Erfaring med Barnevernet

[AnonymBruker]

Tenkte jeg skulle dele en erfaring med Barnevernet i vår familie.

Jeg har blitt meldt til Barnevernet flere ganger av mor (dvs min eks). Først ville de ikke blande seg fordi de mente dette var en konflikt mellom mor og far om samvær til de to guttene våre. Jeg var enig i det, så pluss i boka der.

Men når det kom mer og mer alvorlige bekymringer gikk de inn med full undersøkelse. Som det ikke kom noe ute av egentlig. Men jeg synes jo dette var noe tull og ga klart uttrykk for det. Så selv om de ikke fant noe å sette fingeren på, så merket jeg at de ikke likte holdningen min. Og lurte litt på om jeg var en slags "Barnevernshater". Noe jeg i utgangspunktet ikke er. 

Det hører med til historien at det er nye folk hver gang mor melder bekymring, så gang nr 2 var de veldig på mors side og enkelte i Barnevernet virket som de tenkte ingen røy uten ild,  - så her finner vi nok noe. Men nei. Fikk stempel som god forelder, men de hadde synspunkter på hvordan jeg hadde oppført meg i ulike sammenhenger. Selv om det ikke hadde noe med barna å gjøre.

Tredje runde med bekymringer fra mor, og de besluttet å ikke gjøre flere undersøkelser.

Fjerde runde med ny bekymring fra mor, så har de satt i gang. Denne gangen er søkelyset rettet mot mor, ikke mot meg.

Jeg forstår at det er vanskelig for damene (det er bare damer) i Barnevernet. Noen av de er i tidlig 20 årene og har egentlig ikke peiling på hva de holder på med. Sånn over flere år, så synes jeg likevel det er ganske balansert. Jeg er misfornøyd med en del, og mer fornøyd med andre ting.

Lærdommen jeg sitter igjen med er at jeg kan ikke gjøre noe med hva min eks gjør. Heller ikke hva Barnevernet gjør. Men jeg kan velge hvordan jeg reagerer på det jeg synes er feil, urettferdig og urimelig. De beste møtene (dvs minst ille) med Barnevernet har vært når jeg trekker på skuldrene når de tar feil, og fokuserer på å være en god pappa for to gutter. 

Anonymkode: 48274...e60

[AnonymBruker]

Du mener at det er tull at de undersøker alvorlige bekymringsmeldinger og begrunner det med at det er fordi de er damer? Så hvis det var flest menn som jobbet i barnevernet så hadde de ikke undersøkt alvorlige bekymringsmeldinger? Eller? Det er ganske fordomsfullt å tenke at fagpersoner ikke har peiling på hva de driver med bare fordi de er ung. Tipper du ikke ville tenkt at en elektriker på 25 ikke har peiling bare ut i fra alder. 

Anonymkode: 5a654...8d3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du mener at det er tull at de undersøker alvorlige bekymringsmeldinger og begrunner det med at det er fordi de er damer? Så hvis det var flest menn som jobbet i barnevernet så hadde de ikke undersøkt alvorlige bekymringsmeldinger? Eller? Det er ganske fordomsfullt å tenke at fagpersoner ikke har peiling på hva de driver med bare fordi de er ung. Tipper du ikke ville tenkt at en elektriker på 25 ikke har peiling bare ut i fra alder. 

Anonymkode: 5a654...8d3

Er du like kompleks som en stikk-kontakt?

Anonymkode: 9ca62...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tenkte jeg skulle dele en erfaring med Barnevernet i vår familie.

Jeg har blitt meldt til Barnevernet flere ganger av mor (dvs min eks). Først ville de ikke blande seg fordi de mente dette var en konflikt mellom mor og far om samvær til de to guttene våre. Jeg var enig i det, så pluss i boka der.

Men når det kom mer og mer alvorlige bekymringer gikk de inn med full undersøkelse. Som det ikke kom noe ute av egentlig. Men jeg synes jo dette var noe tull og ga klart uttrykk for det. Så selv om de ikke fant noe å sette fingeren på, så merket jeg at de ikke likte holdningen min. Og lurte litt på om jeg var en slags "Barnevernshater". Noe jeg i utgangspunktet ikke er. 

