Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg blir også "vinterdeprimert", og det er jo fordi jeg aldri ser dagslys når jeg sitter på kontoret når det er fremme.

Min første er født i starten av desember, og det var kanskje den minst deprimerende vinteren, for vi kunne være ute og trille i dagslys. Helt topp.

 

Anonymkode: 45c6e...7af

Godt poeng! Å komme seg ut på trilletur i dagslys på vinterdager gjør veldig godt. 

Jolanda skrev (8 minutter siden):

Wow. Så det er helt greit at du skal få den kjipeste tiden av året? 

Yes, hvor er lagånden hans?

Anonymkode: 8dc05...93f

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er et stort rødt flagg. Barnet skal jo leve hver eneste vinter, og han kan jo ikke bare melde seg ut fordi han er deprimert. Er han alvorlig psykisk syk, slik at han ikke er i stand til å ta godt vare på barnet sitt på en god måte, så må han jo oppsøke hjelp. Ikke lempe ansvaret over på deg. 

Forelder er man faktisk hver eneste dag. Ikke bare når sola skinner og alt er topp - men også når livet er tøft. Kan du stole på at han klarer det? En ting er jo vinterdepresjon, men det er jo mange andre tøffe situasjoner dere kan komme til å stå i som par. Sorg og kriser kommer for foreldre også. Dere kan få et barn som krever ekstra mye av dere begge. Ting kan skje med deg som gjør at han må ta større ansvar - uansett tid på året.

Er han moden nok til det? Er han psykisk robust nok til det? 

Ellers så virker det som han ikke har skjønt at man kan få baby på bestilling akkurat når man synes det passer best, men det et jo et litt underordnet problemstilling i denne situasjonen, tenker jeg. 

Anonymkode: 57bab...e07

  • Liker 2
  • Nyttig 10
AnonymBruker
Skrevet
Eksplisitt skrev (34 minutter siden):

Jeg sluttet på prevensjon for to uker siden, siden vi skal forsøke. Vi ønsker begge barn.

Men nå har mannen blitt sta på at han skal ha foreldrepermisjon på sommerstid. Han blir vinterdeprimert, og sier at han "ikke takler å være innesperret alene med et barn". Han gleder seg til å gå tur i barnevogn og generelt f.eks. dra på stranda eller være ute med ungen.

Men - hvis jeg blir gravid nå i nær framtid, vil jeg trolig føde i mars, og da er det naturlig at jeg tar det første halve året, og at han tar neste halvår, altså midtvinters. (Vi deler 50/50).

Har dere erfaring med at far tar tidligere permisjon, f.eks. etter 6 uker, og ut sin periode, før mor tar over igjen? Eller må vi bite i det sure eplet og "avvente" prøvingen til høsten? 

Ville ikke bekymret meg for når far potensielt skal ha pappaperm før man faktisk er gravid. Det kan ta tid, kanskje føder du på sommeren, kanskje føder du midtvinters.. 

Hvordan dere vil sette opp perm er opp til dere.. Han kan ta ut perm etter 6 uker, men hvordan skal du da gjøre det med amming og jobb? 

Ville tatt et sted av gangen her - bli gravid først - det tar av og til både mnd og år... Så hvorfor bekymre seg for noe som ikke man vet noe om når skjer. 

 

Anonymkode: 63d18...dff

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Dette er som andre skriver rødt flagg. Først er det foreldrepenger han ikke kan ta ut annet enn når det passer han, siden vil det bli andre ting. Jeg hadde ikke satt igang å få barn med denne mannen.

Anonymkode: 7408b...1b4

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Tenker som de andre her at han har et urealistisk bilde av hvordan det er å ha barn. Det å gå på tur i finværet, dra på stranda og alle andre små koselig ting er en så ufattelig liten del av det å ha barn. Tror han trenger en realitetssjekk! 

Hvis du fortsatt ønsker barn med han får du si at du ikke begynner på prevensjon igjen, men han kan bruke kondom om han er så redd for at du skal bli gravid nå. Du kan begynne med å informere at de fleste bruker i snitt et halvt år på å bli gravid, så om dere begynner i vinter, risikerer dere at du blir gravid først til sommeren igjen....

Anonymkode: f93ed...812

  • Liker 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville ikke bekymret meg for når far potensielt skal ha pappaperm før man faktisk er gravid. Det kan ta tid, kanskje føder du på sommeren, kanskje føder du midtvinters.. 

Hvordan dere vil sette opp perm er opp til dere.. Han kan ta ut perm etter 6 uker, men hvordan skal du da gjøre det med amming og jobb? 

Ville tatt et sted av gangen her - bli gravid først - det tar av og til både mnd og år... Så hvorfor bekymre seg for noe som ikke man vet noe om når skjer. 

