Utrede for adhd eller ikke?

[AnonymBruker]

Har en gutt på 7 år som alltid har vært fysisk urolig. Veldig langt fremme motorisk, men sliter med konsentrasjon og fokus. Vi har nå måttet slutte både med håndball og tae kwon doe, fordi han ikke klarer å holde fokus og konsentrasjon og trenger tilsnakk annenhvert minutt for å følge med. Akkurat dette har vært veldig sårt, og er nå grunnen til at vi vurderer å be om utredning for adhd. Han er ellers en blid og sosial gutt med mange venner. Førsteklassepensum går det veldig fint med, men igjen, det er jo ikke spesielt utfordrende i 1. klasse.. Han sliter også med innsoving på kveldene, noe som jo er klassisk for adhd? Hva hadde dere gjort? Jeg ønsker jo egentlig ikke noe diagnosestempel i panna på gutten vår, men det er spesielt sårt at han har måttet slutte med fritidsaktiviteter. 

Jeg kan også legge til at han har flere tics, med hyppig blunking og kremting.

Anonymkode: c1053...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har en gutt på 7 år som alltid har vært fysisk urolig. Veldig langt fremme motorisk, men sliter med konsentrasjon og fokus. Vi har nå måttet slutte både med håndball og tae kwon doe, fordi han ikke klarer å holde fokus og konsentrasjon og trenger tilsnakk annenhvert minutt for å følge med. Akkurat dette har vært veldig sårt, og er nå grunnen til at vi vurderer å be om utredning for adhd. Han er ellers en blid og sosial gutt med mange venner. Førsteklassepensum går det veldig fint med, men igjen, det er jo ikke spesielt utfordrende i 1. klasse.. Han sliter også med innsoving på kveldene, noe som jo er klassisk for adhd? Hva hadde dere gjort? Jeg ønsker jo egentlig ikke noe diagnosestempel i panna på gutten vår, men det er spesielt sårt at han har måttet slutte med fritidsaktiviteter. 

Jeg kan også legge til at han har flere tics, med hyppig blunking og kremting.

Anonymkode: c1053...468

Mange barn sliter med innsovning! Dette har ikke nødvendigvis noe med ADHD å gjøre, men søvnhygienen, foreldrenes manglende evne til å skape ro, eller noen bare er sånn når de er født. Alle er ulike. 

Hvorfor klarer han ikke holde fokus og konsentrasjon? Han er kanskje overveldet og klarer ikke regulere seg i sånne sammenhenger? Han går kun i 1. klasse, jeg synes det er overdrevent å skulle forvente at han kan følge sånne type aktiviteter. På 90tallet var han fortsatt barnehagebarn på den alderen. Foregår aktivitetene rett etter skolen? Er det rett hjem, kaste i seg middag og så dra på trening? Klarer han å få gode overganger mellom skole og aktiviteter eller sitter det mye stress i kroppen etter en lang dag? Når barnet vårt har aktiviteter etter skolen må vi hente han tidligere, slik at han kan "lande" hjemme før han går over på f.eks. svømming. Ellers herjer han bare og gjør ikke det han skal. Han er rett og slett overstimulert av dagen og klarer ikke regulere seg.

Hvordan har dere foreldre det hjemme? Er det kald stemning? Mye skjermbruk blant dere? Krangler dere ofte? Er dere stresset? Er det mye på jobb? Ofte plukker barn opp foreldrenes stress. Har han mye tics, så er han også stresspåvirket. Hvordan har han det hjemme? Hva slags hverdag lever dere i? Hvordan er stressnivået hjemme? 

Og hva forventer du egentlig av en 7-åring? Hvordan tenker dere at han "burde" oppføre seg på trening? 

Og ikke minst: hvem er det som gir tilsnakk? Treneren eller dere? Får han tilsnakk annenhvert minutt får han ikke sjansen til å regulere seg heller, fordi det øker stressnivået og i tillegg legger på skam. Om det er dere som gir tilsnakk anbefaler jeg å trekke dere unna og gi han sjansen til å følge flokken.

Anonymkode: 57ec1...538

[AnonymBruker]

Vi har en som vi mistenkte var på autismespekteret, i den alderen. Men vi tenkte at så lenge vi var klare over det selv, kan vi håndtere det i heimen. Skolen gikk bra, og vi vet at det ikke er noe mirakelkur for autsme uansett om vi får en offisiell diagnose. Så vi ventet og så det litt an. Det var uansett så mildt, og håndterbart.