Det hører med til historien at det er nye folk hver gang mor melder bekymring, så gang nr 2 var de veldig på mors side og enkelte i Barnevernet virket som de tenkte ingen røy uten ild,  - så her finner vi nok noe. Men nei. Fikk stempel som god forelder, men de hadde synspunkter på hvordan jeg hadde oppført meg i ulike sammenhenger. Selv om det ikke hadde noe med barna å gjøre.

Tredje runde med bekymringer fra mor, og de besluttet å ikke gjøre flere undersøkelser.

Fjerde runde med ny bekymring fra mor, så har de satt i gang. Denne gangen er søkelyset rettet mot mor, ikke mot meg.

Jeg forstår at det er vanskelig for damene (det er bare damer) i Barnevernet. Noen av de er i tidlig 20 årene og har egentlig ikke peiling på hva de holder på med. Sånn over flere år, så synes jeg likevel det er ganske balansert. Jeg er misfornøyd med en del, og mer fornøyd med andre ting.

Lærdommen jeg sitter igjen med er at jeg kan ikke gjøre noe med hva min eks gjør. Heller ikke hva Barnevernet gjør. Men jeg kan velge hvordan jeg reagerer på det jeg synes er feil, urettferdig og urimelig. De beste møtene (dvs minst ille) med Barnevernet har vært når jeg trekker på skuldrene når de tar feil, og fokuserer på å være en god pappa for to gutter. 

Anonymkode: 48274...e60

 Du skriver ; " Jeg forstår at det er vanskelig for damene (det er bare damer) i Barnevernet. Noen av de er i tidlig 20 årene og har egentlig ikke peiling på hva de holder på med. Sånn over flere år, så synes jeg likevel det er ganske balansert. Jeg er misfornøyd med en del, og mer fornøyd med andre ting. "

Her må man jo nesten få lov og rette deg, for du er jo på ville veier. Det er ikke bare damer som arbeider i bvt og uansett alder så er 99,9 % svært kompetente i sitt fagfelt. Som i alle andre yrker vil det være en 0,1 % som ikke er det, men de definerer ikke alle de andre. 

Anonymkode: c0cbb...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er du like kompleks som en stikk-kontakt?

Anonymkode: 9ca62...9e2

Ja, jeg er selvfølgelig veldig dum som ikke forstår at barnevernet selvsagt er klarsynt og kan på forhånd vite om det er hold i bekymringsmeldinger som sendes

Anonymkode: 5a654...8d3

[AnonymBruker]

Det burde vakt sterke reaksjoner på falske anmeldelser. Både hos politi og barnevern. 
Dett er en etat med få ressurser, og de trenger all som tid til å jobbe med reelle saker og bruke ressursene sine der. 
Hva folk oppnår med å sende falske beskyldninger på andre? Det er først og fremst alvorlig for et barn 

Anonymkode: 723e6...940

[AnonymBruker]

Har ikke et vondt ord å si om barnevernet. Vi ble anmeldt flere ganger av min eks og hans mor, og det er ikke barnevernets feil. De gjorde bare jobben sin, og vi traff kun på ordentlige og seriøse mennesker der. Ubehagelig situasjon selvfølgelig, men det var ikke deres feil, og dette var bare litt av det min eks og hans mor fant på, så vet jo hvem jeg kan skylde på og hvorfor. Jeg var trygg på at undersøkelsene ville vise hvor problemet lå, og var åpen, imøtekommende og ærlig. Det stemte også. De er ikke uerfaren med den typen saker, for det er nok mange ekser som bruker dem for å lage problemer. De gjennomskuet ting fort, og vi hadde en god dialog. 

Anonymkode: 44174...544

[Knoyken]

Som du selv forklarer gjør de bare jobben sin og må forholde seg til å gjøre undersøkelser når de mottar meldinger, men igjen så kan vi jo alle fra barndommen historien om gutten som roper "ulv ulv". 

Det som er farlig i slike saker er jo at vist det en gang oppstår en virkelig situasjon så ser de tilbake på tidligere funn og tar lett på saken og nesten tar for gitt at melder er av typen som roper "ulv ulv".

Trist sak dette her, håper det løser seg for deg!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenkte jeg skulle dele en erfaring med Barnevernet i vår familie.

