Livsstilsendring og venninner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men da får du invitere til gulrot-party da! Hvis man ikke kan gå på fest eller i selskap uten å bli sjokkert over at folk tar et glass vin eller en kakebit, så får man bli hjemme.

Men! Vet du ikke at fellesskap og venner og sosialt liv er sunt i seg selv forresten? Akkurat som veldig mye annet. Å trives med livet, å kunne nyte er også en kunst. 

Anonymkode: a65b7...134

Ja, det finnes mange unskyldninger for å spise følelsene sine. Det er ikke en ekte fest uten å presse på folk sukker og alkohol 🥳

Folk er skremmende hysteriske når det kommer til sukker og alkohol. Det mååå liksom være midtpunktet i en hver sammenkomst. Det er helt umulig å kose seg uten. Man kan i alle fall ikke være med en venninne som ikke deltar i fråtsingen. Hennes nærvær skriker misjonering.

Anonymkode: b0671...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det finnes mange unskyldninger for å spise følelsene sine. Det er ikke en ekte fest uten å presse på folk sukker og alkohol 🥳

Folk er skremmende hysteriske når det kommer til sukker og alkohol. Det mååå liksom være midtpunktet i en hver sammenkomst. Det er helt umulig å kose seg uten. Man kan i alle fall ikke være med en venninne som ikke deltar i fråtsingen. Hennes nærvær skriker misjonering.

Anonymkode: b0671...b15

Hysterisk sa du… hm.

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Akkurat!

Samme med de som skriver at de har fått en god jobb, og har venninner som snakker det ned av misunnelse.

Det er lov å heie på venninner som får til noe, selv om man selv ikke er på samme sted.

Anonymkode: b0671...b15

Godt eksempel, har sett det her på forumet og verst er de uføre som har gått tilbake til jobb og lykkes, de har ikke fått samme støtten og hyllesten de ga sine venner som fikk nådd sine mål i jobber mens de selv satt uføre.

Det største beviset på at en er moden og tilfreds person er vel å kunne unne andre fremgang uten å se på det som at man mister noe selv.

 

Anonymkode: 79fa5...473

[BlackSunshine]

Dersom man uttrykker noe man er stolt over ovenfor venner og de ikke er interessert eller støttende, tenker jeg at de ikke er venner. 

Jeg sluttet å samle på folk som ikke gir meg noe for 3 år siden. Har få venner igjen. Men kanskje jeg aldri hadde mange venner, bare "folk jeg hang med"? Vet ikke, men livet er bedre uansett. Familen er jo der, og disse få vennene som går side om side med meg gjennom livet. De som vil meg vel, som sier ifra om jeg gjør teite ting, som jeg kan si alt til og som ikke deler videre. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hysterisk sa du… hm.

Anonymkode: a65b7...134

Like hysteriske som narkomane, som ikke har fått påfyll den siste timen.

Skal du ikke ha? Prøver du å gi oss andre dårlig samvittighet? Det må jo være lov å kose seg?

Skal du ikke drikke i kveld heller? Kan du aldri kose deg?

Så tynn du er blitt. Spis litt kake med oss. Du må jo kose deg litt du også.

Anonymkode: b0671...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Like hysteriske som narkomane, som ikke har fått påfyll den siste timen.

Skal du ikke ha? Prøver du å gi oss andre dårlig samvittighet? Det må jo være lov å kose seg?

Skal du ikke drikke i kveld heller? Kan du aldri kose deg?

Så tynn du er blitt. Spis litt kake med oss. Du må jo kose deg litt du også.

Anonymkode: b0671...b15

Vel, sånne venner har ikke jeg. Alle respekterer «nei takk».

Men hvis det er sånn at du faktisk har lyst på en kakebit eller et glass vin men ikke «kan» fordi du må følge noen regler eller er redd for å sprekke, så er det jo du som har et avhengighetsforhold til det du kaller drittmat. De fleste andre klarer fint å nyte god mat og vin en gang i mellom uten å fråtse i hverdagen. (Og festmat er jo sjelden drittmat, men som regel rent kjøtt og fisk osv). 

Temaet i HI var foresten ikke at TS takker nei, men at hun liker å snakke om kosthold og slanking med vennegjengen sin, mens de føler seg kritisert. For meg er det da opplagt å ikke snakke så mye om det i akkurat den gjengen. Men jeg ser at få er enige i det.

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vel, sånne venner har ikke jeg. Alle respekterer «nei takk».

