Livsstilsendring og venninner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jøss. Jeg kjenner ingen strikkere som synes det er veldig gøy å snakke om strikking, spesielt ikke med noen som har null interesse for det.

Men jeg vil si man ikke er så god på mellommenneskelige relasjoner hvis man har behov for å forteller overvektige venner hvor glad og stolt man er fordi man ikke lenger er overvektig.

Anonymkode: a65b7...134

Det er ikke spesielt vanskelig å skryte av en venninne for en fin genser eller noe annet hun har fått ferdig, spørre hvor lang tid hun brukte og om det var vanskelig. Selv om strikkingen i seg selv er uinteressant, er det jo gøy å se det ferdige "produktet", og jeg er ofte imponert over de nydelige plaggene mine strikkende venninner skaper. Selv har jeg ikke strikket siden barneskolen. Men det er klart - å prøve å snakke strikkeoppskrifter med meg er jo lite hensiktsmessig, der har jeg ingen ting å bidra med 😄 Jeg forventer faktisk av venninnene mine at de - i likhet med meg - evner å samtale om andres interesser når vi treffes, selv om det ikke nødvendvis er noe de er opptatt av selv. Man bryr seg jo gjerne om venninnene sine og synes det er koselig å høre litt om hva de holder på med for tiden. Likeledes forventer jeg at de - i likhet med meg - er i stand til å glede seg over andres prestasjoner, enten det nå gjelder et strikkeprosjekt, vektnedgang, forfremmelse på jobb, en akademisk prestasjon eller hva det nå måtte være. Jeg er kanskje heldig som har en venninnekrets der det er stor takhøyde, vi vet at vi ikke tråkker på noens tær fordi noen har, kan eller får til noe som andre ikke har,  kan eller får til. 

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS sier hun har behov for å høre fra vennene at hun er flink. Man kan godt mene at de overvektige vennene hennes burde rose henne og vise mer interesse. Men det gjør de altså ikke. Vi kan godt mene mye stygt om det, at de ikke har selvtillit osv.

Anonymkode: a65b7...134

Da tolker du HI helt annerledes enn meg. Hun skriver ikke noen steder at hun har behov for å høre fra vennene at hun er flink. Det eneste hun faktisk uttrykker, er et ønske om at hun ikke skal bli møtt med negative holdninger og kommentarer. Hun skriver også uttrykkelig at hun prøver å ikke prate for mye om sin treningsinteresse, men at det er naturlig å nevne litt om det ettersom det er blitt en viktig del av livet hennes.  nevne det litt i hvert fall. At vennene responderer negativt fordi TS skryter, "misjonerer" eller inntar en "bedre enn dem"- holdning, er ren spekulasjon. 

Anonymkode: 13c07...093

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det oppleves selvsagt som moraliserende å sitte og snakke om hvor mye sunnere man er enn andre. For det er sånn det oppfattes. Og så er det faktisk litt slitsomt med sånne som har «sett lyset» på den ene eller andre måten, enten de er veganere eller lavkarbo eller har sluttet å drikke eller har begynt å trene. 
Snakk om noe annet enn deg selv og din egen kropp da vel! Så vanskelig er det vel ikke.

Anonymkode: a65b7...134

Altså hvis en venninne snakker om hekling (jeg kan ikke hekle) så blir jeg ikke misunnelig og defensiv på vegne av hva fingrene hennes får til. Jeg kan ikke lage en gryteklut fordi jeg ikke kan, ikke vil, eller gidder. Hun deler det ikke for å heve seg over meg, men for å dele hverdag og hva hun driver med. Skulle jeg ha blitt bitter å kommentert på leddgikt hvis hun viste meg et fint hjemmelaget pledd?! Eller blitt defensiv å sagt jeg var dyslektiker hvis folk sier de har lest flere hundre bøker på et år? 😂 For mange er hobby trening, livsstil og noe som gir de lyst i hverdagen. På samme måte som at noen liker å hekle eller lese. Tviler på at TS snakker om kropp, men hva hun gjør på trening, hva hun liker, hvor langt hun har kommet osv. Venninnene hennes tenker garantert bare KROPP. De lytter ikke med ørene eller ser at hun er glad, men bruker utelukkende blikket og sine egne komplekser for å reagere på det. 

