Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

For å først ha avklart det, så gjelder dette en ex. Vi hadde et giftig forhold, hvor jeg har slitt veldig mye i ettertid. Med alvorlig depresjon, avhengighet, symptomer på borderline(psykologen mente de to siste kom av forholdet). 
Jeg har fortsatt kontakt med ex, mer enn vanlig tror jeg. Jeg sliter en del med å gi slipp, redd han skal være med andre osv. 

men til poenget.

vi var nylig på en utenlands tur, jeg, han og barna våres. Og jeg har tenkt over et par ting som jeg irriterte meg grønn over, og dette er type saker som ofte kunne starte heftige krangler da vi bodde sammen.  Jeg tenker mye og analyserer alt, for å finne ut om han er så ille som jeg føler, eller om jeg overdriver. Så de to tingene som irriterte meg mest på denne turen var.

 

1. flyturen. Jeg har ekstrem flyskrekk, og gruet meg veldig. Flyturen ned gikk forsåvidt greit, utenom at jeg følte jeg måtte gjøre alt for å roe ned barna. Dem ble utolmidge og ble mye gråt. Men på vei hjem, syntes jeg flyturen var mer ekkel, var mer turbulens og på turen hjem ble vi sittende sammen alle 4. barna er over ivrige, leker, skriker og vil ikke sitte rolig. Etter 30 min inn i flyturen setter exen på seg headset og setter på en film, og bare ignorerer alt rundt seg. Barnet prøver å spørre om hjelp til noe, han hører ikke, så jeg må sitte å vinke for reaksjon. Han tar av headsetet sikkert 30 ganger på flyturen pga dette. Ble ingen diskusjon, jeg har lenger lunte nå som jeg slipper å oppleve dette på daglig basis. Men er det bare jeg, som syntes det er sykt unødvendig å sette på seg headset og en film, med to barn som ikke klarer å sitte rolig? Jeg var også redd en del, så klarte ikke følge med hele tiden. Da også prøvde jeg å få kontakt med han. Jeg fikk ikke tid til å en gang tenke på å se film, for barna trengte underholdning og prat fra meg hele tiden. Så igjen, er vel litt egoistisk av han ? 
 

2. da vi skulle reise nedover, ble det litt dårlig tid. Hjemme så hadde jeg klart å rote bort en nøkkel vi skulle ha med oss. Så det blir stress hit og dit, JEG er den eneste som går rundt å leter. Han satte seg i bilen med barna og sjåføren i mens, og gadd ikke hjelpe til. Så jeg ringer og spør om hjelp, for vi har dårlig tid. Da han kommer ut begynner han å kjefte og beskylde meg for ting angående denne nøkkelen. Han mente bastant HAb hadde hengt den et sted, og jeg visste jeg ikke hadde tatt den derifra. Men han mente jeg glemmer og må skjerpe meg. Så jeg ble veldig lei meg og begynte å gråte. Til slutt ga vi opp, og dro.(fant nøkkelen i sekken min)😅 

3. hele turen, stod jeg opp med barna på morningen HVER dag kl8. Han sov til 10-11 hver eneste dag, da vi har klare for stranda. Men da skulle han begynne med frokost, og tok jeg goood tid. Så jeg stresset han litt mye kanskje…jeg ville oppleve ting, reise rundt, stranda, få sol osv. da også anklaget han meg for «du bare stresser du», «tenker du bare på deg selv? For dette er jo for deg». 
og det får meg til å tenke; er det egoistisk av meg? At jeg ville oppleve ting og få noe ut av dagen? Barna var jo med, og jeg tenker at hvis vi drar å shopper, så koser vel de seg også når de får en is, eller kanskje noen leker ? Det ble liksom ikke en sånn tur jeg er vandt med fra jeg er liten. Da stod vi opp, gjorde oss klare for enten stranda eller gå en tur/ta buss et sted hver dag. Altså, han var jo med, men alt ble så sent på dagen, og jeg måtte nesten dra han ut av senga…er jeg dårlig for å ha vært sånn? 

