Vi er bestevenner og intime

[AnonymBruker]

Har hatt min  bestevenn i over tre år nå. Vi er begge aleneforsørgere. Han 50 % og jeg 90%. 

Hver helg vi har barnefri henger vi sammen. Da er vi også intime: kjærlige, har sex og sover sammen. Men vi henger også svært mye sammen med barna: Aktiviteter i ukedagene, konserter, helgeturer, hytta, ferier osv. Når vi er sammen med barna  er vi ikke intime, ikke en gang en fysisk berøring eller noen ting. Vi snakker så og si hver dag på telefon når vi ikke er med hverandre. Dette faller oss veldig naturlig. 

Alle rundt meg sier vi er kjærester, bare at vi selv ikke har definert oss som det. Men jeg og hann er veldig komfortable begge to med dette vennskapet vi har. Jeg liker veldig godt denne tilværelsen, hvor jeg har en bestevenn som vet alt om meg, som jeg kan betro meg til, være intim med, være trygg på, ha det gøy med, dele ferieminner med, men som ikke deler hverdagsligslogistikken i småbarnslivet, være "herre i eget hus" og slippe å dele dette osv. 

Jeg kjenner ingen andre som har et slikt vennskapsforhold som vi har. Alle rundt meg referer han som "typen din" eller " kjæresten din", og jeg korrigerer dem hver gang. Han er bare min beste venn. 

Og det får meg til å lure:  1. Er dette så unormalt som de rundt meg mener? 2. Kan man faktisk være bestevenner og intime uten at man er kjærester? Hva er definisjonen da? 

Anonymkode: 2ceed...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har hatt min  bestevenn i over tre år nå. Vi er begge aleneforsørgere. Han 50 % og jeg 90%. 

Hver helg vi har barnefri henger vi sammen. Da er vi også intime: kjærlige, har sex og sover sammen. Men vi henger også svært mye sammen med barna: Aktiviteter i ukedagene, konserter, helgeturer, hytta, ferier osv. Når vi er sammen med barna  er vi ikke intime, ikke en gang en fysisk berøring eller noen ting. Vi snakker så og si hver dag på telefon når vi ikke er med hverandre. Dette faller oss veldig naturlig. 

Alle rundt meg sier vi er kjærester, bare at vi selv ikke har definert oss som det. Men jeg og hann er veldig komfortable begge to med dette vennskapet vi har. Jeg liker veldig godt denne tilværelsen, hvor jeg har en bestevenn som vet alt om meg, som jeg kan betro meg til, være intim med, være trygg på, ha det gøy med, dele ferieminner med, men som ikke deler hverdagsligslogistikken i småbarnslivet, være "herre i eget hus" og slippe å dele dette osv. 

Jeg kjenner ingen andre som har et slikt vennskapsforhold som vi har. Alle rundt meg referer han som "typen din" eller " kjæresten din", og jeg korrigerer dem hver gang. Han er bare min beste venn. 

Og det får meg til å lure:  1. Er dette så unormalt som de rundt meg mener? 2. Kan man faktisk være bestevenner og intime uten at man er kjærester? Hva er definisjonen da? 

Anonymkode: 2ceed...d37

Ja, det er ikke å være bestevenner det du beskriver. Det er ingenting platonisk med det 😅

Er dere kun intime med hverandre? Vil si det er dette som avgjør om dere er kjærester eller bare «holder på», eller hva man skal kalle det dere gjør. Men dere er ikke bare venner

Anonymkode: a3d3e...103

[AnonymBruker]

Langt fra unormal. Problemet er at folk flest følger og forventer et slavisk mønster på stort sett alt som har med forhold og lignende å gjøre.

Alt dette er selvsagt bare å drite langt i.

Anonymkode: 1a198...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er ikke å være bestevenner det du beskriver. Det er ingenting platonisk med det 😅

Er dere kun intime med hverandre? Vil si det er dette som avgjør om dere er kjærester eller bare «holder på», eller hva man skal kalle det dere gjør. Men dere er ikke bare venner

Anonymkode: a3d3e...103

Nei, vi har ingen andre vi er intime med. Det har vi ikke behov for, verken han eller jeg. 