Mot slutten av barneskolen var symptomene sterkere til stede og det begynte å bli problematisk. Da valgte vi å be om en utredning, slik at eventuell diagnose var klar på papiret før ungdomsskolen.

Det papiret på diagnosen er vi glade for nå, for puberteten og alle hormonene som kom har vert et h*%vete. Selv om man ikke får hjelp noe sted, så har man et papir man kan ta med i samtaler med skolen, og KREVE at det blir tilrettelagt.

Jeg vet at mange som ber om utredning i alderen til din sønn, TS, blir sendt hjem med beskjeden om at det er for tidlig. Det er mye som er normalt for sju-åringer, som kan virke som ADHD. Mange klarer ikke fokusere på fritidsinteresser pga at de rett og slett ikke har nok interesse for akkurat disse aktivitetene. Men fint at du er oppmerksom på dette, hvis symptomene tiltar.

Anonymkode: 0e65c...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange barn sliter med innsovning! Dette har ikke nødvendigvis noe med ADHD å gjøre, men søvnhygienen, foreldrenes manglende evne til å skape ro, eller noen bare er sånn når de er født. Alle er ulike. 

Hvorfor klarer han ikke holde fokus og konsentrasjon? Han er kanskje overveldet og klarer ikke regulere seg i sånne sammenhenger? Han går kun i 1. klasse, jeg synes det er overdrevent å skulle forvente at han kan følge sånne type aktiviteter. På 90tallet var han fortsatt barnehagebarn på den alderen. Foregår aktivitetene rett etter skolen? Er det rett hjem, kaste i seg middag og så dra på trening? Klarer han å få gode overganger mellom skole og aktiviteter eller sitter det mye stress i kroppen etter en lang dag? Når barnet vårt har aktiviteter etter skolen må vi hente han tidligere, slik at han kan "lande" hjemme før han går over på f.eks. svømming. Ellers herjer han bare og gjør ikke det han skal. Han er rett og slett overstimulert av dagen og klarer ikke regulere seg.

Hvordan har dere foreldre det hjemme? Er det kald stemning? Mye skjermbruk blant dere? Krangler dere ofte? Er dere stresset? Er det mye på jobb? Ofte plukker barn opp foreldrenes stress. Har han mye tics, så er han også stresspåvirket. Hvordan har han det hjemme? Hva slags hverdag lever dere i? Hvordan er stressnivået hjemme? 

Og hva forventer du egentlig av en 7-åring? Hvordan tenker dere at han "burde" oppføre seg på trening? 

Og ikke minst: hvem er det som gir tilsnakk? Treneren eller dere? Får han tilsnakk annenhvert minutt får han ikke sjansen til å regulere seg heller, fordi det øker stressnivået og i tillegg legger på skam. Om det er dere som gir tilsnakk anbefaler jeg å trekke dere unna og gi han sjansen til å følge flokken.

Anonymkode: 57ec1...538

Hei og tusen takk for svar. Du har veldig mange gode poeng.

Det er dessverre mye stress hjemme pga to voksne i fulltidsjobber utenfor hjemmet, i tillegg til at 7-åringen har 2 eldre søsken som skal kjøres hit og dit. Det er i tillegg mye skjerm hjemme. 

Ja det var jo helst jeg som gav ham hyppig tilsnakk, da han ikke fulgte med på hva trenerne sa og bare holdt på med andre ting. Jeg ble veldig flau ovenfor de andre foreldre, følte meg som en dårlig forelder fordi han ikke fulgte med slik som de andre barna gjorde. 

Han gikk på taekwondoe på lørdager, dvs ikke noe stress på disse dagene, men fulgte likevel ikke med.

Han er full av energi og fremstår så og si aldri sliten. 

Hvordan vi skal få roet ned hjemme uten skjerm er ikke så godt å si. Det blir veldig fort krangling mellom 7- og 10-åringen og det blir enormt mye rot når de leker, hvor på jeg må bruke en halvtime på å kjefte for å få dem til å rydde opp. Det er ingen god sirkel, jeg ser den, her er det stort forbedringspotensiale. Selv om jeg ikke aner hvordan vi kan endre på ting 😓 Jeg går ned i 90 % stilling dra høsten av, selv om det ikke blir heldig for økonomien. 

TS

Anonymkode: c1053...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har en som vi mistenkte var på autismespekteret, i den alderen. Men vi tenkte at så lenge vi var klare over det selv, kan vi håndtere det i heimen. Skolen gikk bra, og vi vet at det ikke er noe mirakelkur for autsme uansett om vi får en offisiell diagnose. Så vi ventet og så det litt an. Det var uansett så mildt, og håndterbart.