 

jeg vet jo at jeg har det bedre uten han egentlig, for jeg slet MYE da vi bodde sammen: jeg gråt daglig og ønsket at jeg var hjemme igjen(hos mamma), flyttet rett ut fra moren min og med han. Dette gråt jeg over daglig i flere år. Han var direkte slem og ekkel, egoistisk og lat. Spesielt etter vi fikk barn. Ting er bedre nå da vi ikke er sammen, men en del av meg vil liksom ikke gi slipp heller. Og jeg henger meg opp i sånne småting som dette, og tenker ofte at jeg overdriver og tenker jeg kanskje gjorde det i forholdet også? Vet det høres ut som bagateller kanskje, men for meg er dette veldig mye. Og betyr veldig mye å få svar på det også😅

hadde dere akseptert dette som jeg skrev? 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

Hvorfor reiser dere på en slik ferie sammen om det er slutt..? 

Jeg tror det beste for deg, når dere har bestemt at dere ikke er sammen mer, er å ha begrenset kontakt. Skap dit eget liv, så samarbeider dere om barna. 

Anonymkode: 075d3...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor reiser dere på en slik ferie sammen om det er slutt..? 

Jeg tror det beste for deg, når dere har bestemt at dere ikke er sammen mer, er å ha begrenset kontakt. Skap dit eget liv, så samarbeider dere om barna. 

Anonymkode: 075d3...cc0

Turen ble bestilt for lenge siden. Av meg, mens jeg ennå var veldig langt nede og alt jeg ønsket i livet var at vi skulle bli en familie igjen😅 vi har det jo fint da vi gjør ting, utenom disse småtingene… 

problemet er vel at jeg er usikker på hva jeg vil, og jeg føler han utnytter det? Han gir meg liksom ikke en ordentlig avslutning. Han sier «nå er vi ferdig», men fortsetter å komme til meg som om ingenting har endret seg…og jeg sliter med å stoppe det  

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

Han der er ikke en god partner, og heller ikke en god far. Han oppfører seg som en furten tenåring. Du har tre barn, to egne og et barn i en voksen manns kropp.

Du må sette grenser for deg selv og kutte kontakten med ham, ikke ha noe med ham å gjøre annet enn å avtale samværet med ungene. Aldri dra på turer sammen, ikke gi ham tilgang til ditt liv noe mer.

Det å stadig true med at det er slutt, og så ikke gjøre noe med det, det er klassisk for dysfunksjonelle personer, ofte narsissister/psykopater. Det er klassisk manipulering. Det samme er det at han ignorerer deg, gir blaffen i at du har det vondt m.m.

Du trenger hjelp til å frigjøre deg helt fra denne mannen, for han fortsetter å psyke deg ned og ødelegge deg!

Anonymkode: 82194...706

[AnonymBruker]

Tenk hvor lenge du har drevet med dette. Du kommer aldri til å bli sikker. Du får alltid samme svar. Alle sier du må avslutte kontakten med han, og la han gå. Det klarer du ikke. Men du forsøker å forandre han hele tiden. Slutt! Enten aksepterer du at han er den han er, eller så går du ordentlig. Du får jo samme svar overalt hvor du spør. Kutt det ut! 

Anonymkode: e8e75...381

[Capazitet]

Du fortener betre enn dette. Borna og. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Han der er ikke en god partner, og heller ikke en god far. Han oppfører seg som en furten tenåring. Du har tre barn, to egne og et barn i en voksen manns kropp.

Du må sette grenser for deg selv og kutte kontakten med ham, ikke ha noe med ham å gjøre annet enn å avtale samværet med ungene. Aldri dra på turer sammen, ikke gi ham tilgang til ditt liv noe mer.

