Utbrent igjen?

[AnonymBruker]

Har tidligere gått på en smell. Byttet jobb, og det har gått fint til nå, trives godt i jobben, men den passer ikke helt for meg, så jeg skal over i ny jobb fra høsten igjen. Her i uken kollapset jeg helt. Måtte legge meg ned på kjøkkengulvet etter og kom meg ikke opp igjen. Svimmel, kvalm, hodepine, helt totalt tom for krefter. Skal til legen i dag selvfølgelig. Hadde lyst til å gå ut fra jobben med hodet hevet og gode referanser, men nå er jeg redd jeg vil ødelegge alt om jeg blir sykmeldt store deler - eller i verste fall hele - oppsigelsestiden. 

Erfaringer med å bli brent ut i en jobb man egentlig trives i og liker? Er nå redd for at dette vil skje meg igjen og igjen uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. Kan jo selvfølgelig hende det er noe annen fysisk sykdom denne gangen, håper jo nesten det.

Anonymkode: 7c437...182

[AnonymBruker]

Hvordan har du det på hjemmebane? Utbrent kan også komme fra at det er mye som skjer utenom jobb, eller en kombinasjon. Jeg blir fort utbrent dersom jeg mister kontroll. Jeg liker jobben så og si, men når det skjer mye som jeg ikke har jo kontroll over, eller er usikker på mye, grubler eller overtenker, då brukes det ekstremt mye energi og jeg blir utbrent.

Anonymkode: aba33...550

[AnonymBruker]

Jeg ble utbrent for 3 år siden. Jeg kjenner at er det mye på jobb så slår kroppen av med en gang. Jeg har heldigvis en jobb som jeg kan så å si styre litt selv. Så er det rolig og ikke «behov» for meg holder jeg med hjemme. Men jeg trudde jo at det skulle ta tid men så lang tid trudde jeg ikke. Min terapeut så. Det har tatt mange år før du gikk på denne smellen. Og det tar lik mange år for å komme seg ut av det å sa hun. Noe jeg ikke hadde trudde på selvfølgelig. Men ser jo no at hun har jo rett🙈 

Anonymkode: 427ab...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hvordan har du det på hjemmebane? Utbrent kan også komme fra at det er mye som skjer utenom jobb, eller en kombinasjon. Jeg blir fort utbrent dersom jeg mister kontroll. Jeg liker jobben så og si, men når det skjer mye som jeg ikke har jo kontroll over, eller er usikker på mye, grubler eller overtenker, då brukes det ekstremt mye energi og jeg blir utbrent.

Anonymkode: aba33...550

Har mann og 3 barn, mannen jobber også mye. Har det ellers stabilt og trygt. Men grubler jo selvsagt mye, overtenker nok veldig mye. Skal jeg feks kjøpe nye sko til barna sjekker jeg ALLE nettsider, frakt, priser, farger, størrelser og mål, returordninger, osv før jeg bestemmer meg. Sånne småting kan det bli mye av. Det høres teit ut men det er jo litt slitsomt.

Er litt kontrollfrik, eller flink pike om du vil. Fikk beskjed av legen sist jeg gikk på smell å slippe litt opp. Føler jeg har gjort det på enkelte områder som husarbeid.

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg ble utbrent for 3 år siden. Jeg kjenner at er det mye på jobb så slår kroppen av med en gang. Jeg har heldigvis en jobb som jeg kan så å si styre litt selv. Så er det rolig og ikke «behov» for meg holder jeg med hjemme. Men jeg trudde jo at det skulle ta tid men så lang tid trudde jeg ikke. Min terapeut så. Det har tatt mange år før du gikk på denne smellen. Og det tar lik mange år for å komme seg ut av det å sa hun. Noe jeg ikke hadde trudde på selvfølgelig. Men ser jo no at hun har jo rett🙈 

Anonymkode: 427ab...0c0

Takk for gode ord. Det er jo helt rett, tar tid å komme hit og tar tid å komme ut igjen og.. nitrist😭 jeg syns det er så utrolig kjipt. Vil ikke ha det sånn.