Slenger med denne Nå er det en annen kontekst, de skal alle gå ned i vekt, er med i et tv-program. Men syns det illustrerer godt hva som skjer i enkelte vennekretser hvor alle pleide å være feite sammen. Også er det en som begynner å krympe å sier nei til McDonalds. 

For min del er det en selvfølge å nevne at jeg har vært på trening hvis folk spør hvordan dagen min har vært. Jeg har jo vært på trening, på samme måte som at noen kan ha vært på plantasjen. Hvis de er som venninnene til TS får de ikke med seg at jeg også har handlet middag, lakket negler å hengt opp et bilde. Men at jeg har TRENT.

Selvfølgelig skal man droppe å snakke om kalorier å kommentere på hva andre spiser. Man trenger ikke beskrive treningsoppsett i detalj eller hvor mange kilo man har gått ned. Men det høres ut som TS er i en posisjon hvor hun hadde blitt halshugget hvis hun gjorde det. 

Det er passe jævlig å kutte ned en person som snakker entusiastisk om noe, for så å se lyset forsvinne utav øynene deres. Man skal være glad på sine venners vegne. Om de så kjøper hus, blir gift, får seg bil, bestiger et fjell eller slanker seg. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke snakke om vektnedgang, strikking og det å lære et nytt språk som om det var det samme. Dersom resten av gjengen er overvektige, så er det jo ikke rart at «jeg er så glad jeg har klart å gå ned i vekt, jeg har fått det så mye bedre etter jeg gikk ned i vekt, mitt liv har endret seg etter jeg gikk ned i vekt eller jeg føler jeg lever så mye bedre etter jeg gikk ned i vekt» er leit å høre om. Dette er jo underforstått «jeg hadde det dritt da jeg var som dere, takk gud for at jeg ikke gjør det lenger». I min venninnegjeng kunne dette gått rett hjem, alle er normalvektige, så alle applauderte da jeg ikke lenger var i øvre sjiktet for normalvektig, og fikk av meg fødselsvekta som hadde sittet litt lenge på.  Skryt og ros for hvor flink jeg hadde vært satt løst. Jeg ville likevel ikke brettet ut om dette til kollegaer som er mye større enn det jeg var. Å vise frem et strikkeprosjekt eller fortelle hvor gøy det var å få brukt spanskkunskapene sine er liksom ikke det samme. Kropp er et vanskelig og sårt tema for mange, både slanke, normalvektige og overvektige. Da tenker jeg vi må tilpasse oss de vi omgås. Du merker de andre ikke vil snakke om det, da burde du klare å la være. 

Anonymkode: 94c22...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan ikke snakke om vektnedgang, strikking og det å lære et nytt språk som om det var det samme. Dersom resten av gjengen er overvektige, så er det jo ikke rart at «jeg er så glad jeg har klart å gå ned i vekt, jeg har fått det så mye bedre etter jeg gikk ned i vekt, mitt liv har endret seg etter jeg gikk ned i vekt eller jeg føler jeg lever så mye bedre etter jeg gikk ned i vekt» er leit å høre om. Dette er jo underforstått «jeg hadde det dritt da jeg var som dere, takk gud for at jeg ikke gjør det lenger». I min venninnegjeng kunne dette gått rett hjem, alle er normalvektige, så alle applauderte da jeg ikke lenger var i øvre sjiktet for normalvektig, og fikk av meg fødselsvekta som hadde sittet litt lenge på.  Skryt og ros for hvor flink jeg hadde vært satt løst. Jeg ville likevel ikke brettet ut om dette til kollegaer som er mye større enn det jeg var. Å vise frem et strikkeprosjekt eller fortelle hvor gøy det var å få brukt spanskkunskapene sine er liksom ikke det samme. Kropp er et vanskelig og sårt tema for mange, både slanke, normalvektige og overvektige. Da tenker jeg vi må tilpasse oss de vi omgås. Du merker de andre ikke vil snakke om det, da burde du klare å la være. 

