Veien fremover (kosthold og trening)

[123qwe]

Takk, @Sitronsommerfugl ! Kjenner det fortsatt godt i luftveiene og lungene når jeg blir andpusten, så må nok ta det litt piano i noen dager til.

Tenkte litt for meg selv i dag om det å ha en neutral forhold til mat. Jeg ønsker å oppnå det en dag. At ingen mat skal ha kraft over meg. Eller i hvert fall komme nærmere det en det jeg er i dag. Jeg har tidligere hatt litt tendenser med å stresse over at jeg skal spise sunnest mulig og at all mat er laget fra bunnen av. Det har vært så viktig for meg i perioder at det har tatt bort litt av gleden av å være på ferie og måtte spise alle måltider på kafé eller restaurant. Jeg ønsker ikke å havne der. Men samtidig ønsker jeg ikke å stappe i meg masse godteri osv.

Utsagnet «unconditional permission to eat» er noe jeg går å tenke en del på. At jeg skal ha lov til å spise hva som helst, når som helst. Men kanskje jeg velger å ikke gjøre det for det er ikke forenelig med hvordan jeg ønsker å føle meg eller å nå et mål jeg har satt meg. 
 

Å finne frem til en mer neutral forhold til mat vil nok være deler av nøkkelen til å lykkes på lang sikt, for min del. Er dog ikke helt sikker på hvordan jeg får det til.
 

[Amatariel]

Enig, det du skriver om høres ut som det ultimate målet  Etter at jeg startet livsstilsendringen min i fjor så føler jeg absolutt at jeg har blitt bedre på forholdet mitt til mat. Mange situasjoner jeg har klart å være avslappet, men det kommer absolutt perioder der det føles litt stress ja. Så vet ikke helt hva som skal til for å unngå dem.

[123qwe]

Om man ikke når helt det ultimate målet, kanskje en plass på veien er også bra @Amatariel? Jeg ser før meg at den prosessen går ikke helt rett frem. At det blir litt sånn prøving og feiling. Synes bare det er litt utfordrende av og til å være tålmodig med meg selv.

Denne uka hadde jeg noen dager med skikkelige cravings. Mandag gikk jeg bare å beit tennene sammen for å ikke «sprekke». Tirsdag når samme følelsen fortsatt sto på så hoppa jeg på sykkelen etter leggetid og kjøpte meg både litt smågodt og en Ben & Jerrys. Satt meg på sofaen med tv serie og spiste smågodtet og halve isboksen. Det var kjempe digg. Var veldig spent på om det skulle trigge mer cravings, men neste dag var «kurert». Hadde ingen cravings, hurra! Så det var en grei eksperiment. Jeg kan, nå i hvert fall, spise snop og is en dag når det føles helt nødvendig ut og bli ferdig med det.

Ellers så har formen vært litt middels. Mistenker jeg hadde en virusinfeksjon som gikk utover luftveien for det gjorde vondt å bli andpusten i flere dager. Prøvde meg endelig på en liten styrkeøkt på fredag, og det var digg. Håper jeg holder meg frisk så jeg kan få inn flere økter.

Kjenner at jeg har lyst å spise mer på kvelden en det jeg faktisk har behov av kalorier. Tar som regel en knekkebrød med noe proteinrik pålegg og en liten frukt eller litt grønnsaker. Men hadde helt klart spist mer hvis jeg ikke hadde vist at da går jeg over kaloribudsjettet.

Er veldig glad i kinesisk mat og kom over er genial hverdags oppskrift på sursøt kylling. Sykt god! Man forbereder kjøtt, saus, grønnsaker og ris hver for seg og kombinerer dem på tallerken. Veldig barnevennlig også for de som har små unga som har sterke meninger om å blande mat… Oppskriften er litt omtrentlig da jeg tok den fra en YouTube video.

Saus:

Saften av 2 appelsiner

1,5-2 ss risvineddik

1,5-2 ss soya saus

1 ss sesamolje

1 ts raspet ingefær

0,5 ts hvitløkspulver eller fersk hvitløk 

Litt chilli eller shriracha saus

1 ss maizena rørt i 1 dl vann

Kok opp alle ingredienser i 5 min, tilsett maizena under omrøring og la koke i 2-3 min.