Mot slutten av barneskolen var symptomene sterkere til stede og det begynte å bli problematisk. Da valgte vi å be om en utredning, slik at eventuell diagnose var klar på papiret før ungdomsskolen.

Det papiret på diagnosen er vi glade for nå, for puberteten og alle hormonene som kom har vert et h*%vete. Selv om man ikke får hjelp noe sted, så har man et papir man kan ta med i samtaler med skolen, og KREVE at det blir tilrettelagt.

Jeg vet at mange som ber om utredning i alderen til din sønn, TS, blir sendt hjem med beskjeden om at det er for tidlig. Det er mye som er normalt for sju-åringer, som kan virke som ADHD. Mange klarer ikke fokusere på fritidsinteresser pga at de rett og slett ikke har nok interesse for akkurat disse aktivitetene. Men fint at du er oppmerksom på dette, hvis symptomene tiltar.

Anonymkode: 0e65c...68f

Erfaringsmessig så vet jeg at det fort tar 6-8 mnd før man får innkalling fra BUP for å starte utredning, er vel også derfor vi vurderer å be om henvisning allerede nå. Men som sagt, denne gutten trenger idrett for å få utløp for energien sin, og det er veldig sårt at han ikke fungerer der og har vært nødt til å slutte. 

TS

Anonymkode: c1053...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Erfaringsmessig så vet jeg at det fort tar 6-8 mnd før man får innkalling fra BUP for å starte utredning, er vel også derfor vi vurderer å be om henvisning allerede nå. Men som sagt, denne gutten trenger idrett for å få utløp for energien sin, og det er veldig sårt at han ikke fungerer der og har vært nødt til å slutte. 

TS

Anonymkode: c1053...468

Ja, det kan ta tid. Tror vi startet i 5. trinn med utredning, med tanke på å ha alt klart før ungdomsskolen.

Kan det være at friidrett eller noe kan passe bedre enn f.eks. Tae kwon Do? Min gikk også på tae kwon do en stund, men hos oss var det veldig strengt, man må høre etter, fokusere, stå stille, bortsett fra akkurat da man skal vise/prøve noe, osv. Nulltoleranse for barn som var urolige, dette fikk vi foreldrene vite på første info-møte. Men det er kanskje litt ulikt organisert ulike steder Mange som sluttet i vår gruppe.

Sikker på at det finnes barneidretter det det er en kjempebonus å ha så mye energi.

Anonymkode: 0e65c...68f

[AnonymBruker]

Jeg har også en sønn som er lik din. Taekwondo fungerte ikke, han klarer ikke konsentrere seg. 

Vi har valgt å ikke utrede enda, vi får se til høsten når han begynner i 2 klasse. 

I forhold til aktiviteter har vi valgt å svømme mye med han, da er det bare oss, og det går svært bra, han er veldig god i det. Og for de sosiale går han på speideren, mye aktivitet, men ikke strengt, mye konsentrasjon osv.

Vi bygger også masse lego for å øve på konsentrasjon, dyr hobby, men så verd det😊

Anonymkode: 2086d...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Erfaringsmessig så vet jeg at det fort tar 6-8 mnd før man får innkalling fra BUP for å starte utredning, er vel også derfor vi vurderer å be om henvisning allerede nå. Men som sagt, denne gutten trenger idrett for å få utløp for energien sin, og det er veldig sårt at han ikke fungerer der og har vært nødt til å slutte. 

TS

Anonymkode: c1053...468

Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager og man kan få time innen 12 uker, alt ettersom hvor alvorlig symptomene er. At din sønn ikke kan gå på fritidsaktiviteter blir trumfet av en unge som har store problemer på skole/hjem så det vil selvfølgelig være variasjon på når man får time. Jeg sier ikke at ditt barn ikke trenger utredning, bare for å forklare hvorfor noen må vente lenger enn andre.

Her tok det ca 6 måneder fra vi ble henvist og til diagnosen ble satt og da var det juleferie, påskeferie, en behandler sluttet og en behandler var sykemeldt i flere uker.

Jeg forstår ikke tankegangen med «vente å se» eller «vil ikke stemple barnet mitt». Alle vet jo nå at jo tidlig innsats er veldig viktig! En diagnose vil åpne opp for hjelp og tilrettelegging for et barn som har vansker med ulike ting og jeg tenker at hvis barnet sliter såpass at det påvirker hverdagen hans/hennes så er det vel utelukkende positivt at barnet får hjelp? 
 

Jeg ville først snakket med skole og hørt med ppt. Bup tar sjeldent inn pasienter som ikke har blitt vurdert av ppt.

