Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere høres begge to ut som noen jeg ikke hadde giddet å være lenge rundt. Du stresser i FERIEN. Skjønner godt han sa ifra. Ellers spør jeg som noen andre - sa du ifra at du kunne tenke deg å sove ut f.eks? Eller var du så oppsatt på å gjøre noe fra tidlig morgen? Er greit at man vil oppleve ting og sånn, men reiser man sammen så må alle få litt av det de ønsker, ikke bare du. Fikk høy puls bare av å tenke på hvordan du stresser opp både eksen og barna. Kanskje han vet hvordan du er og dermed meldte seg ut på flyet for å få en pause fra deg? Synd det gikk utover barna. Som jeg for øvrig synes ikke skal trenge å bli underholdt hvert minutt av en flytur. Er det tilfelle, hadde dere ikke forberedt dem godt nok. 

Forstår at denne turen ble bestilt for lenge siden og at det er derfor dere drar sammen, men jeg er ikke overrasket over det du beskriver. Å reise på ferie som ekser, særlig når bruddet er nytt, lager kaos hos begge. Ser noen kalle ham giftig, men jeg er ikke enig. For meg fremstår hans reaksjoner helt normal, selv om den kanskje ikke var optimal. Var nok ikke så gøy å skulle bli herset rundt på av eksen på noe som skulle være ferie. Han burde helt klart vist initiativ til å stå opp noen morgener, barna var tross alt med, men det er jo heller ikke sikkert han syntes det var så kjekt når det bare ble stress. Og du stresset vel nettopp fordi situasjonen er sjukt unaturlig. Hvis noen er giftig, er det ikke bare ham i så fall. Dere hadde nok trengt space fra hverandre før dere i det hele tatt vurderte ferie sammen. 

Anonymkode: 6680d...4cb

Så du mener det er feil av meg å stresse litt da jeg har sitti våken med barna i 2-4 timer og ventet på han, barna begynner å bli utolmpdig, krangle, kjede seg, venter på pappaen sin og vil ut? Og da han først drar seg ut av senga, tar han seg goood tid, ble masse dårlig stemning med barna seg i mellom, og hvem måtte ta ansvar? Jo jeg, for pappa har nettopp stått opp og var trøtt, så han kunne ikke bry seg. Hadde ikke du også stresset da? 😅

barna er små, jeg prøvde å få de til å sove, men det gikk ikke da ene fikk vondt i ørene på flyturen. Den andre var mer opptatt av å tulle med andre passasjerer. Jeg prøvde å ha kontroll på dette, men helt umulig da barnet satt ved siden av far og han ikke brydde seg. 
 

bruddet er ikke særlig nytt lenger, det har også vært slutt mange ganger før. 
 

jeg spurte han hver dag, om han hadde noe han ville gjøre? Om han syntes jeg stresser for mye?(forutenom da han sa det selv), spurte om han hadde ideer eller om det er noe annet han ville gjøre? Men det hadde han ikke. Som jeg skrev tidligere, betalte jeg denne turen og hadde gledet meg selv og for barna sin del. Jeg ville besøke lekeparker, senter, strender osv. barnefar syntes også barn er «stress», han vil helst ikke i offentligheten med barn sier han…men vi gjorde jo alt, vi dro på lekeplasser, senter og alt jeg ville. Vi slappet også av noen hele dager, for jeg sa jeg ikke skulle dra dem med ut i maset hele tiden. Og da vi slappet av, satt barnefar bare å kjedet seg for det meste..og det var ingen spesiel dårlig stemning på turen heller, for jeg brydde meg ikke om disse tingene som jeg til vanlig hadde gjort før.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

han visste godt at jeg ville oppleve denne turen og finne på ting og hvor viktig det var for meg. Han fikk også turen helt gratis av meg, utenom mat og oppholdet liksom. 

Anonymkode: b94f1...fcf

Og da skal du altså bestemme hvordan ferien skal være for alle? Da kunne du jo liksågodt dratt alene.

Anonymkode: 6680d...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du mener det er feil av meg å stresse litt da jeg har sitti våken med barna i 2-4 timer og ventet på han, barna begynner å bli utolmpdig, krangle, kjede seg, venter på pappaen sin og vil ut? Og da han først drar seg ut av senga, tar han seg goood tid, ble masse dårlig stemning med barna seg i mellom, og hvem måtte ta ansvar? Jo jeg, for pappa har nettopp stått opp og var trøtt, så han kunne ikke bry seg. Hadde ikke du også stresset da? 😅

barna er små, jeg prøvde å få de til å sove, men det gikk ikke da ene fikk vondt i ørene på flyturen. Den andre var mer opptatt av å tulle med andre passasjerer. Jeg prøvde å ha kontroll på dette, men helt umulig da barnet satt ved siden av far og han ikke brydde seg. 
 

bruddet er ikke særlig nytt lenger, det har også vært slutt mange ganger før. 
 