Jeg har blitt meldt til Barnevernet flere ganger av mor (dvs min eks). Først ville de ikke blande seg fordi de mente dette var en konflikt mellom mor og far om samvær til de to guttene våre. Jeg var enig i det, så pluss i boka der.

Men når det kom mer og mer alvorlige bekymringer gikk de inn med full undersøkelse. Som det ikke kom noe ute av egentlig. Men jeg synes jo dette var noe tull og ga klart uttrykk for det. Så selv om de ikke fant noe å sette fingeren på, så merket jeg at de ikke likte holdningen min. Og lurte litt på om jeg var en slags "Barnevernshater". Noe jeg i utgangspunktet ikke er. 

Det hører med til historien at det er nye folk hver gang mor melder bekymring, så gang nr 2 var de veldig på mors side og enkelte i Barnevernet virket som de tenkte ingen røy uten ild,  - så her finner vi nok noe. Men nei. Fikk stempel som god forelder, men de hadde synspunkter på hvordan jeg hadde oppført meg i ulike sammenhenger. Selv om det ikke hadde noe med barna å gjøre.

Tredje runde med bekymringer fra mor, og de besluttet å ikke gjøre flere undersøkelser.

Fjerde runde med ny bekymring fra mor, så har de satt i gang. Denne gangen er søkelyset rettet mot mor, ikke mot meg.

Jeg forstår at det er vanskelig for damene (det er bare damer) i Barnevernet. Noen av de er i tidlig 20 årene og har egentlig ikke peiling på hva de holder på med. Sånn over flere år, så synes jeg likevel det er ganske balansert. Jeg er misfornøyd med en del, og mer fornøyd med andre ting.

Lærdommen jeg sitter igjen med er at jeg kan ikke gjøre noe med hva min eks gjør. Heller ikke hva Barnevernet gjør. Men jeg kan velge hvordan jeg reagerer på det jeg synes er feil, urettferdig og urimelig. De beste møtene (dvs minst ille) med Barnevernet har vært når jeg trekker på skuldrene når de tar feil, og fokuserer på å være en god pappa for to gutter. 

Anonymkode: 48274...e60

Det er ikke lov å kritisere barnevernet, du får bare håpe at du treffer på noen med selvkontroll. 

Anonymkode: 93a13...aee

[AnonymBruker]

Ville nok heller valgt en elektriker med erfaring, fremfor en som kommer rett fra skolebenken….

 

 

Anonymkode: 48274...e60

[AnonymBruker]

Du burde om ikke før skaffe deg advokat, advokaten tar seg av barnevernsaker for deg. Når du får så mange på få år så ville jeg ikke lenger ha godtatt det når de ikke finner grunnlag for bekymring.

Det går over til trakassering og det er inngripende å ha slike saker over seg. Barnevernet gjør kun jobben sin og 20 åringene får etterhvert mer erfaring. Men advokat er lurt om du får flere grunnløse bekymringsmeldinger, disse blir lagret i barnets mappe som ikke blir slettet. 

Anonymkode: 2f924...3ea

[AnonymBruker]

Hva er galt med at de nå ser på mor i stede for deg? Når mor sender gjentatte bekymringer på deg, endrer årsak for å få de til å ta deg så er det kanskje noen varsellamper som lyser i fht mors psyke og dertil barnas hverdag hos henne.

Anonymkode: 35ee2...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva er galt med at de nå ser på mor i stede for deg? Når mor sender gjentatte bekymringer på deg, endrer årsak for å få de til å ta deg så er det kanskje noen varsellamper som lyser i fht mors psyke og dertil barnas hverdag hos henne.

Anonymkode: 35ee2...e09

Det er bra at de endelig ser litt på henne. Jeg forsøker å få frem at det er både plusser og minuser med hvordan BV har opptrådt. Mest minus, men noen plusser.

Jeg har advokat, men det er jeg har opplevd er at hvis jeg tar henne med på møter e.l så tenker BV at jeg må være "skyldig". Så det har jeg droppet.

Mitt ønske er vel at BV kunne være litt mer oppmerksom på at de kanskje noen ganger blir misbrukt. Men det virker som det sitter ganske langt inne.

 

Anonymkode: 48274...e60

[AnonymBruker]

Nytter ikke å diskutere barnevern med nyutdannede som ikke fins noe kritisk til systemet. 

