typen som klarer å bare jatte med i evigheten, spesielt ikke når det er vinklet med en ekstrem "stakkars meg"-holdning. Hun kan jo ikke noe for at hun er overvektig stakkars og det er alle andres feil.

Anonymkode: d62c2...6d9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Å være overvektig er ikke et kostholdsproblem, det er et psykisk problem. Det ER å ha en spiseforstyrrelse, like vrengt og vanskelig som sin motpol anorexia (bare at det ikke snakkes om i like stor grad). Hun kommer aldri til å bli slank grunnet kostholdet, det er i psyken jobben starter.

Dessverre kan du ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Da må du enten godta det er som det er eller be henne om å ikke snakke mer om temaet. 

Anonymkode: 69711...4da

Skrevet

Hva er den egentlige problemstillingen din TS, at du blir "flau" eller at venninnen din sansynligvis føler på skam og føler hun må forklare seg hele tiden? (noe som er helt vanlig om man er selvforskylt eller sykdomspåført fedme for så vidt)
Hvis du ønsker være en støttende venn kan du ta en god samtale, si rett ut at du er bekymret for henne og oom det er noe du kan hjelpe med som venn men å ha fokuset du innledningsvis har er kanskje ikke den beste tilnærmingen til problemet? 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå er det «heldigvis» slik at alle nordmenn som spiser sunt og holder seg i form betaler slankemedisin til de som av svake grunner ikke gjør det og heller eser ut. Rettferdig og riktig? Kanskje.

Anonymkode: 712fb...859

Nå driter du deg loddrett ut.

Ingen av slankemedisinene ut over Mysimba finnes på blå resept. Mysimba er ikke et dyrt slankemiddel heller og beukes ikke av spesielt mange.

Anonymkode: bf760...106

AnonymBruker
Skrevet

Blir hun ikke fulgt opp av legen for diabetesen?

Anonymkode: af467...15f

Skrevet

Jeg tenker at un har store komplekser og synes det er flaut å spise i det hele tatt. Ellers hadde hun ikke unnskyldt seg til kassadamen eller det med gjester.

Tror det beste er å ikke konfrontere henne med akkurat det. Men å heller si generelt at det ikke er en god idé å ha sjokolader og snop stående fremme, og ikke kjøpe på salg. Jeg har i hvert fall vansker med å kjøpe noe godt for å ha over tid i huset. Det blir lett bare spist opp når jeg vet det finns.

AnonymBruker
Skrevet

Min tidligere kollega er også slik, hun lyver om alt. Hun kan si til mennesker vi treffer på at hun ikke har drukket brus på mange år, mens sannheten er at hun kjøpte med seg en stor flaske på vei hjem sist uke. Hun kan si at hun ikke kan spise så mye pga en slankeoperasjon hvor de fjernet en del av magesekken og tarmen, men sannheten er at hun stapper innpå av sjokolade, chips, kaker med fet glasur, en stor form med lasagne, en hel pizza, alle nystekte boller og mye mer. Skryter av å ha gått ned i vekt til normalvekt fra 150 kg men veier igjen over 100 kg for hun har gått opp att i vekt etter at magesekken ble større. I tillegg klager hun på at hun får diaree og forstoppelse og ikke kan skjønne hvorfor hun får det. Hun også har diabetes og har flere ganger endt opp på legevakten fordi hun holder på slik. Hun også kjøper bær, frukt og grønnsaker som råtner fordi hun ikke spiser det.

Vi var på en pizzarestaurant nylig og før jeg hadde spist ferdig mitt andre stykke så hadde hun allerede slukt halve pizzaen.

Jeg tenker i mitt stille sinn at enten har hun spiseforstyrrelse eller det er noe annet som gnager på henne med symptomer som ligner på ulvehunger. Jeg vet at hun har kastet opp noen ganger også, for det har hun sagt. Bare at hun forkler det som omgangssyke. 

Jeg legger meg ikke opp i dette, hun får bare styre på. Men det er rart at hun tror at andre ikke gjennomskuer henne, for hun bruker diareen som unnskyldning til å trekke seg fra avtaler.

Det går ufattelig mye penger i søpla på denne måten også, noe som er rart for hun prater hele tiden om å kjøpe matvarer på tilbud og ikke liker å sløse med penger. Hun kan finne på å hamstre inn 4 store sjokoladeplater kun fordi det var 4 for 100 kr feks.

 

Dersom du føler at alt dette matpratet fra din venninne blir for mye, pens samtalen inn på noe annet, og dersom det ikke hjelper, snakk med henne om det. Og om det ikke når frem, da bør du vurdere å bruke mindre og mindre tid sammen med henne eller evt kutte kontakten.

