Felles økonomi

[AnonymBruker]

Alt helt felles her.

Og dere kan begge ha vipps fra samme felleskonto, det har vi.

Anonymkode: d0be2...109

[Furstina]

När jag och mannen flyttade samman, flyttade han till mig i Sverige. Vi visste redan då att inkomsten var olik, jag hade universitetsutbildning och en karriär som skulle ge mer. Jag ägde bostadsrätt, han inte.

Vi pratade om att jag skulle behöva betala en del mer, och första månaderna betalade jag allt (innan han fick jobb). Därefter betalade vi först 50/50.
När vi gifte oss ett år efter vi blivit sambos delade vi på ekonomin.

Nu har vi varsitt lönekonto med "egna pengar" men för över olika summor till räkningskonto, till sparkonto, till buffert för hus och bil. Jag tjänar mer, jag betalar mer. Båda har pengar att röra sig med och vi bråkar aldrig om pengar.

--
med mitt ex som jag var sambo med betalade vi 50/50 båda två, även om jag även där tjänade mer. Vi tog aldrig förhållandet längre. När vi köpte lägenhet hade jag kaptial från tidigare sparande till handpenning, och då skrev vi inte 50/50 på lägenheten utan 60/40 baserat på kapitalinsatsen jag gjorde. 
När vi åkte på semester betalade jag ofta mer, eller hela resan eftersom han inte "kunde" spara. (han använde alltid upp sina pengar).

Jag tror skillnaden är respekt och dialog, och en framtidssyn..

Känns förhållandet som ett samspel, och en framtid då kan man planera för det. Innan man är gifta vill jag nog ha tydligt att MINA inköpta saker är MINA, sedan är allt mitt ditt och allt ditt mitt. 

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi. Når samboer får lønn overfører han alt til meg - med unntak av et par tusen kroner til parkering, en drikke eller mat her og der. Jeg betaler alle faste utgifter og fordeler sparing. Jeg har høyere faste utgifter enn han pga studielån, så han sparer (tvungen sparing😆) mer enn meg i måneden. Samboer er ikke god på økonomi og trives med at jeg order for oss begge.

Anonymkode: 7c04c...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Alt helt felles her.

Og dere kan begge ha vipps fra samme felleskonto, det har vi.

Anonymkode: d0be2...109

oi går det an? Det gjør jo alt mye lettere

Anonymkode: 08829...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Alt helt felles her.

Og dere kan begge ha vipps fra samme felleskonto, det har vi.

Anonymkode: d0be2...109

Hvordan da? På google finner jeg at man ikke kan ha to vipps tilknyttet samme konto...

Anonymkode: 08829...9bc

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Alt helt felles her.

Og dere kan begge ha vipps fra samme felleskonto, det har vi.

Anonymkode: d0be2...109

Nei, det kan man ikke. Man kan ikke legge inn andre sine kort på Vipps.

[hekho]

Vi har separat økonomi og fult særeie. Vi har ulikt syn på forbruk og sparing. Syns uansett det er veldig greit at ingen av oss må be om "lov" til å kjøpe ting vi ønsker oss eller dra på turer med venner. Jeg tror det fort kunne blitt mye diskusjoner om hvor mye den andre har brukt på klær/byen/guttetur/jentetur/sminke/golfutstyr/sykkel/skiutstyr osv, spesielt siden jeg er mer sparsommelig. I tillegg investerer vi i aksjer, noe som kunne ført til konflikter ift ulik risikovillighet eller hva en skal investere i, samt klandring av hverandre om en investering gikk i vasken. Dessuten syns jeg det er rettferdig at når en av oss får en lønnsøkning, bonus eller lignende, så skal vi beholde den "premien" for egen innsats. 

Vi har en felles regningskonto vi skyter inn likt på som går til strøm, forsikringer, huslån, bilutgifter osv. I tillegg har vi et felles kredittkort til mat og husholdningsutgifter som begge betaler likt på. Når/hvis dette blir max'et en måned, betaler vi litt hver. Har én av oss skrapet konto eller mangler lommeboka, betaler den andre. 

