Min datter blir påvirket av min slanking og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå

[AnonymBruker]

Etter tre graviditeter og mange år uten trening og med mye god mat, har jeg blitt ganske så overvektig. Jeg bestemte meg på starten av året at nå er det nok, ingen klær satt fint på meg lengre, jeg var slapp hele tiden og jeg var redd for helsa mi. Jeg startet å slanke meg på en sunn måte, telte riktig nok kalorier, men la meg ikke for lavt og spiste nok mat. Begynte å gå turer på kveldene og trene litt styrke innimellom. Jeg gikk ned i vekt, og fikk en helt annen gnist i livet, jeg følte meg så bra og sprudlende og for første gang ble jeg ikke anpusten av en liten bakke. Men jeg er enda overvektig, så har enda en jobb å gjøre.

Her er problemet, min tenåringdatter fikk jo med seg at jeg slanket meg selvom jeg aldri snakker høyt om det hjemme, og hun ble veldig påvirket og startet også og ville slanke seg til tross for at hun ikke har et gram fett for mye. Hun har begynt å misslike kroppen sin og vært mye lei seg for det. Jeg ble så lei meg når hun sa dette for jeg ønsker ikke å påvirke datteren min. Greia nå er at hun har lagt fra seg disse tankene så lenge jeg gjør som før, spiser mye mat og ikke trener. Så nå er jeg på vei opp igjen. Livsgnisten min dabber ned igjen for meg og jeg savner å kunne trene da jeg fant glede i dette. Men så fort jeg skal evt ut å gå tur så legger hun merke til det, så jeg føler jeg ikke kan.  Da er jeg dømt til å være overvektig da, og slite med helsa. Jeg har prøvd å forklare henne at det er stor forskjell på meg og hun, og at jeg er redd for helsa, men det hjelper ikke. Datteren min er såklart viktigere enn alt annet, så jeg legger såklart slanking og trening på hylla for hun. Men som sagt så er gnisten jeg fikk borte, sexlysten min på mannen blir borte med den gnisten da jeg ikke trives med meg selv, jeg blir sliten av å gå i trapper igjen og jeg synes det er trist at jeg liksom må være overvektig. Den siste uken har jeg lagt på meg 3 kg igjen, så jeg går bare oppover i full fart. 

Hva skal jeg gjøre nå? 

Anonymkode: 6e699...d23

[AnonymBruker]

Kan du ikke treet når de er på skolen?

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: 7a276...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du ikke treet når de er på skolen?

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: 7a276...00b

Jeg er på jobb når de er på skolen, er på jobb nå også, jeg har bare en liten pause. 

Hun er 13 år. 

Anonymkode: 6e699...d23

[AnonymBruker]

Ikke snakk så mye om slankingen din, diett eller hvor mye du har gått ned i vekt til venner eller til andre så hun høre på. Ta det når hun ikke er tilstede, hun trenger ikke vite du slanker deg! Hun skal ha et sunt forhold til mat og kropp. 

Anonymkode: 2f4ea...5cd

[Tuba]

For en vanskelig situasjon💗 Kanskje dere burde prate med noen om dette? Du er jo ikke noe godt fobilde hvis du bare spiser usunn mat og ikke trener heller. Er du sikker på at det er deg hun påvirkes mest av her? Jenter i den alderen sammenligner seg mye mer med venninner og SoMe tenker jeg?

[AnonymBruker]

Det finnes vel en mellomting her, hvor du spiser normalt sunne måltider (å spise seg opp tre kilo på en uke er ganske solid) og legger inn hverdagsaktivitet uten å gjøre et nummer av at du slanker deg og misliker kroppen din? Hvordan du gjør ting og hva du formidler er det viktigste her.

Anonymkode: f11a4...4c8

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke si at du trener for å få bedre helse og ikke slanking? 

Her må du forklarer din datter hva det er å være overvektig og konsekvensene som følger. 

Athun blir påvirket er fordi hun allerede sliter med noe. Du kan vel trene med sin datter for helsa. 

Anonymkode: 02683...e5d

[AnonymBruker]

Vil tro at mange av hennes venner har foreldre som trener? 
 

Kanskje vær tydelig på at du LIKER kroppen din, og at du vil ta vare på den med sunn mat og trening? 
 

