ADHD diagnose privat - verdt pengene? Erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vedkommende sa at man ikke burde legge vekt på symptomer før fylte 12 og om man ikke gjør det så fjerner man diagnose kriteriene. Så en annen gang anbefaler deg å lese svar i kontekst til den kommentaren svaret er gitt på.

Anonymkode: 7fe09...3e2

Jeg sa ikke at man ikke burde legge vekt på, jeg sa man burde legge lite vekt på.  Omtrent alle barn har noen ADHD-symptomer.  I tillegg vil det være vanskelig å vite hvor store problemer barn har fordi livene deres blir styrt av voksne.  

Du skriver at svaret mitt må sees i kontekst og konteksten her er jo du som har ment at man må kunne dokumentere problemene man hadde som barn og at det ikke skal holde at pasienten selv sier at han/hun slet allerede som barn. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg sa ikke at man ikke burde legge vekt på, jeg sa man burde legge lite vekt på.  Omtrent alle barn har noen ADHD-symptomer.  I tillegg vil det være vanskelig å vite hvor store problemer barn har fordi livene deres blir styrt av voksne.  

Du skriver at svaret mitt må sees i kontekst og konteksten her er jo du som har ment at man må kunne dokumentere problemene man hadde som barn og at det ikke skal holde at pasienten selv sier at han/hun slet allerede som barn. 

Anonymkode: 527e2...2be

Men åpenbart om man har fungert helt knirkefritt frem til man er 40, så opplever man et traume og plutselig får ADHD-lignende symptomer så er det selvsagt ikke ADHD man har. Men jeg tviler på at de som går til utredning for ADHD pleier å være i den situasjonen. Om de vet de fikk symptomene på et bestemt tidspunkt i voksenlivet så skjønner de jo at det ikke er ADHD. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AprilLudgate]

Uanonym bruker skrev (På 9.11.2024 den 10.44):

Når man leser en masse om en diagnose, kan hvem som helst kjenne seg igjen. 

Det høres ut som om du trenger å "finne deg selv", og har lest så mye om ADHD at det har blitt identiteten din.

Du skriver at du har hatt en vanskelig barndom med foreldre med rusproblemer som drev omsorgssvikt osv., og så forteller du at problemene dine kom da du ble bonusmor/mor. Da synes jeg det høres veldig ut som om det er traumer fra barndommen som er årsaken til problemene dine, og ikke ADHD.

Nå for tida har plutselig halvparten av alle damer i 30-40-åra plutselig ADHD. En stor andel av dem er sannsynligvis helt friske, eller det er noe annet som feiler dem. For så vide kriterier som ADHD har fått nå, så vil jo 70 prosent av befolkningen passe inn i den boksen.

Mnja, kan man det?

Jeg tror jeg kanskje kan ha det (høy genetisk sannsynlighet og), men finner likevel flere ting som gjør at jeg ikke passer alle kriterier.

Leser jeg canada kriteriene for ME finner jeg mange jeg ikke passer. 
 

Hemiglepisk migrene? Nei. Autisme? Nei. OCD? Nei.

Om du kjenner deg igjen i ALLE kjennetegn og kriterier - og at dette påvirker både skole/jobb/privatliv i merkbar grad bør du jo på utredning 🤷‍♀️😅

 

Men jeg kan skjønne hva du mener ang identitet. Har enkelte få bekjente som seriøst tolker ALT hos seg selv og andre inn i sin diagnose.

Skjære osteskiva sånn? Diagnose. Litt sen i dag? Diagnose. 
 

Så de synes jeg er litt vanskelig å drøfte med, nettopp fordi null nyanser.

Men igjen: denne hyperfikseringen deres kommer jo fra en plass da. 

Endret 10. november 2024 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (14 minutter siden):

Men jeg kan skjønne hva du mener ang identitet. Har enkelte få bekjente som seriøst tolker ALT hos seg selv og andre inn i sin diagnose.

Min erfaring er at dette går begge veier. En av grunnene til at jeg ikke ønsker å fortelle mine diagnoser til folk er fordi mange gjør diagnosen min til min identitet om de vet om den. Da blir alt tolket i lys av at jeg har diagnosene. 

Jeg har blant annet autisme og det er mange som ikke klarer å se hele meg om jeg sier jeg er autist. De ser kun autismen. 

Jeg er også en som skulle gitt hva som helst for å ikke være autist. Så jeg har absolutt ikke lyst til å gjøre autismen til min identitet.

