Har de rett? Er jeg uforsonlig?

[AnonymBruker]

For mange år siden kuttet jeg kontakten med en kusine. 
Jeg kunne fortalt mye om forholdet mellom oss, men det holder at jeg forteller at den siste dråpen, og den direkte årsaken til bruddet var at hun utsatte meg for vold fordi jeg ikke ville være en del av et drama hun hadde startet.

Dette skjedde da jeg var tenåring (jeg var 15-16 år, hun var rundt 10 år eldre). 

Årene har gått, og jeg har tenkt minimalt på henne etter dette.  Jeg er hverken bitter eller sint, hun er bare ikke en del av livet mitt lenger.
 

Nå for et par dager siden ble jeg kontaktet av en felles tante med spørsmål om jeg ville være med på å spleise på et stor gave til denne kusinen.
Jeg svarte høflig nei, men da fikk jeg en skyllebøtte tilbake.

Nå måtte jeg legge fortiden bak meg, glemme gamle konflikter, og gå videre.
Jeg måtte slutte å være så uforsonlig, jeg måtte huske at jeg ikke var feilfri selv, og at det var på tide at jeg ga slipp på gammelt nag.

Jeg ble så overrumplet at jeg bare avsluttet samtalen uten å si noe mer enn "vi snakkes senere", men dette dro opp gamle minner og tanker, og ikke minst tvil.

Er jeg virkelig så uforsonlig som ikke vil ha denne personen i livet mitt?

(PS: Hun har aldri innrømt at hun gjorde en feil, bedt om unnskyldning, eller tatt kontakt med meg)

Anonymkode: f382e...a8f

[AnonymBruker]

Jeg glemte å si: "de" er resten av slekta.

I følge tante er de visst enige i at jeg er uforsonlig.

Anonymkode: f382e...a8f

[AnonymBruker]

Du skriver ikke om hvor lenge siden dette var. 

Men ut fra det du skriver var du 15 og hun ca 25 under hendelsen og aldri bedt om unskyld eller gjort noen forsøk selv på å rette opp forholdet. 

Tror jeg ville ha sendt denne tanten et skriv. Ogmed tanke på at hun kommer til å vise den videre. Så vær 100% saklig.

Noe ala sånt her. 

Hei, jeg må si jeg er sjokkert over siste samtalen vi hadde. 

Når noen velger meg inn i drama og i tillegg velger å yte vold mot meg. Og hverken vil inrømne det eller be om unskyld. Så anser jeg ikke at det er jeg som er problemet her. 

Det jeg opplevde med henne var skremmende og vanskelig.  Og hadde ingen rett til å behandle meg sånn. Nå da jeg er voksen, syntes jeg også det er skjerpende å tenke på at jeg var tenåring og hun voksen.  Så jeg føler på ingen måte noen trygghet rundt dette mennesket og iallefall ikke noe behov for å være med på noen gave. 

Jeg ber ingen om å velge noens side her. Men jeg forventer at jeg blir respektert på mitt valg om å ikke ha noen form for kontakt etter hennes voldelige oppførsel mot meg. Utsetter meg ikke for slik fare en gang til. Og siden hun ikke engang vil inrømmme det eller selv be om unskyld ovenfor meg. Har hun ikke vist at jeg bør føle meg trygg rundt henne heller.  

Så jeg syntes den tlf samtalen vi hadde om dette var lite hyggelig  og ikke noe jeg vil akseptere.  Hyggelig at dere vil fikse en fellesgave til henne. Men jeg ser ingen grunn til å delta på den. Ha en fin dag.

Anonymkode: 79811...5fc

[sommerkroppen]

Det er veldig vanskelig å si noe om, uten å ha kjenneskap til hva som var årsaken til konflikten. 

[BobbySocks]

Det der hadde jeg bare oversett. Du vil ikke være med på gave. Ferdig snakket. 

Og jeg ville aldri sent tanten et skriv, da framstår du jo dramaloco.

 

Hvordan oppfører du deg ellers? Nekter å delta på middager der kusinen er? Nekter å feire jul med familien? Da er du uforsonlig. Ellers, næ.

 

[AnonymBruker]

Du kan si dette visste de utfallet av før de spurte. Hvorfor satte de deg i den posisjonen? 

 

Anonymkode: 27084...a3a

[AnonymBruker]

Enig med deg, personer som ikke gir noe positivt i livet er det ingen vits å ha kontakt med. Er jo en risiko når du velger å ja kontakt med storfamilien at det er du som blir utfryst.

Anonymkode: f828c...8e9

[Mt3]

Så lenge du ikke drar familien inn i konflikten ved å nekte å delta i selskap der hun dukker opp så tenker jeg det ikke er riktig å påstå at du er urimelig.

Å mene at noen skulle være med på å gi gave til noen en ikke har kontakt med synes jeg virker merkelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du skriver ikke om hvor lenge siden dette var. 