Anonymkode: e4089...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det kan ta tid. Tror vi startet i 5. trinn med utredning, med tanke på å ha alt klart før ungdomsskolen.

Kan det være at friidrett eller noe kan passe bedre enn f.eks. Tae kwon Do? Min gikk også på tae kwon do en stund, men hos oss var det veldig strengt, man må høre etter, fokusere, stå stille, bortsett fra akkurat da man skal vise/prøve noe, osv. Nulltoleranse for barn som var urolige, dette fikk vi foreldrene vite på første info-møte. Men det er kanskje litt ulikt organisert ulike steder Mange som sluttet i vår gruppe.

Sikker på at det finnes barneidretter det det er en kjempebonus å ha så mye energi.

Anonymkode: 0e65c...68f

Det var ikke taekwondoe han gikk på men en annen kampsport, jeg skrev om for å anonymisere litt 😅 Men ja, friidrett kunne nok ha fungert bedre enn kampsport. Godt poeng. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager og man kan få time innen 12 uker, alt ettersom hvor alvorlig symptomene er. At din sønn ikke kan gå på fritidsaktiviteter blir trumfet av en unge som har store problemer på skole/hjem så det vil selvfølgelig være variasjon på når man får time. Jeg sier ikke at ditt barn ikke trenger utredning, bare for å forklare hvorfor noen må vente lenger enn andre.

Her tok det ca 6 måneder fra vi ble henvist og til diagnosen ble satt og da var det juleferie, påskeferie, en behandler sluttet og en behandler var sykemeldt i flere uker.

Jeg forstår ikke tankegangen med «vente å se» eller «vil ikke stemple barnet mitt». Alle vet jo nå at jo tidlig innsats er veldig viktig! En diagnose vil åpne opp for hjelp og tilrettelegging for et barn som har vansker med ulike ting og jeg tenker at hvis barnet sliter såpass at det påvirker hverdagen hans/hennes så er det vel utelukkende positivt at barnet får hjelp? 
 

Jeg ville først snakket med skole og hørt med ppt. Bup tar sjeldent inn pasienter som ikke har blitt vurdert av ppt.

Anonymkode: e4089...245

PPT kommer vel først inn dersom det er problemer på skolen? Og det har ikke vår sønn (foreløpig).

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også en sønn som er lik din. Taekwondo fungerte ikke, han klarer ikke konsentrere seg. 

Vi har valgt å ikke utrede enda, vi får se til høsten når han begynner i 2 klasse. 

I forhold til aktiviteter har vi valgt å svømme mye med han, da er det bare oss, og det går svært bra, han er veldig god i det. Og for de sosiale går han på speideren, mye aktivitet, men ikke strengt, mye konsentrasjon osv.

Vi bygger også masse lego for å øve på konsentrasjon, dyr hobby, men så verd det😊

Anonymkode: 2086d...f80

Vår gutt er dessverre ikke interessert i lego i det hele tatt. Han har vært veldig glad i plusplus da.

Anonymkode: c1053...468

[AnonymBruker]

Du er inne på helt riktig spor. 
Jeg har en gutt på 12 år som nylig fikk diagnosen. Han er veldig skoleflink, og hadde ikke noen utfordringer som lærerne la merke til. Men jo eldre han ble, jo mer utslitt ble han. Det krever veldig mye av han å konsentrere seg. 
Han har alltid slitt med å få sove. Det ble stadig verre jo eldre han ble. I dag ser vi jo at mange ADHD-symptomer kom tidlig i livet. Vi visste bare ikke hva det var. Det løste seg da vi i samråd med barnelege begynte på Melatonin. Virkelig life changer for hele familien, egentlig. 
Vår har også tics, som utløses når han gamer eller ser noe spennende på TV. BUP tror det henger sammen med ADHD, og ikke nødvendigvis er Tourettes. 

Her vil jeg råde deg til å lytte til magefølelsen. Du har med stor sannsynlighet et barn med ADHD, som vil få et nytt liv med Melatonin og rett ADHD-medisin. Tidlig innsats er viktig, og det vil forebygge ufrivillig skolefravær, og det å falle ut faglig og sosialt. 

