Veien fremover (kosthold og trening)

[Amatariel]

Åå kjedelig at du er syk  Januar kan være en drittmåned sånn! Håper du føler deg bedre snart ♥️
Så får man bare ta den nedgangen som kommer av det med et lite smil

[Ms. Steele]

Det er mye sykdom som herjer rundt omkring nå. Jeg kan ha en tendens til å trøste meg med tøysemat når jeg er syk. Det er erfaringsvis ikke særlig lurt, men jeg går jo på den smellen stort sett hver gang. At man blir litt fysen når man har sovet dårlig og kjenner seg litt tom er også velkjent for meg. Du har gått ned selv om du har vært syk. Om det kommer av dehydrering eller lite mat vil nok vise seg, men det er jo fint at du har det i bakhodet at det da kan øke litt i vekt neste uke. Det er alltid godt med det som kan forklares har jeg fått kjenne på mange ganger. 

[Luna Selene]

Kjipt å bli syk, håper du er på bedringens vei. Det er så mye sykdom som går for tida. Flere som blir utslått med feber og kvalme. Det er jo ikke sikkert vekta øker, men om den gjør det så vet du jo hvorfor. Riktig god helg.

Endret 26. januar av Luna Selene

[123qwe]

Ms. Steele skrev (På 24.1.2025 den 19.27):

Det er mye sykdom som herjer rundt omkring nå. Jeg kan ha en tendens til å trøste meg med tøysemat når jeg er syk. Det er erfaringsvis ikke særlig lurt, men jeg går jo på den smellen stort sett hver gang. At man blir litt fysen når man har sovet dårlig og kjenner seg litt tom er også velkjent for meg. Du har gått ned selv om du har vært syk. Om det kommer av dehydrering eller lite mat vil nok vise seg, men det er jo fint at du har det i bakhodet at det da kan øke litt i vekt neste uke. Det er alltid godt med det som kan forklares har jeg fått kjenne på mange ganger. 

Samme her, ofte mister jeg helt lysten på sunn mat og smågodt er det eneste som frister når jeg er syk. Og det ble smågodt både torsdag og fredag, men det var godt så det får være. Heldigvis klarte jeg å gå tilbake til ganske vanlig kost på lørdag og søndag.

[123qwe]

Luna Selene skrev (På 25.1.2025 den 13.46):

Kjipt å bli syk, håper du er på bedringens vei. Det er så mye sykdom som går for tida. Flere som blir utslått med feber og kvalme. Det er jo ikke sikkert vekta øker, men om den gjør det så vet du jo hvorfor. Riktig god helg.

Takk, ja det var feber og kvalme og vondt i hodet. Men nå har det heldigvis gitt seg! 

[123qwe]

Lørdag fikk vi vannkopper i hus, men lille(store) gullet klarer seg overraskende fint. Kjenner at det er mindre overskudd til å lage balanserte middager, men tenker det er greit så lenge jeg begrenser porsjoner.

Prøvde meg på en bitteliten treningsøkt i går med 5 min rooolig roing og to lette styrkeøvelser…. Eeeh burde ha latt være for etterpå var jeg heeeelt utslått. Energien bare forsvant. Sliter litt med å ta det med ro når jeg er halvveis frisk…

[Amatariel]

Åå god bedring til din lille! Håper det slippes unna med alt for store plager 😶 God bedring til dere alle! Trening bør du nok helt sikkert vente med til formen kommer seg

[123qwe]

@Amatariel du har veldig rett. Er ingen vits i å tyne kroppen når man er ikke frisk.

[123qwe]

03. oktober: 67,0 kg

12. oktober: 65,4 kg

15. oktober: 66.1 kg

1. november: 66,4 kg

08. November: 66,6 kg

15. November: 66,5 kg

22. november: 66,9 kg

6. desember: 66,5 kg

20. desember: 67,1 kg

5. januar: 67,9 kg

12. januar: 68,1 kg

17. januar: 67,8 kg

24. januar: 67,1 kg

27. januar: 67,0 kg

31. januar: 68,0 kg

Byks på 1 kg på 4 dager. Den trur jeg skylder delvis på mensen som startet i dag.  Og den store smågodtposen på onsdag. 

