Gå til innhold

Min datter blir påvirket av min slanking og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette gir jo egentlig ingen mening, TS. Det høres egentlig bare ut som en litt tynn unnskyldning for å droppe det hele. Så selvutslettende kan du jo ikke være?

For det første, hvis du har gått opp 3 kg den siste uken; hva i alle dager er det du dytter i munnen? Det må selvsagt være en god del vann, men allikevel. Det er jo heller ikke bra for barna deres å vokse opp med et så elendig kosthold.

Kjør på med grønnsaker, minst 50% på tallerkenen. 

Du må jo ikke presentere det som at du trener og spiser sundt for å slanke deg, hva med at du trener og spiser sundt fordi du vil ta vare på kroppen din? Du må ta en alvorsprat med datteren din, hun kan jo ikke være diktator i huset.

 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!
Jeg har tidligere slanket meg med ekstreme dietter og kalloritelling, men denne gangen vil jeg gjøre det annerledes. Kiloene kommer alltid tilbake igjen på meg når jeg slutter å telle kalloriene/ spiser vanlig. 
Jeg 
prøver nå å spise de samme tingene som før og ha vår vanlige mat og middager, men forsyner meg mindre enn jeg har pleid og forsyne meg mer av grønnsaker og litt mindre av pasta/ris/potet/saus. Sniker inn en ekstra fiskemiddag i uka og prøver å begrense kjøttdeig/pølser o.l. Forsøker å ha flere av de sunne middagene vi og ungene liker og ha kosemiddager én eller max 2 dager i uka. Jeg tar 2 skiver istedetfor 3 til frokost og dropper smør på dem, drikker vann istedetfor juice og skipper bacon evt tar 1 istedetfor 2 når vi har speilegg. Prøver å drikke mye vann og helst et glass vann før måltidene. Prøver å droppe unødvendig spising mellom måltidene og på kvelden. Alkohol, sukkerholdig drikke og godteri/snacks prøver jeg å begrense mest mulig, helst til 1 dag i uka. Er det vafler i kantine eller dessert/kake på middagsbesøk så tar jeg bare én stk/porsjon istedet for 3 som  jeg vanligvis ville gjort. I tillegg forsøker jeg å gå turer oftere og sitte minst mulig, gjøre husarbeid stelle i hagen osv og begrense tid i sofaen med mobilen eller foran TVen.

At du går ut og går tur er bare positivt og er også bra for din datter. Å veie mat og telle kalorier er ikke så bra tror jeg, og kan i verste fall påvirke henne, så jeg ville heller forsøkt å kutte i de åpenbare uvanene og svakhetene mine om du har noen samt øke hverdagsaktiviteten. Det prøver jeg å gjøre nå, selv om mine barn ikke er store nok enda til å bli påvirket av evt slanking tror jeg, men unngår veiing og å spise annen mat enn dem uansett.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 43900...d2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo si til datteren at man legger om livsstilen fordi man vil få bedre helse og overskudd etc. At du trenger det, at det er forskjell på deg og henne, at du har  plager  og vil ha et bedre/ annet kosthold som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 21ab2...33c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ikke snakk så mye om slankingen din, diett eller hvor mye du har gått ned i vekt til venner eller til andre så hun høre på. Ta det når hun ikke er tilstede, hun trenger ikke vite du slanker deg! Hun skal ha et sunt forhold til mat og kropp. 

Anonymkode: 2f4ea...5cd

Hun er 13 år, og ser jo at moren slanker seg..

Jeg tror, TS, at du må fortelle at du ikke har slanket deg for å bli tynn eller finere osv,  men at du har vært hos lege som sa at du måtte endre litt på livsstilen din pga. verdier i blodprøver som sier at du må ta litt mer vare på deg selv siden du ikke er så ung lenger - noe sånt. Du må også samtidig forklare henne at dette ikke gjelder henne, fordi hun er ung og har naturlig god helse sånn som hun er, Utover det, må du ikke lage noe nummer av livstilssendringen din av noe slag. Og følg for all del med henne. Men at du ikke skal kunne ha en sunn livsstil pga dette, er jo heller ikke greit. Barna trenger en frisk mor. 