Anonymkode: 7c437...182

[AnonymBruker]

Gjør du mye av det tredje skiftet hjemme? Får du trent/gått tur? Hva gjør du for å koble av når du er ferdig på jobb?

Jeg kan bli stressa hvis jeg føler at jeg har lite oversikt på jobb og uforutsigbarhet. En større arbeidsmengde går fint, så lenge jeg vet om det og har en plan.

Anonymkode: 09a4c...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Gjør du mye av det tredje skiftet hjemme? Får du trent/gått tur? Hva gjør du for å koble av når du er ferdig på jobb?

Jeg kan bli stressa hvis jeg føler at jeg har lite oversikt på jobb og uforutsigbarhet. En større arbeidsmengde går fint, så lenge jeg vet om det og har en plan.

Anonymkode: 09a4c...f9e

Ts her. Har mye av det tredje skiftet, men føler også at mannen er blitt flinkere til å hjelpe til når han først er hjemme enn det han var før jeg ble utbrent forrige gang. Prøver å skvise inn en treningsøkt før kveldsvakt innimellom, men litt for ofte må andre ting gjøres. 

Jeg har en jobb der jeg aldri vet hvordan dagen blir, og aldri kan lage en plan. Veldig glad jeg bytter beite i høst, tror det spiser meg mer opp enn jeg hadde sett for meg før jeg begynte - å ikke ane hva dagen bringer.

Anonymkode: 7c437...182

[AnonymBruker]

Utbrent kommer som nevnt over ofte av ting på privaten også.

Jeg kjenner en del som har vært utbrente og noen gå fikk tilbakefall selv etter store endringer.

 

PS jeg er ikke helsepersonell. 

 

 

Anonymkode: f5fee...657

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2024 den 7.59):

Har tidligere gått på en smell. Byttet jobb, og det har gått fint til nå, trives godt i jobben, men den passer ikke helt for meg, så jeg skal over i ny jobb fra høsten igjen. Her i uken kollapset jeg helt. Måtte legge meg ned på kjøkkengulvet etter og kom meg ikke opp igjen. Svimmel, kvalm, hodepine, helt totalt tom for krefter. Skal til legen i dag selvfølgelig. Hadde lyst til å gå ut fra jobben med hodet hevet og gode referanser, men nå er jeg redd jeg vil ødelegge alt om jeg blir sykmeldt store deler - eller i verste fall hele - oppsigelsestiden. 

Erfaringer med å bli brent ut i en jobb man egentlig trives i og liker? Er nå redd for at dette vil skje meg igjen og igjen uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. Kan jo selvfølgelig hende det er noe annen fysisk sykdom denne gangen, håper jo nesten det.

Anonymkode: 7c437...182

Min erfaring er at det er sjeldent EN enkelt ting som gjør at man blir utbrent. Som for eks kun jobb. Det er stort sett en kombinasjon av flere ting som over tid resulterer i kronisk ubalanse og kronisk stress i kroppen. Som til slutt resulterer i at kroppen når bristepunktet.

Derfor er det sjeldent nok å gjøre en ting eller små justeringer. Ofte (om ikke alltid) handler det om en lang prosess hvor du må nullstille kroppen, identifisere mønstre og gjøre endringer på hvordan du tolker og agerer på mønstrene og signalene dine.

Hva annet gjorde du enn å kutte i husarbeid hjemme og bytte jobb? Var du lenge sykemeldt? Behandling?

Jeg har ikke fasiten for alle og utbrent viser seg i ulike former og i ulik omfang. Men det jeg kan si med sikkerhet er at kroppen ALLTID vinner. Alltid.