 

Anonymkode: 27dd3...9c1

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

"Jeg tror litt av grunnen til at jeg er oppgitt er fordi hun hele tiden skal ha meninger om meg og mitt kosthold og utseende. Får lyst til å si noen velvalgte ord tilbake. Men aller helst si noe som gjør at jeg slipper å jatte med de matgreiene hennes mer fordi hun skjønner at jeg ikke tror på henne. 😅"

Jeg ser ingen grunn til å egentlig gå på henne, da gjør du bare det samme som hun gjør. Men det er lov å sette grenser for seg selv - du kan godt si at du ikke syns noe om at hun kommenterer deg og dine valg når du ikke spør, og at du helst ikke vil høre så mye om mat framover.

Setter du grenser så følg også opp dine grenser når hun bryter dem. 

Anonymkode: e05c4...72c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Carrot skrev (2 timer siden):

Hva er den egentlige problemstillingen din TS, at du blir "flau" eller at venninnen din sansynligvis føler på skam og føler hun må forklare seg hele tiden? (noe som er helt vanlig om man er selvforskylt eller sykdomspåført fedme for så vidt)
Hvis du ønsker være en støttende venn kan du ta en god samtale, si rett ut at du er bekymret for henne og oom det er noe du kan hjelpe med som venn men å ha fokuset du innledningsvis har er kanskje ikke den beste tilnærmingen til problemet? 

Jeg er veldig lei og jeg holder på å sprekke. Trenger som sagt tips til hvordan jeg løser problemet med at livsstil, mat og kropp alltid blir tema hvor jeg må sitte i evigheter og høre på de samme løgnene og selvbdraget om at hun knapt spiser og at det hun spiser er så sunt.

Flere her skriver at uansett hva jeg sier så vil det ødelegge for vennskapet og sikkert også knuse henne. Men har fått tips om å bare overse det. Synes bare det er så vanskelig når folk synes så utrolig synd på seg selv og holder en tirade om det og så bare skifte tema til om hun synes frosker er søte dyr liksom (teit eksempel 😅).

Anonymkode: d62c2...6d9

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

som hele tiden snakker om at hun spiser så sunt og unnskylder seg med at hun har diabetes og derfor er så stor.

Men saken er at hun er ekstremt inaktiv og hun spiser absolutt ikke sunt. Hun sier hun elsker frukt og bær, men alt av frukt og bær som hun kjøper blir muggent og kastes. Vi er sammen så ofte at det har jeg sett over tid.

Jeg er så lei av å høre på det evige gnålet om mat og hvor flink hun er. Når vi spiser middag tar hun flere svære porsjoner og hun kan spise en hel boks is alene til dessert. Hun har alltid nøtter og sjokolade på stuebordet som hun forsyner seg grovt av både før mat og etter dessert. Hun sier hun bare spiser dette når hun har gjester, men jeg ser jo matsøppelet hun prøver å skjule.

Dama er helt desillusjonert. Greit det, hadde det ikke vært for at hun snakker om mat og hvor sunt hun spiser minst 3 ganger hver gang vi møtes/snakkes. Hva kan jeg si for å enten få henne til å slutte å snakke om det eller si noe som får henne til å innse hva hun holder på med? Dama er mester i selvbedrag og eier svært lite selvinnsikt. Hun er også veldig sår og tåler ikke direkte tilbakemeldinger.

Og jeg er vanligvis en person som liker å støtte folk uten å si hvordan de kan oppleves utenfra, men nå har det gått for langt, jeg orker ikke å jatte med lenger. Det er snakk om minst 50kg overvekt, så det virker meget spesielt å påstå at hun er så sunn.

Det er så flaut når vi går i butikken også, for er det 3 svære poser med sjokolade på tilbud så kjøper hun selvfølgelig dette og hun kan så si til kassadamen når hun skal betale at hun egentlig ikke pleier å kjøpe sjokolade. Hvorfor si det når man ser ut som hun gjør, ingen tror vel på det uansett.

Jeg tror litt av grunnen til at jeg er oppgitt er fordi hun hele tiden skal ha meninger om meg og mitt kosthold og utseende. Får lyst til å si noen velvalgte ord tilbake. Men aller helst si noe som gjør at jeg slipper å jatte med de matgreiene hennes mer fordi hun skjønner at jeg ikke tror på henne. 😅

(Jeg er overvektig selv.)