Anonymkode: af6ba...286

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Den siste uken har jeg lagt på meg 3 kg igjen, så jeg går bare oppover i full fart. 

Hva skal jeg gjøre nå? 

Du må jo ikke spise sånn at du legger på deg 3 kilo i uka. Hva er det dere spiser da egentlig? 🤔

Dette kan du spise så mye du vil av: grønsaker! lang på tallerken. Laks,hvit fisk. magert kjøtt Kylling, litt grov ris og. Du kan lage poteter og pomfri og sånt, men ikke til deg. fyll på med andre ting. Barna merker ikke noe, og følger 13 åringen med på at du spiser massevis av grønsaker, så bra. fint. Det kan hun også spise. Lang på til henne og.

Velg knekkebrød, kalkunpålegg, ikke brød og rundstykker. Slutt å bruke olje og smør i matlagingen, og slutt å bestille takeaway. slutt å ta potetgull og sjokolade, ungene kan ha det. Knekk av en bitte liten bit eller velg en sånn "eventyr" sjokolage i stedet for å ta av en sånn svær på 500 gr.

Gå ut.. rydd i hagen, vaske bil, rydd bod, eller gå tur med hunden, eller gå ut med søpla mange ganger om dagen. Når du er ute, så tar du frem hoppetauet og hopper litt. lek sisten med barna hver dag.  Da holder du deg aktiv, det MÅ ikke være klassisk trening.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, lillevill said:

Knekk av en bitte liten bit eller velg en sånn "eventyr" sjokolage i stedet for å ta av en sånn svær på 500 gr.

500 gr sjokoladeplate? :o  hvor finnes det??? Det vil jeg ha 

Anonymkode: d7b85...d4e

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Folk som ikke er fornøyde med kroppen sin eller er overvektige, snakker mye mer om det enn hva de er klar over selv.

Om de ikke direkte snakker om kalorier, at de spiser mindre eller annerledes eller at de trener for å slanke seg, så er det ofte; "Uff den genseren var trang på meg", "ser jeg tjukk ut i denne genseren?" eller "Oj nå ser den genseren fin ut på meg fordi jeg har gått ned i vekt" osv.

"Små kjeler har også ører", sa min mor da vi vokste opp

Anonymkode: 9dfa1...f94

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du gå tur rett etter jobb noen dager i uka?

Anonymkode: 55671...ae4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bedre at hun lærer dine dårlige matvaner og blir overvektig selv om noen år...

Det høres egentlig ut som en unnskyldning for å gi opp.

Anonymkode: 54077...1b4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter tre graviditeter og mange år uten trening og med mye god mat, har jeg blitt ganske så overvektig. Jeg bestemte meg på starten av året at nå er det nok, ingen klær satt fint på meg lengre, jeg var slapp hele tiden og jeg var redd for helsa mi. Jeg startet å slanke meg på en sunn måte, telte riktig nok kalorier, men la meg ikke for lavt og spiste nok mat. Begynte å gå turer på kveldene og trene litt styrke innimellom. Jeg gikk ned i vekt, og fikk en helt annen gnist i livet, jeg følte meg så bra og sprudlende og for første gang ble jeg ikke anpusten av en liten bakke. Men jeg er enda overvektig, så har enda en jobb å gjøre.