 

Kylling filet:

1 kg kylling filet

1 ts olje (raps, sesam, mais eller lignende)

Stekt i ovn, air fryer eller stekepanne 

 

Al dente grønnsaker:

1 stor pose wok mix eller frossen brokkoli, kan også bare bruke ferske grønnsaker (brokkoli, blomkål, paprika)

Stekt på panna eller air fryer, eventuelt kokt i kasserolle. Ikke over stek/kok. Godt med tyggemotstand.

Ris:

Kok ris til fire personer.

Sesamfrø til servering.

 

17. april: 73,0 kg

3. mai: 71,0 kg

8. mai: 70,3 kg

14. mai: 70,9 kg

20. mai: 71,3 kg

22. mai: 69,7 kg

24. mai: 69,1 kg

27. mai: 69,2 kg

30. mai: 68,6 kg

2. juni: 67,9 kg

16. juni: 68,7 kg

Vekta har gått opp 1 kg og det var som forventet da jeg har gått fra «diett-modus» med lite mat og karbohydrater til vedlikeholdsmodus. Tenker kaaanskje å prøve meg på en til diet-fase ved begynnelsen av neste mens, så det blir om noen uker. Selv om jeg ikke går på direkte kaloriunderskudd nå så føles kostholdet mitt ikke normalt ut. Jeg må minne meg selv på om å fylle halve middagstallerken med grønnsaker, masse protein og moderat med ris/pasta/potet osv. Så denne jobben er virkelig ikke gjort på en kjapp diett for å si det mildt. Det føles egentlig mer ut som at det er nå den jobben begynner når man skal finne den nye normalen.  
 

 

Endret 16. juni av 123qwe

[Amatariel]

Herlig å høre at du er der at det går fint an å spise godis en kveld, uten å få cravings neste dag! Og den oppskriften hørtes god ut - jeg elsker også kinesisk!

Greit at du var forberedt på oppgangen  Blir spennende å se hvordan modusen blir fremover.

[123qwe]

Ble veiing i dag

17. april: 73,0 kg

3. mai: 71,0 kg

8. mai: 70,3 kg

14. mai: 70,9 kg

20. mai: 71,3 kg

22. mai: 69,7 kg

24. mai: 69,1 kg

27. mai: 69,2 kg

30. mai: 68,6 kg

2. juni: 67,9 kg

16. juni: 68,7 kg

21. juni: 68,8 kg

Foreløpig er vekta ganske stabil, men for å være helt ærlig så hadde jeg innerst inne trudd at siden jeg har tatt ganske fornuftige valg mtp mat og spist ganske magert at vekta hadde krypet litt nedover. Det kan jo selvfølgelig gjøre over tid, det vil vises. 

Jeg har tidligere i livet hatt mye tanker om at «nå fortjener jeg å spise dette» og «nå har jeg vært så flink at nå fortjener jeg noe ekstra». Har observert de samme tankene den siste uka og ser at hvis jeg følger de tankene så blir matinntaket å øke over tid. Har spist en knekkebrød med pålegg og en frukt til kvelds og nå har det blitt til to knekkebrød, frukt og yoghurt. Ikke at det er noe feil med disse matvarene, men det har skjedd nesten ubevisst som følge av disse tankene. Har ikke hatt samme opplevelse på lunsj og middag så det har nok noe med kveld å gjøre, å ha litt egentid og senke skuldrene, kjenne på at nå vil jeg belønne meg selv. Har eksperimentert med å spise frokost om det endrer mine vaner på kvelden, men det har ikke hatt noe effekt så har kuttet ut frokost igjen. Tar meg bare en kaffe og en proteinshake.

Vurderer nå å innføre en liten gåtur noen kvelder i uka for å bryte mønsteret. Blir bestandig glad av å være ute i frisk luft.

Jeg er fortsatt tidlig i min livsstilsendring, men kjenner meg UTÅLMODIG. Har så lyst å ikke måtte vurdere hver dag hvor mye kan jeg spise, da jeg har lyst å spise mer en det som kreves for å holde vekta jeg har nå. Hadde tenkt at når jeg kommer ordentlig i gang med trening (har ikke fått det helt til, det blir «bare» mini økter) så blir det å beholde vekta enklere. Og det er nok sant, men jeg har før også tenkt slikt og trent MYE men likevel begynt å krype opp i vekt. Er spent om appetitten min blir å regulere seg i løpet av dette året til det nivået som krever for å holde seg under 70 kg.