For meg høres dette ut som jojo- slanking? Kan du ikke forsøke å spise akkurat de kaloriene kroppen din tåler, også trene maks to ganger i uken? Da vil jo evt. overvekt prelle av. Om ikke like fort, men det vil bli en varende endring for deg ❤️
 

 

 

Anonymkode: 2b007...ec3

[anon01]

3 kg på en uke kan lett være vannvekt. Ikke gå helt i kjelleren her Trådstarter....

 

Det finnes en mellomting. Regner med at alle spiser samme måltidene hjemme? At du ikke lager egen "slankemat"??

Det er bare å fortsette den normale tralten, du beskriver ikke hva konkret dere spiser bare at "du må spise store måltider igjen" NEI. DU MÅ IKKE DET. Så lenge dere spiser normale måltider. 

 

Alle kan vel gå en liten kveldstur? Dette kan jo blant annet du og din datter gjøre sammen? Det trenger ikke å være "trening", det handler om aktivitet. 

[AnonymBruker]

Nå skal jeg være litt direkte:

Er det litt godt å kunne skylde på datteren din, for at du sprakk etter en lengre tid med slanking?

Anbefaler deg å legge om livsstilen, ikke ha fokus på slankingen.

Anonymkode: 2b007...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå skal jeg være litt direkte:

Er det litt godt å kunne skylde på datteren din, for at du sprakk etter en lengre tid med slanking?

Anbefaler deg å legge om livsstilen, ikke ha fokus på slankingen.

Anonymkode: 2b007...ec3

Tanken slo meg også.

Og TS, det går an å spise et sunt kosthold og trene for helt andre ting enn å gå ned i vekt.

Er jo bare å fokusere på sunn mat og bevegelse, du trenger da ikke ha fokus på kropp. Selv om datteren din er slank også, så er det aldri skadelig å trene og spiste sunt. Kan handle om helse og fysikk, ikke slanking. 

Anonymkode: f5970...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Etter tre graviditeter og mange år uten trening og med mye god mat, har jeg blitt ganske så overvektig. Jeg bestemte meg på starten av året at nå er det nok, ingen klær satt fint på meg lengre, jeg var slapp hele tiden og jeg var redd for helsa mi. Jeg startet å slanke meg på en sunn måte, telte riktig nok kalorier, men la meg ikke for lavt og spiste nok mat. Begynte å gå turer på kveldene og trene litt styrke innimellom. Jeg gikk ned i vekt, og fikk en helt annen gnist i livet, jeg følte meg så bra og sprudlende og for første gang ble jeg ikke anpusten av en liten bakke. Men jeg er enda overvektig, så har enda en jobb å gjøre.

Her er problemet, min tenåringdatter fikk jo med seg at jeg slanket meg selvom jeg aldri snakker høyt om det hjemme, og hun ble veldig påvirket og startet også og ville slanke seg til tross for at hun ikke har et gram fett for mye. Hun har begynt å misslike kroppen sin og vært mye lei seg for det. Jeg ble så lei meg når hun sa dette for jeg ønsker ikke å påvirke datteren min. Greia nå er at hun har lagt fra seg disse tankene så lenge jeg gjør som før, spiser mye mat og ikke trener. Så nå er jeg på vei opp igjen. Livsgnisten min dabber ned igjen for meg og jeg savner å kunne trene da jeg fant glede i dette. Men så fort jeg skal evt ut å gå tur så legger hun merke til det, så jeg føler jeg ikke kan.  Da er jeg dømt til å være overvektig da, og slite med helsa. Jeg har prøvd å forklare henne at det er stor forskjell på meg og hun, og at jeg er redd for helsa, men det hjelper ikke. Datteren min er såklart viktigere enn alt annet, så jeg legger såklart slanking og trening på hylla for hun. Men som sagt så er gnisten jeg fikk borte, sexlysten min på mannen blir borte med den gnisten da jeg ikke trives med meg selv, jeg blir sliten av å gå i trapper igjen og jeg synes det er trist at jeg liksom må være overvektig. Den siste uken har jeg lagt på meg 3 kg igjen, så jeg går bare oppover i full fart. 

Hva skal jeg gjøre nå? 

