Bør jeg si det som det er?

[AnonymBruker]

Jeg sørger over at jeg ikke kan bo i min kjære hjemby, Bergen. Jeg måtte flytte etter pengene, for å forsørge mine to barn. Hver gang folk skal til Bergen, virker det som de har behov for å fortelle det til meg. Jeg er opptatt med jobb og andre familieoppgaver her jeg bor. Jeg kan ikke besøke Bergen. Mine foreldre er rammet av personlighetsforstyrrelser og det er mye som ikke virker i familien. Jeg drar aldri til hjembyen. For dyrt å bo på hotell. Kan ikke ta inn med to barn hos venner, da det blir for mange gjester, og for mye bråk.

Da lurer jeg på disse idiotene som har trang til å fortelle. Hva skal jeg respondere? Jeg pleier ikke svare annet enn "Åja", eller "Bergen? Dit drar jeg aldri". Men kanskje jeg skal sette meg ned å gni det inn, så de skjønner? Altså at mine foreldre drev med abuse og neglect da jeg var liten. At de stadig har problemer, og at jeg derfor er veldig lei meg for at jeg aldri kan besøke min kjære hjemby? Faen ta slike folk!

Eller bør jeg bytte dialekt, så kan jeg unngå problemet helt. Det er synd at ikke man kan få snakke dialekten sin uten å bli presset inn i en dyp depresjon av fremmede som ikke forstår. Faen ta dem!

Anonymkode: 5bf17...19d

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, men har du tenkt å leie en leilighet en helg med dine barn, hvis du har behov for å besøke byen uten å besøke dine foreldre?

Anonymkode: 209a5...a0e

[AnonymMisbruker]

Ingen som antar at du har hatt det kjipt i oppveksten eller forventer at du har negative assosiasjoner med en by,men virker som du blir sur fordi de ikke har en så stor innsikt i dine personlige problemer. 

Hvis du har et så stort behov for å lage dårlig stemning så synes jeg du skal bare gjøre det. Går ikke lange tiden da før folk slutter å prøve å være hyggelig med deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg veldig godt, men har du tenkt å leie en leilighet en helg med dine barn, hvis du har behov for å besøke byen uten å besøke dine foreldre?

Anonymkode: 209a5...a0e

 

AnonymMisbruker skrev (52 minutter siden):

Ingen som antar at du har hatt det kjipt i oppveksten eller forventer at du har negative assosiasjoner med en by,men virker som du blir sur fordi de ikke har en så stor innsikt i dine personlige problemer. 

Hvis du har et så stort behov for å lage dårlig stemning så synes jeg du skal bare gjøre det. Går ikke lange tiden da før folk slutter å prøve å være hyggelig med deg. 

Nummer to her har kanskje rett. Folk antar vel at jeg er der ofte, og at jeg kjenner byen godt. Det blir vanskelig for meg å spille med. Jeg vet jo at folk flest har god relasjon egen familie. Vanlige mennesker drar ofte på besøk til der de kommer fra. Rart at alle de perfekte automatisk tror at alle andre har det på samme måte. Kanskje virker jeg som en av dem, på overflaten. Det er sikkert best å ikke gi seg til kjenne ja, men bare leve med sorgen. De som kjenner meg vet jo at jeg aldri drar til hjembyen, og at det er gode grunner til det!

Besøke byen ja. Det blir for overveldende for meg, siden jeg ikke har noe som binder meg der lenger. Jeg får det midt i trynet alt jeg har mistet, og alt jeg savner. Alt det som bergenserne tar for gitt. Da blir jeg bare enda mer lei meg. Tenker heller jeg flytter hjem igjen når ungene står på egne ben. Kanskje jeg venter til mine foreldre er borte. Da blir det lettere for meg å begynne på nytt, når jeg slipper å ha dysfunksjonaliteten rundt meg, slik jeg hadde da jeg bodde der.

 

Anonymkode: 5bf17...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sørger over at jeg ikke kan bo i min kjære hjemby, Bergen. Jeg måtte flytte etter pengene, for å forsørge mine to barn. Hver gang folk skal til Bergen, virker det som de har behov for å fortelle det til meg. Jeg er opptatt med jobb og andre familieoppgaver her jeg bor. Jeg kan ikke besøke Bergen. Mine foreldre er rammet av personlighetsforstyrrelser og det er mye som ikke virker i familien. Jeg drar aldri til hjembyen. For dyrt å bo på hotell. Kan ikke ta inn med to barn hos venner, da det blir for mange gjester, og for mye bråk.

Da lurer jeg på disse idiotene som har trang til å fortelle. Hva skal jeg respondere? Jeg pleier ikke svare annet enn "Åja", eller "Bergen? Dit drar jeg aldri". Men kanskje jeg skal sette meg ned å gni det inn, så de skjønner? Altså at mine foreldre drev med abuse og neglect da jeg var liten. At de stadig har problemer, og at jeg derfor er veldig lei meg for at jeg aldri kan besøke min kjære hjemby? Faen ta slike folk!

Eller bør jeg bytte dialekt, så kan jeg unngå problemet helt. Det er synd at ikke man kan få snakke dialekten sin uten å bli presset inn i en dyp depresjon av fremmede som ikke forstår. Faen ta dem!

Anonymkode: 5bf17...19d

Vel, de fleste bergensere er veldig stolte av og vil alltid snakke om Bergen..

Jeg ville sagt at jeg ikke har tilknytning til stedet lenger. 

Det setter en stopper for praten videre. 

Anonymkode: 75e18...bf2