Krangler aldri om økonomi og har etter hvert ganske lik inntekt, men skjev formue. Dersom vi skulle skille oss ville en delt økonomi gjort bruddet mye bitrere og sikkert ført til at det ble totalt umulig å samarbeide om barna etterpå. Vi sparer til barna på hver våre kontoer i egne navn.

[kaarebjarne]

hekho skrev (23 timer siden):

Vi har separat økonomi og fult særeie. Vi har ulikt syn på forbruk og sparing. Syns uansett det er veldig greit at ingen av oss må be om "lov" til å kjøpe ting vi ønsker oss eller dra på turer med venner. Jeg tror det fort kunne blitt mye diskusjoner om hvor mye den andre har brukt på klær/byen/guttetur/jentetur/sminke/golfutstyr/sykkel/skiutstyr osv, spesielt siden jeg er mer sparsommelig. I tillegg investerer vi i aksjer, noe som kunne ført til konflikter ift ulik risikovillighet eller hva en skal investere i, samt klandring av hverandre om en investering gikk i vasken. Dessuten syns jeg det er rettferdig at når en av oss får en lønnsøkning, bonus eller lignende, så skal vi beholde den "premien" for egen innsats. 

Vi har en felles regningskonto vi skyter inn likt på som går til strøm, forsikringer, huslån, bilutgifter osv. I tillegg har vi et felles kredittkort til mat og husholdningsutgifter som begge betaler likt på. Når/hvis dette blir max'et en måned, betaler vi litt hver. Har én av oss skrapet konto eller mangler lommeboka, betaler den andre. 

Krangler aldri om økonomi og har etter hvert ganske lik inntekt, men skjev formue. Dersom vi skulle skille oss ville en delt økonomi gjort bruddet mye bitrere og sikkert ført til at det ble totalt umulig å samarbeide om barna etterpå. Vi sparer til barna på hver våre kontoer i egne navn.

Dere har felles barn under 18 år, og lever totalt separate liv økonomisk? Spesielt...

[hekho]

1 hour ago, kaarebjarne said:

Dere har felles barn under 18 år, og lever totalt separate liv økonomisk? Spesielt...

Lever jo ikke separate økonomiske liv bare fordi en disponerer egen inntekt - vi deler jo allerede på det meste av utgiftene og regningene samt har felles bolig og bil, men står fritt til å disponere "restene" som står igjen selv. Jeg tror de aller fleste småbarnsforeldre har det slik enten de er gift eller samboere.

At en velger å ha "skilsmissesæreie" får jo kun betydning ved eventuell skilsmisse. Det kan være lurt å ha i tilfeller hvor en driver eget selskap eller lignende, for å unngå en stygg skilsmisse - noe som faktisk kan skjerme barna.

[kaarebjarne]

hekho skrev (6 minutter siden):

Lever jo ikke separate økonomiske liv bare fordi en disponerer egen inntekt - vi deler jo allerede på det meste av utgiftene og regningene samt har felles bolig og bil, men står fritt til å disponere "restene" som står igjen selv. Jeg tror de aller fleste småbarnsforeldre har det slik enten de er gift eller samboere.

At en velger å ha "skilsmissesæreie" får jo kun betydning ved eventuell skilsmisse. Det kan være lurt å ha i tilfeller hvor en driver eget selskap eller lignende, for å unngå en stygg skilsmisse - noe som faktisk kan skjerme barna.

Uhm:

hekho skrev (På 4.6.2024 den 9.07):

Jeg tror det fort kunne blitt mye diskusjoner om hvor mye den andre har brukt på klær/byen/guttetur/jentetur/sminke/golfutstyr/sykkel/skiutstyr osv, spesielt siden jeg er mer sparsommelig. I tillegg investerer vi i aksjer, noe som kunne ført til konflikter ift ulik risikovillighet eller hva en skal investere i, samt klandring av hverandre om en investering gikk i vasken. Dessuten syns jeg det er rettferdig at når en av oss får en lønnsøkning, bonus eller lignende, så skal vi beholde den "premien" for egen innsats. 

Dette er separate økonomiske liv. En familie med barn er en form for bedrift. Man kan ikke da ha foreldre som bare bruker masse penger på sitt, uten å snakke sammen.