Anonymkode: 6e699...d23

Du trenger jo ikke overspiser selv om du ikke aktivt og veldig synlig slanker deg. Og man lar ikke en tenåring diktere om man skal bevege seg eller hva man spiser. Du burde ta en ordentlig prat med datteren din om reaksjonen hennes. Hun må jo faktisk iden alderen klare å se forskjell på en vekt som ikke er bra og normal. Og da må du heller finne ut hva som ligger bak endringsfrykten hennes, for å true med spiseforstyrrelse er rimelig ufint av henne ( ja det er det hun gjør, for det er det du frykter) tenåringer er helt irrasjonelle. 

Anonymkode: c8aa1...c70

[Huttetutt]

Å gå tur trenger ikke være slanking, det kan være fordi det er godt med frisk luft og mosjon. Datter kan jo være med å gå, så får dere litt mor/datter tid også😊

Å spise sunn mat er heller ikke noe galt med, trenger jo ikke lage noe styr rundt det. Om du veier og måler og teller kalorier forn henne, så vil det jo bli noe helt annet.

[AnonymBruker]

Har du snakket med henne om hva overvekt gjør med kroppen?

 

Anonymkode: eac8d...48e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor og gå tur blir slanking og at du legger på deg 3 kg på en uke med « vanlig mat». Ordene slanking og kalorier burde egentlig ikke eksistere i et hjem med barn/ tenåringer. Kan du ikke gå tur fordi du liker og gå tur? Og hun kan være med hvis hun vil? 
spis normalt og sunt. Spis det samme som du vil at hun skal spise. 
 

 

Anonymkode: 97d1b...080

[AnonymBruker]

At hun blir opptatt av aktivitet, og dere kan ta kveldsturer sammen, er jo bare bra. Mamma var alltid på slankeren, og jeg fikk derfor ofte prøve ut nye aktiviteter, om jeg ville henge med. 

Jeg reagerer mye mer på at hun har fanget opp dette med mat, så her må du jo ha latt din slanking være synlig i valg du tar til felles måltider. Da jeg selv tok grep så handlet det om at jeg tok riktigere valg til hvert måltid, ikke andre valg, men spiste det samme, uten å ha på mye rømme, eller forsyne meg med den siste tacolefsa eller pizzastykket.

Vektnedgang forklarer man med at det er naturlig at kroppen kommer tilbake, og at det kan ta tid etter en graviditet.  

Anonymkode: e063a...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du snakket med henne om hva overvekt gjør med kroppen?

 

Anonymkode: eac8d...48e

Nei, nei, nei! Har noen snakket med deg om hva sånt snakk kan gjøre med kroppen til en tenåring i vekst og pubertet? 

Anonymkode: 97d1b...080

[AnonymBruker]

Jeg har forklart min datter på 14 år at jeg trenger å gå ned i vekt. Snakket mye om hva overvekt gjør med helsen.Forklart at hjertet som må pumpe blod,må jobbe mye hardere i min kropp. Snakket om belastningen det har på knærne og ellers slitasje. At produksjonen av insulin blir dårligere med for mye bukfett og overvekt og risikoen for diabetes. Presiserer for henne når jeg feks ikke spiser det samme til middag ,at dette er veldig kaloririkt for meg og jeg lar vær å spise det akkurat nå når jeg må ligge i kaloriunderskudd. Jeg fremhever viktigheten av å være i aktivitet uansett størrelse og alder. Alle kropper må beveges! Min tenåring ser at min kropp er større og skjønner at jeg treffer noen tiltak. 

Anonymkode: 2e768...a70

[AnonymBruker]

Spiser du samme mat som datteren din eller lager du egen mat til deg selv? 

Har en datter i samme alder. Vi snakket en del om mat. Men på en sunn måte. Nevner aldri kalorier, men god og dårlig energi. 

vi prater om er hvor bra det er med proteiner. Det er musklenes og kroppens byggesteiner, så det trenger vi, og får gjennom kjøtt, fisk, fugl, egg, litt gjennom grønnsaker og kornprodukter. At gode karbohydrater er kroppens hovedkilde til energi, slik at vi får energi i kroppen og hjernen til å klare å konsentrere oss, leke ute, være aktive, klare å følge med i timen og huske hva vi lærer. Fett fra maten gjør at kroppen klarer å ta opp de viktige vitaminene, at blodet sirkulerer slik det skal og holder oss varme. Vitaminer og mineraler gjør at hud, hår og negler vokser seg sterkt og at hormonene i kroppen fungerer slik de er men til. Alt dett er god og viktige energikilder. Så har man de energikildene som ikke er viktige for kroppen, som man ikke skal ha for mye av, som man ofte finner i "kosemat" nemlig sukker. Snop, is, kaker skal man ikke ha for mye av fordi kroppen ikke drar nytteverdi av dem. MEN at også de er viktige, nettopp fordi det er kos og gir glede. Men at det er forbeholdt helger og eventer. 