Men ut fra det du skriver var du 15 og hun ca 25 under hendelsen og aldri bedt om unskyld eller gjort noen forsøk selv på å rette opp forholdet. 

Tror jeg ville ha sendt denne tanten et skriv. Ogmed tanke på at hun kommer til å vise den videre. Så vær 100% saklig.

Noe ala sånt her. 

Hei, jeg må si jeg er sjokkert over siste samtalen vi hadde. 

Når noen velger meg inn i drama og i tillegg velger å yte vold mot meg. Og hverken vil inrømne det eller be om unskyld. Så anser jeg ikke at det er jeg som er problemet her. 

Det jeg opplevde med henne var skremmende og vanskelig.  Og hadde ingen rett til å behandle meg sånn. Nå da jeg er voksen, syntes jeg også det er skjerpende å tenke på at jeg var tenåring og hun voksen.  Så jeg føler på ingen måte noen trygghet rundt dette mennesket og iallefall ikke noe behov for å være med på noen gave. 

Jeg ber ingen om å velge noens side her. Men jeg forventer at jeg blir respektert på mitt valg om å ikke ha noen form for kontakt etter hennes voldelige oppførsel mot meg. Utsetter meg ikke for slik fare en gang til. Og siden hun ikke engang vil inrømmme det eller selv be om unskyld ovenfor meg. Har hun ikke vist at jeg bør føle meg trygg rundt henne heller.  

Så jeg syntes den tlf samtalen vi hadde om dette var lite hyggelig  og ikke noe jeg vil akseptere.  Hyggelig at dere vil fikse en fellesgave til henne. Men jeg ser ingen grunn til å delta på den. Ha en fin dag.

Anonymkode: 79811...5fc

Tenker det blir for langt og uinteressant, og litt sånn "det er synd på meg" eller "jeg er uskyldig i alt". Alle saker har flere sider, og for å sakliggjøre en slik melding, må man ikke bruke for mye "jeg, jeg, jeg" og "hun, hun, hun". Synes selv min tekst inneholder for mye av det, men dette er en personlig sak, så det kan ikke unngås fullstendig.

"Jeg synes det er unødvendig å ta kontakt for å snakke om (navn på kusine). Vi har ikke hatt kontakt på X antall år, etter hendelsen hvor hun som voksen dro 15-årige meg inn i (skriv forkorta og nøytralt hva slags drama uten å bruke navnet på kusina eller "hun". F.eks "mannen til naboen var utro og det ble forsøkt å skape splid mellom paret"), for så å utøve vold da jeg ikke ønsket å være delaktig.
Jeg er verken bitter eller sint, men hun er ikke lenger en del av livet mitt og det ønsker jeg heller ikke i fremtida. Det handler ikke om å være uforsonlig eller vanskelig, det handler om at jeg ganske enkelt ikke er interessert i å ha kontakt med henne.
Jeg forventer at dette blir akseptert og respektert, uten at jeg må forsvare valget mitt."

Anonymkode: 9bbac...03d

[AnonymBruker]

Kunne du tenke deg å forsones med henne dersom hun strakte ut en hånd, da? Hvis ikke er du jo på en måte uforsonlig. 

Anonymkode: f6d17...d1d

[AnonymBruker]

Når en 25åring yter vold mot en 15åring så synes jeg det er helt greit være "uforsonelig"...

Men for å definere en person som uforsonlig så mener jeg det må være mer enn en hendelse bak. Jeg selv har to personer jeg aldri vil forsones med, men jeg har ingen problemer forsones med andre personer som jeg havner i klinsj med.

Anonymkode: d98b9...5f1

[AnonymBruker]

Er det egentlig så galt å være uforsonlig i en slik situasjon? 

Jeg tenker du har satt en sunn grense for deg selv, og når du ikke føler et behov for å forsones - så er det ikke noe galt i det. I alle fall ikke så lenge du lager noe drama rundt det og stadig snakker om henne eller det som skjedde (og jeg forstår det som at du ikke gjør det). 

Det var bare min tanke, at du ble litt satt ut og følte du kanskje må forsvare deg for et valg du tok - som egentlig var et godt valg. I alle fall så lenge hun ikke har strukket ut en hånd og sagt unnskyld.

Anonymkode: 0fc10...a8a

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Til den som lurte på hvor lenge siden det skjedde.  Det er veldig lenge siden!  Flere tiår.

Til dere som spør om jeg nekter å møte henne i familieselskaper. Det har aldri vært et tema, for jeg (eller foreldrene og søsknene mine) har ikke blitt invitert til noen av dem. 

Jeg har møtt henne i to begravelser, og da har jeg hilst, og ellers holdt meg på avstand.