Det betyr i praksis at du er nødt til å gjøre grep og endringer. Ikke bare små tiltak og justeringer men livsstilsendringer. Du må finne mønstrene dine som gjør at du sliter og du må endre måten du håndterer de på. Dette trenger du ofte hjelp til da du trenger noen "utenfor" som kan lytte og komme med nøytrale råd.

Du sier "flink pike". Dette er vanlig for mange som blir utbrent. Men det er samtidig litt for dårlig "diagnose". Hvorfor føler du at du må være flink pike? Mobbet som barn? Oversett av foreldre? Kritisert av mor/far? Omsorgssvikt? Andre traumer? Du skal ikke svare meg men poenget mitt er at du må finne ut av hva som er grunnen til at du har behov for å tilfredstille alle med å være flink pike hele veien, og håndtere det. Det kan være flere årsaker men det er ofte en rød tråd i de.

Jeg er på tredje året med "utbrenthet". Det smalt skikkelig sommeren 2021 og ble da langtidssykemeldt. Over disse tre årene har jeg jobbet mye med meg selv og lært meg selv å kjenne på helt andre måter enn jeg gjorde før. Mønstre sitter dypt. Ofte fra barndommen av og mønstrene har vært en overlevelsesstrategi som har fungert lenge - til det ikke gjør det lenger. Når jeg spurte behandler om hvor lang tid jeg måtte regne med så svarte hun "du har øvd på dette mønsteret i 30 år - minst - og du må gi deg tilstrekkelig tid på å endre det". Altså ikke et målbart svar, men en realitetsorientering på at tidsperspektivet sjeldent er uker eller måneder - men år. Kanskje tiår.

Det betyr ikke at du skal grave deg ned de neste 15 årene, bli ufør og synes synd på deg selv. Tvert i mot. Det betyr bare at du er nødt til å omstille deg til å gjøre store endringer og ikke bare mindre justeringer. Bytte av jobb kan være løsningen, men det er ikke den eneste løsningen.

Om jeg skal oppsummere mine beste tips som jeg har erfart har fungert for meg de siste årene så handler det om å finne alarmklokkene i kroppen din, sette grenser for deg selv og finne balansen i livet.

Alarmklokkene er de som ringer når kroppen er i ubalanse, ofte i mangel på grensesetting. Du må lære deg å kjenne igjen disse fordi når de ringer MÅ du sette grenser eller gjøre justeringer. For meg er det høye skuldre. Høye skuldre er det første tegnet mitt på at noe er i ubalanse. Og gjør jeg da ikke grep så går det over til anspente skuldre som gjør vondt i nakken og påfølgende hodepine. Og til slutt går det over i store smerter, dårlig søvn og svært dårlige dager. Kroppen vinner, for når dette går så langt så klarer jeg ikke å presse meg og jeg tar det roligere på jobb. Klarer jeg derimot å høre alarmklokkene tidlig så klarer jeg og å gjøre justeringene jeg trenger før det går galt. Som for eks å ta en rolig kveld hjemme med samboer, gå en lengre tur med bikkja i stede for noe annet, lese bok med avslappende musikk i bakgrunnen osv. Jeg klarer ikke alltid å ta det tidlig men jeg begynner å bli flinkere på det.

Grensesetting er tøft. Jeg er et "ja"-menneske som har satt alle fremfor meg selv i alle år. "Nei" er et helt ok svar å gi innimellom. Eller ofte. Alt etter dine behov. Og nei, du må ikke gi en begrunnelse fordi du sier nei. Føler du at du må gi en begrunnelse så setter du ikke grenser for deg selv men prøver å finne unnskyldninger. Og husk - INGEN andre setter grenser for deg. Du er nødt til å gjøre det selv. For gjør du det ikke så er du i praksis grenseløs - og det må du betale for en eller annen gang.