Har ganske mye stress på jobb for tida så fargelegger nok min vinkling på saker i disse tider. Det går bra, jeg klarer dette. Klapp på skulder. Skal gi klem til en som jeg bryr meg om 😊

[Amatariel]

Åh ja, tålmodighet er det vi trenger mest, men som kanskje er vanskeligst å inneha! Det kommer vel av at vi mennesker motiveres av resultater. Men vi må rett og slett tilnærme oss dette på en annen måte enn vi har gjort før, for å få varige resultater. For det er vel det vi ønsker oss!? Så da må vi rett og slett være tålmodige, og finne en måte å håndtere det på. Jeg skal ikke si at jeg har fasiten (sliter hardt i perioder selv), men nå er det 18 måneder siden jeg startet min livsstilsendring, og aldri noensinne har jeg klart å opprettholde motivasjonen såpass lenge. Små unntak innimellom selvsagt, men kan ikke sammenlignes med før der jeg kun var motivert i januar-mars og sept-okt. Så noe har jeg endret/fått til da... rett og slett ved å ikke forvente veldig mange og store resultater på kort tid. Men være fornøyd så lenge jeg på sikt blir lettere.

[123qwe]

Du har så rett! Og det er derfor det så vanskelig, for er ikke enkelt å endre vaner, for alltid. I mitt hode er ikke det så nøye hva du gjør for å gå ned i vekt så lenge man er innen forstått at varige resultater krever at man endrer sine hverdagslige vaner som gjorde at man endte opp der.

Har en mantra jeg prøver å si til meg selv når jeg sliter med å være her og nå, og det er "smaller sooner, larger later". Altså at hvis du gir etter for bittesmå belønninger nå (typ scrolle på mobiltelefon) så får du små gevinst nå med en gang (litt god følelse), men hvis du klarer å stå i mot og skifte fokus i til det hva du kan oppnå i det lange løpet hvis du legger vekker mobilen din (få gjort mer av jobben i et prosjekt) så får du større belønninger senere (blir ferdig med prosjektet, få forfremmelse på jobben osv). Enklere sagt en gjort, men det kan av og til hjelpe meg å peile meg (nok en gang) tilbake til det kurset der jeg vil være.

Her går det i mye jobb for tiden. Mye kveldsjobbing etter at ungene har lagt seg så da blir natta litt kort. Og sånn skal det være en god stund fremover. Må bare tenke at dette er en periode i livet mitt som jeg må bare overleve. I kveld dropper jeg kveldsjobbingen og skal få mer søvn.

Kosthold har vært ganske lik som før. Må moderere meg særlig på kvelden. Har en del cravings, men trur det skyldes jobb stresset. En god øvelse for meg å ikke drive med selvmedisinering med smågodt.

[123qwe]

Jeg skrev for noen dager siden om at jeg skulle begynne å gå tur på kveldstid etter leggetid for å bryte noen vaner på kvelden. Har jeg gjort det? Nope. Mye jobb, litt sliten, og andre unnskyldninger. Men jeg hørte på en podcast i dag fra bodysmart https://www.youtube.com/watch?v=wsihf5LL8zU om blant annet det å prioritere seg selv og lage muligheter for egentid. Der har jeg mye å gjøre! Så der får jeg ta litt ansvar og skape de små mulighetene i hverdagen å gå på en 30 min gåtur osv. Jeg trener styrketrening kanskje 3 ganger i uken, men de varer bare 15-20 min i skikkelig hastverk for å rekke barnehagehenting. Jeg liker disse øktene, men har det som regel så travelt og er stressa at jeg får ikke full telling på egentid fra disse øktene. Får sikkert til lengre økter etterhvert som kveldslegging blir enklere å gjennomføre for bare en person, så da kan jeg trene på kvelden.