Ts

Anonymkode: 2ceed...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, vi har ingen andre vi er intime med. Det har vi ikke behov for, verken han eller jeg. 

Ts

Anonymkode: 2ceed...d37

Hadde det vært greit om han ville det da? Eller datet andre?

 

Dere er ikke bare venner, om det ikke er ok for deg

Anonymkode: c7d24...ffe

[jane78]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Langt fra unormal. Problemet er at folk flest følger og forventer et slavisk mønster på stort sett alt som har med forhold og lignende å gjøre.

Alt dette er selvsagt bare å drite langt i.

Anonymkode: 1a198...159

Tøv. Det går ikke ann å være friends with benefits uten at ihvertfall en av partene utvikler følelser. Vi liker å late som at sex og følelser er 2 separate ting. I realiteten er det ikke det. 

[AnonymBruker]

Jeg er også intime med min venn vi er friends with benefits"

Anonymkode: 313dc...a1b

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer du den dagen han kommer å forteller deg at han har møtt drømmedama, og ikke kan se deg så ofte/ha sex med deg lenger?

vil du da bli glad på hans vegne og holde fingrene av fatet, eller bli skuffet/sjalu?

 

Jeg lurer på hva som er forskjellen for deg på å være kjærester kontra «venner» som du sier dere er?

 

Anonymkode: 173e2...f7f

[mebeforeyou]

Kun dere som kan definere det. Har dere tatt samtalen, og snakket om forholdet deres?

[AnonymBruker]

Her er hvordan jeg ser det:

Hvis dere er bestevenner kan dere godt ha sex med andre og en av dere kan plutselig dukke opp med en kjæreste en dag.

Hvis dere er kjærester holder dere dere til hverandre.

Så hva har dere avtalt? Er det ok å ha sex med andre? Er det ok om en av dere dukker opp med en annen kjæreste en dag? Håper dere har avklart forventninger dere imellom.

Anonymkode: a58ec...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde det vært greit om han ville det da? Eller datet andre?

 

Dere er ikke bare venner, om det ikke er ok for deg

Anonymkode: c7d24...ffe

Ja vi har snakket om dette, og han vil ikke vite om jeg har noen andre (det har jeg ikke) men jeg vil vite om han har sex med andre, for det handler om å beskytte meg selv mot kjønnssykdommer. Men han er fornøyd med hvordan vi har det, og sier han ikke  har behov for en annen partner. Så jeg vil si vi er trofaste not hverandre begge to, selv om vi har muligheten til å ha andre. 

Ts

Anonymkode: 2ceed...d37

[AnonymBruker]

Altså, dere trenger ikke å definere dere som noe dere ikke vil, men hva er det som skiller dere fra kjærester som er særboere, og som tar hensyn til barna?

Sånn sett er det helt greit å være venner, men om dere etthvert ønsker å være mer "offisielt" kjærester (typ kunne dele rom på overnattingstur med barna i ferieleilighet, overnatte en hverdag her og der etc), men fortsatt være særboere, så er det jo også en mulighet

Anonymkode: 6bc92...631

[AnonymBruker]

Tenker det ikke er så unormalt, egentlig. Har hatt det sånn noen ganger selv, så dør det ut når én av partene treffer en annen (og det blir kjærlighet i bildet). Men én har gjerne følelser involvert, imens den andre ikke har det (har vært på begge sider).

Anonymkode: 38d0e...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har hatt min  bestevenn i over tre år nå. Vi er begge aleneforsørgere. Han 50 % og jeg 90%. 

Hver helg vi har barnefri henger vi sammen. Da er vi også intime: kjærlige, har sex og sover sammen. Men vi henger også svært mye sammen med barna: Aktiviteter i ukedagene, konserter, helgeturer, hytta, ferier osv. Når vi er sammen med barna  er vi ikke intime, ikke en gang en fysisk berøring eller noen ting. Vi snakker så og si hver dag på telefon når vi ikke er med hverandre. Dette faller oss veldig naturlig. 