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (24 minutter siden):

Om du kjenner deg igjen i ALLE kjennetegn og kriterier - og at dette påvirker både skole/jobb/privatliv i merkbar grad bør du jo på utredning 🤷‍♀️😅

Enig med deg. Men deler av problemet er vel at det offentlige ikke har ressurser til å utrede alle som har grunn til å tro de har ADHD, samtidig som ikke alle har råd til privat utredning. Hadde alle som ville kunnet fått utredning gratis så hadde man nok ikke hatt så mange som var selvdiagnostiserte med ADHD og andre diagnoser. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

Når det plutselig er så mange kvinner som er bestemt på at de har ADHD, så er det vel nærliggende å tro at det forekommer «svinn» av medisiner fra f.eks barna, medisiner de doserer til andre, elever, pasienter e.l…. Sikkert hørt positive opplevelser fra venninner som har knabbet medisiner…

Prøver man en gang og har en positiv opplevelse av ADHD-medisin, så vil man med stor sannsynlighet prøve flere ganger. Til slutt så blir det så stort svinn at det vil merkes, og så prøver man i ren desperasjon å få tilgang på slike medisiner selv, på lovlig måte.

Når man da kommer til DPS som en godt voksen kvinne i 40-50 årene, med god utdanning, god jobb og etablert familie, så er det vel ikke så rart om at de har mistanker om noe som ikke stemmer, og dermed får de avslag…

Påstanden om at man siden man var barn har klart å maskere symptomene er veldig lettvint. At ingen har oppfattet problemene, det gjør jo i praksis at absolutt alle kan få diagnosen.

Det er vanlig å bli utbrent når man hele tiden skal sammenligne seg med hva andre klarer å oppnå, men man har ikke nødvendigvis ADHD da! Men ADHD medisiner kan likevel fungere om man er utbrent. Men det er virkelig ikke slik ADHD-medisiner er ment å bli brukt

Anonymkode: 8af02...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Påstanden om at man siden man var barn har klart å maskere symptomene er veldig lettvint. At ingen har oppfattet problemene, det gjør jo i praksis at absolutt alle kan få diagnosen.

Anonymkode: 8af02...85d

Sånn er det jo med en rekke sykdommer. Om du går til legen og klager over hodepine, vond rygg, osv så ber ikke fastlegen deg om å ta med vitner som kan  bekrefte at du har hodepine og vond rygg.  Det ville jo aldri fungert om det var krav om vitner for å bekrefte at man har symptomer. 

Om man har lyst til å lyve seg til en sykemelding så klarer man det. Det er også bare å se hvordan samtlige politikere som gjort noe veldig dumt eller ulovlig blir sykemeldt.  Det er ikke vanskelig å få sykemelding om man ønsker det. 

Er selvsagt dumt om noen lyver til seg ADHD-diagnosen. Men med mindre man skal slutte å gi ADHD-diagnosen så vil folk kunne lyve til seg diagnosen. Selv om man skulle krevd vitner så kunne jo de løyet de også. I tillegg vil de som kanskje ha slitt mest ikke ha noen vitner til å bekrefte sin historie. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Når det plutselig er så mange kvinner som er bestemt på at de har ADHD, så er det vel nærliggende å tro at det forekommer «svinn» av medisiner fra f.eks barna, medisiner de doserer til andre, elever, pasienter e.l…. Sikkert hørt positive opplevelser fra venninner som har knabbet medisiner…

Prøver man en gang og har en positiv opplevelse av ADHD-medisin, så vil man med stor sannsynlighet prøve flere ganger. Til slutt så blir det så stort svinn at det vil merkes, og så prøver man i ren desperasjon å få tilgang på slike medisiner selv, på lovlig måte.

Når man da kommer til DPS som en godt voksen kvinne i 40-50 årene, med god utdanning, god jobb og etablert familie, så er det vel ikke så rart om at de har mistanker om noe som ikke stemmer, og dermed får de avslag…

Påstanden om at man siden man var barn har klart å maskere symptomene er veldig lettvint. At ingen har oppfattet problemene, det gjør jo i praksis at absolutt alle kan få diagnosen.

Det er vanlig å bli utbrent når man hele tiden skal sammenligne seg med hva andre klarer å oppnå, men man har ikke nødvendigvis ADHD da! Men ADHD medisiner kan likevel fungere om man er utbrent. Men det er virkelig ikke slik ADHD-medisiner er ment å bli brukt

Anonymkode: 8af02...85d

Vel, du vet vel at ADHD er arvelig? Så hvis barna har ADHD, så er det stor sannsynlighet at en av foreldrene også har det. Man får ikke utredning hos DPS hvis funksjonsnivået er bra, og er man i 40 årene og virkelig har ADHD, så er neppe funksjonsnivået på topp. Grunnen til at man får avslag er at DPS ikke har kapasitet til å utrede alle, og må derfor prioritere de mest akutte tilfellene.