Min "challenge" for den kommende uka er å gå på minst ÉN gåtur i nabolaget etter middag. Noe så banalt, men vanskelig! Så får vi se hvordan det går 😅

[123qwe]

Hurra! Jeg klarte det. Gikk/jogget en tur rundt ei løypa på 1,3 km etter middagen. Det var så godt! Naturen var så fin, blomstrene, fuglene kvitret.  Ah. Dørstokkmila kan bare ta seg en bolle nå 😅

[Amatariel]

123qwe skrev (På 28.6.2024 den 10.47):

Jeg skrev for noen dager siden om at jeg skulle begynne å gå tur på kveldstid etter leggetid for å bryte noen vaner på kvelden. Har jeg gjort det? Nope. Mye jobb, litt sliten, og andre unnskyldninger.

Jeg veeet - det er helt utrolig overraskende vanskelig! 😲 Jeg er akkurat lik! Det verste er jo at det ikke trenger å ta så lang tid..! Den ene runden jeg har i nabolaget tar 20 min å gå liksom. Men den dørstokkmila er laaaang altså.

Men herlig å leste at du klarte å klatre over den! Det motiverer meg også - så iløpet av en av de kommende dagene så skal jeg ta meg tid til å gå en kveldstur!

[Søtpotet]

123qwe skrev (21 timer siden):

Hurra! Jeg klarte det. Gikk/jogget en tur rundt ei løypa på 1,3 km etter middagen. Det var så godt! Naturen var så fin, blomstrene, fuglene kvitret.  Ah. Dørstokkmila kan bare ta seg en bolle nå 😅

Bra jobba😃

[123qwe]

Takk @Amatariel og @Søtpotet! Det kjennes helt merkelig at noen heier på meg av å ha gått 1,3 km lang tur, men der er vi altså 😅. Det skjedde noe når jeg fikk barn. Sliter veldig med å løsrive meg fra hjemmet, selv om mannen min er kjempeflink til å ordne hjemme og ta vare på sine barn. Jeg selv skaper en idé i hodet mitt at mine barn trenger meg alle de minuttene mellom barnehage henting og leggetid. Også etter leggetid har jeg bare lyst å synke i sofaen og se på serie. Har sett veeeeeldig mye serie i alle svangerskapene og barseltiden. Har på et vis flykta litt dit for å få noe annet input en alt det som er småbarnslivet. Men jeg får mer ut av å gå en tur eller møte venner. Kan føle meg nesten litt apatisk til tider, muligheten er der og det er bare opp til meg selv å komme meg ut av døra. Men kanskje jeg nå klarer å etablere en vane med å utnytte de mulighetene som dukker opp. Jeg blir jo et bedre menneske og mamma av det! Er i bedre humør når jeg klarer å prioritere meg selv. Så det er egentlig win-win for alle.

Håper du også overvinner dørstokk mila, @Amatariel! Hva føler du er grunnen til at du utsetter turen?

Vekta var 68,4 kg i dag så jeg har klart å holde meg rundt 68 kg. Men det krever at jeg er veldig bevist på hva jeg spiser, selv om jeg opplever at det begynner å løsne litt.

Endret 29. juni av 123qwe

[Søtpotet]

123qwe skrev (3 timer siden):

Takk @Amatariel og @Søtpotet! Det kjennes helt merkelig at noen heier på meg av å ha gått 1,3 km lang tur, men der er vi altså 😅. Det skjedde noe når jeg fikk barn. Sliter veldig med å løsrive meg fra hjemmet, selv om mannen min er kjempeflink til å ordne hjemme og ta vare på sine barn. Jeg selv skaper en idé i hodet mitt at mine barn trenger meg alle de minuttene mellom barnehage henting og leggetid. Også etter leggetid har jeg bare lyst å synke i sofaen og se på serie. Har sett veeeeeldig mye serie i alle svangerskapene og barseltiden. Har på et vis flykta litt dit for å få noe annet input en alt det som er småbarnslivet. Men jeg får mer ut av å gå en tur eller møte venner. Kan føle meg nesten litt apatisk til tider, muligheten er der og det er bare opp til meg selv å komme meg ut av døra. Men kanskje jeg nå klarer å etablere en vane med å utnytte de mulighetene som dukker opp. Jeg blir jo et bedre menneske og mamma av det! Er i bedre humør når jeg klarer å prioritere meg selv. Så det er egentlig win-win for alle.

Håper du også overvinner dørstokk mila, @Amatariel! Hva føler du er grunnen til at du utsetter turen?

Vekta var 68,4 kg i dag så jeg har klart å holde meg rundt 68 kg. Men det krever at jeg er veldig bevist på hva jeg spiser, selv om jeg opplever at det begynner å løsne litt.