Det å stadig true med at det er slutt, og så ikke gjøre noe med det, det er klassisk for dysfunksjonelle personer, ofte narsissister/psykopater. Det er klassisk manipulering. Det samme er det at han ignorerer deg, gir blaffen i at du har det vondt m.m.

Du trenger hjelp til å frigjøre deg helt fra denne mannen, for han fortsetter å psyke deg ned og ødelegge deg!

Anonymkode: 82194...706

De er ikke en god match, men han kan være en god far og en god partner fordi. De har åpenbart et destruktiv mønster seg i mellom, det er ingen tvil om det, men å sammenligne denne mannen med psykopat og narsissist er ganske drøyt av deg. Husk på at du kun hører ts sin versjon her, før du slenger rundt deg med diagnoser og setter griller i hodet på ts. 
 

Ts: for at dere skal ha best mulig samarbeid rundt barna deres, er det klart at dere ikke kan sette dere i samme type situasjon som dette igjen. Nå har du erfart at det å reise på turer sammen ikke er konstruktiv for deres relasjon og samarbeid, så da gjør du jo ikke det flere ganger.

  

Anonymkode: 2e284...68c

[AnonymBruker]

Hvis dere skal fungere sammen må dere endre holdninger og syn. 
gå i parterapi, og lære å kommunisere. 
Å fortsette i samme spor, vil spise dere opp begge to. Og for barna er ikke dette noe godt. 
dere sliter ut hverandre. 
du skylder alt på han, og motsatt. 
For å få ting til å fungere må en ofte inn i seg selv en tur. 
 

Anonymkode: db7af...3e2

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at det ble slutt mellom dere. Av samme grunn; Ikke reis på ferie med eksen!!!

Anonymkode: 1d648...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han der er ikke en god partner, og heller ikke en god far. Han oppfører seg som en furten tenåring. Du har tre barn, to egne og et barn i en voksen manns kropp.

Du må sette grenser for deg selv og kutte kontakten med ham, ikke ha noe med ham å gjøre annet enn å avtale samværet med ungene. Aldri dra på turer sammen, ikke gi ham tilgang til ditt liv noe mer.

Det å stadig true med at det er slutt, og så ikke gjøre noe med det, det er klassisk for dysfunksjonelle personer, ofte narsissister/psykopater. Det er klassisk manipulering. Det samme er det at han ignorerer deg, gir blaffen i at du har det vondt m.m.

Du trenger hjelp til å frigjøre deg helt fra denne mannen, for han fortsetter å psyke deg ned og ødelegge deg!

Anonymkode: 82194...706

Jeg vet egentlig alt dette fra før, men vanskelig uansett da jeg hele tiden legger skylden for alt på meg selc også på en måte.. 

han truer ikke med å gjlre det slutt, men mener at det er slutt. Og det er slutt. Men han kutter liksom ikke kontakten, og han er fullstendig klar over at ting er vanskelig for meg, det har jeg forklart mange ganger.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenk hvor lenge du har drevet med dette. Du kommer aldri til å bli sikker. Du får alltid samme svar. Alle sier du må avslutte kontakten med han, og la han gå. Det klarer du ikke. Men du forsøker å forandre han hele tiden. Slutt! Enten aksepterer du at han er den han er, eller så går du ordentlig. Du får jo samme svar overalt hvor du spør. Kutt det ut! 

Anonymkode: e8e75...381

Hadde det vært aå enkelt hadde jeg gjort det for lenge siden..på slutten av forholdet «denne gangen det ble slutt», var jeg så nede og ødelagt som jeg aldri har vært før. Vi hadde små barn, og jeg var utslitt av alt. Utslitt av å mase på han for hjelp, alt det stygge han sa, ignorering hans, manipuleringen hans(som oftest manipulering for å få seg noe) og to barn som ble mitt 100% ansvar i det hele. Jeg Eide ikke følelser på slutten, og kjenner på meg selv at ting gradvis kommer på plass igjen først nå..snart 2 år senere. Men går fortsatt med den konstante tvilen og angst klumpen i brystet for alt 😕 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis dere skal fungere sammen må dere endre holdninger og syn. 
gå i parterapi, og lære å kommunisere. 
Å fortsette i samme spor, vil spise dere opp begge to. Og for barna er ikke dette noe godt. 
dere sliter ut hverandre. 
du skylder alt på han, og motsatt. 
For å få ting til å fungere må en ofte inn i seg selv en tur. 
 