Bare å jatte med, snart er barna store allikevel

Anonymkode: 59b48...4df

[AnonymBruker]

Tenk at folk bruker barnevernet som hevn, hva er galt med sånne mennesker?

Anonymkode: 2c71a...d22

[AnonymBruker]

Er vel en grunn til at du får en 20årig saksbehandler. 

Rutinemessig pakkeforløp med undersøkelse,samtale og case closed 

 lov å nekte undersøkelse/stille seg negativ til tiltak fikk vi beskjed om når ble meldt. Da må det større bekymringer til før de undersøker, at det er sjans for omsorgsovertakelse liksom.

Vi valgte full sjekk med hjemmebesøk osv, men hadde ikke giddi 4 ganger med forskjellige ansatte. Påkjenning for både barn og voksne

 

Anonymkode: 59b48...4df

[AnonymBruker]

Jeg fikk mange grunnløse bekymringsmeldinger og tenker vel at de bør kartlegge nok til at de ikke må åpne sak igjen og igjen. Selv bv ble oppgitt

Anonymkode: 3cb7d...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er vel en grunn til at du får en 20årig saksbehandler. 

Rutinemessig pakkeforløp med undersøkelse,samtale og case closed 

 lov å nekte undersøkelse/stille seg negativ til tiltak fikk vi beskjed om når ble meldt. Da må det større bekymringer til før de undersøker, at det er sjans for omsorgsovertakelse liksom.

Vi valgte full sjekk med hjemmebesøk osv, men hadde ikke giddi 4 ganger med forskjellige ansatte. Påkjenning for både barn og voksne

 

Anonymkode: 59b48...4df

Tenker man bør være over 25 for å jobbe som saksbehandler. De kan være flinke som ung også, men de har ingen erfaring med barn. 
samme som leger. 25 åring i turnus kan lite om enkelte tema. Der man må ha litt livserfaring … men et sted må de jo begynne 

Anonymkode: 723e6...940

[AnonymBruker]

Enig i at veldig unge mennesker selvfølgelig ikke har noe særlig peiling på barneoppdragelse og hvor komplekst livet kan være. Det virker som at mange i barnevernet mener det er mindre traumatisk for barn å miste sine foreldre, søsken og hele sin biologiske slekt, for så å flytte inn til fremmede som aldri kommer til å elske dem ubetinget, heller enn å være hos foreldre som klapser barna og er altfor strenge. Som ett eksempel.

Man må ha litt livserfaring før man skal inn og vurdere foreldre, og særlig gjelder det i tilfeller der foreldrene har en veldig annen oppdragerstil enn det som er vanlig, som feks foreldre fra andre kulturer eller fra subkulturer i vårt eget samfunn.

Jeg skulle ønske at vi heller kunne hatt flere medhjelpere inn i folks hjem, for å avlaste, observere og veilede, sånn at foreldrene kan bli bedre. Barnevernsplasser koster enormt mye i året. Ufattelig mye mer enn lønn til personer som drar hjem til dårlige foreldre for å veilede.

Anonymkode: a96f1...0e3

[AnonymBruker]

Jeg er en godt voksen barnevernspedagog og er i grunn enig i at kontaktpersoner i barneverntjenesten bør være minst 25 år gamle i denne type jobb. 
De yngste er 21-22 år, rett fra bachelor. Men de aller fleste jobber som miljøterapeuter på institusjon eller skole noen år først, før de søker seg inn i barneverntjenesten. Er min erfaring. 

Ellers kommer man langt med teoretisk kompetanse og etterhvert praksiserfaring. Men det er ikke til å stikke under en stol at egen livserfaring bidrar positivt og hjelper med å se det komplekse bildet. (For å påpeke, livserfaring kan også farge vurderingsevnen, dette må man være obs på).
Jeg er selv skilt, og har erfart det som kan følge i kjølvannet av en bitter eks. 
Ett av barna mine var i en periode skolevegrer, så da fikk jeg føle det også på kroppen.

Uansett alder og erfaring hos kontaktpersonene, så har man et lovverk å følge. Og man får veiledning ved behov. Og man blir heller ikke tildelt saker man ikke har kompetanse til å håndtere, altså. Dette tas det jo en vurdering på av fagkonsulent.

Anonymkode: 8384b...337