Kjenner meg så igjen i å både havne i en flykte- og frystilstand etter barn. Skulle gjerne gjort så mye, men tar hver pause som finnes. Tatt meg sammen i det siste, men det krever. Er som du sier; man blir faktisk i bedre humør av å ta vare på seg slev, selv om det krever. Etter hvert har jeg troen på at mye går av seg selv. 

[Amatariel]

123qwe skrev (På 29.6.2024 den 19.49):

Håper du også overvinner dørstokk mila, @Amatariel! Hva føler du er grunnen til at du utsetter turen?

Syns som oftest det er mye hjemme. Lage/spise middag etter jobb er ferdig ca. kl.17.30. Minsta legger seg kl.19, så tiden frem til det går til opprydding av middag, kose litt med henne og så kveldsstell. Etter hun er i seng går det an å få gjort litt annet husarbeid som klesvask og rydding - i det siste har det vært en del i hagen også (gressklipping og må-gjøre-ting). 20.30 skal nestminste i seng, så da bidrar vi med kveldsmat og tannpuss. Først når hun er i seng føler jeg "kvelden min" begynner. Og da er jeg stuptrøtt  Veien til sofaen og TV'n da er kooort. Jeg begynner min egen kveldsrutine med stell og sånt kl.22, så har liksom ikke all verdens av tid. Dagens siste time har jeg og mannen forsøkt å få sammen i sofaen, fordi vi har sett lite til hverandre da, og begge har et behov for å bare sitte sammen og rømme litt til en annen verden.

Men jeg vet at det går an å prioritere annerledes. Noe husarbeid kan nok vente, og det er det det gjør de gangene jeg faktisk drar ut på trening eller tur. Det største problemet i vår har nok vært at mannen har jobbet så mye at mye med barn og hus har falt på meg. For i høst/vinter var det ikke like ille. Da dro jeg "lett" på treningsenteret kl.19 når minsta var i seng, og faktisk noen ganger etter middag også, så tok mannen legging alene. I det siste har dette vært vanskelig for meg å få til, for han blir helt fraværende foran pc'n og da klarer jeg ikke dra fra barna. Jeg jobber aldri etter kl.16, men han har en helt annen type jobb. Så ja, forhåpentligvis en periodegreie.

[123qwe]

2 hours ago, Amatariel said:

Syns som oftest det er mye hjemme. Lage/spise middag etter jobb er ferdig ca. kl.17.30. Minsta legger seg kl.19, så tiden frem til det går til opprydding av middag, kose litt med henne og så kveldsstell. Etter hun er i seng går det an å få gjort litt annet husarbeid som klesvask og rydding - i det siste har det vært en del i hagen også (gressklipping og må-gjøre-ting). 20.30 skal nestminste i seng, så da bidrar vi med kveldsmat og tannpuss. Først når hun er i seng føler jeg "kvelden min" begynner. Og da er jeg stuptrøtt  Veien til sofaen og TV'n da er kooort. Jeg begynner min egen kveldsrutine med stell og sånt kl.22, så har liksom ikke all verdens av tid. Dagens siste time har jeg og mannen forsøkt å få sammen i sofaen, fordi vi har sett lite til hverandre da, og begge har et behov for å bare sitte sammen og rømme litt til en annen verden.

Men jeg vet at det går an å prioritere annerledes. Noe husarbeid kan nok vente, og det er det det gjør de gangene jeg faktisk drar ut på trening eller tur. Det største problemet i vår har nok vært at mannen har jobbet så mye at mye med barn og hus har falt på meg. For i høst/vinter var det ikke like ille. Da dro jeg "lett" på treningsenteret kl.19 når minsta var i seng, og faktisk noen ganger etter middag også, så tok mannen legging alene. I det siste har dette vært vanskelig for meg å få til, for han blir helt fraværende foran pc'n og da klarer jeg ikke dra fra barna. Jeg jobber aldri etter kl.16, men han har en helt annen type jobb. Så ja, forhåpentligvis en periodegreie.

