Livsstilsendring og venninner

[AnonymBruker]

MNK2017 skrev (3 minutter siden):

Nei, hvorfor?

Så ingen har lov til å si noe om hva han/hun gjør bra og får til i livet?
Det er janteloven.

Alle kan snakke om positive ting de gjør eller hva de oppnår i livet. Det er bare bra og hyggelig.

Det er annerledes hvis man gjør det hele dagen lang, gjør det konstant, gjør det overdrevent osv.
Det er skryt. Det er ikke nødvendig. Men det skjer heller ikke så ofte.

 

Hvorfor må TS tilpasse seg og ikke "gjengen" ?

Man kan godt skryte uten å gjøre det «dagen lang» jo. 
Hvorfor TS skal tilpasse seg og ikke gjengen… nei, si det ! Hun kan jo prøve å lekse opp for dem at de må være mer støttende og positive når hun snakker om slankingen sin (for n’te gang) og se hvordan det går!

Ærlig talt, jeg begynner å lure på om enkelte er sosiale analfabeter…

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Slike holdninger skinner gjennom. Det er grunnen til at de ønsket å jekke deg ned litt. Og emojien kunne du virkelig spart deg for. 

Anonymkode: 9bef1...792

Du har rett. Dine holdninger skinner igjennom🤪🤪🤪🤪 

Anonymkode: 98656...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man kan godt skryte uten å gjøre det «dagen lang» jo.

Ja, hva mener du? MNK2017 skrev det også.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor TS skal tilpasse seg og ikke gjengen… nei, si det ! Hun kan jo prøve å lekse opp for dem at de må være mer støttende og positive når hun snakker om slankingen sin (for n’te gang) og se hvordan det går!

Hvorfor? Det er ikke nødvendig.
Vennskap er å gi og ta. Noen ganger tilpasser den ene seg, andre ganger den andre.

"(for n’te gang)" ??

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ærlig talt, jeg begynner å lure på om enkelte er sosiale analfabeter…

En bedre verden starter med deg selv.

Anonymkode: c83af...9e6

[AnonymBruker]

MNK2017 skrev (17 minutter siden):

Nei, hvorfor?

Så ingen har lov til å si noe om hva han/hun gjør bra og får til i livet?
Det er janteloven.

Alle kan snakke om positive ting de gjør eller hva de oppnår i livet. Det er bare bra og hyggelig.

Det er annerledes hvis man gjør det hele dagen lang, gjør det konstant, gjør det overdrevent osv.
Det er skryt. Det er ikke nødvendig. Men det skjer heller ikke så ofte.

 

Hvorfor må TS tilpasse seg og ikke "gjengen" ?

 

Når jeg får en god forfremmelse på jobb, så er det ikke det jeg stolt deler med venninner som sliter i lavtlønnsyrker. Da blir det mulig nevnt i forbifarten som en bagatell, om tema kommer opp. Man kan likevel skryte og snakke med venninner som har det likt, eller foreldre, selvfølgelig. 

Når jeg endelig står der med en positiv graviditetstest så kontakter jeg venninner med barn fra før for gratulasjoner og klemmer, og graviditetsprat. Barnløse venninner skal slippe at jeg prater mye om dette foran dem.

Virker som om mange i denne tråden mangler empati. 

Anonymkode: 9bef1...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du har rett. Dine holdninger skinner igjennom🤪🤪🤪🤪 

Anonymkode: 98656...0af

Ja. Hater fatshaming. Selv om jeg er tynn selv. Og i enda mindre grad liker jeg folk som er nedlatende mot egne venninner. 

Forferdelig holdning å ha. 

Anonymkode: 9bef1...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Virker som om mange i denne tråden mangler empati. 

Hvorfor skal personen med positive opplevelser og gode prestasjoner alltid være den som må ha empati?
Hvorfor trenger de som ikke har eller ikke kan gjøre noe, aldri ha empati for de som kan/har noe?

Personlig liker jeg overhodet ikke når folk ikke forteller meg ting fordi de tror jeg er laget av porselen og går i tusen biter når de forteller meg noe jeg ikke kan eller ikke har. Det får meg til å føle at jeg ikke betyr noe. At jeg ikke deltar i samfunnet.

Anonymkode: c83af...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Når jeg får en god forfremmelse på jobb, så er det ikke det jeg stolt deler med venninner som sliter i lavtlønnsyrker. Da blir det mulig nevnt i forbifarten som en bagatell, om tema kommer opp. Man kan likevel skryte og snakke med venninner som har det likt, eller foreldre, selvfølgelig. 

Når jeg endelig står der med en positiv graviditetstest så kontakter jeg venninner med barn fra før for gratulasjoner og klemmer, og graviditetsprat. Barnløse venninner skal slippe at jeg prater mye om dette foran dem.