Første dag jeg kjenner meg frisk denne uka og turte å sykle til jobben. Godt å få litt bevegelse. Kjenner meg dog litt sliten på grunn av mensen. Har hormonspiral så mensen er blitt helt minimal sammenlignet med før (DIGG!) men kjenner at hormonene svinger fortsatt. Ikke like kraftig som før, men likevel. En veldig kjedelig bieffekt av hormonspiral for min del er akne. Ugh, håper jeg får styr på den. Er samtidig i en ganske stressende periode i livet som bidrar til akne oppblomstring hos meg.

Gleder meg til å få en liten treningsøkt i helga og kanskje en tur til slalåmbakken.

[Amatariel]

Åh ja mensen er kjipe greier når man er i en vektprosess! Utrolig hva den kan tulle det til... du får riste det av deg, og tenke at du garantert ikke har lagt på deg 1 kg fett. Neste uke blir nok vekten mye bedre

Godt å høre at du er i bedre form da. God aktivitetshelg til deg! 🌞

[Ms. Steele]

Tipper den midlertidige vektøkningen skyldes sukker, dersom godteposen inneholdt sukkerholdig smågodt da. Jeg tåler sukker svært dårlig og eser ut vel så mye pga sukker som av kaloriene. 

Hadde også hormonspiral før og savner det veldig pga lite eller ingen mens. Jeg er riktignok en godt voksen dame, men den hersens mensen vil jo ikke bli borte  

[Luna Selene]

Hormoner som svinger er ikke bare bare, verken for kropp eller humør. Håper du fikk kosa deg i slalombakken - det er godt å komme seg ut litt. Ønsker deg en fin uke

[123qwe]

Takk for oppmuntrende ord @Amatariel @Ms. Steele @Luna Selene.

Angående vektøkning siden november (har gått 1-2 kg opp). Trur det i hovedsak skyldes noen små vaner jeg har latt bli fast inventar i livet. Feks. det med å spise opp det ungene lar ligge igjen på tallerken (hater å kaste mat). Før så hepset jeg alt i søpla, men i det siste har jeg heller spist det opp. Også har kveldsmaten min blitt større og at det har vært jul og mange sosiale lag de siste to månedene. Det rart hvordan ting sniker seg på. Men nå har jeg sett litt på kostholdet mitt med et kritisk blikk og innført noen tiltak (feks ha på mindre porsjoner med middag til ungene så man slipper evt å hive så mye mat).

Jeg vurderte lenge om jeg skulle starte en ordentlig slankekur... har hatt mye indre motstand mot det for det har vært/er mye sykdom for tiden. Store ting som skjer på jobb. Men det var akkurat som begeret mitt skvulpet litt over i helga og jeg tenkte at nå må jeg bare sette i gang. For det ser ikke ut som at livet blir noe mer chill de neste 6 månedene. Så startet jeg med en 2 ukers sprint diett på mandag, er på dag to nå, går ganske lavt på kalorier så jeg kommer i sonen der matlysten min blir lav. Etter disse to ukene tar jeg nok 1-2 uker med pause før jeg kjører på igjen (kanskje).

03. oktober: 67,0 kg

12. oktober: 65,4 kg

15. oktober: 66.1 kg

1. november: 66,4 kg

08. November: 66,6 kg

15. November: 66,5 kg

22. november: 66,9 kg

6. desember: 66,5 kg

20. desember: 67,1 kg

5. januar: 67,9 kg

12. januar: 68,1 kg

17. januar: 67,8 kg

24. januar: 67,1 kg

27. januar: 67,0 kg

31. januar: 68,0 kg

8. februar: 68,2 kg

 

Føler meg ikke sånn megapigg siden matmengden er lav, men det skal jeg overleve i to uker før det er over til litt vedlikehold.

Ellers så kom jeg over en podcast episode om Wegovy, kosthold og trening, synes den var kjempespennede selv om jeg ikke går på noe slankemedisin. Vil anbefale de som går på Wegovy å høre på den https://rppodcast.libsyn.com/diet-training-modifications-on-weight-loss-drugs . Der var mange praktiske råd for å unngå å bli kvalm. Og se bort i fra de virker litt "bro"-aktig begge to 😅. 