jeg spurte han hver dag, om han hadde noe han ville gjøre? Om han syntes jeg stresser for mye?(forutenom da han sa det selv), spurte om han hadde ideer eller om det er noe annet han ville gjøre? Men det hadde han ikke. Som jeg skrev tidligere, betalte jeg denne turen og hadde gledet meg selv og for barna sin del. Jeg ville besøke lekeparker, senter, strender osv. barnefar syntes også barn er «stress», han vil helst ikke i offentligheten med barn sier han…men vi gjorde jo alt, vi dro på lekeplasser, senter og alt jeg ville. Vi slappet også av noen hele dager, for jeg sa jeg ikke skulle dra dem med ut i maset hele tiden. Og da vi slappet av, satt barnefar bare å kjedet seg for det meste..og det var ingen spesiel dårlig stemning på turen heller, for jeg brydde meg ikke om disse tingene som jeg til vanlig hadde gjort før.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

Som sagt, du burde dratt alene da. Dere høres jo ikke bra ut for hverandre, hvis det har vært slutt mange ganger før og han synes barn er "stress". Hva fikk barna ut av ferien? 

Anonymkode: 6680d...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De satt litt å så på tv selv også, men med så små barn så må det følges med mener jeg. Hvis de hadde vært over 4-5 år, så er jeg mer enig i det du skriver. 
 

det med nøkkelen ja, skjønner han ble oppgitt. Men han ble direkte sint og gadd ikke hjelpe til. Hadde ikke du hjulpet mannen din, så det kunne gått raskere?

jeg spurte også om han kunne sjekke sekken min mens jeg leita inne, det gjorde han sa han, men fant ingentkng. Også fant jeg den der etterpå… 

 

det har jeg snakket om siden barna ble født, har fortsatt ikke sovet ut en morgningen😅 

han visste godt at jeg ville oppleve denne turen og finne på ting og hvor viktig det var for meg. Han fikk også turen helt gratis av meg, utenom mat og oppholdet liksom. 

Anonymkode: b94f1...fcf

Du har jo bestemt deg, da. At det ikke er noe ved deg selv også som trigger disse situasjonene. Mulig han er verst, men du stresser og kaver veldig mye. 

Anonymkode: 806c2...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har jo bestemt deg, da. At det ikke er noe ved deg selv også som trigger disse situasjonene. Mulig han er verst, men du stresser og kaver veldig mye. 

Anonymkode: 806c2...c0b

Jo, jeg trigger nok veldig mye. Og det er det som gjør meg usikker over det hele. Jeg har startet i terapi, tar foreldrekurs og får hjelp. Exen har sagt nei til alt av tilbud, så det sier jo sitt der.. men jeg prøver hvertfall, for jeg vil bli bedre.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Som sagt, du burde dratt alene da. Dere høres jo ikke bra ut for hverandre, hvis det har vært slutt mange ganger før og han synes barn er "stress". Hva fikk barna ut av ferien? 

Anonymkode: 6680d...4cb

Jeg hadde ikke klart å dra alene tror jeg…om noen år da barna er større gjør jeg nok det. 
Det har vært slutt tidligere, for han har vært lei av meg og alt har vært min skyld. Men da det har gått noen mnd og jeg endelig har kommet videre, har han kommet tilbake og sagt alt var hans skyld, og unnskyldt seg og sagt han aldri skal gjøre det igjen osv… 

dette er første gang det er slutt med barn i bildet. 
Vi fant jo på mye som sagt som jeg ville. Så barna var jo med, og da dro vi innom parker og lekeplasser, de fikk is og velge seg ut leker. Vi var op stranda og de lekte med bøtter og spader, og bassenget badet vi. Så de koste seg de. Han viser ikke at barn er stress, på en annen måte enn at han alltid kvier seg for å reise ut når de er med…jeg føler med han, men jeg vil ha med barna på alt selvom det er stress. Jeg tenker det er sånn det er å ha barn, og som jeg skrev lenger opp så er jeg på kurs og møter nå, for å lære meg å sette mer grenser mot både barn og far.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

Også må jeg legge ved en ting til. Til de som sier jeg har fått beskjed om å kutte han ut osv i lang tid. I perioder går det fint, jeg kontakter han ikke i det heletatt, utenom når det gjelder barna. 
 

men så er det noen som mener jeg er problemet også, det er det alltid, og det gjør meg usikker. For da tenker jeg, at det ikke er så ille med han som jeg føler og at ting kan reddes, bare jeg får den hjelpen jeg trenger. Om dere forstår? 
mikke noe feil i at noen mener det er meg og noen mener det er begge, alle har sine meninger. Og kanskje det er meg, det er jo det jeg er usikker på. Og jeg klarer jo tudeligvis ikke å ta egne valg i livet lenger, så det meste i mitt liv avhenger av hva andre forteller meg…

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

men så er det noen som mener jeg er problemet også, det er det alltid, og det gjør meg usikker. For da tenker jeg, at det ikke er så ille med han som jeg føler og at ting kan reddes, bare jeg får den hjelpen jeg trenger. Om dere forstår? 
 

Anonymkode: b94f1...fcf

Det er dere begge, sammen, som er en dårlig kombinasjon. Og så lenge du går rundt og har håp om ar dere kan bli sammen, sliter du deg ut. Det er ikke bare deg eller bare han. 

Anonymkode: 6680d...4cb