Virker som om mange i denne tråden mangler empati. 

Anonymkode: 9bef1...792

Mangler empati? Ser du sånn ned på venninner i lavlønnede yrker at du ikke tror de kan oppriktig være glad på dine vegne? Du kan ikke dele dine gleder med dem, fordi du syns synd på dem? 

Du sier at folk mangler empati, samtidig som du mener du selv er såå mye mer vellykket enn venninner som ikke har topp lønn. Ser du hva du selv skriver? 

 

 

Anonymkode: b0671...b15

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å bli gravid i to år nå (har et barn fra før), og nå er bestevenninna mi 2 mnd på vei (hun har to fra før og det var ikke helt planlagt, men hun er glad for det). Hun ringer og sender mld daglig, og mye av samtalene våre handler om at hun er kvalm, sliten og andre gravidrelaterte ting. 

Hva gjør jeg i denne situasjonen? 

Jeg er dødsglad på hennes vegne, støtter og trøster og og heier. 

Fordi selv om jeg ikke får det til, så kan jeg være en god venn for henne, akkurat som hun er for meg. Jeg har god selvfølelse og evnen til å separere hennes triumfer fra mine egne "flopper". 

TS, vennene dine høres misunnelige ut, det er noe med livsstilsendringer som får ut det verste i folk som ikke har det bra med seg selv. Det er jo voldsomt fokus på body positivity om dagen, men jeg tror ikke det er mange overvektige kvinner som oppriktig elsker kroppen sin akkurat som den er. Så de føler seg sikkert crap når du lykkes med treningen og maten, og alle hentydninger fra deg om dette gir ubehagelige følelser. 

Da er det enklere for dem at du slutter å snakke om det, og helst slutter å gå ned også, siden det også er veldig skrytende. 🙄

Du trenger noen nye venner TS, som heier på deg. 

Anonymkode: 4a05d...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mangler empati? Ser du sånn ned på venninner i lavlønnede yrker at du ikke tror de kan oppriktig være glad på dine vegne? Du kan ikke dele dine gleder med dem, fordi du syns synd på dem? 

Du sier at folk mangler empati, samtidig som du mener du selv er såå mye mer vellykket enn venninner som ikke har topp lønn. Ser du hva du selv skriver? 

 

 

Anonymkode: b0671...b15

Jeg ser ikke ned på noen.

Jeg har empati med deres situasjon. Jeg vet de vil være glad på mine vegne, men også føle på en sorg på egne vegne. Ser derfor virkelig ikke vitsen med å gni det inn. Og kan heller høste skryt og ros andre steder. 

Hvor skriver jeg at jeg er mer vellykket? Det er din kobling. 

Anonymkode: 9bef1...792

[AnonymBruker]

Ikke rart mange er venneløse altså… så man skal bare bytte ut alle vennene sine hvis de ikke «heier» på en hele tiden? TS skal altså ditche disse gode venninnene til fordel for andre som brenner for kosthold og slanking??? Men hva hvis/når TS faller av vogna og går opp igjen (noe. 95% gjør), skal hun da gå tilbake til de gamle vennene igjen da eller?

Problemstillingen her er ganske enkel: TS har et emne som hun liker å snakke om, men som de andre i gjengen ikke synes er så interessant. Kanskje fordi de er misunnelige, som mange her tror, eller kanskje de bare ikke synes det er så spennende å diskutere i plenum.

Jeg har mange  interesser som ikke passer å snakke om i alle sammenhenger. Jeg snakker om økonomi og næringsliv med venner som har tilsvarende interesser og jobber som meg selv, ikke med naboen som ikke interesserer seg for sånt.

Man må jo evne å «lese rommet»! Man snakker ikke om hvor mye religion betyr for en blant venner som er ateister. I hvert fall ikke hvis de ikke spør.

Men mange her mener altså at TS bare skal dure på, eventuelt bytte ut hele vennekretsen hvis hun ikke får «riktig» respons .. ja ja.

Anonymkode: a65b7...134

[MNK2017]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ser derfor virkelig ikke vitsen med å gni det inn. Og kan heller høste skryt og ros andre steder. 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke rart mange er venneløse altså… så man skal bare bytte ut alle vennene sine hvis de ikke «heier» på en hele tiden?

  Dere overkompenserer.

 

MNK2017 skrev (1 time siden):

Du overkompenserer. Med samme formål. Å trekke andre ned.

Å si/fortelle noe og like å få positiv respons er noe annet enn å skryte, snakke masse om noe, trenge mye ros osv.

 

[AnonymBruker]

Hvis man insisterer på å snakke om et tema som kun en selv har interesse for og kunnskap om, så blir det jo en enetale, ikke en samtale. Spesielt i grupper så prøver man jo å finne temaer av felles interesse (utrolig at jeg må si dette).