 

[Amatariel]

Skjønner det er hardt for motivasjonen får vekten går feil vei!  Syns dog du er veldig flink til å reflektere hva som kan være årsaken, og ta grep deretter. Lykke til med en ny kick-start! Vil føles bra igjen bare det løsner litt  

(og takk for link, jeg skal absolutt høre litt på den podcasten der)

Endret 11. februar av Amatariel

[123qwe]

Maten smaker så godt for tiden. Jeg setter virkelig pris all mat når jeg går på kaloriunderskudd. Har gått ganske hardt ut med lite mat for det passet med noen dager med lite aktivitet (hjemme med syk barn). Trenger litt mer mat når jeg sykler til jobb. Tenk at jeg har bare en uke og to dager igjen av første sprint dietten i år. 
 

03. oktober: 67,0 kg

12. oktober: 65,4 kg

15. oktober: 66.1 kg

1. november: 66,4 kg

08. November: 66,6 kg

15. November: 66,5 kg

22. november: 66,9 kg

6. desember: 66,5 kg

20. desember: 67,1 kg

5. januar: 67,9 kg

12. januar: 68,1 kg

17. januar: 67,8 kg

24. januar: 67,1 kg

27. januar: 67,0 kg

31. januar: 68,0 kg

8. februar: 68,2 kg

14. februar: 66,9 kg

den nedgangen der er nok mest glykogen lagrene og tarmen som er tømt etter noen dager med veldig lite mat. Sikkert litt fett også, men ikke så mye. Det endelige resultatet ser jeg når jeg har gått tilbake til vanlig kost om knappe to uker. 
 

Har klart meg overraske bra selv på lite mat. Trur det har med at når man går lavt nok på kalorier så begynner man å produsere ketoner som demper sultfølelse. 
 

For mitt vedkommende er ikke selve dietten det mest strevsomme. Det er tiden etterpå når man skal beholde vekta. Så det er det jeg tenker mest på. Kultivere vaner som støtter mine langsiktige plan. Apropos vaner, det har blitt veldig lite trening de to siste ukene. Håper denne sykdomsbølgen gir seg snart! 

[Luna Selene]

Uansett grunn så er det jo alltid hyggelig med nedgang🤩🙌  

Håper sykdomsbølgen gir seg nå, og ønsker deg en fin uke

[123qwe]

03. oktober: 67,0 kg

12. oktober: 65,4 kg

15. oktober: 66.1 kg

1. november: 66,4 kg

08. November: 66,6 kg

15. November: 66,5 kg

22. november: 66,9 kg

6. desember: 66,5 kg

20. desember: 67,1 kg

5. januar: 67,9 kg

12. januar: 68,1 kg

17. januar: 67,8 kg

24. januar: 67,1 kg

27. januar: 67,0 kg

31. januar: 68,0 kg

8. februar: 68,2 kg

14. februar: 66,9 kg

17. februar: 66,0 kg

Ei uka har gått på det jeg kaller sprint diet, går hardt ut en kort periode (ca. to uker) og tar vedlikeholdspause etterpå. Trives best med det. Og vekta viser rundt 2 kg ned siden jeg begynte. Basert på tidligere erfaring er 1 kg vann og kaaaanskje 1 kg fett. Det endelig resultatet ser jeg først når jeg begynner å spise normalt om ei uka, for da går jeg opp den vannvekten som forsvant i starten. Men jeg merker allerede en liten forskjell på kroppen. Men det skal sies at hjernen kan gjerne forvrenge realiteten begge veier. Har man spist masse godteri og usunn mat en helg så føler man seg gjerne mindre fin på kroppen på mandag, selv om man ikke har lagt på seg noe. Samme gjelder når jeg går på diett og spiser lite mat, min hode forbinder det med bedre kroppsbilde. Så jeg er veldig bevist på hvor hjernevasket jeg er med "diet culture".

Dietten har gått overraskende greit nå med kraftig kaloriunderskudd. Noen dager var litt kjipere da vi hadde sykdom huset som resulterte våkenetter med ungan, men når søvnen var på plass så følte jeg meg ganske bra (misforstå meg rett, jeg føler meg selvfølgelig best ved å spise helt vanlig mengde mat, men hvis jeg skal velge mellom en liiiten/moderat kaloriunderskudd og stor underskudd så føler jeg meg best når jeg kutter masse kalorier).

