Hvordan jobbe seg gjennom traumatisk hendelse?

[AnonymBruker]

Mannen min ble innblandet i en situasjon for litt over en uke siden hvor han hjalp en desperat person som hadde en utagerende slektning i huset. Vinduer og ting ble knust, politiet ble ringt og kom etterhvert, men før det rakk denne personen å løpe etter mannen min og slektningen sin med kniv og diverse slagvåpen. De måtte gjemme seg mens de ventet på politiet. Han forsøkte å snakke strengt til den utagerende personen men opplevde ingen reaksjon, vedkommende kom mot dem uten å nøle. Han sier at vedkommende var psykotisk, vet ikke om det var noe slektningen fortalte eller om han bare tolket det sånn selv. I etterkant har han begynt å drømme om forfølgelse. Han har mareritt ofte. Han blir også trigget når han ser personer som ligner, går over til andre siden av gaten. 

Kan dette utvikle seg til å bli ptsd eller noe? Hvordan bør man ta tak i det? Er redd han kommer til å få problemer med dette, han er i utgangspunktet en stødig mann med sterk psyke og godt med livserfaring, men dette satt en støkk i han. 

Anonymkode: a542c...ae2

[AnonymBruker]

Hvis man gjør det til en stor greie, kan det bli stort. Jeg mener IKKE å avfeie dramatikken her. 

En teknikk er å snakke om følelsene som fysisk dukker opp i kroppen, ikke bare tankene og ordene rundt. Men beskrive så nøye som mulig hvordan følelsene kjennes som om man skulle forklare en følelsetil andre, "det er en mørk klump i magen og det stråler nedover beina, det stikker i armene. Pusten er trang" f.eks.

Man må selvsagt få bruke ordene sint, redd, fortvilet osv, men å beskrive hver følelse kan være veldig viktig for å avdramatisere dem i kroppen, og få tilbake "likevekt" i nervesystemet.

Anonymkode: 47eee...c6a

[AnonymBruker]

Har han en god fastlege så start der. Jeg har selv opplevd en traumatisk hendelse, og har gått jevnlig nå til egen fastlege. Dette hjelper på. Han /hun vil og kunne vurdere behovet for evt videre hjelp. Lykke til. 

Anonymkode: 77506...8bf

[AnonymBruker]

Han bør oppsøke legen. Og å samtaker på lavterskel tilbud i kommunen. Der er veldig viktig å snakke om det tidlig.  De som jobber i helse, politi og brann har briefing etter sånne hendelser. Så det ikke går utover psyken. 

Folk som opplever sånt på jobb uten hjelp. Har lett for å aldri komme tilbake. 

Jeg har opplevd en hendelse der en prøvde å skyte en annen. Dette skulle ikke snakkes om etterpå. Og fortrengte hendelsen. Den lå i bunnen i mange år, før jeg plutselig gikk flachback på hele greia. Og kom meg da tidlig til psykolog. Da gikk det gamske raskt greit. 

Når dette kom opp igjen. Så fikk jeh bilder som dukket opp flere ganger om dagen. Med litt hjelp ble det færre. 

Det blir jo mer enn bare bilene i hodet. Men følser og spm. Gjorde jeg riktig, var jeg årsaken? Hvorfor skjedde det? Osv.  

Noen år etter så truet en mann meg med kniv på jobb. Da taklet jeg det mye bedre. Men jeg gikk veldig i alarm beredskap når det kom inn kunder av samme type. Men jeg visste da bedre hvordan jeg skulle jobbe med det. Også hjalp det mye at jeg klarte å avverge situasjonen helt selv. 

Ganske sprøtt.  For jeg tok en halvtime pause, og gikk rett inn i butikken igjen og fortsatte å jobbe. 

Anonymkode: dbd7e...a9c

[AnonymBruker]

Det er bare gått en uke. Det er en ganske normal reaksjon å få mareritt etter noe sånt og jeg mener det er en del av en naturlig bearbeiding som er i gang. En uke er veldig liten tid og jeg mener det er alt for tidlig å tenke på noe PTSD før det har gått måneder. Det vil sannsynligvis også legen si. Han fortrenger ikke dette på noen måte, han snakker jo med deg TS om hva som skjedde og han forteller deg også om sine mareritt. Det er fint og lover godt. Dersom symptomene øker i intensitet i flere uker og kanskje måneder, han begynner å unngå visse steder eller aktiviteter, han får fysiske symptomer som er plagsomme, det går ut over hverdagslivet, da må man tenke på å snakke med profesjonelle.

Anonymkode: 8b8c1...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han bør oppsøke legen. Og å samtaker på lavterskel tilbud i kommunen. Der er veldig viktig å snakke om det tidlig.  De som jobber i helse, politi og brann har briefing etter sånne hendelser. Så det ikke går utover psyken. 

Folk som opplever sånt på jobb uten hjelp. Har lett for å aldri komme tilbake. 

Jeg har opplevd en hendelse der en prøvde å skyte en annen. Dette skulle ikke snakkes om etterpå. Og fortrengte hendelsen. Den lå i bunnen i mange år, før jeg plutselig gikk flachback på hele greia. Og kom meg da tidlig til psykolog. Da gikk det gamske raskt greit. 

Når dette kom opp igjen. Så fikk jeh bilder som dukket opp flere ganger om dagen. Med litt hjelp ble det færre. 

Det blir jo mer enn bare bilene i hodet. Men følser og spm. Gjorde jeg riktig, var jeg årsaken? Hvorfor skjedde det? Osv.  

Noen år etter så truet en mann meg med kniv på jobb. Da taklet jeg det mye bedre. Men jeg gikk veldig i alarm beredskap når det kom inn kunder av samme type. Men jeg visste da bedre hvordan jeg skulle jobbe med det. Også hjalp det mye at jeg klarte å avverge situasjonen helt selv. 

Ganske sprøtt.  For jeg tok en halvtime pause, og gikk rett inn i butikken igjen og fortsatte å jobbe. 

Anonymkode: dbd7e...a9c

Mannen til TS snakker med TS så han fortrenger heldigvis ikke noe.

Anonymkode: 8b8c1...7a2