Kjenner meg igjen i mye at det du skriver. Forstår deg så godt! Jeg har ikke klart å komme meg ut av døra etter leggetid det siste året. Før minstekar kom så hadde jeg fast avtale med noen venner en til to ganger i uken som tvang meg ut av huset på kveldstid, men har ikke kommet meg dit enda. Tenker at det må gå seg til etterhvert. Nå er jo mannen min fortsatt i permisjon så det trenger jo egentlig ikke å bli noe enklere til høsten, for da er han også i jobb og har i perioder arbeidsoppgaver som han ordner på kveldstid hjemmefra.

Hos oss er det ganske mye rot, særlig hvis man skal få gjort trening eller andre ting som ikke er husarbeid. Men det tåler jeg sånn helt ok, man har jo bare så mange minutter i døgnet. 

Jeg har nå "oppdaget" at sånn som rutinene våres er i dag så er det enklest for meg eller mannen min å ta 30 min - 1time egentid rett etter middagen. Da kan begge være med på leggingen og komme seg i seng til vettig tid. Utfordringa er bare å huske rett etter middagen at nå må man komme seg ut, asap.

[123qwe]

On 6/29/2024 at 11:08 PM, Søtpotet said:

Kjenner meg så igjen i å både havne i en flykte- og frystilstand etter barn. Skulle gjerne gjort så mye, men tar hver pause som finnes. Tatt meg sammen i det siste, men det krever. Er som du sier; man blir faktisk i bedre humør av å ta vare på seg slev, selv om det krever. Etter hvert har jeg troen på at mye går av seg selv. 

Sant! Det gikk et lite lys opp for meg at jeg må ta vare på meg selv og av og til sette meg selv i første rekke. Kanskje det er biologien som sørger for at man som kvinne setter andre sine behov foran sine egne. Så jeg må selv prioritere annerledes 🙂

[Triviella]

123qwe skrev (På 1.7.2024 den 11.27):

Sant! Det gikk et lite lys opp for meg at jeg må ta vare på meg selv og av og til sette meg selv i første rekke. Kanskje det er biologien som sørger for at man som kvinne setter andre sine behov foran sine egne. Så jeg må selv prioritere annerledes 🙂

Jeg tror absolutt det er noe i dette. Jeg klarte ikke å ta tak i min egen situasjon og prioritere men egen helse før minstemann var over 5. Før dette har det kjentes helt umulig til tider. Har nesten følt at jeg må ha tillatelse og avklare med pappaen bare for å ta en dusj. Som selvfølgelig bare er i mitt eget hode. Så jeg tror det er noe vi mødre kjenner på, at vi prioriterer spesielt ungene høyest!

[helga89]

Jeg tror du har en fin fremgangsmåte her! Starte med det som er overkommelig, og bygge videre underveis etterhvert som rutiner og energi gjør seg mer synlig. Hura for deg ❤️ Og du er jo virkelig godt i gang! 

Gjør du de samme øvelsene? Er det rom for et par til? Får du til en økt eller to i uka, tror du? Man kan jo se litt på øvelser med strikk. Jeg syns de er gørrkjedelig, men det er så enkelt og ganske så effektivt! Ikke kostbart heller (ca 100kr stk), og enkle å ha med seg på reise. Jeg har blitt fullstendig hjernevaska av styrketrening, skjønner du 😂 så hver mulighet jeg får til å holde preken om styrke tar jeg 🙈

Og er det lov å kommentere på hvor ofte du går på vekta? En gang i uken hadde kanskje holdt? Men dette er såklart individuelt! Noen trenger å sjekke ofte for å holde seg i sjakk, men andre (som meg selv) blir syk av å gå på vekta for ofte. Man fikserer liksom på kiloene. Nå har jeg en sånn fin smartvekt som måler fettprosent og muskelmasse også, og hadde jeg hatt mulighet til å skru av visning av kilo hadde jeg gjort det. Ukentlig måling for å se hvordan ståa er mellom forholdet fett og muskler holder for meg. Vurderer egentlig annenhver uke, men kjæresten sjekker hver uke og da blir jeg så nysgjerrig på ståa hos meg selv 😛 

[123qwe]

6 hours ago, helga89 said:

Jeg tror du har en fin fremgangsmåte her! Starte med det som er overkommelig, og bygge videre underveis etterhvert som rutiner og energi gjør seg mer synlig. Hura for deg ❤️ Og du er jo virkelig godt i gang! 