Hvis man ønsker ros og skryt for noe man har oppnådd så er det bedre å søke det hos nære venner på tomannshånd. Hvis man trenger en heiagjeng innenfor et spesifikt område, så kan man søke det innenfor dette området, blant andre med samme interesse.

Mye av den overstrømmende «støtten» som deles ut i sosiale medier (fina! vakre! dyktige ++masse emojis ) klinger bare falskt og hult for meg.

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

*Mocca* skrev (1 time siden):

Veldig vanlig å få kommentarer på trening og kosthold av de som ikke får det til, rett og slett.

Istedenfor å støtte, være glad for at du får til å endre, får til å være konsekvent med trening og kosthold....være imponert over at noen får det til, og spørre hva gjør at du klarte det de ikke får til... Har du knekt en kode de ikke fant f.eks?

 

Neida, det er lettere å klage...siden det ikke er noen kode å knekke... bortsett fra å gjøre det man skal.... uansett om man har lyst eller ikke...

Det er tonedøvt å tro man er bedre enn andre, bare fordi man "har fått det til". Jeg tjener mye bedre enn del fleste av vennene mine, jeg nevner aldri lønn. De kunne økt sin egen lønn med å bytte jobb eller ta mer utdanning, men det må de nesten finne ut av selv, det er ikke min oppgave å rakke ned på med å påpeke det. Jeg får mer i huslån alene enn ett vennepar som nå er på husjakt, det sier jeg selvfølgelig ikke, jeg støtter dem heller i at det er viktig å ikke bo seg ihjel og finne et sted man trives, selv om det ikke er der man helst vil bo. Jeg har høy utdanning, sier selvfølgelig ikke til kompisen som slet seg gjennom fagbrevet at "jammen det er jo bare å ta en master det så får du bedre jobb" når han snakker om jobben sin. Og jeg sier selvfølgelig ikke at jeg forhandlet meg opp 70 000 i lønn når de andre snakker om dårlig lønnsoppgjør. Likeledes forteller jeg ikke  vennene mine at det kan jobb bare begynne på slik og sånn diett så mister du og vekt. Det man egentlig sier når man skal misjonere for andre er "du er ikke god nok, du kan bli bedre ved å gjøre som meg. Jeg er bedre enn deg, og her er hvordan du blir like god". Tonedøvnt. Og igjen, suksess måles ikke i vekten din, hvor trent du er eller hvor mye du tjener for den del. 

Anonymkode: 9dae6...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kommer trening og kosthold virkelig under kategorien «interesse»? I så falle en veldig kjedelig interesse. Sitter du og doserer om lavkarbo eller skryter av hvor mye du kan ta i benkpress? Eller hvordan prater man om trening egentlig (med folk som ikke trener selv altså)?

Anonymkode: a65b7...134

Jeg er opptatt av trening og kosthold og har det absolutt som interesse. Liker å snakke om sunne oppskrifter, nye øvelser, framgang i styrke (reps/vekt) osv. Strikking, derimot, har jeg overhodet ingen interesse av, det synes jeg er dødskjedelig. Folk er forskjellige og har ulike interesser.

Anonymkode: 13c07...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er opptatt av trening og kosthold og har det absolutt som interesse. Liker å snakke om sunne oppskrifter, nye øvelser, framgang i styrke (reps/vekt) osv. Strikking, derimot, har jeg overhodet ingen interesse av, det synes jeg er dødskjedelig. Folk er forskjellige og har ulike interesser.

Anonymkode: 13c07...093

Men liker du å snakke om det med folk som ikke  har interesse for eller peiling på det i det hele tatt? Da blir det jo foredrag, ikke samtale.

Anonymkode: a65b7...134

[MNK2017]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis man insisterer på å snakke om et tema som kun en selv har interesse for og kunnskap om, så blir det jo en enetale, ikke en samtale. Spesielt i grupper så prøver man jo å finne temaer av felles interesse (utrolig at jeg må si dette).

Hvis man ønsker ros og skryt for noe man har oppnådd så er det bedre å søke det hos nære venner på tomannshånd. Hvis man trenger en heiagjeng innenfor et spesifikt område, så kan man søke det innenfor dette området, blant andre med samme interesse.

Mye av den overstrømmende «støtten» som deles ut i sosiale medier (fina! vakre! dyktige ++masse emojis ) klinger bare falskt og hult for meg.

 

🤔  

MNK2017 skrev (1 time siden):

Du overkompenserer. Med samme formål. Å trekke andre ned.

Å si/fortelle noe og like å få positiv respons er noe annet enn å skryte, snakke masse om noe, trenge mye ros osv.

Jeg kommer ikke til å fortsette å gjenta det, for det kommer garantert til å bli skrevet mange flere ganger i denne tråden.