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (På 4.6.2024 den 8.39):

Nei, det kan man ikke. Man kan ikke legge inn andre sine kort på Vipps.

Med felleskonto har man hvert sitt kort man er eier av, uavhegig om man er hovedeier av selve kontoen eller med-disponent. Vi har óg vipps fra felles kontoer, ene er han eier på, jeg med-spinent, omvent på den andre. Man kan forresten legge inn konto på vipps óg, trenger ikke alltid kort. 

Anonymkode: 397db...9ab

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Med felleskonto har man hvert sitt kort man er eier av, uavhegig om man er hovedeier av selve kontoen eller med-disponent. Vi har óg vipps fra felles kontoer, ene er han eier på, jeg med-spinent, omvent på den andre. Man kan forresten legge inn konto på vipps óg, trenger ikke alltid kort. 

Anonymkode: 397db...9ab

Da avhenger det nok av banken. I vår bank så er jeg kontoeier og kona disponent av den ene felleskontoen, og begge kortene kommer da i mitt navn. Hun får ikke lagt inn det i Vipps eller Apple Pay.

Betale rett fra konto får jeg ikke alltid mulighet til, selv om jeg har lagt det inn.

[AnonymBruker]

hekho skrev (1 time siden):

Lever jo ikke separate økonomiske liv bare fordi en disponerer egen inntekt - vi deler jo allerede på det meste av utgiftene og regningene samt har felles bolig og bil, men står fritt til å disponere "restene" som står igjen selv. Jeg tror de aller fleste småbarnsforeldre har det slik enten de er gift eller samboere.

At en velger å ha "skilsmissesæreie" får jo kun betydning ved eventuell skilsmisse. Det kan være lurt å ha i tilfeller hvor en driver eget selskap eller lignende, for å unngå en stygg skilsmisse - noe som faktisk kan skjerme barna.

Jeg hadde ikke klart å dra på venninnetur og spise biff og god vin, mens han satt hjemme å spiste pasta. Bare fordi jeg har tatt en høyere utdannelse. 

For et forhold... 

Anonymkode: 0ec89...7a1

[hekho]

 

19 minutter siden, kaarebjarne said:

Uhm:

Dette er separate økonomiske liv. En familie med barn er en form for bedrift. Man kan ikke da ha foreldre som bare bruker masse penger på sitt, uten å snakke sammen.

Jeg sa aldri at en ikke trenger å snakke sammen, det jeg mente var at en ikke trenger å be om "lov" til alle mulige ting om en da altså bruker av felles midler. Økonomisk åpenhet er selvfølgelig viktig i alle forhold, både med men også uten barn. En kan faktisk fint bli enige om hvor mye en har evne til å nedbetale på felles gjeld og spare felles, men kunne disponere det en har til overs som en selv ønsker. 

[AnonymBruker]

hekho skrev (1 minutt siden):

 

Jeg sa aldri at en ikke trenger å snakke sammen, det jeg mente var at en ikke trenger å be om "lov" til alle mulige ting om en da altså bruker av felles midler. Økonomisk åpenhet er selvfølgelig viktig i alle forhold, både med men også uten barn. En kan faktisk fint bli enige om hvor mye en har evne til å nedbetale på felles gjeld og spare felles, men kunne disponere det en har til overs som en selv ønsker. 

Allerede tidlig i forholdet, før felles økonomi, diskuterte vi da større innkjøp sammen. For det gikk jo igjen ut over ting som sparing til egenkapital (som vi ville ha lik), felles ferier, og så videre. Merkelig å ikke snakke om slikt når man har valgt livet sammen.

Nå har vi hatt felles økonomi i mange år år, og jeg har aldri spurt om lov til noe. Ønsker jeg å kjøpe noe dyrt nevner jeg det for han, slik jeg også gjorde før, men han vet det er gjennomtenkt og at jeg er økonomisk fornuftig, så eneste svaret jeg noen gang får er "det fortjener du". 

Anonymkode: 0ec89...7a1

[AnonymBruker]

Hadde felles økonomi med exen. Aldri igjen. Vi hadde dårlig økonomi og den ene dro ned den andre. Vi krangla mye om penger, fungerte generelt dårlig. 