Anonymkode: 94c22...23a

Nå spekulerer du grovt, synes jeg. Du har absolutt ingen holdepunkter for påstanden din. Det vi har å forholde oss til, er det TS selv skriver, at hun snakker litt om treningsinteressen sin. Hun er også bevisst på at hun ikke skal snakke for mye om det. Her må jeg bare si meg enig i det @Kullsyrevann skriver: "Det er passe jævlig å kutte ned en person som snakker entusiastisk om noe, for så å se lyset forsvinne utav øynene deres. Man skal være glad på sine venners vegne. Om de så kjøper hus, blir gift, får seg bil, bestiger et fjell eller slanker seg". 

Om TS skal moderere seg, så tenker jeg at disse "venninnene" godt kan gå litt i seg selv også. I mitt liv er det i alle fall ikke plass til "venner" som forventer spesialbehandling. 

Anonymkode: 13c07...093

[Daria]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nå spekulerer du grovt, synes jeg. Du har absolutt ingen holdepunkter for påstanden din. Det vi har å forholde oss til, er det TS selv skriver, at hun snakker litt om treningsinteressen sin. Hun er også bevisst på at hun ikke skal snakke for mye om det. Her må jeg bare si meg enig i det @Kullsyrevann skriver: "Det er passe jævlig å kutte ned en person som snakker entusiastisk om noe, for så å se lyset forsvinne utav øynene deres. Man skal være glad på sine venners vegne. Om de så kjøper hus, blir gift, får seg bil, bestiger et fjell eller slanker seg". 

Om TS skal moderere seg, så tenker jeg at disse "venninnene" godt kan gå litt i seg selv også. I mitt liv er det i alle fall ikke plass til "venner" som forventer spesialbehandling. 

Anonymkode: 13c07...093

Men TS finner det også relevant og nødvendig å trekke fram i HI at disse venninnene er overvektige - hvorfor skulle det ha betydning hvis dette bare handler om treningsinteresse...? Venninnene kunne helt sikkert vært mer støttende, men TS kunne nok også hatt litt mer antenner hvis hun flere ganger får tilbakemeldinger på at dette ikke er noe de andre ønsker å snakke om og likevel forutsetter. Hun er mindretallet som vil ha fokus på noe bare hun bryr seg om - ergo er det hun om noen som er forventer spesialbehandling. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (27 minutter siden):

Men TS finner det også relevant og nødvendig å trekke fram i HI at disse venninnene er overvektige - hvorfor skulle det ha betydning hvis dette bare handler om treningsinteresse...? Venninnene kunne helt sikkert vært mer støttende, men TS kunne nok også hatt litt mer antenner hvis hun flere ganger får tilbakemeldinger på at dette ikke er noe de andre ønsker å snakke om og likevel forutsetter. Hun er mindretallet som vil ha fokus på noe bare hun bryr seg om - ergo er det hun om noen som er forventer spesialbehandling. 

Ja, TS trekker det fram i den kontekst at hun selv også fortsatt er overvektig og ikke har fokus på å bli tynn. Hun må nøvendigvis gi litt mer bakgrunn som utgangspunkt for HI, det betyr jo ikke at hun påpeker overfor vennene at de er overvektige, eller ser ned på dem av den grunn. Det hun ønsker å snakke litt om med "vennene", er treningsinteressen. Å forvente litt interesse for sitt liv og sine interesser på lik linje med de andre i gjengen, er ikke å forvente spesialbehandling. Å kreve "vetorett" for et tema fordi man ikke "liker" det, derimot.....jeg synes de vennene framstår som både hårsåre og smålige, spør du meg. De kunne jo faktisk ha valgt å se på det som inspirasjon, eller i det minste klart å glede seg med TS. 

For ordens skyld, så har jeg selv slitt med vekta mesteparten av mitt voksne liv, men det har aldri ramlet meg inn å være såret, snurt eller fornærmet på venner/venninner som har klart å gjøre livsstilsendringer. Litt misunnelig har jeg kanskje vært, fordi jeg skulle ønske jeg hadde klart det selv (har klart det nå), men det har jo 100% med meg å gjøre, ikke med dem! Ellers har jeg vært kjempeglad og stolt på deres vegne for det de har oppnådd.