Men hvis det er sånn at du faktisk har lyst på en kakebit eller et glass vin men ikke «kan» fordi du må følge noen regler eller er redd for å sprekke, så er det jo du som har et avhengighetsforhold til det du kaller drittmat. De fleste andre klarer fint å nyte god mat og vin en gang i mellom uten å fråtse i hverdagen. (Og festmat er jo sjelden drittmat, men som regel rent kjøtt og fisk osv). 

Temaet i HI var foresten ikke at TS takker nei, men at hun liker å snakke om kosthold og slanking med vennegjengen sin, mens de føler seg kritisert. For meg er det da opplagt å ikke snakke så mye om det i akkurat den gjengen. Men jeg ser at få er enige i det.

Anonymkode: a65b7...134

Skulle ønske jeg hadde venner, kollegaer og familie som aksepterte, nei takk. Du er heldig.

Jeg har endometriose og kan ikke kose meg med gift, nei. Da blir jeg steindårlig, og inflammasjonen i kroppen fyker i taket. Selv om det bare er en gang i blant. 

Jeg kan heller ikke forklare hvorfor jeg takker, nei, når noen spør. Da blir folk (kvinner) faktisk hysterisk provosert. 

Spiser og drikker jeg typisk "kosemat", så kan jeg uansett ikke være med på festligheter. Da blir jeg sengeliggende og isolert.

 

Anonymkode: b0671...b15

[*Mocca*]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Lurer på om andre opplever det samme som meg, og kan gi meg litt tips. Så, i fjor begynte jeg på en livsstilsendring hvor jeg begynte og trene og har gått ned en del i vekt. Treningen har etter hvert blitt veldig viktig for meg, det har hjulpet meg fysisk og psykisk, og jeg har generelt fått så mye utbytte av det. 

Litt utfordrende med venninner. Har en god gjeng. Vi er alle "i godt hold", og jeg er også fremdeles litt overvektig og har ingen ambisjon om å bli tynn. Men jeg vil bli normalvektig i hvert fall. Jeg prøver å ikke prate for mye om min treningsinteresse, men det er nå blitt en så viktig del av livet mitt, så det er naturlig å nevne det litt i hvert fall. Da får jeg sånne svar tilbake "ja, men alle kan ikke trene, jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke kan trene" (jeg sa aldri at DU burde trene, men fortalte bare at jeg har fått utbytte av det), eller "kjedelig å være så opptatt av kropp, levva livet liksom" (jeg er opptatt av helse, er ikke kroppsfiksert).

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Det er ikke sånn for andre interesser. F.eks ei er glad i å strikke, og alle er utelukkende støttende og imponert av alle plaggene hun produserer. Ei har lært seg spansk på egenhånd, og var nylig i et land hvor de prater spansk og klarte seg strålende. Jeg har alltid gitt uttrykk for at jeg syns hun er flink. Men med meg, og min treningsinteresse og mitt ønske om å gå ned i vekt så får jeg bare passiv aggressive kommentarer tilbake. 

Hvorfor tar venninnene mine det som en personlig fornærmelse at jeg ønsker å trene og gå ned i vekt? 

Anonymkode: 18966...492

Veldig vanlig å få kommentarer på trening og kosthold av de som ikke får det til, rett og slett.

Istedenfor å støtte, være glad for at du får til å endre, får til å være konsekvent med trening og kosthold....være imponert over at noen får det til, og spørre hva gjør at du klarte det de ikke får til... Har du knekt en kode de ikke fant f.eks?

 

Neida, det er lettere å klage...siden det ikke er noen kode å knekke... bortsett fra å gjøre det man skal.... uansett om man har lyst eller ikke...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skulle ønske jeg hadde venner, kollegaer og familie som aksepterte, nei takk. Du er heldig.

Jeg har endometriose og kan ikke kose meg med gift, nei. Da blir jeg steindårlig, og inflammasjonen i kroppen fyker i taket. Selv om det bare er en gang i blant. 

Jeg kan heller ikke forklare hvorfor jeg takker, nei, når noen spør. Da blir folk (kvinner) faktisk hysterisk provosert. 

Spiser og drikker jeg typisk "kosemat", så kan jeg uansett ikke være med på festligheter. Da blir jeg sengeliggende og isolert.

 

Anonymkode: b0671...b15

Kjære vene, hvorfor så dramatisk? Du kan jo bare forklare at du ikke tåler det.