Jeg skrev ned alt vi så i retning ADHD, og fikk fastlegen til å sende. Vi kom inn uten PPT. Det er egentlig en unødvendig mellomstopp. Men kanskje kan helsesykepleier, uttalelse fra lærer eller noe være med å underbygge deres oppfatning. 
Jeg ville skrevet om søvnproblemer, og hva konsekvensen av dem er (mye tid brukt på legging, frustrert unge, slitne foreldre, trøtt og uopplagt om morgenen osv). Videre ville jeg beskrevet ticsene. Når de skjer og hvordan. Ellers er det jo viktig å få med at han ikke greier organisert idrett, på grunn av konsentrasjonsproblemer og uro. Beskriv hvorfor. 
Er det ellers andre ting? Tenker for eksempel om han sliter med å kle på seg selv, glemmer å spise, gå på do eller ta imot beskjeder? Er han høyt og lavt når det gjelder følelser (sint fort, eller kan føle ting veldig sterkt)? Er han en type som lett blir engstelig og overtenker, eller tar ting i verste mening? Er han i stand til å konsentrere seg over lengre perioder om det er noe han bryr seg om? Alle slike ting bør beskrives. 
Masse lykke til!

Anonymkode: 3bdc8...d13

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Har en gutt på 7 år som alltid har vært fysisk urolig. Veldig langt fremme motorisk, men sliter med konsentrasjon og fokus. Vi har nå måttet slutte både med håndball og tae kwon doe, fordi han ikke klarer å holde fokus og konsentrasjon og trenger tilsnakk annenhvert minutt for å følge med. Akkurat dette har vært veldig sårt, og er nå grunnen til at vi vurderer å be om utredning for adhd. Han er ellers en blid og sosial gutt med mange venner. Førsteklassepensum går det veldig fint med, men igjen, det er jo ikke spesielt utfordrende i 1. klasse.. Han sliter også med innsoving på kveldene, noe som jo er klassisk for adhd? Hva hadde dere gjort? Jeg ønsker jo egentlig ikke noe diagnosestempel i panna på gutten vår, men det er spesielt sårt at han har måttet slutte med fritidsaktiviteter. 

Jeg kan også legge til at han har flere tics, med hyppig blunking og kremting.

Anonymkode: c1053...468

Det kan godt hende at du har rett, og jeg har ADHD selv, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg ser ikke noe som skal være veldig unormalt for en 7-åring i det du skriver, annet enn tics kanskje, men det du nevner kan også være ubevisste (u)vaner? Hyppig blunking kan skyldes tørre øyne, spesielt ved mye skjermbruk, og siden han kremter i tillegg, så må jeg bare spørre om du er sikker på at han drikker nok?

Det er svært ulikt hvor modne barn er når de går i 1. klasse, og her hvor jeg bor får de ikke starte med valgt idrett før 3. klasse. Det er sjeldent man finner drømmeidretten på første forsøk når man er så liten, interessene forandrer seg fort, også må du huske på at barna ofte ikke vet om alle mulighetene. Kanskje den perfekte idretten er innebandy, eller friidrett, men så vet han ikke at det finnes en gang? 

1. og 2. klassingene her får tilbud om "barneidrett", som igjennom året lar barna prøve ulike ting, før de skal velge idrett i 3. klasse. Tre uker med håndball, tre uker med fotball, karate, innebandy, ski osv., men samtidig er det da stort fokus på lek og moro (f.eks. viktigere å kaste ball, enn å kaste på helt riktig måte), og ikke om å bli flinkest mulig. Dermed er det ikke krise om man ikke følger helt med, for det kan være vanskelig for barn, selv i helgene!

Vansker med innsovning, som andre påpeker, er også svært vanlig, og har en drøss med mulige årsaker. Spesielt skjermbruk og leggerutiner kan påvirke dette mye. Skjermbruk utover ettermiddagen og kvelden gjør at kroppen ser "dagslys" og ikke produserer melatonin for å sovne som den skal om kvelden. Gode leggerutiner derimot, et slags kveldsrituale om man vil, kan bidra til at kroppen forstår at nå skjer dette og dette, som betyr leggetid, og kan gjøre innsovning lettere. 

(Også jeg vil gjøre deg bevisst på er at melatonintilskudd egentlig ikke er ment som en løsning over lang tid, men er best for å snu døgnrytmen ved jet-lag og turnusarbeid, for i lengden vil kroppen redusere sin egen produksjon av melatonin når den blir vant med å få tilskuddene, så man blir "avhengig" av tilskuddene for å sovne.) 

For å sette ADHD-diagnosen er det forøvrig et krav om at funksjonsnedsettelsen skal ha en så stor innvirkning at det er merkbart på minst to arenaer i livet (hjemme, på skolen, i sosiale sammenhenger osv.), så hvis det ikke går utover noe annet enn idrett enn så lenge, så hadde jeg avventet litt. La ham prøve noen andre ting, kanskje? Ofte er nye ting spennede, men så mister man interessen, og da blir det plutselig ikke så viktig å følge med.. Evt. bruk tiden til en liten familietur i skog og mark på lørdagene i stedet! 