Så har du balanse. Jeg snakker en del om dette om dagene fordi jeg ser hvor viktig det er i hverdagen vår. Og hvor mange som mangler det. Man kan fint ha en stressende periode på jobb. Så lenge man henter seg inn igjen etterpå. Man kan fint pusse opp et rom hjemme. Så lenge man ikke tar hele huset samtidig. Man kan fint presse kroppen sin til det ytterste. Så lenge man gir kroppen tid etterpå til å restituere så går det fint. Det er en grunn til at hvile utgjør en enormt stor del av eliteutøvere sine treningsplaner. Ikke fordi de er late, men fordi det er nødvendig. Og når hviler en eliteutøver? Noen år frem i tid? Til sommeren? Høstferien? Nei - hele tiden. Hvile er ikke noe de gjør senere en gang - hvile er en fast del av treningen. Dette må vi bli flinkere til og. Altså å ikke utsette restitusjonen til "senere". Den må tas nå. Ikke om et halvt år når du har ferie. Nå. Som utbrent over lang tid kan jeg fortsatt ha en lang dag på jobb. Men jeg må da og være bevisst på at jeg må koble av så snart som mulig etterpå. Jeg kan godt kjøre en lang biltur. Men jeg må ha mindre pauser lagt inn.

Dette ble et langt innlegg men jeg håper det var noe nyttig i det. Jeg vil og komme med tips om Helsetipspodden. De snakker veldig mye om dette med stress, balanse og har ekstra fokus på vagusnerven i kroppen. Den er ekstremt viktig og jeg vil råde deg til å høre litt på hva de sier og snakker om. Det har for meg gitt meg veldig mye i hverdagen.

Lykke til :)

[SteinOgVann34]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2024 den 9.16):

Men grubler jo selvsagt mye, overtenker nok veldig mye. Skal jeg feks kjøpe nye sko til barna sjekker jeg ALLE nettsider, frakt, priser, farger, størrelser og mål, returordninger, osv før jeg bestemmer meg. Sånne småting kan det bli mye av. Det høres teit ut men det er jo litt slitsomt.

Spar deg selv dette stresset og gå til en fysisk butikk. Det sparer deg for tid, penger og stress.

[akks]

Jeg er utbrent for 2.gang i mitt liv og det pga et forhold der jg ikke klarte å si ifra om ting som var helt feil for meg. Ting som også hadde vært feil for de aller fleste. Aldri la noen tråkke på dine grenser, være seg i kjærlighet eller jobb eller i noen situasjoner. Ting blir ikke bedre av det, det blir bare verre. Unner ingen å være utbrent. Bare det å gå en liten tur m hunden, gjør meg utslitt lenge etterpå. Jg fikk mange kroppslige plager i tillegg og har endelig sluttet å please andre. Det er bare ikke verdt det. Kutt ut disse emosjonelle vampyrene fra livet ditt, sett deg selv først og tenk at ingenting er verd helsa. ♥️

Endret 25. mai 2024 av akks

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2024 den 7.59):

Har tidligere gått på en smell. Byttet jobb, og det har gått fint til nå, trives godt i jobben, men den passer ikke helt for meg, så jeg skal over i ny jobb fra høsten igjen. Her i uken kollapset jeg helt. Måtte legge meg ned på kjøkkengulvet etter og kom meg ikke opp igjen. Svimmel, kvalm, hodepine, helt totalt tom for krefter. Skal til legen i dag selvfølgelig. Hadde lyst til å gå ut fra jobben med hodet hevet og gode referanser, men nå er jeg redd jeg vil ødelegge alt om jeg blir sykmeldt store deler - eller i verste fall hele - oppsigelsestiden. 

Erfaringer med å bli brent ut i en jobb man egentlig trives i og liker? Er nå redd for at dette vil skje meg igjen og igjen uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. Kan jo selvfølgelig hende det er noe annen fysisk sykdom denne gangen, håper jo nesten det.

Anonymkode: 7c437...182

Du må finnecut av hva det er som gjør deg utbrent. Hva er rotårsaken til det? Så må du jobbe med det.

Anonymkode: 970fd...429