 

Med nåværende samboer har vi separat økonomi. Dette er virkelig å foretrekke. Jeg har 2 barn fra før, han har ingen, så derfor har jeg mer utgifter enn han på den fronten. Samboer har en veldig dyr hobby, så ser for meg det har blitt mye diskusjoner med felles økonomi. Vi har felles matkonto, bilkonto og regningskonto (der felles utgifter trekkes) som vi setter inn like beløp hver mnd. Er den ene blakk så hjelper vi hverandre. Vi har generelt en mye bedre økonomi enn det jeg og exen hadde, men skal aldri ha felles økonomi igjen, uansett om vi gifter oss eller ikke😊 

Anonymkode: d4267...a5a

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (25 minutter siden):

Da avhenger det nok av banken. I vår bank så er jeg kontoeier og kona disponent av den ene felleskontoen, og begge kortene kommer da i mitt navn. Hun får ikke lagt inn det i Vipps eller Apple Pay.

Betale rett fra konto får jeg ikke alltid mulighet til, selv om jeg har lagt det inn.

Da jeg bestilte kort til matkontoen som står i samboers navn, kom kortet i mitt navn. Det var jeg som bestilte kortet fra min nettbank i DNB.

Anonymkode: 1a17b...eec

[Loff77]

Er jo det loven sier når man er gift, så ganske naturlig

[AnonymBruker]

hekho skrev (29 minutter siden):

 

Jeg sa aldri at en ikke trenger å snakke sammen, det jeg mente var at en ikke trenger å be om "lov" til alle mulige ting om en da altså bruker av felles midler. Økonomisk åpenhet er selvfølgelig viktig i alle forhold, både med men også uten barn. En kan faktisk fint bli enige om hvor mye en har evne til å nedbetale på felles gjeld og spare felles, men kunne disponere det en har til overs som en selv ønsker. 

Vi trenger heller ikke å be hverandre om «lov», til tross for felles økonomi. 

Anonymkode: b478c...226

[hekho]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Allerede tidlig i forholdet, før felles økonomi, diskuterte vi da større innkjøp sammen. For det gikk jo igjen ut over ting som sparing til egenkapital (som vi ville ha lik), felles ferier, og så videre. Merkelig å ikke snakke om slikt når man har valgt livet sammen.

Nå har vi hatt felles økonomi i mange år år, og jeg har aldri spurt om lov til noe. Ønsker jeg å kjøpe noe dyrt nevner jeg det for han, slik jeg også gjorde før, men han vet det er gjennomtenkt og at jeg er økonomisk fornuftig, så eneste svaret jeg noen gang får er "det fortjener du". 

Anonymkode: 0ec89...7a1

Så lenge dere har det fint med en sånn ordning, så er jo det veldig fint for dere. Jeg tror bare ikke jeg ville følt meg helt fri til å bruke pengene. Dessuten forutsetter det at begge er like økonomisk fornuftige, og slik er det ikke i alle forhold. Noen ønsker å bruke mer penger på og investere i "i dag" mens andre liker å spare mer - begge delene er jo egentlig greit, men det fungerer ikke så bra om en i et par er en av hver type og har felles økonomi. Da må én hele tiden sette på bremsene og være den kjipe, og det føler jeg allerede jeg er mer enn nok av fra før.

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke klart å dra på venninnetur og spise biff og god vin, mens han satt hjemme å spiste pasta. Bare fordi jeg har tatt en høyere utdannelse. 

For et forhold... 

Anonymkode: 0ec89...7a1

Hvorfor så angripende? I et slikt forhold hadde det selvfølgelig ikke gått, det forutsetter jo at begge har råd til samme levestandard.

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi trenger heller ikke å be hverandre om «lov», til tross for felles økonomi. 

Anonymkode: b478c...226

Samtidig må en vel det - i alle fall om det er snakk om større ting, si til flere hundre tusen? Hva om en av partene har en barndomsdrøm om motorsykkel+motorsykkellappen eller en annen latterlig dyr men unødvendig ting, som en dyr bil, Rolex eller Chanel veske eller å ta permisjon fra jobb et år for jordomseiling - Type ting som den andre er totalt uenig i og føler en ikke har råd til. Av nysgjerrighet; Hvordan løser en det da?