 

Anonymkode: 63d18...dff

Jeg ville ikke tatt et steg av gangen her, faktisk. Faktisk vil jeg advare mot det. Vi skjønner jo alle at barnet kan bli født når som helst på året - men når far er så rigid, så tenker jeg at det er utrolig viktig å snakke om dette NÅ. Det er slett ikke sikkert dette løser seg på «magisk vis». Jeg tenker TS først bør bli sikker på at dette er en mann hun virkelig vil ha barn med. Når barnet er seks måneder på vei er det for sent å angre seg. 

Skal fars ønske om å ha permisjonen på et visst tidspunkt overstyre behov til mor? Behov til barnet? Skal man tilpasse prøvingen etter det, og la være å prøve de andre periodene? Hva hvis man ikke blir gravid på riktig tidspunkt eller mor/barn har andre behov? Det er mange ubesvarte spørsmål.

Og viktigst av alt - hvis hans psykiske helse så skjør at han ikke kan være i pappaperm om vinteren, hvordan vil han takle å for eksempel få et barn som ikke er friskt og trenger masse ekstra? Hvordan vil han takle sykdom hos mor? Livskriser, sorg, bekymringer…? 

Å være pappa er ikke noe man bare kan melde seg ut av når livet er tøft. 

Anonymkode: 57bab...e07

  • Liker 7
  • Nyttig 8
Skrevet

Å få et barn med en som ikke egentlig ønsker å være alene med ungen sin uten å lage alle reglene; det ville jeg aldri ha turt. Han er en som føler seg mer berettiget enn deg til å ta avgjørelser om familieplanleggingen, og det er nokså illevarslende. 
Skulle han bli syk i permisjonstiden, så kan du får overført hans permisjonstid evt.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Altså. Bare nei. Du skal tilbake i full jobb når babyen er seks uker og helt avhengig av deg? Hva med amming? Babyer ammer HELE døgnet, og høres svært krevende ut å skulle gjøre det mens man er i full jobb. Dere bør virkelig ikke få barn hvis det er innstillingen deres. 

Anonymkode: 4ac14...55b

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Eksplisitt skrev (55 minutter siden):

Jeg sluttet på prevensjon for to uker siden, siden vi skal forsøke. Vi ønsker begge barn.

Men nå har mannen blitt sta på at han skal ha foreldrepermisjon på sommerstid. Han blir vinterdeprimert, og sier at han "ikke takler å være innesperret alene med et barn". Han gleder seg til å gå tur i barnevogn og generelt f.eks. dra på stranda eller være ute med ungen.

Men - hvis jeg blir gravid nå i nær framtid, vil jeg trolig føde i mars, og da er det naturlig at jeg tar det første halve året, og at han tar neste halvår, altså midtvinters. (Vi deler 50/50).

Har dere erfaring med at far tar tidligere permisjon, f.eks. etter 6 uker, og ut sin periode, før mor tar over igjen? Eller må vi bite i det sure eplet og "avvente" prøvingen til høsten? 

Hva hvis det er for varmt for barnet, dere får et barn som har utfordringer eller ikke liker vogn. Hva skal han gjøre da? Hva med sykdom over lang tid på vinteren, takler han å være hjemme med sykt barn en uke eller to på vinteren?

Høres ut som en som ikke bør få barn ennå. 

Anonymkode: c3103...2b0

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Å bli forelder handler jo nettopp om å sette sine egne behov til side for noen annens behov - altså for barnet man har valgt å sette til verden. 

Jeg blir bekymret for hvilke andre ting han skal kontrollere og kreve å få gjøre på sine egne premisser senere, når han allerede før barnet er unnfanget insisterer på å sette sine behov først. Her er det jo null tanke for hverken hva som er best for barnet eller hva som er best for mor.

Hvor sannsynlig er det at dette er det eneste han kommer til å ha slike sterke meninger og forventninger om? Selv om man klarer å «taime» pappapermen slik han ønsker, vil det jo komme en milliard situasjoner til de neste 18 årene. Skal han styre alt etter hva som han synes er mest behagelig for seg?

 

 


 

Anonymkode: 57bab...e07

  • Liker 6
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Som mange andre sier her, hadde ikke fått barn med denne mannen.

Synes forøvrig du også kanskje virker litt lite klar og realistisk. Å være foreldre innebærer å ta vare på et barn emosjonelt og praktisk over 18 pr (minst), veilede det i livet og stille opp 24/7.

For å klare dette på en adekvat måte fordrer det at du forstår barns behov, evner å tolke de, og sette egne behov til side.

Jeg blir nesten litt skremt av at du ikke skjønner eller ser at babyen trenger mammaen sin når den er 6 uker gammel. 

Anbefaler deg å oppsøke helsestasjonen for en forberedende samtale, og kanskje noe kursing. 

Og igjen, hadde ALDRI fått barn med han du er sammen med. Absolutt aldri. Du kommer til å være hovedbidragsyter med tråder inne på forumet her i flere tiår frem i tid.

