Moren til bonusdatter gir meg aldri et oppmuntrende ord

[AnonymBruker]

Kjære Trådstarter

jeg skjønner deg godt. Jeg tenker at du i hverdagen ikke krever ros og anerkjennelse, men du har noen følelser dypt der inne som handler om savn av takknemlighet. Du legger hjertet ditt i dette, er glad i jenta, og ønsker av hele deg å ha betydning inn i hennes liv. Jeg synes ikke det er det minste rart at du her inne, privat og på et anonymt forum, lufter noen følelser og spørsmål.
 

Ikke bry deg om alle surmaga kommentarer. Jeg er selvsagt enig i at du har valgt deg inn i situasjonen ved å være sammen med pappaen - og at det med dette følger forpliktelser. Men jeg tenker at det er helt naturlig å innerst inne ønske en form for hyggelig respons eller takknemlighet. Her er vi mennesker VELDIG forskjellige, er min erfaring. Jeg er vokst opp i en familie der vi gir respons til hverandre. Vi sier takk, gir komplimenter, svarer på meldinger, smiler, sier blidt hei. Dette er også noe jeg lærer mine egne barn opp til. Og de ser at det har positiv innvirkning på omverdenen og dem selv. Bakdelen med dette, er at man ubevisst forventer det samme av andre. De gjør det. Og jeg gjør det. Men alle rundt oss er overhodet ikke slik! jeg har måttet lære meg å forholde meg til mange typer mennesker, jobbe med å ikke tolke ting som surhet/ utakknemlighet/ mangel på interesse osv. Innerst der inne mener jeg dog at alle burde jobbet med dette. De er gode på dannelse og respons i f.eks USA. Bare se tv-intervjuer med barn. De er høflige, holder øyekontakt, sier takk, gir god kontakt. Jeg synes rett og slett vi nordmenn generelt er dårlige på dette. Mange mener det ikke som uhøflighet eller manglende takknemlighet, men folk kan gjerne få vite at slik blir det faktisk oppfattet. 
 

Hadde jeg og mine venninner vært denne moren, er jeg sikker på at vi hadde vist takknemlighet i en eller annen form. Ja vel, så gjør du kanskje bare jobben din, men man kan fortsatt vise takknemlighet. Mulig det spiller inn at forhold mellom en biologisk mamma og en bonusmamma kan være skjørt. Du kan oppleves som en trussel. Denne moren rommer ikke helt en moden relasjon på at du har kommet inn i livet til datteren hennes. 
 

Tre råd:

1. Fortsett å være den du er, gjøre det du gjør. Du sår små frø. De kommer til å bære frukt. 
2. Øv deg på å stå trygt i deg selv. Anerkjenn deg selv. Uttal det høyt det du ønsker andre skal si. Ord skaper.

3. Øv deg på å ikke forvente for mye av andre. Mange er SKIKKELIG dårlige på takknemlighet og respons. Jeg ser på det som manglende opplæring, lav bevissthet og iblant som manglende dannelse. 
4. Vær selv en person som takker, svarer, hilser, er vennlig, svarer på meldinger, bruker hyggelige emojis - alt som kan bety noe for noen. Uten å forvente for mye tilbake. 
5. Jobb med egen usikkerhet.

 

Hilsen trebarnsmor som kan relatere til følelsene - bare på andre områder (jobb og relasjoner) 

Anonymkode: c4558...fad