Barn på 5 som slår

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har jeg og prøvd, det eskalerer situasjonen enda mer. Han begynner å kaste ting rundt seg og ødelegger ting på rommet sitt/mitt rom 😕 

Det er som nevnt som om han ikke oppfatter beskjeder når han er sånn, som fort gjør at de gode rådene fra diverse instanser og kurs ikke virker. 

-TS

Anonymkode: bb410...1c9

Høres også veldig kjent ut... 

Anonymkode: e46fa...bbb

[Lillfrid]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har prøvd å gå ut og lukke døra, han følger bare etter og fortsetter å slå og utagere. Han bryr seg heller ikke om konsekvenser, det virker som om han får fullstendig blackout. 

Han strever veldig med følelsesregulering, men han ser ikke mye på skjerm. Vi har ikke nettbrett, og det er bare litt TV på ettermiddagen. Har og prøvd å kutte ut TV fullstendig i perioder, men det har ikke hatt noen effekt. 

-TS

Anonymkode: bb410...1c9

Hei!

Jeg ser at du skriver at han strever med selvregulering/følelsesregulering. God selvregulering involverer kognitive funksjoner bl.a. fleksibel oppmerksomhet, arbeidsminne og impulskontroll (selvkontroll), som igjen bidrar til utviklingen av eksekutive funksjoner (mestringsstrategier). Husk at dette er et samspill av arv og miljø, så det er ikke nødvendigvis noens "feil" at han strever med dette. De første 6 årene av barnas liv er en avgjørende tid for utviklingen av selvregulering, og det er derfor viktig å stimulere dette ut i fra barnets utgangspunkt.

Det mange kanskje ikke tenker over, er at dette kan øves opp gjennom lystbetonte aktiviteter/lek på dagtid, som utfordrer barnets evne til å regulere seg til gunstig spenningsnivå. Det kan være å øve på overgangene mellom høy og lav intensitet, eller aktiviteter der barnet utfordres til å holde fokus over tid, behovsutsettelse/motstå fristelser m.m. 

Alt fra å bygge Lego (slik du nevner at dere gjør) der barnet øver opp konsentrasjon og utholdenhet mens det følger byggeinstruksene, til å bake sammen uten å få lov til å smake før vaflene er ferdigstekte, til tradisjonelle leker som "boksen går" (der barnet veksler mellom å opptre stille/lydløst for å unngå å bli sett og gi full innsats for å komme til boksen før den som teller). Samarbeidsoppgaver. Risikolek/lekeslåssing stimulerer også til selvregulering, siden barna lærer seg å regulere hvor voldsomme de kan være uten at det blir blodig alvor/krysser lekekameratens grenser. Brettspill der barna må vente på tur, eller være forsiktige for å vinne, f.eks. Jenga. Mulighetene er uendelige. Gjennom erfaring og øvelse utvikles disse evnene. Men da må man ikke være redd for å utfordre barnet eller gå på tå rundt barnet i frykt for at det skal bli sint/frustrert. Tvert imot trenger barnet å kjenne på dette med å være utenfor eget toleransevindu, og erfare at det klarer å regulere seg inn igjen (med gradvis mindre hjelp fra oss voksne). Vi må ikke frata barna disse verdifulle læringssituasjonene. Men forsøk å tilpass utfordringene ut i fra barnets forutsetninger, også øke det litt og litt. 

Endret 28. mai 2024 av Lillfrid

[AnonymBruker]

Lillfrid skrev (1 minutt siden):

Hei!

Jeg ser at du skriver at han strever med selvregulering/følelsesregulering. God selvregulering involverer kognitive funksjoner bl.a. fleksibel oppmerksomhet, arbeidsminne og impulskontroll (selvkontroll), som igjen bidrar til utviklingen av eksekutive funksjoner (mestringsstrategier). Husk at dette er et samspill av arv og miljø, så det er ikke nødvendigvis noens "feil" at han strever med dette. De første 6 årene av barnas liv er en avgjørende tid for utviklingen av selvregulering, og det er derfor viktig å stimulere dette ut i fra barnets utgangspunkt.