Men om du merker han er unormalt sliten etter skolen (eller han blir eksploderende sint, uten tilsynelatende god grunn (fordi han er sliten, men ikke innser hva som skjer selv)), eller det oppstår vansker på skolen, eller det blir utfordrende sosialt for ham, så hadde jeg vurdert det på nytt. 

Så ser jeg at noen skriver at det er viktig å gripe inn tidlig, men det er viktigst for de som sliter på skolen og med det sosiale, så de ikke faller av. For selv om diagnosen gir muligheter til medisiner og at man kan søke om hjelp via rettigheter, så stenger den også desverre andre dører. Det kreves f.eks. attest om høy funksjon og at man ikke trenger medisiner, for å få lov til å avlegge førstegangstjenesten - og selv da er det vanskeligere å komme inn, selv om forsvaret påstår at det ikke skal ha en innvirkning på avgjørelsen. Det samme gjelder politiet og lokfører for eksempel. (Også får man ofte ikke livsforsikring og uføreforsikring som voksen, samt at bilforsikringen kan bli svært dyr.).

Men for all del, hvis funksjonsnedsettelsen medfører så store ulemper/utfordringer at utredning og diagnose helt klart er for det beste, så veier det tyngre enn at man kanskje stenger muligheten til å bli jagerflypilot i fremtiden, så ber man selvsagt om utredning. 

Jeg ønsker dere masse lykke til! Diagnose eller ikke, så håper jeg dere finner ut av noe som blir bra for dere ❤️

Anonymkode: b03ce...2ec

[Mandagsunge]

No veit eg ikkje kor påliteleg utreiing av så små ungar er, men viss han har det, så bør han få hjelp til å etablere rutiner for å hanskast med symptoma før skulen blir for krevjande. 

[AnonymBruker]

Forstår heller ikke vent-og-se-holdningen. Hvis de ikke finner grunnlag for diagnose slipper han jo, og skulle det være adhd vil han få hjelp. Ville i alle fall ikke vektlagt pris på forsikring. 

Mitt barn er under utredning, og vil få enten adhd-, autismediagnose eller begge. Føler ikke det er et «stempel». 

Hadde jeg mistenkt en annen funksjonsnedsettelse, som nedsatt syn eller hørsel, hadde jeg heller ikke ventet og sett det an i frykt for et «stempel». Forstår ikke hvorfor det skal stille seg annerledes med adhd.

Anonymkode: ba79f...3dc

[AnonymBruker]

Vår ene sønn var utømmelig for energi da han var liten. Det var bånn gass nesten døgnet rundt.  Fikk han fem minutter søvn på dagen så var han våken til langt på natt.  Han måtte legge seg når han var stup trøtt, for om han ikke sovnet med en gang hadde vi det gående i mange timer. 

Han var ukonsentrert på skolen og fikk mye negativ tilbakemelding på det. 

Men han var alltid snill og god, aldri noen sinneutbrudd eller store frustrasjoner. Taklet fint overganger og uplanlagte endringer.  

Skolen mente han hadde ADHD, så han ble utredet for det. Men han fikk heldigvis ikke noe diagnose. 

Ja, vi ble slitne og ville frustrerte over alle påfunnene hans, men fy flate så mye glede den gutten har gitt oss. 

Nå er han en meget rolig og behagelig ungdom.  Meget familiekjær og snill. Så han hadde bare masse masse energi som barn. 

Anonymkode: 6d425...2b9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Forstår heller ikke vent-og-se-holdningen. Hvis de ikke finner grunnlag for diagnose slipper han jo, og skulle det være adhd vil han få hjelp. Ville i alle fall ikke vektlagt pris på forsikring. 

Mitt barn er under utredning, og vil få enten adhd-, autismediagnose eller begge. Føler ikke det er et «stempel». 

Hadde jeg mistenkt en annen funksjonsnedsettelse, som nedsatt syn eller hørsel, hadde jeg heller ikke ventet og sett det an i frykt for et «stempel». Forstår ikke hvorfor det skal stille seg annerledes med adhd.

Anonymkode: ba79f...3dc

Jeg sier "vent og se, dersom det ikke er noe nevneverdig negativt utenfor idretten", fordi ADHD ikke kan måles direkte. Man kan ikke teste på samme måte som man leser bokstavene på en vegg gjennom en maskin som bytter linser når kan sjekker synet. Sånn i tillegg til at dårlig syn eller hørsel ville direkte påvirket evnen til å fungere bra på skolen og/eller det sosiale, men denne gutten virker jo tilsynelatende ikke å ha problemer med det. 