Anonymkode: 13c07...093

[Roci]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2024 den 13.31):

TS sier hun har behov for å høre fra vennene at hun er flink. Man kan godt mene at de overvektige vennene hennes burde rose henne og vise mer interesse. Men det gjør de altså ikke. Vi kan godt mene mye stygt om det, at de ikke har selvtillit osv.

Men det er TS som spør om råd, ikke vennene. Da er mitt råd at hun tar hintet og snakker om slanking med andre, eventuelt venter til hun får spørsmål. 

Noen mener TS bare burde fortsette å snakke om dette, noen mener TS burde bytte ut vennene sine.

(For meg er det uansett en merkelig omgangsform at man har behov for å fortelle alle om sånne ting som antall pull-ups,  men jeg skjønner at jeg er dramatisk annerledes anlagt enn de fleste her).

 

Anonymkode: a65b7...134

Men venninnene burde jo klare å si fra til TS på en ordentlig måte dersom de synes det blir for mye treningsprat, i stedet for å komme med sure kommentarer?

Endret 10. mai 2024 av Roci

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, TS trekker det fram i den kontekst at hun selv også fortsatt er overvektig og ikke har fokus på å bli tynn. Hun må nøvendigvis gi litt mer bakgrunn som utgangspunkt for HI, det betyr jo ikke at hun påpeker overfor vennene at de er overvektige, eller ser ned på dem av den grunn. Det hun ønsker å snakke litt om med "vennene", er treningsinteressen. Å forvente litt interesse for sitt liv og sine interesser på lik linje med de andre i gjengen, er ikke å forvente spesialbehandling. Å kreve "vetorett" for et tema fordi man ikke "liker" det, derimot.....jeg synes de vennene framstår som både hårsåre og smålige, spør du meg. De kunne jo faktisk ha valgt å se på det som inspirasjon, eller i det minste klart å glede seg med TS. 

For ordens skyld, så har jeg selv slitt med vekta mesteparten av mitt voksne liv, men det har aldri ramlet meg inn å være såret, snurt eller fornærmet på venner/venninner som har klart å gjøre livsstilsendringer. Litt misunnelig har jeg kanskje vært, fordi jeg skulle ønske jeg hadde klart det selv (har klart det nå), men det har jo 100% med meg å gjøre, ikke med dem! Ellers har jeg vært kjempeglad og stolt på deres vegne for det de har oppnådd.

Anonymkode: 13c07...093

Vi vet jo ikke om venninnene blir «såret, snurt og fornærmet» av at TS snakker om slanking og trening. Vi vet at TS ikke får den responsen hun ønsker seg. Hvis dette ellers er gode flotte venner, så KAN det jo tenkes at TS fremstår en tanke «nyfrelst» eller at de bare ikke synes det er så veldig interessant. Hva kan man si om trening liksom? I går tok jeg 10 pullups, hurra! Eller jeg eeeeelsker å trene! 
Jeg skjønner ikke at det kan være så veldig mye å prate om (ja, jeg trener selv).

Jeg synes nok at kosthold og kropp og slanking er ganske private temaer som kanskje ikke egner seg i vennetreff, spesielt ikke når ingen andre har interessen. Er det ikke sånt man har Grete Roede-kurs til da?
Ting som kun gjelder meg og min kropp/mitt utseende har begrenset interesse for andre. Hyggelig med komplimenter, så klart, men det er ikke noe man skal fiske etter.

Igjen; folk må gjerne mene (egentlig helt utrolig hvor mange som mener det) at TS burde kutte ut disse vennene. Jeg mener at hun burde ta hintet og heller diskutere kropp og trening med de hun trener sammen med.

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi vet jo ikke om venninnene blir «såret, snurt og fornærmet» av at TS snakker om slanking og trening. . . 

Anonymkode: a65b7...134

Nei, det har du jo rett i. Men vi vet at de verken klarer å si fra på en ordentlig måte, eller å glede seg over TS' framgang. I mine øyne er det smålig og lite generøst.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Igjen; folk må gjerne mene (egentlig helt utrolig hvor mange som mener det) at TS burde kutte ut disse vennene. Jeg mener at hun burde ta hintet og heller diskutere kropp og trening med de hun trener sammen med.