At man har maskert er ingen "påstand". Mange med mild autisme har også gjort dette, og det er mer vanlig hos jenter enn gutter. 
Man skal verken diagnosere eller medisinere seg selv, og en dyktig psykiater vet da å skille ADHD fra andre ting. Man får virkelig ikke ADHD diagnose fordi man sier "jeg maskerte meg gjennom oppveksten, nå sliter jeg, jeg må ha medisin". Utredningen er langt grundigere enn som så. 
 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Når det plutselig er så mange kvinner som er bestemt på at de har ADHD, så er det vel nærliggende å tro at det forekommer «svinn» av medisiner fra f.eks barna, medisiner de doserer til andre, elever, pasienter e.l…. Sikkert hørt positive opplevelser fra venninner som har knabbet medisiner…

Anonymkode: 8af02...85d

Om man ønsker å gjøre noe med det problemet så kan politiet gå etter de som selger ADHD-medisinene sine. I dag er det veldig lett å få kjøpt ADHD-medisin fra ADHD-pasienter. Om politiet begynte å gå etter disse og at de fikk noen store bøter så hadde man sikkert fått redusert problemet. I tillegg kunne de som solgte medisinene sine miste retten på medisiner. Om de kan selge dem så har de åpenbart ikke behov for medisinene. 

Anonymkode: 527e2...2be

[Uanonym bruker]

AprilLudgate skrev (7 timer siden):

Mnja, kan man det?

Jeg tror jeg kanskje kan ha det (høy genetisk sannsynlighet og), men finner likevel flere ting som gjør at jeg ikke passer alle kriterier.

Leser jeg canada kriteriene for ME finner jeg mange jeg ikke passer. 
 

Hemiglepisk migrene? Nei. Autisme? Nei. OCD? Nei.

Om du kjenner deg igjen i ALLE kjennetegn og kriterier - og at dette påvirker både skole/jobb/privatliv i merkbar grad bør du jo på utredning 🤷‍♀️😅

 

Men jeg kan skjønne hva du mener ang identitet. Har enkelte få bekjente som seriøst tolker ALT hos seg selv og andre inn i sin diagnose.

Skjære osteskiva sånn? Diagnose. Litt sen i dag? Diagnose. 
 

Så de synes jeg er litt vanskelig å drøfte med, nettopp fordi null nyanser.

Men igjen: denne hyperfikseringen deres kommer jo fra en plass da. 

Man kan kjenne seg igjen i det meste så lenge man enten ønsker å ha diagnosen, eller er livredd for den  Jeg merker i alle fall godt det siste - googler et symptom, og vipps er jeg overbevisst om å ha kreft.

Og når det gjelder ADHD, så er jo symptomene ganske vage, og noe absolutt alle kan kjenne seg igjen i. Så ønsker man sterkt å ha denne diagnosen, er det ikke vanskelig å føle at den beskriver en selv.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (19 minutter siden):

Man kan kjenne seg igjen i det meste så lenge man enten ønsker å ha diagnosen, eller er livredd for den  Jeg merker i alle fall godt det siste - googler et symptom, og vipps er jeg overbevisst om å ha kreft.

Og når det gjelder ADHD, så er jo symptomene ganske vage, og noe absolutt alle kan kjenne seg igjen i. Så ønsker man sterkt å ha denne diagnosen, er det ikke vanskelig å føle at den beskriver en selv.

Tror de færreste virkelig ønsker seg en ADHD-diagnose. ADHD er virkelig ikke noe å trakte etter..

Anonymkode: 953d9...045

[AprilLudgate]

Uanonym bruker skrev (38 minutter siden):

Man kan kjenne seg igjen i det meste så lenge man enten ønsker å ha diagnosen, eller er livredd for den  Jeg merker i alle fall godt det siste - googler et symptom, og vipps er jeg overbevisst om å ha kreft.

Og når det gjelder ADHD, så er jo symptomene ganske vage, og noe absolutt alle kan kjenne seg igjen i. Så ønsker man sterkt å ha denne diagnosen, er det ikke vanskelig å føle at den beskriver en selv.

Ok, på seg selv kjenner man ingen. Snakk for deg selv  

Symptomene tenker jeg ikke er så vage.

Forskjell på litt prokrastinering innimellom og ofte misse deadline. 
 

Jeg har selv ikke så problemer med deadlines for eksempel, aldri opplevd at ledere stadig etterspør og at jeg ikke klarte organisere arbeidet med masteroppgaven. 
 