ADHD er dessverre også en relativ diagnose, eller som psykologen ved mitt DPS sa, så ville et normalt barn i Norge hatt mye høyere sjanse for å få ADHD diagnosen i Kina, for forventingene til et barn der er så mye høyere enn her. Også ser man en økende trend i Sverige at voksne som fikk diagnosen som barn nå ber om å få omgjort det, så de ikke lengre har diagnosen, fordi de "vokste det av seg", og nå står i veien for drømmeyrket.

Og da kan man stille seg spørsmålet - var det egentlig ADHD i utgangspunktet, eller et normalt barn som hadde mye energi, som barn ofte har, men som ikke klarte å leve opp til forventningene til samfunnet rundt barnet stilte? Kan man virkelig vokse av seg en forandring i hjernen som medfører funksjonsnedsettelse? 

Det er nemlig en stor sjanse for at utredningene ikke alltid er grundige nok, både fordi de er presset på tid, for det er så mange som skal utredes og behandles, og fordi ved barn er det oppfatningene til de voksne rundt barnet som vektlegges når diagnosen stilles.

Følger ikke barnet med? Eller hører det bare bedre etter når det samtidig tegner kruseduller i skriveboken? Har barnet problemer med å sitte stille? Eller forventer vi for mye av en 6. åring når vi ber de om å sitte stille i 90 minutter samtidig som vi ber de om å gjøre ting som kanskje ikke er veldig gøy og interessant for barnet? 

Også har man medisiner, som heller ikke bare er bra.. (lisdeks)Amfetamin og metylfendiat i lavere doser kan øke konsentrasjonsevnene til alle, ikke bare de med ADHD - men dette er likevel kraftige medisiner hvor bivirkninger er svært vanlig. Redusert matlyst og påvirkning på stemningsleie er blant vanlige bivirkninger - men vet man at stemningsleiet blir påvirket, når barn kan være alt fra trassige til solstråler til sinnatagger til ertekopper i løpet av en ettermiddag? Klarer barnet å forstå hva som skjer med følelsene med slike bivirkninger, og kan de sette ord på det? Er det egentlig unormalt at et barn ikke har så lyst på hele middagen likevel? Er det bare øynene som var mer sultne enn magen, og dermed forsynte barnet seg for mye, eller?. Alle får ikke bivirkningene med en gang - for mange forsterkes de gradvis over dager og uker.. 

Selv har jeg en kompis som sluttet på medisinene han hadde gått på hver dag siden 2. klasse når vi var 15-16, og han ble lei seg, fordi han for første gang så lenge han kunne huske, kjente hvor godt mat egentlig smaker. Og jeg merker det selv også - og velger å ha kaotiske, men medisinfrie dager innimellom, når jeg vet at jeg skal spise noe godt. Julaften for eksempel, eller jubileet på fin restaurant med samboeren.. Men kan man forvente av en 6-7 åring at de forstår det samme, og klarer å sette ord på det? 

Anonymkode: b03ce...2ec

[AnonymBruker]

Kjære ts. Ikke vent å se. Be om utredning på gutten din om du har mistanke om adhd, jo tidligere jo bedre! Han vil da kunne få masse tilrettelagt hjelp som igjen kan skåne han for mange vonde opplevelser. I beste fall har han ikke adhd,men da har dere iallefall sjekket.  7 år er ikke for tidlig! Det er helt innafor. Jeg har en gutt selv som fikk diagnosen i fjor, 13 år gammel. Han har mye vondt bak seg ,men heldigvis går alt bedre nå. Skulle ønske jeg forstod tidlige hvor voldsomt han slet så han kunne fått hjelp tidligere. 

Anonymkode: d70b9...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei og tusen takk for svar. Du har veldig mange gode poeng.

Det er dessverre mye stress hjemme pga to voksne i fulltidsjobber utenfor hjemmet, i tillegg til at 7-åringen har 2 eldre søsken som skal kjøres hit og dit. Det er i tillegg mye skjerm hjemme. 

Ja det var jo helst jeg som gav ham hyppig tilsnakk, da han ikke fulgte med på hva trenerne sa og bare holdt på med andre ting. Jeg ble veldig flau ovenfor de andre foreldre, følte meg som en dårlig forelder fordi han ikke fulgte med slik som de andre barna gjorde. 