Anonymkode: db7af...3e2

Han nekter hjelp, han vil ikke. Han har det fint med seg selv mener han…

det spiser ikke opp han, bare meg. Så lenge han kan drikke og gjøre det han vil, så har han et fint liv. Han eier ikke de samme følelsene som andre mennesker dessverre, det er han også enig i. Så vidt jeg vet, har han egentlig aldri følt noe for verken meg eller forholdet heller, til tross for 15 år. Den eneste gangen han har grått over meg, var den gangen JEG ikke ville ta han tilbake, da lovet han gull og grønne skoger, men endret ingenting da jeg først tok han tilbake. Utenom dette har han alltid bare vært kald og slem, gjort det slutt da det passet han best osv… 😕 

 

jeg skylder ikke alt på han i det virkelig liv. Jeg skylder egentlig altfor mye på meg selv. Jeg unnskylder meg til han for ALT. Før jeg skal si noe til han unnskylder jeg meg, hvis noe plager meg unnskylder jeg meg. Har tatt meg selv i å kalle meg selv gal, for det har satt seg hans sine ord i meg med årene. Typ «unnskyld, nå er jeg sikkert litt psyko men må si dette», da får han alltid æren av å svare «ja, du er psyko, FORTELL». Høres helt merkelig ut, men jeg var aldri sånn før. Jeg nedgraderer meg selv så til de grader føler jeg… 

på nett skylder jeg mye på han, for jeg er jo her for å spørre om MINE problemer, ikke hans.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle verden tviholder du på ham? Har du ikke mer respekt for deg selv enn dette her?

Det er slutt. Lag samværsavtaler angående barna, bo hver for dere, og feir bursdager, første del av 17.mai og etter hvert konfirmasjoner sammen. Bortsett fra det kommuniserer dere kun om barna. 

Du er nødt til å sette strek her. Ikke bare pga hans oppførsel (han utnytter vel bare at du er så usikker), men pga hva det gjør med deg. Du vil ikke ha det sånn i flere år til, før du får skikkelig nok og dere ikke tåler trynet på hverandre!

Anonymkode: e8a9f...e33

[Blåbærrips]

Hvor gamle er barna?

[AnonymBruker]

Slik du beskriver han er han umoden, og fungerer dårlig som far. 

Samtidig synes jeg du stresser litt mye, og mulig drar barna med deg. At barn kontinuerlig trenger underholdning og omsorg hele flyturen høres unormalt ut. Som forelder må man også fase ut litt innimellom. Men selvfølgelig er det ikke greit at man ikke har et øye på barna selv om man ser litt film. 

Det med nøkkelen - du hadde jo tatt den. Om det var mannen som surret slik når vi var på vei ut døra hadde jeg også blitt sur. 

Sa du at du ville sove ut enkelte dager? Brøt han avtaler om dette? Eller trodde han mulig du var ok med å stå opp kl 8? Ferie handler også om å ta det litt med ro på morgenen, ikke måtte stresse ut døra hver eneste dag. Mulig dere bare snakket dårlig om forventninger til disse dagene. 