Anonymkode: a65b7...134

Ja, jeg tenker at når TS etablerer nye vennskap med folk med samme interesse som også er i stand til å være glad på andres vegne, så vil nok kontakten med de gamle vennene avta naturlig.

Anonymkode: 13c07...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Ja, jeg tenker at når TS etablerer nye vennskap med folk med samme interesse som også er i stand til å være glad på andres vegne, så vil nok kontakten med de gamle vennene avta naturlig.

Anonymkode: 13c07...093

Hvis vennskap ikke betyr noe mer enn at man har en felles interesse, så ja - da får man jo bytte venner med jevne mellomrom da. Ettersom interessene endrer seg.

Jeg er oppriktig glad i mine venner og bryr meg om dem på et helt annet nivå enn det folk her inne gjør, tydeligvis.

Anonymkode: a65b7...134

[*Mocca*]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2024 den 10.43):

Du må gjerne mene det. Nå er det sånn i mellommenneskelige forhold at man sjelden kan forvente skryt fra folk i en «underlegen» posisjon. Personlig så skjønner jeg ikke hvorfor det man oppnår ikke er premie nok i seg selv, slik at man trenger så mye ros fra andre. Men hvis du gjør det, så er det ikke så lurt å skryte til de som ikke klarer (eller ønsker ) det du har gjort. Kjenn ditt publikum.

Skryter du av mastergraden din og forklarer hvor viktig utdannelse er til venninnen som kun har ungdomsskole? Snakker du masse om hvor godt du tjener og hvor kjempemorsom jobb du har til din uføre venninne? Eller for den saks skyld om hvordan du ikke kunne tenke deg et liv uten å reise masse til din fattige venninne. 

Trodde dette var basic folkeskikk. 

Anonymkode: a65b7...134

Tror ikke du fikk med deg poenget. Det omtales en gjeng som skryter av andre ting andre i gjengen gjør, men det er når denne personen nevner at hun har hatt godt utbytte av treningen hun har begynt med, da blir det stilt eller negativt omtalt.

De som hadde strikket og fått skryt, burde jo da strengt tatt ikke skryte sånn av strikkingen sin....(Altså nevne at de har fått personlig utbytte av å gjøre det). Og ikke burde noen sagt at det de hadde gjort var bra, men at de ikke hadde kompetanse til å klare det ....

Akkurat som en hobby, om det er strikking, trening, klatring, slektsforskning...så er det naturlig å nevne positive ting i livet til venner. 

Helt uten at det oppfattes som skryt fordi man forteller om positive ting i livet. 

Samtidig som det er normal folkeskikk å ikke rakke ned på det folk får til, bare fordi man ikke fikk det til selv. Man gleder seg på venners vegne.

 

 

[*Mocca*]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2024 den 12.06):

Det er tonedøvt å tro man er bedre enn andre, bare fordi man "har fått det til". Jeg tjener mye bedre enn del fleste av vennene mine, jeg nevner aldri lønn. De kunne økt sin egen lønn med å bytte jobb eller ta mer utdanning, men det må de nesten finne ut av selv, det er ikke min oppgave å rakke ned på med å påpeke det. Jeg får mer i huslån alene enn ett vennepar som nå er på husjakt, det sier jeg selvfølgelig ikke, jeg støtter dem heller i at det er viktig å ikke bo seg ihjel og finne et sted man trives, selv om det ikke er der man helst vil bo. Jeg har høy utdanning, sier selvfølgelig ikke til kompisen som slet seg gjennom fagbrevet at "jammen det er jo bare å ta en master det så får du bedre jobb" når han snakker om jobben sin. Og jeg sier selvfølgelig ikke at jeg forhandlet meg opp 70 000 i lønn når de andre snakker om dårlig lønnsoppgjør. Likeledes forteller jeg ikke  vennene mine at det kan jobb bare begynne på slik og sånn diett så mister du og vekt. Det man egentlig sier når man skal misjonere for andre er "du er ikke god nok, du kan bli bedre ved å gjøre som meg. Jeg er bedre enn deg, og her er hvordan du blir like god". Tonedøvnt. Og igjen, suksess måles ikke i vekten din, hvor trent du er eller hvor mye du tjener for den del. 