Gjør du de samme øvelsene? Er det rom for et par til? Får du til en økt eller to i uka, tror du? Man kan jo se litt på øvelser med strikk. Jeg syns de er gørrkjedelig, men det er så enkelt og ganske så effektivt! Ikke kostbart heller (ca 100kr stk), og enkle å ha med seg på reise. Jeg har blitt fullstendig hjernevaska av styrketrening, skjønner du 😂 så hver mulighet jeg får til å holde preken om styrke tar jeg 🙈

Og er det lov å kommentere på hvor ofte du går på vekta? En gang i uken hadde kanskje holdt? Men dette er såklart individuelt! Noen trenger å sjekke ofte for å holde seg i sjakk, men andre (som meg selv) blir syk av å gå på vekta for ofte. Man fikserer liksom på kiloene. Nå har jeg en sånn fin smartvekt som måler fettprosent og muskelmasse også, og hadde jeg hatt mulighet til å skru av visning av kilo hadde jeg gjort det. Ukentlig måling for å se hvordan ståa er mellom forholdet fett og muskler holder for meg. Vurderer egentlig annenhver uke, men kjæresten sjekker hver uke og da blir jeg så nysgjerrig på ståa hos meg selv 😛 

Så kjekt at du stakk innom for å legge igjen en kommentar!

Takk! Er ganske fornøyd selv også. Er særlig fornøyd med at jeg har tatt «vedlikeholds» modus på alvor, for det har jeg slitet med før. Synes fortsatt ikke det er enkelt, har lyst å spise mer en det jeg trenger, men det virker som at det blir litt lettere over tid.

Å være hjernevaska for styrketrening er gull! Har selv også vært helt hekta nå i flere år, men i svangerskapene måtte jeg kutte kraftig ned, selv om jeg hadde så lyst å trene. Trener tung styrke som regel 2-5 ganger i uken og har korte økt så bruker å supersettet de fleste øvelsene. Men trener ikke med så veldig tunge vekter enda, tar det gradvis så kroppen henger med. Har heller ikke noe veldig fast program, så det blir det jeg kaller lapskaus-trening 😅. Typiske supersett jeg kjører er knebøye med stang og roing med handtler, markløft og pushups, utfall og skulderpress, hip thurst og pull ups. Mye sånne basis øvelser. Har i tillegg noen litt kjedelige øvelser for bekken rehab, men de virker å hjelpe så må bare forsette med de. Har brukt strikk periodevis i forskjellige øvelser, men har heldigvis lett tilgang på gym på jobben og en liten hjemmegym så da foretrekker jeg ofte vekter. 

Du skal bare preke til meg om styrketrening, æ blir å bare nikke anerkjennende! 😄 blir kanskje til og med med på preken.

I starten av dagboka skrev jeg at jeg skulle veie meg sjelden for å trigge dårlige vibber pga det tallet som står der. Men jeg har veid meg oftere en det som var planen. I selve aktive slankefasen er jeg vel gira på å se om det har skjedd noe, men veier meg kun de dagene der hodet er «rett plass». Så ja, kunne sikkert ha dropper noen veiinger, men som du også skriver, så er jeg litt nysgjerrig på hva vekta sier. I vedlikeholdsfasen så har jeg veid meg kanskje en gang i uken, og det er rett og slett for å slippe å tracke kalorier, for hvis vekta kryp oppover over tid så spiser jeg for mye. Jeg har større appetitt en det kroppsstørrelsen sier og har ikke helt funnet ut hvor mye jeg kan spise for å holde vekta. Men jeg kjenner at det går seg til etterhvert.

 

 

[123qwe]

7 hours ago, Triviella said:

Jeg tror absolutt det er noe i dette. Jeg klarte ikke å ta tak i min egen situasjon og prioritere men egen helse før minstemann var over 5. Før dette har det kjentes helt umulig til tider. Har nesten følt at jeg må ha tillatelse og avklare med pappaen bare for å ta en dusj. Som selvfølgelig bare er i mitt eget hode. Så jeg tror det er noe vi mødre kjenner på, at vi prioriterer spesielt ungene høyest!

Ja, jeg har også som vane å spørre mannen min «går det greit at æ tar meg en dusj?» og han bare ser dumt på meg og sier at «du trenger ikke å spørre…». Så det er nok en del forventningen vi bygger selv om tilstedeværelse og ansvar.