Han gikk på taekwondoe på lørdager, dvs ikke noe stress på disse dagene, men fulgte likevel ikke med.

Han er full av energi og fremstår så og si aldri sliten. 

Hvordan vi skal få roet ned hjemme uten skjerm er ikke så godt å si. Det blir veldig fort krangling mellom 7- og 10-åringen og det blir enormt mye rot når de leker, hvor på jeg må bruke en halvtime på å kjefte for å få dem til å rydde opp. Det er ingen god sirkel, jeg ser den, her er det stort forbedringspotensiale. Selv om jeg ikke aner hvordan vi kan endre på ting 😓 Jeg går ned i 90 % stilling dra høsten av, selv om det ikke blir heldig for økonomien. 

TS

Anonymkode: c1053...468

Jeg vil først og fremst si at jeg synes det er veldig stort av deg å gå inn i deg selv her ❤️ 

Barn på 7 og 10 krangler. La de løse det. La de ordne det. De vokser på dette. Du kan ikke unnvike dette eller numme dem med skjerm. Du kan heller ikke ta fra dem leken fordi du synes det er slitsomt med rydding. Barn bearbeider stress og mye følelser ved hjelp av lek, du kan ikke ta dette fra barnet - han lærer seg enormt mye i lek med søsken. Det er slitsomt for deg med kranglingen, men la de finne ut av det. 

Er det for mye å rydde opp? Her er flere forslag: Ha færre leker fremme, rydd på kvelden, sett på en timer der det er om å gjøre å rydde flest mulig leker og en vinner. Om du kjefter så er det bare fordi du ikke har en fremgangsmåte som fungerer for å få barna dine til å høre etter. Ikke ta fra barna dine leken, det er det viktigste de har! La det heller være rotete, eller reduser antall leker som sagt. 

At han er full av energi og aldri virker sliten handler også om stress. Kroppen hans er i konstand beredskap fordi han vokser opp under stress, han tåler dette kanskje dårligere enn eldre søsken. Finn måter han kan regulere seg ned på, regulere kroppen og roe seg. F.eks. er lek helt optimalt for dette. La det være lego overalt, dette gir han mulighet til å sitte stille og jobbe for seg selv. 

Når dere er på trening så trekker du deg unna. Jeg ser alt for mange foreldre ødelegge treningen ved at de skal gi barna sine tilsnakk. Snakk med treneren om samarbeid om hvordan de kan engasjere barnet ditt. Det er treners oppgave å få barnet ditt inn i aktivitetene, og om barnet ikke hører etter og gjør noe annet - ja, da får det være sånn. Men trekk deg unna. 

Anonymkode: 57ec1...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjære ts. Ikke vent å se. Be om utredning på gutten din om du har mistanke om adhd, jo tidligere jo bedre! Han vil da kunne få masse tilrettelagt hjelp som igjen kan skåne han for mange vonde opplevelser. I beste fall har han ikke adhd,men da har dere iallefall sjekket.  7 år er ikke for tidlig! Det er helt innafor. Jeg har en gutt selv som fikk diagnosen i fjor, 13 år gammel. Han har mye vondt bak seg ,men heldigvis går alt bedre nå. Skulle ønske jeg forstod tidlige hvor voldsomt han slet så han kunne fått hjelp tidligere. 

Anonymkode: d70b9...aa1

Jeg er helt uenig. Forbedre ting på hjemmebane før man dytter barnet inn i en diagnose.

Anonymkode: 57ec1...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt uenig. Forbedre ting på hjemmebane før man dytter barnet inn i en diagnose.

Anonymkode: 57ec1...538

Vanskelig å forbedre noe som helst, om det er ubehandlet diagnose inn i bildet. Kanskje hun allerede har forsøkt å forbedre, merker at det ikke går, og dermed kjenner på at det er noe som ikke stemmer?

Anonymkode: 3bdc8...d13

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

For å sette ADHD-diagnosen er det forøvrig et krav om at funksjonsnedsettelsen skal ha en så stor innvirkning at det er merkbart på minst to arenaer i livet (hjemme, på skolen, i sosiale sammenhenger osv.), så hvis det ikke går utover noe annet enn idrett enn så lenge, så hadde jeg avventet litt.

Dette. BUP tar inn barn som sliter virkelig... Utifra det du beskriver, kommer det til å bli avslag (i hvert fall hos oss, det varierer fra kommune til kommune). 

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ville først snakket med skole og hørt med ppt. Bup tar sjeldent inn pasienter som ikke har blitt vurdert av ppt.

Støtter dette også.

Anonymkode: 2caac...037