Anonymkode: 806c2...c0b

[Irak]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Turen ble bestilt for lenge siden. Av meg, mens jeg ennå var veldig langt nede og alt jeg ønsket i livet var at vi skulle bli en familie igjen😅 vi har det jo fint da vi gjør ting, utenom disse småtingene… 

problemet er vel at jeg er usikker på hva jeg vil, og jeg føler han utnytter det? Han gir meg liksom ikke en ordentlig avslutning. Han sier «nå er vi ferdig», men fortsetter å komme til meg som om ingenting har endret seg…og jeg sliter med å stoppe det  

Anonymkode: b94f1...fcf

Utifra det du har beskrevet fra måten han behandler deg og barna på så er han i mine øyne en 'giftig' person....Du fortjener en mann som samarbeider, støtter, hjelper og backer deg opp. Han her bare river deg ned. Så for DIN og barna dine sin skyld, vær så snill og la denne mannen gå fullstendig i glemmeboken. 

Kutt all kontakt og hold det til et minimum. Ja det vil være vanskelig i begynnelsen, og du må nok virkelig jobbe med deg selv for å ikke falle for fristelsen med å kontakte ham. 

Gevinsten er så stor når man er kommet dit hen at man virkelig ikke bryr seg. Det er så befriende og nydelig at jeg kan ikke få sagt det 💕🪷. Håper det ordner seg kjære TS. Ønsker deg virkelig alt godt 🌞. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

For å først ha avklart det, så gjelder dette en ex. Vi hadde et giftig forhold, hvor jeg har slitt veldig mye i ettertid. Med alvorlig depresjon, avhengighet, symptomer på borderline(psykologen mente de to siste kom av forholdet). 
Jeg har fortsatt kontakt med ex, mer enn vanlig tror jeg. Jeg sliter en del med å gi slipp, redd han skal være med andre osv. 

men til poenget.

vi var nylig på en utenlands tur, jeg, han og barna våres. Og jeg har tenkt over et par ting som jeg irriterte meg grønn over, og dette er type saker som ofte kunne starte heftige krangler da vi bodde sammen.  Jeg tenker mye og analyserer alt, for å finne ut om han er så ille som jeg føler, eller om jeg overdriver. Så de to tingene som irriterte meg mest på denne turen var.

 

1. flyturen. Jeg har ekstrem flyskrekk, og gruet meg veldig. Flyturen ned gikk forsåvidt greit, utenom at jeg følte jeg måtte gjøre alt for å roe ned barna. Dem ble utolmidge og ble mye gråt. Men på vei hjem, syntes jeg flyturen var mer ekkel, var mer turbulens og på turen hjem ble vi sittende sammen alle 4. barna er over ivrige, leker, skriker og vil ikke sitte rolig. Etter 30 min inn i flyturen setter exen på seg headset og setter på en film, og bare ignorerer alt rundt seg. Barnet prøver å spørre om hjelp til noe, han hører ikke, så jeg må sitte å vinke for reaksjon. Han tar av headsetet sikkert 30 ganger på flyturen pga dette. Ble ingen diskusjon, jeg har lenger lunte nå som jeg slipper å oppleve dette på daglig basis. Men er det bare jeg, som syntes det er sykt unødvendig å sette på seg headset og en film, med to barn som ikke klarer å sitte rolig? Jeg var også redd en del, så klarte ikke følge med hele tiden. Da også prøvde jeg å få kontakt med han. Jeg fikk ikke tid til å en gang tenke på å se film, for barna trengte underholdning og prat fra meg hele tiden. Så igjen, er vel litt egoistisk av han ? 
 

2. da vi skulle reise nedover, ble det litt dårlig tid. Hjemme så hadde jeg klart å rote bort en nøkkel vi skulle ha med oss. Så det blir stress hit og dit, JEG er den eneste som går rundt å leter. Han satte seg i bilen med barna og sjåføren i mens, og gadd ikke hjelpe til. Så jeg ringer og spør om hjelp, for vi har dårlig tid. Da han kommer ut begynner han å kjefte og beskylde meg for ting angående denne nøkkelen. Han mente bastant HAb hadde hengt den et sted, og jeg visste jeg ikke hadde tatt den derifra. Men han mente jeg glemmer og må skjerpe meg. Så jeg ble veldig lei meg og begynte å gråte. Til slutt ga vi opp, og dro.(fant nøkkelen i sekken min)😅 