Og at alt dette er superviktig, men at balansen mellom dem også er viktig. Vi kan for eksempel ikke leve på bare proteiner i kjøttet, vi trenger også det andre. Kombinert med trening, så må man fylle på med mer av noe og mindre av annet. Ulike kropper og aktivitetsnivå har ulikt behov. Voksende prepubertale kropper trenger annet kosthold enn en middelaldrende voksen. 

Jeg synes ikke vi skal være redde for å fremsnakke mat. Jeg trener mye og tung styrke, men ungene vet ikke at det er for å slanke meg. Jeg trener for å bygge en sterk og sunn kropp. Og da begrenser jeg sukker til helger og kos. Og at jeg da må ha litt annen sammensetning til frokost og middag. 

 

 

 

Anonymkode: a9b94...ac0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Etter tre graviditeter og mange år uten trening og med mye god mat, har jeg blitt ganske så overvektig. Jeg bestemte meg på starten av året at nå er det nok, ingen klær satt fint på meg lengre, jeg var slapp hele tiden og jeg var redd for helsa mi. Jeg startet å slanke meg på en sunn måte, telte riktig nok kalorier, men la meg ikke for lavt og spiste nok mat. Begynte å gå turer på kveldene og trene litt styrke innimellom. Jeg gikk ned i vekt, og fikk en helt annen gnist i livet, jeg følte meg så bra og sprudlende og for første gang ble jeg ikke anpusten av en liten bakke. Men jeg er enda overvektig, så har enda en jobb å gjøre.

Her er problemet, min tenåringdatter fikk jo med seg at jeg slanket meg selvom jeg aldri snakker høyt om det hjemme, og hun ble veldig påvirket og startet også og ville slanke seg til tross for at hun ikke har et gram fett for mye. Hun har begynt å misslike kroppen sin og vært mye lei seg for det. Jeg ble så lei meg når hun sa dette for jeg ønsker ikke å påvirke datteren min. Greia nå er at hun har lagt fra seg disse tankene så lenge jeg gjør som før, spiser mye mat og ikke trener. Så nå er jeg på vei opp igjen. Livsgnisten min dabber ned igjen for meg og jeg savner å kunne trene da jeg fant glede i dette. Men så fort jeg skal evt ut å gå tur så legger hun merke til det, så jeg føler jeg ikke kan.  Da er jeg dømt til å være overvektig da, og slite med helsa. Jeg har prøvd å forklare henne at det er stor forskjell på meg og hun, og at jeg er redd for helsa, men det hjelper ikke. Datteren min er såklart viktigere enn alt annet, så jeg legger såklart slanking og trening på hylla for hun. Men som sagt så er gnisten jeg fikk borte, sexlysten min på mannen blir borte med den gnisten da jeg ikke trives med meg selv, jeg blir sliten av å gå i trapper igjen og jeg synes det er trist at jeg liksom må være overvektig. Den siste uken har jeg lagt på meg 3 kg igjen, så jeg går bare oppover i full fart. 

Hva skal jeg gjøre nå? 

Anonymkode: 6e699...d23

Unnskyld meg, men..dette var snodig synes jeg. Hun ser at du ( sånn som du beskriver det så høres det ut som du er helsefarlig overvektig) skal bli sunn, og tolker det som at HUN er usunn? Hvorofr handler dette om henne sånn helt plutselig?

Forstår ikke en tenåring at mamma er overvektig og skal ta vare på helsa si? Jeg er altså helt gjennomsnittelig intelligent, men tanken streifet meg ikke en eneste gang at det var JEG som var overvektig, når mamma snakka om å slanke seg ( min mor var skikkelig bred over ræva )  

Jaha?? JEg forstårikke?