Alle rundt meg sier vi er kjærester, bare at vi selv ikke har definert oss som det. Men jeg og hann er veldig komfortable begge to med dette vennskapet vi har. Jeg liker veldig godt denne tilværelsen, hvor jeg har en bestevenn som vet alt om meg, som jeg kan betro meg til, være intim med, være trygg på, ha det gøy med, dele ferieminner med, men som ikke deler hverdagsligslogistikken i småbarnslivet, være "herre i eget hus" og slippe å dele dette osv. 

Jeg kjenner ingen andre som har et slikt vennskapsforhold som vi har. Alle rundt meg referer han som "typen din" eller " kjæresten din", og jeg korrigerer dem hver gang. Han er bare min beste venn. 

Og det får meg til å lure:  1. Er dette så unormalt som de rundt meg mener? 2. Kan man faktisk være bestevenner og intime uten at man er kjærester? Hva er definisjonen da? 

Anonymkode: 2ceed...d37

Hvem bryr seg om hva andre kaller det?

Men har dere snakket om å date andre, og hvordan ville vennskapet blitt om en av dere fant en partner? 

Virker som barna er involvert, og da bør man gå varsomt fram.

Hvis du var helt alene ville jeg sagt kjør på, du risikerer kun ditt eget velbehag...

Anonymkode: a7943...307

[mebeforeyou]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja vi har snakket om dette, og han vil ikke vite om jeg har noen andre (det har jeg ikke) men jeg vil vite om han har sex med andre, for det handler om å beskytte meg selv mot kjønnssykdommer. Men han er fornøyd med hvordan vi har det, og sier han ikke  har behov for en annen partner. Så jeg vil si vi er trofaste not hverandre begge to, selv om vi har muligheten til å ha andre. 

Ts

Anonymkode: 2ceed...d37

Der har du svaret. Han hadde muligheten til å si dere er i forhold/kjæreste, men det gjorde han ikke. Han vil ikke forplikte seg. Vil ha mulighetene åpne. 

Endret 5. mai 2024 av mebeforeyou

[AnonymBruker]

jane78 skrev (7 minutter siden):

Tøv. Det går ikke ann å være friends with benefits uten at ihvertfall en av partene utvikler følelser. Vi liker å late som at sex og følelser er 2 separate ting. I realiteten er det ikke det. 

Du bekrefter mitt poeng. TS også, for så vidt.

Forstå at folk er forskjellige og noen tenker utenfor boksen.

Anonymkode: 1a198...159

[AnonymBruker]

jane78 skrev (8 minutter siden):

Tøv. Det går ikke ann å være friends with benefits uten at ihvertfall en av partene utvikler følelser. Vi liker å late som at sex og følelser er 2 separate ting. I realiteten er det ikke det. 

Joda, det går helt fint det.. 

Men å gamle med nettverket til barna er noe annet.

Anonymkode: a7943...307

[AnonymBruker]

Det jeg synes er rart er at dere involverte barna i dette før dere hadde tenkt hva som skjer videre...

Newsflash, dere er ikke bestevenner, og hvis jeg traff fyren din i morgen og han forteller meg at han har en bestevenninne han må omgåes med fordi det er nettverket til barna, fordi de var så dumme å ha sex før de hadde avklart konsekvensene, hadde jeg bare ledd. 

Stakkars barn. 

Anonymkode: 4969c...03a

[AnonymBruker]

Syns dere skal ha det flott sammen uten å måtte definere det bare fordi andre forventer det. 
 

Bare vær forsiktig så du ikke ender opp såret. 

Anonymkode: 0eaeb...b54

[AnonymBruker]

Og hva skjer den dagen en eller begge to får kjærest?

Dere er ikke så naive at dere tror dere da kan fortsette som "bestevenner"? Ingen partnere ville akseptert det, at partneren hadde en elsker/elskerinne/"bestevenn" helt til de møttes - og så vil fortsette som venner etterpå.

Er "vennskapet" deres så lite verdt at dere er klare for å gi opp "vennskapet" den dagen en eller begge får seg kjæreste?

Det høres ut som om dere begge to er relasjonsskadet. Dere er elskere som også liker hverandre, men ikke vil innrømme det eller forplikte dere.

Hvorfor i all verden har dere blandet barna deres inn i dette rotet dere skaper med dette elskerforholdet dere har?

Anonymkode: 3e237...127