Anonymkode: a65b7...134

[Daria]

Du har endret deg, du har fått nye interesser, du tar opp nye ting - og resten av vennegjengen signaliserer at de ikke deler interessen for eller ønsket om å snakke om dette. I mine øyne er det egentlig ganske naturlig og akseptabelt, og min løsning ville vært å heller snakke om akkurat det med andre som var mer opptatt av det heller enn å forvente at venner skulle skifte fokus sammen med meg. Jeg ville hvetfall ikke antatt at  det handlet om at de var misunnelige eller følte seg truffet. 

Min interesse for eller ønske om barn endret seg ikke av at venner ble foreldre. Jeg var ikke misunnelig, jeg var glad på deres vegne, men det var begrenset hvor mye jeg var interessert i å snakke om søvn, bleier og mammalykke. Det var deres liv som hadde endret seg, ikke mitt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det ER jo drittmat!

Anonymkode: 7805e...8fd

Det finnes ikke drittmat.  Å bruke slike uttrykk om mat, er for meg det samme som å si jeg liker ikke det du serverer til en stolt vertinne.  Man bruker ikke slike uttrykk om mat. 

All mat inkl godterier, kan spises av alle sammen, uten at man blir hysterisk. Utfordringer er bare mengden og hyppigheten. 

Anonymkode: b534b...223

[AnonymBruker]

*Mocca* skrev (Akkurat nå):

Veldig vanlig å få kommentarer på trening og kosthold av de som ikke får det til, rett og slett.

Istedenfor å støtte, være glad for at du får til å endre, får til å være konsekvent med trening og kosthold....være imponert over at noen får det til, og spørre hva gjør at du klarte det de ikke får til... Har du knekt en kode de ikke fant f.eks?

 

Neida, det er lettere å klage...siden det ikke er noen kode å knekke... bortsett fra å gjøre det man skal.... uansett om man har lyst eller ikke...

Du må gjerne mene det. Nå er det sånn i mellommenneskelige forhold at man sjelden kan forvente skryt fra folk i en «underlegen» posisjon. Personlig så skjønner jeg ikke hvorfor det man oppnår ikke er premie nok i seg selv, slik at man trenger så mye ros fra andre. Men hvis du gjør det, så er det ikke så lurt å skryte til de som ikke klarer (eller ønsker ) det du har gjort. Kjenn ditt publikum.

Skryter du av mastergraden din og forklarer hvor viktig utdannelse er til venninnen som kun har ungdomsskole? Snakker du masse om hvor godt du tjener og hvor kjempemorsom jobb du har til din uføre venninne? Eller for den saks skyld om hvordan du ikke kunne tenke deg et liv uten å reise masse til din fattige venninne. 

Trodde dette var basic folkeskikk. 

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

Det handler om å moderere seg innen enkelte tema. 

Jeg har venninner som er ufrivillig barnløse. Barn nevnes kun om det er nødvendig når vi bruker tid sammen. 

Jeg selv har mistet mamma. De veldig fleste er sosialt oppegående og tar noen hensyn. Men så har du hun som snakker opp og ned om en helgetur de har tatt sammen. 

Jeg tjener en god del mer enn enkelte venninner, og har en mann som også klarer seg godt. Da tema sommerferie kom opp holder jeg meg stille, til noen spør, og da svarer jeg veldig enkelt. Men jeg har ei venninne som reiser tilsvarende, da koser vi oss stort med å dele planer. 

Når TS vet at trening og kosthold er sårt for disse venninnene, så får hun tilpasse seg. Det er slik vennskap er. 

Anonymkode: 9bef1...792

[MNK2017]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må gjerne mene det. Nå er det sånn i mellommenneskelige forhold at man sjelden kan forvente skryt fra folk i en «underlegen» posisjon. Personlig så skjønner jeg ikke hvorfor det man oppnår ikke er premie nok i seg selv, slik at man trenger så mye ros fra andre. Men hvis du gjør det, så er det ikke så lurt å skryte til de som ikke klarer (eller ønsker ) det du har gjort. Kjenn ditt publikum.

Skryter du av mastergraden din og forklarer hvor viktig utdannelse er til venninnen som kun har ungdomsskole? Snakker du masse om hvor godt du tjener og hvor kjempemorsom jobb du har til din uføre venninne? Eller for den saks skyld om hvordan du ikke kunne tenke deg et liv uten å reise masse til din fattige venninne. 

Trodde dette var basic folkeskikk. 