Ikke så vanskelig å vurdere i helhet synes jeg da. 
 

«Går du ofte fullstendig i kjelleren»? Nei.

»Har du 3 sanger på repeat konstant, tanker som raser fortere enn du kan koordinere og avbryter endel?» OH yess. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 minutter siden):

Ok, på seg selv kjenner man ingen. Snakk for deg selv  

Symptomene tenker jeg ikke er så vage.

Forskjell på litt prokrastinering innimellom og ofte misse deadline. 
 

Jeg har selv ikke så problemer med deadlines for eksempel, aldri opplevd at ledere stadig etterspør og at jeg ikke klarte organisere arbeidet med masteroppgaven. 
 

Ikke så vanskelig å vurdere i helhet synes jeg da. 
 

«Går du ofte fullstendig i kjelleren»? Nei.

»Har du 3 sanger på repeat konstant, tanker som raser fortere enn du kan koordinere og avbryter endel?» OH yess. 

Men det siste der er ikke unormalt hos de uten adhd heller. De fleste jeg kjenner har en del som foregår samtidig i hodet, fant fort ut at forskjellen på dem og meg er at der de har 2-8 faner åpne i hodet har jeg 100+ som alle spiller samtidig. Altså ikke bare litt. Og kjenner alt for mange som er flinke til å avbryte andre, surrer med husvasken (tenker på den typiske som går igjen hvor du begynner et sted, kommer på noe så begynner på det, ser noe så begynner på det osv) og sliter seg ut mentalt av alt en skal passe på i familien AS.

For igjen, ALLE symptom på ADHD er normale ting. Forskjellen er på hvor mange en har og i hvilken grad de påvirker hverdagen din. Og at de alltid har vert der i en eller annen form, fra barndommen av. 

Anonymkode: c172c...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det siste der er ikke unormalt hos de uten adhd heller. De fleste jeg kjenner har en del som foregår samtidig i hodet, fant fort ut at forskjellen på dem og meg er at der de har 2-8 faner åpne i hodet har jeg 100+ som alle spiller samtidig. Altså ikke bare litt. Og kjenner alt for mange som er flinke til å avbryte andre, surrer med husvasken (tenker på den typiske som går igjen hvor du begynner et sted, kommer på noe så begynner på det, ser noe så begynner på det osv) og sliter seg ut mentalt av alt en skal passe på i familien AS.

For igjen, ALLE symptom på ADHD er normale ting. Forskjellen er på hvor mange en har og i hvilken grad de påvirker hverdagen din. Og at de alltid har vert der i en eller annen form, fra barndommen av. 

Anonymkode: c172c...a2a

Enig.  Det er vel også derfor det kan være greit å snakke med noen om hvor normalområdet ligger. I ekstremtilfellene så er det sikkert åpenbart, men det finnes jo grensetilfeller. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men det siste der er ikke unormalt hos de uten adhd heller. De fleste jeg kjenner har en del som foregår samtidig i hodet, fant fort ut at forskjellen på dem og meg er at der de har 2-8 faner åpne i hodet har jeg 100+ som alle spiller samtidig. Altså ikke bare litt. Og kjenner alt for mange som er flinke til å avbryte andre, surrer med husvasken (tenker på den typiske som går igjen hvor du begynner et sted, kommer på noe så begynner på det, ser noe så begynner på det osv) og sliter seg ut mentalt av alt en skal passe på i familien AS.

For igjen, ALLE symptom på ADHD er normale ting. Forskjellen er på hvor mange en har og i hvilken grad de påvirker hverdagen din. Og at de alltid har vert der i en eller annen form, fra barndommen av. 

Anonymkode: c172c...a2a

Ja?

Derav utredning.

Alle som har vondt i et ledd har ikke leddgikt osv. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (8 minutter siden):

Ja?

Derav utredning.

Alle som har vondt i et ledd har ikke leddgikt osv. 

Du som skrev at symptomene ikke var vage, men de du forklarte er ganske vage jo.

Anonymkode: c172c...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Enig.  Det er vel også derfor det kan være greit å snakke med noen om hvor normalområdet ligger. I ekstremtilfellene så er det sikkert åpenbart, men det finnes jo grensetilfeller. 

Anonymkode: 527e2...2be

Det er jo også en grunn til at seriøse utredninger tar tid. Hadde det vært åpenbart hvem som har ADHD og ikke så kunne fastlegen gjort det i løpet av en legetime. I tillegg til at det kan være flere diagnoser som har overlapp. Selv har jeg ADHD, autisme og depresjon. Er mye overlapp der og diagnosene påvirker også hverandre.  

