ADHD diagnose privat - verdt pengene? Erfaringer?

[AnonymBruker]

Dytter opp denne tråden.

Har i løpet av hele livet slitt med forskjellige ting, og alltid følt at jeg henger lenger etter enn andre. Har alltid følt meg annerledes, og har rett og slett bare trodd at jeg er dum.

Jeg har alltid hatt vanskeligheter med å lære, slitt med å følge med, prøver å lese for å lære om et tema men husker aldri det jeg har lest - noe som gjør det vanskelig å lære. Jeg må som voksen ha alt inn med teskje, og jeg merker at folk noen gang blir irriterte - spesielt sjefen min. F.eks når hun ber meg om å gjøre en bestemt ting, og jeg ikke skjønner hva hun mener så jeg står der som et spørsmålstegn. Sliter med å følge med i samtaler, og aner ikke hva samtalen handler om ofte. Jeg legger fra meg ting overalt, og bruker mye tid på å lete. Jeg sliter med logisk tenkning, og gjør derfor mye rart hvor folk kan spørre hvordan i alle dager jeg tenker... Spesielt når det blir for mye å tenke på på ên gang, da går hodet i lås.

Jeg har lest mye om ADHD (eller nærmere bestemt ADD, som passer meg bedre - ettersom jeg aldri har vært hyper) og jeg skjønner at de fleste sikkert vil kjenne seg igjen i flere av punktene. Men jeg føler at flere av punktene treffer meg veldig bra, og alt hadde blitt så mye lettere om jeg faktisk fikk en grunn til hvorfor jeg er som jeg er. 

Jeg er rotete, ustrukturert, glemsk og sliter med å holde orden både hjemme og på arbeidsplassen.  Ellers er jeg pliktoppfyllende, kundene sier at det er hyggelig å handle når jeg er på jobb fordi jeg er så blid og hjelpsom, og jeg kommer stort sett tidsnok på jobb og andre avtaler som jeg har på privaten osv (har oppfattet det slik at de med ADHD sliter med å komme tidsnok til avtaler ol.)

Har lest at så lenge man fungerer i jobb og har utdanning, blir man ikke prioritert av det offentlige. Vurderer derfor privat, selv om det er dyrt. MEN hvis det viser seg at det er en sykdom som gjør at jeg sliter i hverdagen, vil utredningen være verdt hver eneste krone. Det som gjør meg redd fra å oppsøke det private, er at det ikke feiler meg noe, og at jeg kaster flere tusen kroner ut av vinduet. En annen ting som skremmer meg er at de også foretar intervjuer med mine familiemedlemmer. Foreldrene mine vil nok beskriver meg som et helt vanlig barn når de spør om hvordan jeg var i barndommen. Synes dessuten at det er ubehagelig å blande inn dem.

Men jeg er lei av å være dum og føle at jeg ikke mestrer noe. Aner ikke om det er ADHD, autisme eller om jeg har noen generelle lærevansker. Eller bare dum.

Skal jeg hive meg rundt og oppsøke privat lege? Fordi jeg er så redd for å kaste penger ut av vinduet, men jeg trenger et svar på hvorfor jeg er som jeg er. Er 32 år, og ting blir ikke bedre med alderen.

 

 

 

 

Anonymkode: 015f9...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Skal jeg hive meg rundt og oppsøke privat lege? Fordi jeg er så redd for å kaste penger ut av vinduet, men jeg trenger et svar på hvorfor jeg er som jeg er. Er 32 år, og ting blir ikke bedre med alderen.

Anonymkode: 015f9...ccc

Du trenger nok ikke være så redd for det. Husk at hele forretningsmodellen deres er å gi folk ønsket diagnose. De er like interessert som deg i at du skal ha det.

Anonymkode: f8672...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Dytter opp denne tråden.

Har i løpet av hele livet slitt med forskjellige ting, og alltid følt at jeg henger lenger etter enn andre. Har alltid følt meg annerledes, og har rett og slett bare trodd at jeg er dum.

Jeg har alltid hatt vanskeligheter med å lære, slitt med å følge med, prøver å lese for å lære om et tema men husker aldri det jeg har lest - noe som gjør det vanskelig å lære. Jeg må som voksen ha alt inn med teskje, og jeg merker at folk noen gang blir irriterte - spesielt sjefen min. F.eks når hun ber meg om å gjøre en bestemt ting, og jeg ikke skjønner hva hun mener så jeg står der som et spørsmålstegn. Sliter med å følge med i samtaler, og aner ikke hva samtalen handler om ofte. Jeg legger fra meg ting overalt, og bruker mye tid på å lete. Jeg sliter med logisk tenkning, og gjør derfor mye rart hvor folk kan spørre hvordan i alle dager jeg tenker... Spesielt når det blir for mye å tenke på på ên gang, da går hodet i lås.

Jeg har lest mye om ADHD (eller nærmere bestemt ADD, som passer meg bedre - ettersom jeg aldri har vært hyper) og jeg skjønner at de fleste sikkert vil kjenne seg igjen i flere av punktene. Men jeg føler at flere av punktene treffer meg veldig bra, og alt hadde blitt så mye lettere om jeg faktisk fikk en grunn til hvorfor jeg er som jeg er. 