Spent på å se når motivasjonen daler for å være på diett. Vi har en del familieselskaper denne uka, så det blir noen dager der jeg må sjonglere litt rundt inntaket slik at det ikke "ødelegger" for fremgangen.

Fikk meg en treningsøkt i går, det var digg. Fikk faktisk trent sammen med mannen min, ah det var lenge siden 💛.

[Marcie]

Jeg har lest gjennom hele dagboka di nå, og jeg må si jeg er imponert både over tilnærmingen, og gjennomføringen som både er standhaftig og fleksibel, og fine resultater. Særlig med tanke på at du er i småbarnfasen. Selv er jeg ferdig med småbarnfasen, men jeg husker godt hvor vanskelig det var å prioritere en tur foran tid med barna, eller skjule dietten ved måltidene. Jeg sliter fortsatt med den mentaliteten, selv om yngste går på ungdomskolen nå, og neppe legger merke til om jeg er hjemme eller ute! Men han legger merke til hva vi sier om mat, så akkurat det er fortsatt like viktig.

Diettsprinting har jeg aldri hørt om før, så det var spennende, og jeg bet meg spesielt merke i det innlegget du skrev om å legge seg opp mot vedlikehold, så kroppen går ut av diettmodus. Jeg skal lytte på podcastene du anbefalte!

 

[123qwe]

Takk @Marcie. Føler jeg har funnet noe som fungerer for meg. Men bak meg ligger kanskje 15 år med mye forvirring, dårlig selvbilde, mye fluktuasjoner i vekt og mange mislykkete forsøk på vektnedgang. Jeg har vært normalvektig store deler av min voksenliv, men har hatt noen perioder der jeg har siget opp til overvekt. Og helt uavhengig av vekt har jeg vært for fokusert på kropp og vekt. Ofte hatt urealistiske mål og blitt veldig skuffet når disse ikke er blitt nådd. Har trudd på mye tull når det gjelder både mat og slanking. Jeg var blitt så inni h*lsikkes lei av det hele, at når jeg slet med å gå ned graviditetskiloene etter første barn var jeg innom tanken om at kanskje jeg må bare akseptere å ha en større kropp. Men heldigvis kom jeg borti Martin MacDonald sin Instagram og podcast, for det utfordret meg på mange måter. Både det å øve på "unconditional permission to eat" og gjøre en diet til noe som jeg skal glede meg til og er motivert for. Og ikke minst det å tørre å gå på en aggressiv kaloriunderskudd i en kort periode, etterfulgt av vedlikehold. For det er vedlikehold som er mitt store nemesis. 

En ting som jeg ikke trudde jeg drev med var selvmedisinering med mat. I mai 2024 når jeg startet denne dagboka hadde det fortsatt ikke gått opp for meg at jeg spiste bort følelsene mine. Ungene skriker -> sjokolade. Trøtt -> nøtter og frukt. Stress på jobb -> proteinbarer. Nattevåk -> smågodt kl 03:00 på natta. Jeg var helt ut å kjøre. Når jeg oppdaget dette så var det et virkelig paradigme skifte for meg. Ved hver minste negativ opplevelse for hodet/kroppen så hadde jeg et enormt trang å spise noe. Jeg har klart å finne noen ting for å avlede meg, men bruker fortsatt feks. tyggis når slik ubehag melder seg.

Det jeg er spent på fremover er om jeg noen gang klarer å lande på et livstil/matinntak som gjør at jeg uten for store anstrengelse klarer å holde vekta. For nå før jul når jobben var et helvete og julegodt tutet ut av alle skap og omstendigheter klarte jeg til slutt ikke å stå i mot. Jeg bare spiste selv om det ikke var godt til slutt. Det gjorde jo at jeg gikk opp 2 kg. Ikke at det er mye, men det føltes ut som at kroppen min ville ikke gå tilbake til de gode vanene. Så ja... veldig spent på det der.