Anonymkode: 9dae6...b66

Stor forskjell fra det du beskriver til å nevne at man har hatt utbytte av noe.

Men skjønner at det er et sårt punkt for mange, og at derfor er såkalt greit å behandle annerledes fordi de får til noe man selv ikke gjorde. (Noe som ikke betyr at det ikke var en hard jobb for den som klarte det)

Tonedøvt.

Suksess er vanskelig å måle, det spørs på øyet som ser. Men tviler på at den måles i å behandle noen dårligere fordi det var trening de fikk til, og ikke håndarbeid....

[drue]

On 5/8/2024 at 11:25 PM, AnonymBruker said:

Lurer på om andre opplever det samme som meg, og kan gi meg litt tips. Så, i fjor begynte jeg på en livsstilsendring hvor jeg begynte og trene og har gått ned en del i vekt. Treningen har etter hvert blitt veldig viktig for meg, det har hjulpet meg fysisk og psykisk, og jeg har generelt fått så mye utbytte av det. 

Litt utfordrende med venninner. Har en god gjeng. Vi er alle "i godt hold", og jeg er også fremdeles litt overvektig og har ingen ambisjon om å bli tynn. Men jeg vil bli normalvektig i hvert fall. Jeg prøver å ikke prate for mye om min treningsinteresse, men det er nå blitt en så viktig del av livet mitt, så det er naturlig å nevne det litt i hvert fall. Da får jeg sånne svar tilbake "ja, men alle kan ikke trene, jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke kan trene" (jeg sa aldri at DU burde trene, men fortalte bare at jeg har fått utbytte av det), eller "kjedelig å være så opptatt av kropp, levva livet liksom" (jeg er opptatt av helse, er ikke kroppsfiksert).

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Det er ikke sånn for andre interesser. F.eks ei er glad i å strikke, og alle er utelukkende støttende og imponert av alle plaggene hun produserer. Ei har lært seg spansk på egenhånd, og var nylig i et land hvor de prater spansk og klarte seg strålende. Jeg har alltid gitt uttrykk for at jeg syns hun er flink. Men med meg, og min treningsinteresse og mitt ønske om å gå ned i vekt så får jeg bare passiv aggressive kommentarer tilbake. 

Hvorfor tar venninnene mine det som en personlig fornærmelse at jeg ønsker å trene og gå ned i vekt? 

Anonymkode: 18966...492

Det er fordi strikking og slike ting ikke vekker usikkerhet og misunnelse hos andre på samme måte som trening og sunt kosthold gjør. Så man kan ikke snakke om det i lik grad som andre ting, fordi da blir mange negativt innstilt til samtalen fordi det vekker dårlig samvittighet. I tillegg kan man bli sett på som skrytete hvis man forteller om mål man har oppnådd på trening. Egentlig veldig synd. Jeg elsker å snakke om trening, målsettinger og mental trening, og skulle ønske folk delte mer av hva de får til på trening og slikt. Det er gøy å høre på, og inspirerende! Men, det interesserer ikke folk flest. Igjen, mye pga. at de kjenner på dårlig samvittighet. 

Så, TS, det handler ikke om deg. Det handler om dem. Kanskje du kunne prøvd å finne en gruppe som driver med noe trening du liker, så er du mer rundt likesinnede? Så har du noen å snakke om trening og kosthold med også, hvis det er noe du ønsker. 

[AnonymBruker]

Det er en sår greie for mange tror jeg, og så gleder de seg ikke på dine vegne. Jeg tenker at denne interessen er noe du får holde litt for deg selv, og heller evt se om du blir kjent med noen som liker trening eller som har lyst å trene med deg. Får du liksom null interesse fra dem da? er det ingen som har lyst å slenge seg på? For en gjeng med hengerumper

Anonymkode: 0aee8...5ec

[lillevill]

Kullsyrevann skrev (21 timer siden):