3. hele turen, stod jeg opp med barna på morningen HVER dag kl8. Han sov til 10-11 hver eneste dag, da vi har klare for stranda. Men da skulle han begynne med frokost, og tok jeg goood tid. Så jeg stresset han litt mye kanskje…jeg ville oppleve ting, reise rundt, stranda, få sol osv. da også anklaget han meg for «du bare stresser du», «tenker du bare på deg selv? For dette er jo for deg». 
og det får meg til å tenke; er det egoistisk av meg? At jeg ville oppleve ting og få noe ut av dagen? Barna var jo med, og jeg tenker at hvis vi drar å shopper, så koser vel de seg også når de får en is, eller kanskje noen leker ? Det ble liksom ikke en sånn tur jeg er vandt med fra jeg er liten. Da stod vi opp, gjorde oss klare for enten stranda eller gå en tur/ta buss et sted hver dag. Altså, han var jo med, men alt ble så sent på dagen, og jeg måtte nesten dra han ut av senga…er jeg dårlig for å ha vært sånn? 

 

jeg vet jo at jeg har det bedre uten han egentlig, for jeg slet MYE da vi bodde sammen: jeg gråt daglig og ønsket at jeg var hjemme igjen(hos mamma), flyttet rett ut fra moren min og med han. Dette gråt jeg over daglig i flere år. Han var direkte slem og ekkel, egoistisk og lat. Spesielt etter vi fikk barn. Ting er bedre nå da vi ikke er sammen, men en del av meg vil liksom ikke gi slipp heller. Og jeg henger meg opp i sånne småting som dette, og tenker ofte at jeg overdriver og tenker jeg kanskje gjorde det i forholdet også? Vet det høres ut som bagateller kanskje, men for meg er dette veldig mye. Og betyr veldig mye å få svar på det også😅

hadde dere akseptert dette som jeg skrev? 

Anonymkode: b94f1...fcf

Nei, du trenger hjelp av en profesjonell.

De fleste drar ikke FRIVILLIG på en ferie med en eks som fikk dem til å gråte støtt og stadig, og enda færre ville tatt med ungene på en slik utflukt..

Du trenger hjelp, og er så langt inni et hull at du tror dette er normalt

Anonymkode: 11305...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han nekter hjelp, han vil ikke. Han har det fint med seg selv mener han…

det spiser ikke opp han, bare meg. Så lenge han kan drikke og gjøre det han vil, så har han et fint liv. Han eier ikke de samme følelsene som andre mennesker dessverre, det er han også enig i. Så vidt jeg vet, har han egentlig aldri følt noe for verken meg eller forholdet heller, til tross for 15 år. Den eneste gangen han har grått over meg, var den gangen JEG ikke ville ta han tilbake, da lovet han gull og grønne skoger, men endret ingenting da jeg først tok han tilbake. Utenom dette har han alltid bare vært kald og slem, gjort det slutt da det passet han best osv… 😕 

 

jeg skylder ikke alt på han i det virkelig liv. Jeg skylder egentlig altfor mye på meg selv. Jeg unnskylder meg til han for ALT. Før jeg skal si noe til han unnskylder jeg meg, hvis noe plager meg unnskylder jeg meg. Har tatt meg selv i å kalle meg selv gal, for det har satt seg hans sine ord i meg med årene. Typ «unnskyld, nå er jeg sikkert litt psyko men må si dette», da får han alltid æren av å svare «ja, du er psyko, FORTELL». Høres helt merkelig ut, men jeg var aldri sånn før. Jeg nedgraderer meg selv så til de grader føler jeg… 

på nett skylder jeg mye på han, for jeg er jo her for å spørre om MINE problemer, ikke hans.. 