Det mange kanskje ikke tenker over, er at dette kan øves opp gjennom lystbetonte aktiviteter/lek på dagtid, som utfordrer barnets evne til å regulere seg til gunstig spenningsnivå. Det kan være å øve på overgangene mellom høy og lav intensitet, eller aktiviteter der barnet utfordres til å holde fokus over tid, behovsutsettelse/motstå fristelser m.m. 

Alt fra å bygge Lego (slik du nevner at dere gjør) der barnet øver opp konsentrasjon og utholdenhet mens det følger byggeinstruksene, til å bake sammen uten å få lov til å smake før vaflene er ferdigstekte, til tradisjonelle leker som "boksen går" (der barnet veksler mellom å opptre stille/lydløst for å unngå å bli sett og gi full innsats for å komme til boksen før den som teller). Samarbeidsoppgaver. Risikolek/lekeslåssing stimulerer også til selvregulering, siden barna lærer seg å regulere hvor voldsomme de kan være uten at det blir blodig alvor/krysser lekekameratens grenser. Brettspill der barna må vente på tur, eller være forsiktige for å vinne, f.eks. Jenga. Mulighetene er uendelige. Gjennom erfaring og øvelse utvikles disse evnene. Men da må man ikke være redd for å utfordre barnet eller gå på tå rundt barnet i frykt for at det skal bli sint/frustrert. Tvert imot trenger barnet å kjenne på dette med å være utenfor eget toleransevindu, og erfare at det klarer å regulere seg inn igjen. Vi må ikke frata barna disse verdifulle læringssituasjonene. Men forsøk å tilpass utfordringene ut i fra barnets forutsetninger, også øke det litt og litt. 

Tusen takk for fint svar ❤️ Vi gjør så mye sånt sammen, og i barnehagen er det også mye av det. Han sliter naturlig nok med selvregulering der også, men der har han kommet langt det siste året (byttet barnehage) fra å være et barn de var bekymret for om de greide å håndtere, til en som for eksempel i lek/spill med andre tydelig blir "trigget" men klarer å roe ned. Og det ser jeg hjemme også, om noe ikke går veien med spill, Lego og lignende, så blir han nå veldig sjelden utagerende. Men i situasjonene med legging så klarer han ikke det samme. Jeg synes det er så rart 😕 

-TS

Anonymkode: bb410...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, dette er noe jeg har prøvd i det siste av ren desperasjon fordi de pedagogiske rådene jeg har fått og prøvd i nesten et år ikke virker. 

Har du noen tips til hva jeg kan forsøke?

-TS

Anonymkode: bb410...1c9

Kjipt å høre at det er så trøblete. Vi sliter også med legging her, men bare at det tar "forever"...

Hvordan har leggingen vært fra han var spedbarn? Er det noe ved legging som "trigger" en følelsesmessig reaksjon i ham? F.eks frykt for å være alene på et mørkt rom?

Reagerer han på noen matvarer? Er han sensitiv for andre ting? Lyder, lys, inntrykk i løpet av dagen? 

Hvordan har han det i barnehagen? Får han nok oppmerksomhet og hjelp til å regulere seg der? 

Anonymkode: 7562d...4bb

[AnonymBruker]

Hva sier han selv? Har han en forklaring på hvorfor det skjer.

 Har dere snakket om det i fredstid? Spør han hva han ønsker skal gjøres når han skal sove. Lag avtaler og vær en trygg og stødig voksen. 

Anonymkode: b9d2c...fb9

[Lillfrid]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tusen takk for fint svar ❤️ Vi gjør så mye sånt sammen, og i barnehagen er det også mye av det. Han sliter naturlig nok med selvregulering der også, men der har han kommet langt det siste året (byttet barnehage) fra å være et barn de var bekymret for om de greide å håndtere, til en som for eksempel i lek/spill med andre tydelig blir "trigget" men klarer å roe ned. Og det ser jeg hjemme også, om noe ikke går veien med spill, Lego og lignende, så blir han nå veldig sjelden utagerende. Men i situasjonene med legging så klarer han ikke det samme. Jeg synes det er så rart 😕 