Her er problemet, min tenåringdatter fikk jo med seg at jeg slanket meg selvom jeg aldri snakker høyt om det hjemme, og hun ble veldig påvirket og startet også og ville slanke seg til tross for at hun ikke har et gram fett for mye. Hun har begynt å misslike kroppen sin og vært mye lei seg for det. Jeg ble så lei meg når hun sa dette for jeg ønsker ikke å påvirke datteren min. Greia nå er at hun har lagt fra seg disse tankene så lenge jeg gjør som før, spiser mye mat og ikke trener. Så nå er jeg på vei opp igjen. Livsgnisten min dabber ned igjen for meg og jeg savner å kunne trene da jeg fant glede i dette. Men så fort jeg skal evt ut å gå tur så legger hun merke til det, så jeg føler jeg ikke kan.  Da er jeg dømt til å være overvektig da, og slite med helsa. Jeg har prøvd å forklare henne at det er stor forskjell på meg og hun, og at jeg er redd for helsa, men det hjelper ikke. Datteren min er såklart viktigere enn alt annet, så jeg legger såklart slanking og trening på hylla for hun. Men som sagt så er gnisten jeg fikk borte, sexlysten min på mannen blir borte med den gnisten da jeg ikke trives med meg selv, jeg blir sliten av å gå i trapper igjen og jeg synes det er trist at jeg liksom må være overvektig. Den siste uken har jeg lagt på meg 3 kg igjen, så jeg går bare oppover i full fart. 

Hva skal jeg gjøre nå? 

Anonymkode: 6e699...d23

Du kan ikke ofre din egen helse for at datteren din ikke skal bli negativt påvirket, men kontakt ROS (Rådgiving om spiseforstyrrelser) for tips om hvordan du bør gjøre det.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lizard skrev (1 time siden):

Dette gir jo egentlig ingen mening, TS. Det høres egentlig bare ut som en litt tynn unnskyldning for å droppe det hele. Så selvutslettende kan du jo ikke være?

For det første, hvis du har gått opp 3 kg den siste uken; hva i alle dager er det du dytter i munnen? Det må selvsagt være en god del vann, men allikevel. Det er jo heller ikke bra for barna deres å vokse opp med et så elendig kosthold.

Kjør på med grønnsaker, minst 50% på tallerkenen. 

Du må jo ikke presentere det som at du trener og spiser sundt for å slanke deg, hva med at du trener og spiser sundt fordi du vil ta vare på kroppen din? Du må ta en alvorsprat med datteren din, hun kan jo ikke være diktator i huset.

 

Jeg skjønner godt at ts blir bekymret for at datteren skal få spiseforstyrrelser, når hun har begynt å bli mer misfornøyd med sin egen kroppen etter at mor begynte å slanke seg.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan du skal gå frem med datteren din TS, det er en vanskelig situasjon å være i. Men har ikke helt tro på å skjule og late som at du ikke slanker deg, for selvfølgelig klarer en tenåring å plukke det opp på egen hånd. Tenker litt at det nok ikke bare er du som påvirker henne, men også sosiale medier og kanskje andre mennesker rundt henne som er opptatt av vekt og kropp. Jeg vet ikke hva som er riktig for din datter, men jeg ville nok prøvd å ta en ordentlig prat om at du gjør det fordi du trenger det. Og at det ikke er for utseendet sin skyld heller, men de helsemessige tingene som du selv nevner. Ville prøvd å høre med henne hva hun selv tenker, og tatt det derfra. 

Med det sagt vil jeg minne deg på at det ikke er så svarthvitt som at du må enten slanke deg eller gå "rett opp igjen." Jeg regner med at du har en målvekt, og hva er planen din når du når den? Hvis du føler at du må stoppe å slanke deg en periode, så kanskje det er en fin anledning til å lære seg å vedlikeholde vekten i stedet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være aktiv og spise sunn mat er fint for både deg og 13-åringen. 