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2024 den 11.48):

Nettopp. Jeg hadde på ingen måte lette symptomer, de syntes bare ikke utenpå på samme måte som de hyperaktive guttene som klatret opp veggene og var helt tullete. En del av symptomene var nok likevel synlige, bare ikke forstått som ADHD.

Var også veldig god på å maskere for å prøve å være som alle andre. Det er vel noe med at man som liten intuitivt forstår at man må tilpasse seg for å passe inn. Nå må selvsagt alle gjøre dette, men ADHD-maskering tar det til et helt annet nivå. Regulering av blikkontakt, ikke snakke for fort, for høyt, for mye. Ikke få meltdowns, ikke være så rar, osv. Dette tar ekstremt mye krefter, men er lettere å håndtere når man er 12, og ikke like lett når man er 32 og livet har helt andre krav. 

Anonymkode: 953d9...045

Dette treffer meg rett i hjerte, som mamma til datter som nå i 13-års alder sliter mer enn tidligere. Føler hun har brukt og fortsatt bruker mye krefter på å passe inn og samtidig sørge over at hun ikke finner sin gjeng/ venn å henge med. Om hun har ADHD vet jeg ikke, men det kan stemme, kombinert med sterke følelser og hormoner og syklusrelaterte plager. 
 

Startet med vansker med å komme seg på skolen denne høsten selv om hun sosialt har det greit på skolen. Sliter med fremføringer og å gjennomføre oppgaver. Virker engstelig og nedstemt, andre perioder særlig hjemme er hun skravlete og «ustoppelig». 
 

Skal til fastlege til uka og med rapport og anbefaling fra barnepsykologen i kommunen håper vi på henvisning til BUP, skal gjøre det jeg kan for å finne ut av hva hun har behov for. 

Anonymkode: f4740...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men det siste der er ikke unormalt hos de uten adhd heller. De fleste jeg kjenner har en del som foregår samtidig i hodet, fant fort ut at forskjellen på dem og meg er at der de har 2-8 faner åpne i hodet har jeg 100+ som alle spiller samtidig. Altså ikke bare litt. Og kjenner alt for mange som er flinke til å avbryte andre, surrer med husvasken (tenker på den typiske som går igjen hvor du begynner et sted, kommer på noe så begynner på det, ser noe så begynner på det osv) og sliter seg ut mentalt av alt en skal passe på i familien AS.

For igjen, ALLE symptom på ADHD er normale ting. Forskjellen er på hvor mange en har og i hvilken grad de påvirker hverdagen din. Og at de alltid har vert der i en eller annen form, fra barndommen av. 

Anonymkode: c172c...a2a

En med ADHD har gjerne langt mer enn 3 sanger på hjernen konstant. Da snakker vi 20 radiokanaler som konstant står på og snakker/synger i kor mot hverandre - i tillegg til de 3 sangene. 

En med ADHD har langt mer enn dette tankekjøret. En nevrotypisk klarer en kort distraksjon for å finne tilbake til arbeidet sitt uten større problem. En med ADHD kan distraheres langt inn i det hinsidige; "skal bare se bilde av denne hunden", og 5 timer senere så har h*n hyperfokusert på hund og hunderasen, lest masse, for å så komme på at "oi, jeg er på jobb". 

Alle symptom på ADHD er ikke normale ting. Man kan ikke trekke frem enkeltsymptomer, for det er helheten og omfanget som er vesentlig. 
 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette treffer meg rett i hjerte, som mamma til datter som nå i 13-års alder sliter mer enn tidligere. Føler hun har brukt og fortsatt bruker mye krefter på å passe inn og samtidig sørge over at hun ikke finner sin gjeng/ venn å henge med. Om hun har ADHD vet jeg ikke, men det kan stemme, kombinert med sterke følelser og hormoner og syklusrelaterte plager. 
 

Startet med vansker med å komme seg på skolen denne høsten selv om hun sosialt har det greit på skolen. Sliter med fremføringer og å gjennomføre oppgaver. Virker engstelig og nedstemt, andre perioder særlig hjemme er hun skravlete og «ustoppelig». 
 

Skal til fastlege til uka og med rapport og anbefaling fra barnepsykologen i kommunen håper vi på henvisning til BUP, skal gjøre det jeg kan for å finne ut av hva hun har behov for. 

Anonymkode: f4740...7f3

Så bra du er våken forelder og følger opp datteren din! Det kan være flere grunner til at datteren din sliter, det viktigste er å finne ut hvorfor, og ta det derfra ❤️ 

Anonymkode: 953d9...045