Jeg er rotete, ustrukturert, glemsk og sliter med å holde orden både hjemme og på arbeidsplassen.  Ellers er jeg pliktoppfyllende, kundene sier at det er hyggelig å handle når jeg er på jobb fordi jeg er så blid og hjelpsom, og jeg kommer stort sett tidsnok på jobb og andre avtaler som jeg har på privaten osv (har oppfattet det slik at de med ADHD sliter med å komme tidsnok til avtaler ol.)

Har lest at så lenge man fungerer i jobb og har utdanning, blir man ikke prioritert av det offentlige. Vurderer derfor privat, selv om det er dyrt. MEN hvis det viser seg at det er en sykdom som gjør at jeg sliter i hverdagen, vil utredningen være verdt hver eneste krone. Det som gjør meg redd fra å oppsøke det private, er at det ikke feiler meg noe, og at jeg kaster flere tusen kroner ut av vinduet. En annen ting som skremmer meg er at de også foretar intervjuer med mine familiemedlemmer. Foreldrene mine vil nok beskriver meg som et helt vanlig barn når de spør om hvordan jeg var i barndommen. Synes dessuten at det er ubehagelig å blande inn dem.

Men jeg er lei av å være dum og føle at jeg ikke mestrer noe. Aner ikke om det er ADHD, autisme eller om jeg har noen generelle lærevansker. Eller bare dum.

Skal jeg hive meg rundt og oppsøke privat lege? Fordi jeg er så redd for å kaste penger ut av vinduet, men jeg trenger et svar på hvorfor jeg er som jeg er. Er 32 år, og ting blir ikke bedre med alderen.

 

 

 

 

Anonymkode: 015f9...ccc

Er det pga medisiner at man ønsker å få diagnose?

Hva med andre måter å fungere bedre? Kosthold, fast leggetid, huskelapper, etc 

Anonymkode: ac628...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det pga medisiner at man ønsker å få diagnose?

Hva med andre måter å fungere bedre? Kosthold, fast leggetid, huskelapper, etc 

Anonymkode: ac628...a27

Er for å prøve å finne et svar på hvorfor jeg er som jeg er. Kostholdet er stort sett bra, får i meg masse vitaminer, spiser frukt og grønt. Spiser ofte sunne og gode middager, selvfølgelig blir det litt usunt til tider. Men ikke så usunt at det forklarer hvorfor jeg alltid har vært ukonsentrert, vimsete, glemsk osv. Har fast leggetid, og får i meg 7-8 timer søvn hver dag. 

Anonymkode: 015f9...ccc

[AnonymBruker]

Til TS. Hvorfor vil du ha en diagnose?

Er man lam fra skrittet og ned,sløv,hyperaktiv,glemsk,mangler en arm,er døv eller kanskje stammer så er man bare slik. Ikke noe å gjøre med. 

Diagnose er noe man tar på Bla.biler,da kopler man inn ei kontakt og leser av på en PC .

Anonymkode: 65f1b...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2024 den 16.35):

Det er SÅ flott med mennesker som overhodet ikke forstår gangen i ADHD, som skal ha meninger. 

Mange med ADHD trenger utredning og medsiner fordi funksjonssvikten har blitt så betydelig at de ikke lenger har livskvalitet. Sykemeldinger, klarer ikke følge opp verken sosialt eller jobb/studier, og særlig familielivet blir vanskelig. 

Du skal gjerne prøve å hanskes med barn og jobb med ubehandlet ADHD selv. ADHD er langt mer sammensatt enn hyperaktivitet. Noen tiår uten behandling, og nervesystemet blir så overbelastet at kroppen ikke klarer mer. Så du kan klappe igjen om bivirkninger, bivirkningen av ADHD i seg selv kan være langt mer alvorlig enn medisinene. 

 

Anonymkode: 953d9...045

Jeg bare lurer. Vennlig spørsmål. Hva er det egentlig de med Adhd sliter med i forhold til andre som sliter med alt mellom himmel og jord?  

Jeg kan ikke gangetabellen eller alfabetet. Matte,rettskriving,gym.  Redd sosial omgang,telefon.

Men jeg vil da ikke ha en diagnose,hadde bare blitt 100 ganger mer deppa og ute av samfunnet. 

Anonymkode: 65f1b...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg bare lurer. Vennlig spørsmål. Hva er det egentlig de med Adhd sliter med i forhold til andre som sliter med alt mellom himmel og jord?  

Jeg kan ikke gangetabellen eller alfabetet. Matte,rettskriving,gym.  Redd sosial omgang,telefon.

Men jeg vil da ikke ha en diagnose,hadde bare blitt 100 ganger mer deppa og ute av samfunnet. 

Anonymkode: 65f1b...b46

Nå er det ingen av de tingene du nevner som er typiske ADHD symptomer så jeg lurer litt på hva poenget med kommentaren din er?

Anonymkode: 689e4...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2025 den 6.47):

Jeg bare lurer. Vennlig spørsmål. Hva er det egentlig de med Adhd sliter med i forhold til andre som sliter med alt mellom himmel og jord?  

Jeg kan ikke gangetabellen eller alfabetet. Matte,rettskriving,gym.  Redd sosial omgang,telefon.

Men jeg vil da ikke ha en diagnose,hadde bare blitt 100 ganger mer deppa og ute av samfunnet. 

Anonymkode: 65f1b...b46

Fordi det er mye bedre å føle seg som en normal zebra, enn å konstant føle seg som en mislyktes hest.

Det er langt høyere forekomst av depresjon blant udiagnoserte. 

Anonymkode: b5174...aaf