Du overkompenserer. Med samme formål. Å trekke andre ned.

Å si/fortelle noe og like å få positiv respons er noe annet enn å skryte, snakke masse om noe, trenge mye ros osv.

[AnonymBruker]

MNK2017 skrev (2 minutter siden):

Du overkompenserer. Med samme formål. Å trekke andre ned.

Å si/fortelle noe og like å få positiv respons er noe annet enn å skryte, snakke masse om noe, trenge mye ros osv.

Å fortelle om egne bragder er vel nettopp det som er skryt … eller?

Og det være helt OK det, i rett miljø. Men TS får jo ikke den responsen/rosen hun ønsker i denne gjengen, så da er det vel bare å tilpasse seg - tenker jeg.

Anonymkode: a65b7...134

[AnonymBruker]

Tipper de er misunnelig, rett og slett. Har opplevd noe liknende, og jeg merket at de trakk meg litt ned. Sluttet å dele med dem, og fant heller noen andre å dele det med. De kunne kommentere at jeg var kjedelig som ikke fråtset i usunn mat da vi var ute på middag, eller at «skal du være sånn» og «man må jo unne seg litt» osv. Jeg fulgte et opplegg og fikk gode resultater, og skjønner jo hvorfor de ikke får det når det alltid er unntak🤪 

Anonymkode: 98656...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tipper de er misunnelig, rett og slett. Har opplevd noe liknende, og jeg merket at de trakk meg litt ned. Sluttet å dele med dem, og fant heller noen andre å dele det med. De kunne kommentere at jeg var kjedelig som ikke fråtset i usunn mat da vi var ute på middag, eller at «skal du være sånn» og «man må jo unne seg litt» osv. Jeg fulgte et opplegg og fikk gode resultater, og skjønner jo hvorfor de ikke får det når det alltid er unntak🤪 

Anonymkode: 98656...0af

Slike holdninger skinner gjennom. Det er grunnen til at de ønsket å jekke deg ned litt. Og emojien kunne du virkelig spart deg for. 

Anonymkode: 9bef1...792

[MNK2017]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å fortelle om egne bragder er vel nettopp det som er skryt … eller?

Nei, hvorfor?

Så ingen har lov til å si noe om hva han/hun gjør bra og får til i livet?
Det er janteloven.

Alle kan snakke om positive ting de gjør eller hva de oppnår i livet. Det er bare bra og hyggelig.

Det er annerledes hvis man gjør det hele dagen lang, gjør det konstant, gjør det overdrevent osv.
Det er skryt. Det er ikke nødvendig. Men det skjer heller ikke så ofte.

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men TS får jo ikke den responsen/rosen hun ønsker i denne gjengen, så da er det vel bare å tilpasse seg - tenker jeg.

Hvorfor må TS tilpasse seg og ikke "gjengen" ?

[AnonymBruker]

Manglende kunnskaper i spansk eller strikkeferdigheter trykker nok ikke på like mange følelser som dette med kosthold og trening. Nå har disse vennene gitt tilbakemelding på at de ikke synes det ikke er et trivelig tema å prate om, og da burde man respektere det. Verre er det ikke. Så får du finne deg noen venner som liker å trene også.  

Anonymkode: 4d653...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må gjerne mene det. Nå er det sånn i mellommenneskelige forhold at man sjelden kan forvente skryt fra folk i en «underlegen» posisjon. Personlig så skjønner jeg ikke hvorfor det man oppnår ikke er premie nok i seg selv, slik at man trenger så mye ros fra andre. Men hvis du gjør det, så er det ikke så lurt å skryte til de som ikke klarer (eller ønsker ) det du har gjort. Kjenn ditt publikum.

Skryter du av mastergraden din og forklarer hvor viktig utdannelse er til venninnen som kun har ungdomsskole? Snakker du masse om hvor godt du tjener og hvor kjempemorsom jobb du har til din uføre venninne? Eller for den saks skyld om hvordan du ikke kunne tenke deg et liv uten å reise masse til din fattige venninne. 

Trodde dette var basic folkeskikk. 

Anonymkode: a65b7...134

Hei janteloven! Du må ikke være stolt over mastergraden din. Du må holde det hemmelig å sensurere deg for alle som ikke har tatt en master. Tenk om de tror du er bedre enn dem, fordi du har oppnådd noe de ikke har? De som ikke har oppnådd det samme selv, kan umulig være glad på dine vegne. De vil føle seg underlegen. 

Anonymkode: b0671...b15