Men bare det å si eller fortelle noe og få en positiv respons på det, er noe annet enn alle de overdrevne tingene som hver gang blir nevnt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kommer trening og kosthold virkelig under kategorien «interesse»? I så falle en veldig kjedelig interesse. Sitter du og doserer om lavkarbo eller skryter av hvor mye du kan ta i benkpress? Eller hvordan prater man om trening egentlig (med folk som ikke trener selv altså)?

Anonymkode: a65b7...134

Når man har begynt med noe nytt og opplever mestringsfølelse og glede rundt dette (uansett hva det er), så har man jo lyst til å prate om det. Dette er helt vanlig. Er man en normalt fornuftig person, vil man gi rom til sine venner og familie til å uttrykke glede og entusiasme rundt noe du selv synes er gørrkjedelig. Jeg synes barn er totalt uinteressant, men når min bror prater om nybabyen, så lytter jeg og jeg spør spørsmål, fordi en del av å bry seg om venner og familie, er jo også å bry seg om hva som foregår i livet deres. 

 

Ts, dine venninner ser nok på din glede rundt trening som personlig kritikk. Jeg har noen usikkerheter rundt økonomi og henger noen år etter mine venner på dette punktet, og jeg kjenner jo at det stikker litt i magen. Men når en venninne har tatt det neste skrittet og kjøpt bolig, så stiller jeg opp som bærehjelp, jeg skryter, stiller spørsmål og lytter. Jeg er glad på deres vegne selv om jeg kjenner litt på misunnelse og er lei meg for at jeg ikke er på det punktet hvor jeg har råd til egne bolig enda. Men det er mitt problem og ikke noe jeg skal ta ut på henne. Og, mine venner støtter også meg i alt jeg gjør og er glad på mine vegne for hve rmilepæle. Det er sånn det skal være. 

At dine venner reagerer som de gjør, er veldig lite trivelig. 

 

Anonymkode: 56159...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er tonedøvt å tro man er bedre enn andre, bare fordi man "har fått det til". Jeg tjener mye bedre enn del fleste av vennene mine, jeg nevner aldri lønn. De kunne økt sin egen lønn med å bytte jobb eller ta mer utdanning, men det må de nesten finne ut av selv, det er ikke min oppgave å rakke ned på med å påpeke det. Jeg får mer i huslån alene enn ett vennepar som nå er på husjakt, det sier jeg selvfølgelig ikke, jeg støtter dem heller i at det er viktig å ikke bo seg ihjel og finne et sted man trives, selv om det ikke er der man helst vil bo. Jeg har høy utdanning, sier selvfølgelig ikke til kompisen som slet seg gjennom fagbrevet at "jammen det er jo bare å ta en master det så får du bedre jobb" når han snakker om jobben sin. Og jeg sier selvfølgelig ikke at jeg forhandlet meg opp 70 000 i lønn når de andre snakker om dårlig lønnsoppgjør. Likeledes forteller jeg ikke  vennene mine at det kan jobb bare begynne på slik og sånn diett så mister du og vekt. Det man egentlig sier når man skal misjonere for andre er "du er ikke god nok, du kan bli bedre ved å gjøre som meg. Jeg er bedre enn deg, og her er hvordan du blir like god". Tonedøvnt. Og igjen, suksess måles ikke i vekten din, hvor trent du er eller hvor mye du tjener for den del. 

Anonymkode: 9dae6...b66

I hele innlegget ditt beskriver du jo hvor mye bedre du syns du er enn andre. Du bare later som du ikke syns det foran dem. Du går "ned på deres nivå", når dere snakker om diverse temaer du selv føler du trumfer i.

Anonymkode: b0671...b15

[AnonymBruker]

MNK2017 skrev (15 minutter siden):

🤔  

Jeg kommer ikke til å fortsette å gjenta det, for det kommer garantert til å bli skrevet mange flere ganger i denne tråden.

Men bare det å si eller fortelle noe og få en positiv respons på det, er noe annet enn alle de overdrevne tingene som hver gang blir nevnt.

Snakk om flisespikking. Jeg prøver igjen;

TS får ikke den responsen hun ønsker deg fra vennegjengen når hun snakker om vekttapet sitt. Som kjent kan man ikke forandre andre. TS må derfor søke ros fra andre enn denne gjengen.

Så enkelt er det. 

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

Kropp er sensitivt. Det er ikke så veldig rart at overvektige venner tar det som kritikk når noen forteller hvor lykkelige de er fordi de har klart å gå ned i vekt.

Fordi det man egentlig sier er jo : Jeg er så glad for at jeg ikke ser ut som deg.

Og da er det ikke så merkelig at de unnskylder seg med hvorfor de ikke kan trene. Med bittelitt psykologisk innsikt så skjønner man det.

Anonymkode: a65b7...134