Barnløse venner med råd om barneoppdragelse

[AnonymBruker]

Er det mange som opplever at venner uten barn legger seg oppi hvordan man håndterer ungene sine? For eksempel råd om søvn og kosthold? Kjenner jeg blir ganske amper til tider når man sliter med en unge som ikke vil sove eller spise og man får sånne «selvfølgelige» råd fra folk som ikke aner hva det går i. 

Anonymkode: 50f6c...47e

[AnonymBruker]

Ja har ein sånn veninne 🤣. 

Ho kjem til å få heilt sjokk når ho får sine egne barn. Ho trur det er enkelt og kjem av seg sjølv. 

Anonymkode: 43eb7...e5b

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig absolutt flest venner med barn som gjør dette. Og jeg syns de er mer insisterende og vanskeligere å stoppe  også, fordi de føler de har "bevis" i form av at det fungerte veldig bra og løste alt med eget/egne barn. 

Jeg har selv ett barn som sov godt fra start, og hvor det aller meste har vært enkelt og greit. Det mest utfordrende var astma, men det var jo noe veldig konkret, og vi kunne sette inn konkrete tiltak. Fikk vi råd kunne vi si "legen sa at...". Litt senere kom nr. to, og var et annet kapittel. Så nå er jeg heldigvis klokere, og vet at det ikke var vår fortjeneste at alt var så enkelt med den eldste. Jeg tror ikke jeg var irriterende mot folk utad før hun ble født heller, men jeg må innrømme at jeg var det inni meg i blant. 

 

Anonymkode: 94d41...4ca

[AnonymBruker]

Ja, mange med barn også som skal mene og fortelle hvordan ting funker. Og en ting er jo å dele erfaringer og tilby råd, men når de begynner å insistere syns jeg det er vanskelig å forholde meg rolig. Og dessverre - spesielt - når de ikke har barn selv og ikke har kjent på den fortvilelsen det er når ting ikke fungerer. 

Anonymkode: 50f6c...47e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har egentlig absolutt flest venner med barn som gjør dette. Og jeg syns de er mer insisterende og vanskeligere å stoppe  også, fordi de føler de har "bevis" i form av at det fungerte veldig bra og løste alt med eget/egne barn. 

Jeg har selv ett barn som sov godt fra start, og hvor det aller meste har vært enkelt og greit. Det mest utfordrende var astma, men det var jo noe veldig konkret, og vi kunne sette inn konkrete tiltak. Fikk vi råd kunne vi si "legen sa at...". Litt senere kom nr. to, og var et annet kapittel. Så nå er jeg heldigvis klokere, og vet at det ikke var vår fortjeneste at alt var så enkelt med den eldste. Jeg tror ikke jeg var irriterende mot folk utad før hun ble født heller, men jeg må innrømme at jeg var det inni meg i blant. 

 

Anonymkode: 94d41...4ca

Heheh ja, noen ganger møter man seg selv i døra for å si det sånn... Skulle aldri samsove jeg, det gikk greit med nr.1. Men nr.2, hadde ikke sjans til å få lagt henne i egen seng.

Anonymkode: 914d2...855

[Gjest Alexandrine]

Ingen er så gode til å oppdra barn som de som ikke har noen selv 😂

[AnonymBruker]

Haha tror de fleste av oss møter oss selv i døren som foreldre... og svelger mange hårete kameler i løpet av årene..

Jeg skulle ikke bli en brøle-mamma jeg... hahaha, den har forlengst ryket for å si det sånn..

Anonymkode: 57e03...e65

[AnonymBruker]

Alexandrine skrev (2 timer siden):

Ingen er så gode til å oppdra barn som de som ikke har noen selv 😂

helt uenig. Ingen er så gode til å oppdra barn som de som har enkle barn selv - de eier stort sett fasiten. De aller verste er de med flere barn som ligner på hverandre, da har de jo fått bekreftet flere ganger at hvis man bare gjør X fører det til Y!

Andre foreldre er de mest irriterende. De barnløse som har gitt meg råd har stort sett bare gott et råd og ferdig med det, men de som har barn selv har en tendens til å insistere så veldig!

Anonymkode: cbd5f...298

[AnonymBruker]

Jepp, jeg har ei sånn venninne. Men det er jo typisk oss mennesker å ha en mening om ting vi egentlig ikke aner noe om, så jeg legger slett ikke så stor vekt på det hun sier. Men hun har noen holdninger som gjør at jeg har lært at hun ikke kan være på besøk hos meg over lengre tid, for hun er ikke redd for å si dem ovenfor barna.

Anonymkode: 31755...361

[AnonymBruker]

Alexandrine skrev (2 timer siden):

Ingen er så gode til å oppdra barn som de som ikke har noen selv 😂

Ingen har så god distanse til å se problemene heller innimellom. Noen foreldre gjør jo aldri feil.....

