Traumatisk hendelse og ettervirkninger

[AnonymBruker]

Jeg har gått gjennom en hendelse som har satt dype spor. Det handlet om en av mine nærmeste, ikke meg selv direkte.  Jeg levde i uvisse på denne tida, om denne personen levde eller ikke. Det å ikke vite, å leve i uvisse, er det verste jeg noen gang har opplevd. Nå er alt i orden, og jeg burde føle meg kun letta og glad. Det gjør jeg jo og, men... 

I ettertid har jeg slitt en del. Jeg føler meg "nedpå", klarer ikke å kjenne glede eller noe egentlig. Er en merkelig tilstand, nesten som jeg ikke selv vet hva jeg føler på et vis. Tanken på dette fremkaller ubehag og jeg kan føle meg litt småkvalm. Jeg sliter litt med å fungere i jobb og, blir veldig fort sliten. 

Er dette en reaksjon på en traumatisk hendelse? Hvis det er det, hva gjør jeg for å komme meg videre? Jeg ønsker ikke ha det slik som dette, men vet jo heller ikke hva dette er for noe. 

Anonymkode: 084d1...4af

[. Anonym.]

Oppsøk fastlege.

[AnonymBruker]

Det er bare å ta tiden til hjelp og se fremover. Snakk med de rundt deg om det som var, og vær snill mot deg selv en stund. Dette går seg til med litt tid. ❤️

Anonymkode: 726dc...adf

[AnonymBruker]

Vil dele noe med deg. 
For et år siden mistet jeg et familiemedlem brått. En ungdom jeg var tante til. De neste ukene og mnd var uvirkelig og angstpreget. 
Siden jeg er mor til ungdommer selv er jeg redd det skal skje noe med de. Veldig redd for å få en slik beskjed igjen, og veldig vanskelig. 
Oddsen for at en ungdom dør brått og uventet er svært lav. Men vi har opplevd det og vet hvor jævlig det er. 
det sitter i kroppen og det er ikke lett. 
jeg får hjelp for det 

Å leve i uvisse slik som du har gjort er tortur. Å vite en ene eller andre veien er bedre enn å ikke vite. Når man ikke vet kommer katastrofetankene og man lever i et vakuum. 

Anonymkode: f267f...1d8