Altså hvis en venninne snakker om hekling (jeg kan ikke hekle) så blir jeg ikke misunnelig og defensiv på vegne av hva fingrene hennes får til. Jeg kan ikke lage en gryteklut fordi jeg ikke kan, ikke vil, eller gidder. Hun deler det ikke for å heve seg over meg, men for å dele hverdag og hva hun driver med. Skulle jeg ha blitt bitter å kommentert på leddgikt hvis hun viste meg et fint hjemmelaget pledd?! Eller blitt defensiv å sagt jeg var dyslektiker hvis folk sier de har lest flere hundre bøker på et år? 😂 For mange er hobby trening, livsstil og noe som gir de lyst i hverdagen. På samme måte som at noen liker å hekle eller lese. Tviler på at TS snakker om kropp, men hva hun gjør på trening, hva hun liker, hvor langt hun har kommet osv. Venninnene hennes tenker garantert bare KROPP. De lytter ikke med ørene eller ser at hun er glad, men bruker utelukkende blikket og sine egne komplekser for å reagere på det. 

Slenger med denne Nå er det en annen kontekst, de skal alle gå ned i vekt, er med i et tv-program. Men syns det illustrerer godt hva som skjer i enkelte vennekretser hvor alle pleide å være feite sammen. Også er det en som begynner å krympe å sier nei til McDonalds. 

For min del er det en selvfølge å nevne at jeg har vært på trening hvis folk spør hvordan dagen min har vært. Jeg har jo vært på trening, på samme måte som at noen kan ha vært på plantasjen. Hvis de er som venninnene til TS får de ikke med seg at jeg også har handlet middag, lakket negler å hengt opp et bilde. Men at jeg har TRENT.

Selvfølgelig skal man droppe å snakke om kalorier å kommentere på hva andre spiser. Man trenger ikke beskrive treningsoppsett i detalj eller hvor mange kilo man har gått ned. Men det høres ut som TS er i en posisjon hvor hun hadde blitt halshugget hvis hun gjorde det. 

Det er passe jævlig å kutte ned en person som snakker entusiastisk om noe, for så å se lyset forsvinne utav øynene deres. Man skal være glad på sine venners vegne. Om de så kjøper hus, blir gift, får seg bil, bestiger et fjell eller slanker seg. 

Her kommer jeg med logikken min.

Hekling hadde bare vært det samme om vi var laget av tråd, og brukte hekling for å gjøre oss selv fine og fargerike, om du skjønner.

Om du ser for deg TS og vennene som heklede dukker, der 5 stk av dem har tråder som har begynt å go opp i sømmene. De er grå og brune og litt ruskete alle sammen. Mens TS, som har lært seg å hekle, hekler flotte kjoler, og fargerikt langt hår. Og hun blir flottere for hver dag som går. Blir de andre dukkene sure? føler de seg mindre fine i forhold? Tja. 

 

 

[AnonymBruker]

TS: det bør ikke være sånn at vi som kvinner tar andres små seiere som personlige nederlag og blir passivt aggressive i møtet med dem. Dessverre har jeg opplevd dette med venninnene mine, og det er utrolig vanskelig å navigere i på en måte som er støttende overfor dem (hun ene venninnen min har helseutfordringer, og selvfølgelig maser jeg ikke om hvor mye jeg løftet i i forgårs eller at jeg gikk så og så mange km i fjellet i går). Men når temaet kommer opp om hva man holdt på med så har jeg nettopp viet de siste dagene til å bevege kroppen, og jeg er lykkeligere av det. Jeg kan ikke late som om jeg ikke gjør en innsats, og at jeg på magisk vis av tankens kraft plutselig er blitt slankere og sprekere. 

Nei, dette er et kvinnegreie som faktisk er giftig i kvinnelig samhold. Vi bør heie på hverandre! Støtte hverandre, svelge misunnelsen og heller bruke det andre får til som inspirasjon. Mannen min opplever ikke det samme med sine kompiser. Der konkurrerer de han kjenner som trener med hverandre, og de som han kjenner som ikke trener er mer "ja, jeg burde, men har hørt at kvinner liker pappakroppen, haha". 

Og nei, som noen sier så bør jeg ikke bytte venninnene jeg har kjent i 20 år ut med bare treningsvenner (selv om jeg har disse og). Jeg er glad i dem. Jeg vil møte dem med respekt, men dette temaet er mer betent enn det bør være. 

Vi som kvinner bør jobbe litt mer sjargongen vår. 