Nå har jeg en halv uke igjen av diett og har kjent meg lei de to siste dagene. Det trur jeg kommer av at jeg har trent for mye i forhold til kaloriinntak. Når jeg går veldig lavt på kalorier så må jeg holde meg unna hard trening. Så nok en lærepenge der.

 

[Marcie]

123qwe skrev (11 minutter siden):

Takk @Marcie. Føler jeg har funnet noe som fungerer for meg. Men bak meg ligger kanskje 15 år med mye forvirring, dårlig selvbilde, mye fluktuasjoner i vekt og mange mislykkete forsøk på vektnedgang. Jeg har vært normalvektig store deler av min voksenliv, men har hatt noen perioder der jeg har siget opp til overvekt. Og helt uavhengig av vekt har jeg vært for fokusert på kropp og vekt. Ofte hatt urealistiske mål og blitt veldig skuffet når disse ikke er blitt nådd. Har trudd på mye tull når det gjelder både mat og slanking. Jeg var blitt så inni h*lsikkes lei av det hele, at når jeg slet med å gå ned graviditetskiloene etter første barn var jeg innom tanken om at kanskje jeg må bare akseptere å ha en større kropp. Men heldigvis kom jeg borti Martin MacDonald sin Instagram og podcast, for det utfordret meg på mange måter. Både det å øve på "unconditional permission to eat" og gjøre en diet til noe som jeg skal glede meg til og er motivert for. Og ikke minst det å tørre å gå på en aggressiv kaloriunderskudd i en kort periode, etterfulgt av vedlikehold. For det er vedlikehold som er mitt store nemesis. 

En ting som jeg ikke trudde jeg drev med var selvmedisinering med mat. I mai 2024 når jeg startet denne dagboka hadde det fortsatt ikke gått opp for meg at jeg spiste bort følelsene mine. Ungene skriker -> sjokolade. Trøtt -> nøtter og frukt. Stress på jobb -> proteinbarer. Nattevåk -> smågodt kl 03:00 på natta. Jeg var helt ut å kjøre. Når jeg oppdaget dette så var det et virkelig paradigme skifte for meg. Ved hver minste negativ opplevelse for hodet/kroppen så hadde jeg et enormt trang å spise noe. Jeg har klart å finne noen ting for å avlede meg, men bruker fortsatt feks. tyggis når slik ubehag melder seg.

Det jeg er spent på fremover er om jeg noen gang klarer å lande på et livstil/matinntak som gjør at jeg uten for store anstrengelse klarer å holde vekta. For nå før jul når jobben var et helvete og julegodt tutet ut av alle skap og omstendigheter klarte jeg til slutt ikke å stå i mot. Jeg bare spiste selv om det ikke var godt til slutt. Det gjorde jo at jeg gikk opp 2 kg. Ikke at det er mye, men det føltes ut som at kroppen min ville ikke gå tilbake til de gode vanene. Så ja... veldig spent på det der.

Nå har jeg en halv uke igjen av diett og har kjent meg lei de to siste dagene. Det trur jeg kommer av at jeg har trent for mye i forhold til kaloriinntak. Når jeg går veldig lavt på kalorier så må jeg holde meg unna hard trening. Så nok en lærepenge der.

 

Ja, mye å kjenne seg igjen i her! Jeg har holdt på sånn som du beskriver med opp og ned og tusen forsøk i ca 20 år.

For meg løsnet mye i forhold til det mentale da jeg jobbet meg gjennom boka til Judith Beck, som jeg har skrevet mye om, men den hjelper meg ikke å stå veldig lenge på lavt nok kaloriunderskudd.

Jeg greier det store kaloriunderskuddet akkurat nå med hjelp av wegovy, men uten wegovy sklir jeg fort inn i et mønster med 4 dager med stort underskudd, 3 dager vedlikehold og 4 dager med underskudd og så tre måneder på vedlikehold. Eller et halvt år.....

Så det er utrolig interessant å lese om din strategi med mer planmessig av og på, og nøkkelen er vel kanskje at du begrenser vedlikeholdsfasene til to uker, mens jeg lar dem skli til 2 måneder eller et halvt år uten en plan. Kanskje dette med litt mer planmessige av og påfaser kan blir en løsning også for meg, når jeg en gang skal av wegovy. Det er en tanke som gir inspirasjon og håp.