Anonymkode: b94f1...fcf

Du er hekta på å ble behandlet stygt. Det er en avhengighet på lik linje som alle andre avhengigheter og du burde oppsøke hjelp. Du lærer barna dine p enten bli som ham, eller finne partnere som er sånn.

Folk må dessverre ta noen valg, som setter ungene foran dem. Slik som når man er avhengig av noe, må man få hjelp. 

Anonymkode: 11305...e5d

[AnonymBruker]

Dere høres begge to ut som noen jeg ikke hadde giddet å være lenge rundt. Du stresser i FERIEN. Skjønner godt han sa ifra. Ellers spør jeg som noen andre - sa du ifra at du kunne tenke deg å sove ut f.eks? Eller var du så oppsatt på å gjøre noe fra tidlig morgen? Er greit at man vil oppleve ting og sånn, men reiser man sammen så må alle få litt av det de ønsker, ikke bare du. Fikk høy puls bare av å tenke på hvordan du stresser opp både eksen og barna. Kanskje han vet hvordan du er og dermed meldte seg ut på flyet for å få en pause fra deg? Synd det gikk utover barna. Som jeg for øvrig synes ikke skal trenge å bli underholdt hvert minutt av en flytur. Er det tilfelle, hadde dere ikke forberedt dem godt nok. 

Forstår at denne turen ble bestilt for lenge siden og at det er derfor dere drar sammen, men jeg er ikke overrasket over det du beskriver. Å reise på ferie som ekser, særlig når bruddet er nytt, lager kaos hos begge. Ser noen kalle ham giftig, men jeg er ikke enig. For meg fremstår hans reaksjoner helt normal, selv om den kanskje ikke var optimal. Var nok ikke så gøy å skulle bli herset rundt på av eksen på noe som skulle være ferie. Han burde helt klart vist initiativ til å stå opp noen morgener, barna var tross alt med, men det er jo heller ikke sikkert han syntes det var så kjekt når det bare ble stress. Og du stresset vel nettopp fordi situasjonen er sjukt unaturlig. Hvis noen er giftig, er det ikke bare ham i så fall. Dere hadde nok trengt space fra hverandre før dere i det hele tatt vurderte ferie sammen. 

Anonymkode: 6680d...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Slik du beskriver han er han umoden, og fungerer dårlig som far. 

Samtidig synes jeg du stresser litt mye, og mulig drar barna med deg. At barn kontinuerlig trenger underholdning og omsorg hele flyturen høres unormalt ut. Som forelder må man også fase ut litt innimellom. Men selvfølgelig er det ikke greit at man ikke har et øye på barna selv om man ser litt film. 

Det med nøkkelen - du hadde jo tatt den. Om det var mannen som surret slik når vi var på vei ut døra hadde jeg også blitt sur. 

Sa du at du ville sove ut enkelte dager? Brøt han avtaler om dette? Eller trodde han mulig du var ok med å stå opp kl 8? Ferie handler også om å ta det litt med ro på morgenen, ikke måtte stresse ut døra hver eneste dag. Mulig dere bare snakket dårlig om forventninger til disse dagene. 

Anonymkode: 806c2...c0b

De satt litt å så på tv selv også, men med så små barn så må det følges med mener jeg. Hvis de hadde vært over 4-5 år, så er jeg mer enig i det du skriver. 
 

det med nøkkelen ja, skjønner han ble oppgitt. Men han ble direkte sint og gadd ikke hjelpe til. Hadde ikke du hjulpet mannen din, så det kunne gått raskere?

jeg spurte også om han kunne sjekke sekken min mens jeg leita inne, det gjorde han sa han, men fant ingentkng. Også fant jeg den der etterpå… 

 

det har jeg snakket om siden barna ble født, har fortsatt ikke sovet ut en morgningen😅 

han visste godt at jeg ville oppleve denne turen og finne på ting og hvor viktig det var for meg. Han fikk også turen helt gratis av meg, utenom mat og oppholdet liksom. 

Anonymkode: b94f1...fcf