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

500 gr sjokoladeplate? :o  hvor finnes det??? Det vil jeg ha 

Anonymkode: d7b85...d4e

Ja da haha. Men jeg mente 200 gram. 🤣 500 gr, ho ho, det er vel 2700 kalorier  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kunne nesten ha vært skrevet av en bekjent av meg. Hun har aldri vært klar over hvor ekstremt mye hun har snakket ned egen kropp og vekt i alle år. Dette gjorde hun før hun fikk barn også. Etter at hun fikk barn har hun endret måten hun snakker om egen vekt på, men fremdeles er fokuset hennes rundt egen kropp dessverre negativt. Dette påvirker også barna, eller spesielt ene barnet. Selv tror hun at hun er positiv og nøytral. Legg på mer og mer bruk av både botox og fillers hos mor, så er det ikke rart barna/tenåringene begynner å føle at deres utseende kanskje ikke er bra nok slik det er.

Hun sier jo alt riktig til barnet, støtter og roser dem, forteller dem at de er fine akkurat som de er. Det er bare det at ungene nok ser minst like mye på hva hun selv sier om og gjør med egen kropp enn hva hun sier til barna.

Hun klager også til mannen over egen kropp, er avhengig av at han skal bekrefte henne hele tiden. Selv om hun forsøker å si slikt når barna ikke er der, så har de garantert hørt det mange, mange ganger. Og det er så mange ulike måter hun viser dårlig forhold til egen kropp på, alt fra å si at hun sliter med å finne klær (som er store nok og i en stil hun liker), at det er så tungt å gå bakker, at "det er så lett for de som er slanke", "uff, dette burde jeg kanskje ikke spise, men...".

Jeg vet ikke om dette gjelder deg, Ts, men jeg tror ikke min bekjent er den eneste som gjør dette, jeg vet om flere andre som gjør lignende.

Aldri snakk om vekt, snakk om helse, glede over å ha en kropp som fungerer, gleden over å bruke kroppen, viktigheten av å ta ansvar for egen helse for å holde seg frisk, viktigheten av å ikke bli "ekstrem", men heller finne en god balanse i livet med nok og sunn mat, nok fysisk aktivitet, nok søvn, ikke bruke rusmidler, ha gode og nære relasjoner, ha noe man trives med å gjøre, ta vare på gode venner, gjøre ting som gir glede og mestring.

 

Jeg tror du trenger hjelp til å se hvordan du snakker om mat, vekt, kropp og helse, Ts, for det er en grunn til at din datter reagerer som hun gjør. Siden du har vært stor lenge, så kan det være at hun blir utrygg av at din kropp endrer seg, fordi det for henne er ukjent? I så fall er det viktig å trygge henne på at for deg så er det å endre livsstil (igjen, ikke gå ned i vekt, men livsstil og helse) en måte å ta vare på deg selv slik at du ikke skal få unødvendige helseproblemer pga. usunn livsstil. Og også at hun, som er ung og frisk ikke trenger noen endringer.

Du må ikke finne på å slutte med den jobben du nå har gjort for egen helse! Hvordan tror du jenta vil føle det hvis du går opp igjen og så får livsstilsykdom som hemmer deg og familien - når hun vet at hun "truet" deg til å ikke endre deg?

Den jobben du har gjort til nå, med å gå ned på en sunn og fornuftig måte, og også bli mer aktiv og trene mer, det er en flott prestasjon av deg! Du har tatt ansvar for egen helse, du øker sjansen for at du skal holde deg frisk og sunn for egen del og familiens del i årene som kommer - bra jobba! Ikke ødelegg det nå! (Og de tre kiloene du har "gått opp" siste uken, det er mest trolig i all hovedsak vannvekt, da karbohydrater binder mer vann, og har du fått i deg ekstra salt eller sukker vil det også gjøre at du kan lagre mer vann - de vannkiloene forsvinner fort når du kommer deg tilbake til sunt kosthold i riktige mengder!)

Søk hjelp for å bli mer bevisst selv, og også hvordan du kan møte din datter i dette. Du må stå trygt i deg selv og det du gjør, det vil også trygge jenta. Kanskje dere kan trene sammen og ha et mål sammen, at dere til høsten f.eks. skal gå til et litt hårete mål, en fjelltopp, eller bli med på et 5 km mosjonsløp?