-TS

Anonymkode: bb410...1c9

Så fint å høre at det går riktig vei! Det høres ut som at du gjør en god jobb med å legge til rette for at han får øvd opp selvreguleringen og ikke minst positive erfaringer. Lek og kvalitetstid er jo også verdifullt i seg selv ❤️

Du beskriver at det er vanskeligere ved legging. Det kan ha en naturlig sammenheng med at han er trøttere og det dermed blir desto vanskeligere å holde følelsene i sjakk. Har du forsøkt å legge enda tidligere, før det "bikker over"? Når er triggerpunktet? Kan tannpuss også utløse det samme, eller er det kun det øyeblikket du sier "god natt"? Hva skjer hvis du svarer at det er greit at han ikke får sove, men han må ligge i senga og slappe av?

Kanskje det kunne vært en idé å lage en visuell plan for kvelden, der dere kan ta punkt for punkt sammen? Typ. kveldsstell, bok, sang, nattakos. Det å kunne se hele oversikten, samt være med å "huke av" hver bolk kan hjelpe han å forberede seg mentalt på å skulle si god natt. Gå gjennom denne på forhånd, og forklar hva hvert punkt innebærer.

Eller har han en bamse/dukke/figur han også kan legge for kvelden? La denne gå gjennom det samme som han, inkludert biten med å si god natt og måtte ligge i senga. Den typen rollespill kan også være til hjelp for noen barn.

Når du sier god natt, kan du gi han i oppdrag å tenke på noe spesielt. F.eks. tre ting han har lyst til å gjøre dagen etter, eller hvor mange superhelter han klarer å komme på. Eller hjelp han å falle til ro, ved å visualisere et sted dere liker å dra på til (f.eks. hytta). La han lukke øynene og beskriv settingen rundt hytta; den grønne skogen, solnedgangen, ekornene i trærne, rumpetrollene i dammen, de blå bærene, dere som sitter i sofaen og spille kort o.l. Hva lukter/ser/hører/kjenner dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har jeg og prøvd, det eskalerer situasjonen enda mer. Han begynner å kaste ting rundt seg og ødelegger ting på rommet sitt/mitt rom 😕 

Det er som nevnt som om han ikke oppfatter beskjeder når han er sånn, som fort gjør at de gode rådene fra diverse instanser og kurs ikke virker. 

-TS

Anonymkode: bb410...1c9

Da ville jeg skapt en trygg sone på rommet hans til dette bedrer seg. Fjern knuselige/farlige ting, slik at han kan rase fra seg der inne uten å skade seg/ødelegge inventar. Og hold ut gjennom hele raserianfallet, så går du inn igjen når han har roet seg nok til å ikke være voldelig mot deg og mottakelig for dine input. 

Som sagt har jeg også hatt noen runder med min eldste. Men jeg har hatt nulltoleranse for vold mot voksne/barn. Det har fått økende konsekvenser med alderen. Da h*n var 2/3/4 var jeg kanskje noe mer forsonlig, men nå sist runde, da var h*n straks 6 og fikk streng beskjed at neste gang så utgår TV i en uke (fordi dette er et privilegium og ikke noe barnet strengt tatt trenger), og at h*n da ikke får gå på eller ha besøk på en uke (fordi jeg ikke har tenkt å sende av gårde et barn ute av kontroll etc.). Vel, kan bare si så mye at det har funket prima her.

Selv om det kan se ut som at barnet gir blaffen under selve raserianfallet, gjør det at barnet er nødt til å kjenne konsekvensen i etterkant nok til at det tenker seg om en gang eller to før neste gang. Derfor synes jeg ikke at man skal være så redd for å gi "ulogiske" konsekvenser som mange kaller det, for barn som er såpass store. De forstår sammenhengen når du forklarer det for dem, og de er nødt til å settes grenser for, før de blir så store og sterke at utageringen blir et alvorlig og farlig problem. Det er lov til å være sint, men å utsette andre for vold i sinne er helt uaktuelt.

 

Anonymkode: b9e39...1e4

[AnonymBruker]

Er det noe som skjer om natta han er redd for eller gruer seg til? Nattskrekk, søvnparalyse, sett noe ekkelt i drømme? Er det noe som kan bøte på isåfall, nattlampe, babycall inn til deg, samsoving? 

Anonymkode: 5d658...c56