Anonymkode: 494b5...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

helt uenig. Ingen er så gode til å oppdra barn som de som har enkle barn selv - de eier stort sett fasiten. De aller verste er de med flere barn som ligner på hverandre, da har de jo fått bekreftet flere ganger at hvis man bare gjør X fører det til Y!

Andre foreldre er de mest irriterende. De barnløse som har gitt meg råd har stort sett bare gott et råd og ferdig med det, men de som har barn selv har en tendens til å insistere så veldig!

Anonymkode: cbd5f...298

Så enig! Nei, du er ikke geniforelder, du har enkle barn. Nei, det er ikke "bare" å gjøre sånn og sånn 

Anonymkode: 1ebb0...6e7

[AnonymBruker]

Må vel ikke ha barn for å mene noe om barn. Det er utsagnene de kommer med som må vurderes, ikke hvem de kommer fra.

Man må ikke ha slitt psykisk sykdom for å jobbe som psykolog.

Anonymkode: 0089d...09f

[AnonymBruker]

Alle har vel en sånn person i live sitt 😆 synes det er artig at de vet bedre""

Anonymkode: da565...3a7

[AnonymBruker]

Forsøker man å gi råd uten barn er man kjip, holder man seg unna venner med barn er man kjip.

Har du sagt til vennen din at du ikke ønsker råd?

Anonymkode: cfe8c...e9f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men flere av mine venninner har kommet til meg for å få råd når de har slitt med sine barn. Det de har sagt er at andre med barn nesten alltid bare prater ut fra egne barn, og har liten forståelse for at barn er ulike. Derfor har de kommet til meg, som har lyttet til hva de faktisk sier, hva de har gjort og ikke gjort, og så gitt råd ut fra det samt hva jeg tenker at den moren (og faren) kan greie ut fra den situasjonen hun/de er i.

Jeg har imidlertid aldri kommet med råd uoppfordret. Dvs., det har jeg faktisk gjort en gang, når en venninne ble så ekstremt overbeskyttende at det hemmet barnet - da sa jeg veldig klart ifra at dette ikke gikk lenger og at hun måtte ta en ordentlig runde med seg selv og hvilken mor hun ønsket å være. Samtidig viste jeg empati mtp. hvorfor hun ble så overbeskyttende og også at det ville være en utfordrende overgangsfase inntil hun greide å la barnet få utfolde seg som det skulle og ville uten at mor selv var overdrevent bekymret. I ettertid har hun takket meg for at jeg var så tydelig med henne, for alle andre hun kjente hadde bare sagt seg enige med henne og "dullet" med henne. Jeg er imponert over den venninnen fordi hun tok poenget, hun så fornuften i det, og hun gjorde endringer nesten umiddelbart, selv om hun i en periode var redd. For barnet var det imidlertid det eneste riktige.

Så barn eller ikke barn trenger ikke ha så mye å si. Sunn fornuft kan man komme langt med. Dessuten, det er mange uten egne barn som kan ha mye kunnskap om og erfaring med barn og barns utvikling.

Anonymkode: 83005...1ef

[AnonymBruker]

Du skyter budbringeren og ser vekk fra budskapet. Idiotiske råd er Idiotiske råd uansett hvem fra og gode råd og tips er nettopp det helt uavhengig av om de har 0 barn, 1 barn eller 10. Når du selv ser deg snøblind fordi kommentarer kommer fra noen uten barn så er deg du selv som gjør deg til en idiot. 

Anonymkode: 74aee...852

[Urwa]

Yupp,hadde mange gode råd å gi før jeg selv fikk barn🫣🫣. Nå holder jeg munn🤐

[AnonymBruker]

Jeg opplever at folk har piggene ute når jeg som ikke har barn sier den minste ting om barneoppdragelse. Samtidig er det de med barn selv som kommer med de mest direkte rådene, men da lytter man på en annen måte. 

Eksempel er at jeg nevnte at jeg hadde hørt om flere som hadde hatt god nytte av støymaskin for søvn. Det ble nærmest himlet med øynene (for jeg har jo ikke barn...). To uker etterpå skrøt hun i vei av hvor bra støymaskin fungerer, og takket Ane (som har barn) for rådet. 

Så hva mener du er forskjellen på at en barnløs, og en som har erfaring fra ett barn, deler slikt? 

Anonymkode: 76674...016

[AnonymBruker]

Ikke barneløs venninne, men hun fikk et ganske enkelt barn, mitt barn født samtidig var rake motsetningen. Fikk lite forståelse fra hennes kant med hva vi sleit med. Når man nærmere seg 1 år uten søvn blir man koko!! Venninna mi fikk barn nr 2, som har hatt tendenser som mitt barn. Hun er mer ydmyk og en annen tone. Hun sa selv at etter 2 mnd med skriking og null søvn, så følte hun seg helt raknet. 

Anonymkode: 3a45c...6ff

[AnonymBruker]

Ja!! Og ikke bare barnløse, også fra de som selv var helt elendige foreldre og drev med en form for omsorgssvikt. 

Anonymkode: 2164b...ae3