Anonymkode: 18966...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis vennskap ikke betyr noe mer enn at man har en felles interesse, så ja - da får man jo bytte venner med jevne mellomrom da. Ettersom interessene endrer seg.

Jeg er oppriktig glad i mine venner og bryr meg om dem på et helt annet nivå enn det folk her inne gjør, tydeligvis.

Anonymkode: a65b7...134

Vennskap burde bety at man evner å være glad på hverandres vegne og si fra på en ordentlig måte ved behov, noe TS' venner åpenbart ikke er i stand til.

Anonymkode: 13c07...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS: det bør ikke være sånn at vi som kvinner tar andres små seiere som personlige nederlag og blir passivt aggressive i møtet med dem. Dessverre har jeg opplevd dette med venninnene mine, og det er utrolig vanskelig å navigere i på en måte som er støttende overfor dem (hun ene venninnen min har helseutfordringer, og selvfølgelig maser jeg ikke om hvor mye jeg løftet i i forgårs eller at jeg gikk så og så mange km i fjellet i går). Men når temaet kommer opp om hva man holdt på med så har jeg nettopp viet de siste dagene til å bevege kroppen, og jeg er lykkeligere av det. Jeg kan ikke late som om jeg ikke gjør en innsats, og at jeg på magisk vis av tankens kraft plutselig er blitt slankere og sprekere. 

Nei, dette er et kvinnegreie som faktisk er giftig i kvinnelig samhold. Vi bør heie på hverandre! Støtte hverandre, svelge misunnelsen og heller bruke det andre får til som inspirasjon. Mannen min opplever ikke det samme med sine kompiser. Der konkurrerer de han kjenner som trener med hverandre, og de som han kjenner som ikke trener er mer "ja, jeg burde, men har hørt at kvinner liker pappakroppen, haha". 

Og nei, som noen sier så bør jeg ikke bytte venninnene jeg har kjent i 20 år ut med bare treningsvenner (selv om jeg har disse og). Jeg er glad i dem. Jeg vil møte dem med respekt, men dette temaet er mer betent enn det bør være. 

Vi som kvinner bør jobbe litt mer sjargongen vår. 

Anonymkode: 18966...492

Jeg er ikke enig i at dette er en «kvinnegreie som er giftig i kvinnelig samhold». Hvis du virkelig mener det, så kan du jo ta det opp med dem. Tør du det?

Mine venninner er slett ikke giftige. Da ville jeg ikke hatt dem. Men jeg skjønner heller ikke dette behovet mange her har for å ha venninner som en slags heiagjeng for helt trivielle ting som å strikke en genser eller ta en tur på trening. Vi snakker om helt andre ting i min vennekrets.

Jeg skjønner faktisk heller ikke at det å stikke innom trening etter jobben er så mye å snakke om. Det gjør jo veldig mange. (Hvis man har gått Vasaloppet eller syklet Trondheim-Oslo er det kanskje noe å fortelle om som kan interessere flere). 

Men du får jo velge da, TS. Tilpasse deg vennegjengen, fortsette å snakke om hvor mye du har trent, ta denne «giftigheten» opp med dem - eller droppe dem. Det er de valgene du har.

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2024 den 7.58):

Fordi det er utrolig kjedelig å høre om trening?? Hahah altså vi har også en jentegjeng med mange forskjellige karakterer, hvorav én liker å trene. Eneste gangene hun nevner treninga si er når hun har gjort noe ekstraordinært feks løpt halvmaraton eller en kjekkas som var i gymmen. Takk og lov for det!

Anonymkode: f4a3f...e57

Samme her. Har flere venninner som trener, men vi snakker i grunn ikke om det - annet enn at det blir nevnt i forbifarten ("trente igår så er litt støl.") den slags.

Er du, TS, sikker på at du ikke kanskje bare snakker for mye om det? Jeg vet mange som får seg en hobby og så tar de helt over en hver situasjon og samtale og snakker om BARE det i ett sett. 

Du kan jo snakke om trening på internett istedet, med likesinnede. Ikke dytte interessen din inn i alle samtaler. Jeg tipper at siden det er blitt så viktig for deg som du selv sier, så merker du ikke at det er det eneste du snakker om. Og det er dritkjedelig.

 

Anonymkode: 2dc33...4c5