 

Anonymkode: e38fe...b49

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ebbeliten skrev (20 minutter siden):

Å være aktiv og spise sunn mat er fint for både deg og 13-åringen. 

Det er jo nettopp det.

Mosjon og kveldsturer. Næringsrik og sunn mat, i riktige mengder. Det fører til at de som bør ned går ned i vekt, de som bør opp, går opp.

Derfor mange av oss tenker at her må mor ha formidlet et usunt syn på ting. Og koblet det som er en helt normal hverdag med riktig mat og trening, til "slanking": 

Anonymkode: e063a...c70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har slanka meg 43 kilo uten at ungene har reagert. Annet enn at datteren min begynte å tyvlåne klær. 

Bare spis mat til måltider. At du ikke setter fram Kims i det sekundet klokka tikker 18.00 på fredag gjør ingenting. At du lar ungene spise godteri på kino og ikke kjøper selv, det er også ok. 

Ungene mine velger ulikt. En vil ha tre slikkepinner på kino, en vil bare ha tyggis og en vil ha største bøtta popcorn OG litt attåt. Sistnevnte er den som trener mest og er slankest. 

Hun er gammel nok til å forstå forskjell på normalvekt og overvekt, helse og uhelse. Om hun lar seg påvirke så lett at du ikke kan GÅ TUR uten at hun blir spiseforstyrret, da er det mange andre faktorer i livet hennes som gjør dette til dråpen, ikke til selve roten til problemet. 

Om du virkelig er personlig overbevist om at det er hennes følelsesliv som får deg opp i vekt, så vær vanvittig obs på at du kan komme til å la denne skyldfordelingen skinne gjennom. Ta ansvar for deg selv.

Lag mat uten å kommentere kalorier og fett. 

Forsyn deg uten å kommentere porsjon eller småprat som "ojojoj nå var jeg sulten, se her for en porsjon" eller annet. Ikke forsyn deg to ganger - ikke annonser at du er mett med mindre noen spør. 

Sett frem godteri uten å si at du ikke kan spise dette. 

Bak kaker uten å klage over at du ikke kan smake/bare får et lite stykke. 

 

Jeg har ikke spist kake på 8 år og jeg tror ikke ungene mine har merka det engang, for jeg baker og serverer, setter fram fat til meg på lik linje med andre og ofte er de vekk til rommet sitt eller ut i hagen før alle er ferdige, så at mamma ikke har kommet i gang og slipper kaffe og styrer rundt, er helt normalt. Aldri har jeg sagt at jeg ikke har spist kake på 8 år, jeg har jo smakt på fyll og krem som jeg baker og kommentert at "kremen ble helt perfekt denne gangen" eller helt normale ting. 

Og jeg går tur, lange turer i fjellet. Av og til blir de med. Som regel ikke. Jeg forstår ikke hva slags superintimt forhold dere har, at datteren din vet at du slanker deg annet enn ved å se at du fysisk blir mindre - noe som ofte ikke er så merkbart for de som ser deg daglig. 

Anonymkode: 3fce9...c70

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke snakk så mye om slankingen din, diett eller hvor mye du har gått ned i vekt til venner eller til andre så hun høre på. Ta det når hun ikke er tilstede, hun trenger ikke vite du slanker deg! Hun skal ha et sunt forhold til mat og kropp. 

Anonymkode: 2f4ea...5cd

Men nå sier jo at hun ikke snakket om dette hjemme, men at datteren forstod det.

Anonymkode: a2bf4...680

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Etter tre graviditeter og mange år uten trening og med mye god mat, har jeg blitt ganske så overvektig. Jeg bestemte meg på starten av året at nå er det nok, ingen klær satt fint på meg lengre, jeg var slapp hele tiden og jeg var redd for helsa mi. Jeg startet å slanke meg på en sunn måte, telte riktig nok kalorier, men la meg ikke for lavt og spiste nok mat. Begynte å gå turer på kveldene og trene litt styrke innimellom. Jeg gikk ned i vekt, og fikk en helt annen gnist i livet, jeg følte meg så bra og sprudlende og for første gang ble jeg ikke anpusten av en liten bakke. Men jeg er enda overvektig, så har enda en jobb å gjøre.