Anonymkode: d62c2...6d9

Stakkars dama er jo syk. Hun trenger hjelp og støtte, og trolig også helsehjelp. Hun trenger ikke at hennes venner forlater henne slik at hun blir sittende hjemme alene og trøstespise. Dette er et godt eksempel på at sykdom er årsaken til manges overvekt, og da tenker jeg ikke på diabetesen hennes, men hennes overspising, og benektelsen av dette.

Anonymkode: a1868...db3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Stakkars dama er jo syk. Hun trenger hjelp og støtte, og trolig også helsehjelp. Hun trenger ikke at hennes venner forlater henne slik at hun blir sittende hjemme alene og trøstespise. Dette er et godt eksempel på at sykdom er årsaken til manges overvekt, og da tenker jeg ikke på diabetesen hennes, men hennes overspising, og benektelsen av dette.

Anonymkode: a1868...db3

Men jeg orker ikke mer. Har vært støttende i mange år nå. Det går en grense for alt. Hun får masse helsehjelp men bruker meg som psykolog likevel. Lurer nesten på om det å vise støtte og omsorg gjør det verre...

Anonymkode: d62c2...6d9

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker said:

Men jeg orker ikke mer. Har vært støttende i mange år nå. Det går en grense for alt. Hun får masse helsehjelp men bruker meg som psykolog likevel. Lurer nesten på om det å vise støtte og omsorg gjør det verre...

Anonymkode: d62c2...6d9

Du må jo si fra. Trenger ikke være ufin for å gjøre det.

"Du, nå synes jeg vi har pratet ganske mye om mat og kosthold. Kan vi ikke prate om noe annet?" 

Anonymkode: 23a66...acb

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

som hele tiden snakker om at hun spiser så sunt og unnskylder seg med at hun har diabetes og derfor er så stor.

Men saken er at hun er ekstremt inaktiv og hun spiser absolutt ikke sunt. Hun sier hun elsker frukt og bær, men alt av frukt og bær som hun kjøper blir muggent og kastes. Vi er sammen så ofte at det har jeg sett over tid.

Jeg er så lei av å høre på det evige gnålet om mat og hvor flink hun er. Når vi spiser middag tar hun flere svære porsjoner og hun kan spise en hel boks is alene til dessert. Hun har alltid nøtter og sjokolade på stuebordet som hun forsyner seg grovt av både før mat og etter dessert. Hun sier hun bare spiser dette når hun har gjester, men jeg ser jo matsøppelet hun prøver å skjule.

Dama er helt desillusjonert. Greit det, hadde det ikke vært for at hun snakker om mat og hvor sunt hun spiser minst 3 ganger hver gang vi møtes/snakkes. Hva kan jeg si for å enten få henne til å slutte å snakke om det eller si noe som får henne til å innse hva hun holder på med? Dama er mester i selvbedrag og eier svært lite selvinnsikt. Hun er også veldig sår og tåler ikke direkte tilbakemeldinger.

Og jeg er vanligvis en person som liker å støtte folk uten å si hvordan de kan oppleves utenfra, men nå har det gått for langt, jeg orker ikke å jatte med lenger. Det er snakk om minst 50kg overvekt, så det virker meget spesielt å påstå at hun er så sunn.

Det er så flaut når vi går i butikken også, for er det 3 svære poser med sjokolade på tilbud så kjøper hun selvfølgelig dette og hun kan så si til kassadamen når hun skal betale at hun egentlig ikke pleier å kjøpe sjokolade. Hvorfor si det når man ser ut som hun gjør, ingen tror vel på det uansett.

Jeg tror litt av grunnen til at jeg er oppgitt er fordi hun hele tiden skal ha meninger om meg og mitt kosthold og utseende. Får lyst til å si noen velvalgte ord tilbake. Men aller helst si noe som gjør at jeg slipper å jatte med de matgreiene hennes mer fordi hun skjønner at jeg ikke tror på henne. 😅

(Jeg er overvektig selv.)

Anonymkode: d62c2...6d9

Det virker som at det har gått alt for langt, og at du allerede har bestemt deg for utfallet i situasjonen. Jeg forstår fustrasjonen din, samtidig så er hun åpenbart syk og har nok behov for en annen type hjelp enn det du kan tilby. 

Du har ikke så veldig mange valg å velge mellom i denne situasjonen. Det er en elefant i rommet, og den må opp i lyset. Jeg råder deg til å si det akkurat som det er, og du kunne nesten bare vist henne ditt eget innlegg her. 

  • Liker 1
Skrevet

Det eneste du kan si er «ikke legg deg opp i mitt, hvordan hadde du syntes det var om jeg påpekte ting om ditt?»

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Den dagen min vekt eller mine matvaner blir et problem for mine venner er den dagen de ikke er mine venner lenger. 

Anonymkode: 4c01b...25f

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...