Anonymkode: 0b24a...638

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg skal svare deg på spørsmålet ts, så håper jeg at etter dette så forstår du at enten må du fortelle mannen at han må skjerpe seg eller faktisk ikke få barn med han. 
Når du føder og går gravid så er dette ganske tøft for kroppen, du aner ikke hvordan formen din er i ettertid. Noen har renselse fortsatt etter 6 uker, min ga seg etter 5 uker. Har du sydd er du ganske øm enda. 
Så har du babyen da som har ligget inne i magen din i 9 måneder, hørt dine hjerteslag, din stemme og din varme, du er tryggheten til ditt barn som du får. Jeg er veldig for at far skal få permisjon, men vi kommer ikke vekk fra denne biologien. Din baby er fortsatt nyfødt, den er fortsatt avhengig av deg og din lukt, trygghet. Barnet sover mulig ikke natt enda, vanskelig å få inn en døgnrytme på så små barn. Skal du amme så ammer du veldig mye natt, det er melkeproduksjonen din avhengig av. Du må også pumpe mye på jobb om den skal opprettholdes og hva skal dere gjør om barnet ikke tar flaske?
Jeg har hatt tre forskjellige barn, ingen av de kunne jeg jobber fullt når de var 6 uker. 2 av de kunne jeg heller ikke dra på butikken uten at de gråt og gråt. 
Jeg begynte å jobbe 60% med det ene barnet mitt når barnet var 3 måneder. Det var helt feil, det var utrolig tøft, jeg sovnet på jobb, barnet tok ikke flaske så far matet med kopp. Når barnet var 13 måneder hadde jeg hatt det så tøft at jeg møtte veggen og det tok med 1 år å komme tilbake igjen. 2 av barna våre har hatt kolikk de gråt og gråt gjennom hele døgnet, jeg var ute å kjørte bil 02 på natten.
Min 3 tok ikke flaske før 9 måneder, og var fullstendig avhengig av meg, det er barnet enda ;) 

Jeg vil ikke skremme deg, men 6 uker er urealistisk og det vil ikle være til barnets beste, både du og barnet vil få det fryktelig tøft.
Hva gjør far om det regner hele sommeren og det blir ikke solskinn å trille i? Hva om barnet ikke liker vogn? 
Jeg hadde ringt til en jordmor å hørt om hun kunne tatt en time med dere slik at dere forstår hva en så liten baby krever. Lykke til  

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Skrevet

Hos oss ble det naturlig at far hadde permisjon om sommeren. Dette fordi barnet skulle starte i bhg i august, og det er logisk at far tar den siste delen av permisjonstiden. Så jeg tok fellesperioden og forlenget med noe ulønnet, og så tok far permisjon de siste mnd før barnehagestart. Altså om våren/sommeren. 

 

AnonymBruker
Skrevet

Kan man ikke gå ut døren om vinteren? 😂 

Anonymkode: b301b...f74

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Dette må jeg bare le av…åh, jeg HATET å ha baby på sommeren. Ungen hatet vogn og sov kun 20 minutter på puppen av gangen, i tillegg skal ikke babyer ha direkte sollys på seg, man må passe på overoppheting og jeg følte jeg gikk glipp av hele sommeren.

Så ja, samboeren din er ikke bare en egoistisk dott, men det kan godt være han må ete i seg ordene sine med snøskuffe. Sommer i permisjon er gøy når ungen kan gå, men baby på stranda? Lykke til.

Anonymkode: 9054f...312

  • Liker 12
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Neimen, hans behov trumfer både mor (som nettopp har født og har skranglete kropp) og barnet (som er nyfødt og veldig tett på mor ved 6 uker)?

Han er nødt til å bli mer voksen før han får barn. Han er nødt til å forstå både at man ikke skiller et 6 uker gammelt barn fra mor fordi far har lyst på betalt fri,  at man ikke pusher mor til å gå tilbake på jobb 6 uker etter fødsel fordi man vil ha lang sommerferie. Og han må forstå at strandturer ikke er hva en tass på 6 uker behøver.

Han trenger å ikke sette seg selv først. I nyfødtperioden er far faktisk på 3. plass i sitt liv.

Anonymkode: 44447...a3b

  • Liker 7
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Ai, hvis du fortsetter med dette prosjektet tenker jeg hele KG venter i spenning på første klagetråden din når du skal fortelle hvor sliten du er som må på jobb med en 6 uker gammel baby hjemme.

Nei. Bare nei. Pris deg lykkelig for at egoisten i mannen viste seg før du ble gravid, dette er ikke liv laga. Run Forest, run.

Anonymkode: f4280...42c

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Lange, fine trilleturer og late dager på stranda med en god bok, akkurat sånn er det med baby 6 uker… Not!

Anonymkode: d76e1...be5

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Skrevet

Men han er sikkert fantastisk ellers?

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Enig i mange av innspillene om at han har et lite realistisk forhold til det å få barn. Når det er sagt: Jeg fødte i september og hadde permisjon gjennom vinteren. Har faktisk aldri hatt så mye energi og livslyst på vinteren før som det året, da jeg kunne være ute og gå i dagslys hver eneste dag.

Anonymkode: 5d99c...571

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...