Her er problemet, min tenåringdatter fikk jo med seg at jeg slanket meg selvom jeg aldri snakker høyt om det hjemme, og hun ble veldig påvirket og startet også og ville slanke seg til tross for at hun ikke har et gram fett for mye. Hun har begynt å misslike kroppen sin og vært mye lei seg for det. Jeg ble så lei meg når hun sa dette for jeg ønsker ikke å påvirke datteren min. Greia nå er at hun har lagt fra seg disse tankene så lenge jeg gjør som før, spiser mye mat og ikke trener. Så nå er jeg på vei opp igjen. Livsgnisten min dabber ned igjen for meg og jeg savner å kunne trene da jeg fant glede i dette. Men så fort jeg skal evt ut å gå tur så legger hun merke til det, så jeg føler jeg ikke kan.  Da er jeg dømt til å være overvektig da, og slite med helsa. Jeg har prøvd å forklare henne at det er stor forskjell på meg og hun, og at jeg er redd for helsa, men det hjelper ikke. Datteren min er såklart viktigere enn alt annet, så jeg legger såklart slanking og trening på hylla for hun. Men som sagt så er gnisten jeg fikk borte, sexlysten min på mannen blir borte med den gnisten da jeg ikke trives med meg selv, jeg blir sliten av å gå i trapper igjen og jeg synes det er trist at jeg liksom må være overvektig. Den siste uken har jeg lagt på meg 3 kg igjen, så jeg går bare oppover i full fart. 

Hva skal jeg gjøre nå? 

Anonymkode: 6e699...d23

Her er det garantert du som har gjort noe veldig feil. Hvorfor i all verden vet datteren din at du går tur for å gå ned i vekt? Jeg har slanket meg, og til og med hatt anoreksi, uten at døtrene mine har fått det med seg. Aldri nevnt et eneste ord om hva som er sunt/usunt, aldri snakket negativt om egen kropp. Virkelig aldri, jeg har alltid vært veldig bevisst på hvordan vi snakker om mat og kropp hjemme. Fokusert på at jeg spiser det jeg har lyst på. Nå har jeg lyst på kylling og ris. Ikke «jeg må droppe sausen fra nå». Her mener jeg virkelig du må gå i deg selv, for dette kom ikke av seg selv. I vår familie er vi sunne, vi trener og spiser sunt. Men barna har aldri fått linket dette til vektnedgang overhodet.

Anonymkode: 785e3...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du kan jo faste feks 21-16. Spis da stor middag kl 16 med henne, ta henne med på gåtur hvis hun vil (fordi frisk luft er sunt for kropp og sjel), for så å spise en god kvelds; feks vaniljeyoghurt, CC, granola og ferske bær, og la henne spise det samme hvis hun vil. Mest sannsynlig går hun lei. 

Du trenger ikke spise frokost sammen med henne. Lag en stor, fristende lunsj til henne. Hun vil være sulten hvis hun droppet frokosten fordi du drakk kaffe og nøt den. Mange, mange, som ikke slanker seg spiser ikke noe før evt lunsj. Kroppen blir vandt til det. For ekstra lang faste og ekstra vektnedgang i starten; dropp lunsjen. Etterhvert når du går ned en del og vil roe det ned, innfør lunsjen, feks i sommer når dere har ferie sammen. 

Poenget mitt; ingen dør av å droppe frokosten. Hun blir sulten til lunsj, du dropper den for faste (kalorier spart), dere spiser samme mat middag og kvelds og hun blir lei av å vøre med mor ut på tur i all slags vær fordi du blir i så godt humør av det, får overskudd og sover bedre. Fokuser på de tingene og aldri snakk om vekt med henne. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...