Til den som lurte på hva som skjedde.  Jeg ser ikke at det har noen relevans, men hun fortalte meg et rykte om pappa, og ville at jeg skulle lete i papirene hans for å finne ut om det var sant eller ikke.  Jeg sa nei til å sjekke papirene hans, og at ryktet var så alvorlig at jeg måttd fortelle foreldrene mine om det.   Da ga hun meg en ørefik, og truet med juling hvis jeg sa noe til dem.

Jeg sa noe, og hun holdt løftet sitt om å gi meg juling.

 

Jeg kommer ikke til å sende brev, og etter å ha lest her kommer jeg heller ikke til å forklare eller forsvare noe.

Dess mer jeg tenker på det, jeg tok et valg den gangen, og jeg kjenner at jeg står for det valget, uansett om de mener det dr feil.

 

Anonymkode: f382e...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

 

Det var bare min tanke, at du ble litt satt ut og følte du kanskje må forsvare deg for et valg du tok - 

Anonymkode: 0fc10...a8a

Du har helt rett, det var dette jeg følte på

Anonymkode: f382e...a8f

[AnonymBruker]

Å ikke ha kontakt er vel greit, det høres jo ikke ut som om det er tette bånd i familien uansett. 

Personlig hadde jeg sikkert vippset noen kroner og latt det være med det. Tanta du spurte sikkert alle søskenbarna. Ville vært rart om hun ikke skulle spurt kun deg 

Men tenker ikke du gjorde noe veldig galt heller. 

Anonymkode: 7dc32...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du skriver ikke om hvor lenge siden dette var. 

Men ut fra det du skriver var du 15 og hun ca 25 under hendelsen og aldri bedt om unskyld eller gjort noen forsøk selv på å rette opp forholdet. 

Tror jeg ville ha sendt denne tanten et skriv. Ogmed tanke på at hun kommer til å vise den videre. Så vær 100% saklig.

Noe ala sånt her. 

Hei, jeg må si jeg er sjokkert over siste samtalen vi hadde. 

Når noen velger meg inn i drama og i tillegg velger å yte vold mot meg. Og hverken vil inrømne det eller be om unskyld. Så anser jeg ikke at det er jeg som er problemet her. 

Det jeg opplevde med henne var skremmende og vanskelig.  Og hadde ingen rett til å behandle meg sånn. Nå da jeg er voksen, syntes jeg også det er skjerpende å tenke på at jeg var tenåring og hun voksen.  Så jeg føler på ingen måte noen trygghet rundt dette mennesket og iallefall ikke noe behov for å være med på noen gave. 

Jeg ber ingen om å velge noens side her. Men jeg forventer at jeg blir respektert på mitt valg om å ikke ha noen form for kontakt etter hennes voldelige oppførsel mot meg. Utsetter meg ikke for slik fare en gang til. Og siden hun ikke engang vil inrømmme det eller selv be om unskyld ovenfor meg. Har hun ikke vist at jeg bør føle meg trygg rundt henne heller.  

Så jeg syntes den tlf samtalen vi hadde om dette var lite hyggelig  og ikke noe jeg vil akseptere.  Hyggelig at dere vil fikse en fellesgave til henne. Men jeg ser ingen grunn til å delta på den. Ha en fin dag.

Anonymkode: 79811...5fc

Sendt et skriv?

Er dette 1903? 

Det er veldig dramatisk utifra èn tlf..

Hvis du ikke har kontakt med noen av dem, er det null problem.

Dersom du har kontakt med slekta, kan du jo ta det med dem "Hører det snakkes om mitt ikkeeksisterende forhold til X, og at jeg er uforsonlig fordi jeg ikke har folk i livet mitt som utøver vold mot mindreårige" og le.

Du ser jo på reaksjonen om det er noe de har hørt om, og evt så får du svar på om "alle" er enige..

Anonymkode: f2ca4...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for svar.

Til den som lurte på hvor lenge siden det skjedde.  Det er veldig lenge siden!  Flere tiår.

Til dere som spør om jeg nekter å møte henne i familieselskaper. Det har aldri vært et tema, for jeg (eller foreldrene og søsknene mine) har ikke blitt invitert til noen av dem. 

Jeg har møtt henne i to begravelser, og da har jeg hilst, og ellers holdt meg på avstand.

Til den som lurte på hva som skjedde.  Jeg ser ikke at det har noen relevans, men hun fortalte meg et rykte om pappa, og ville at jeg skulle lete i papirene hans for å finne ut om det var sant eller ikke.  Jeg sa nei til å sjekke papirene hans, og at ryktet var så alvorlig at jeg måttd fortelle foreldrene mine om det.   Da ga hun meg en ørefik, og truet med juling hvis jeg sa noe til dem.

Jeg sa noe, og hun holdt løftet sitt om å gi meg juling.

 

Jeg kommer ikke til å sende brev, og etter å ha lest her kommer jeg heller ikke til å forklare eller forsvare noe.

Dess mer jeg tenker på det, jeg tok et valg den gangen, og jeg kjenner at jeg står for det valget, uansett om de mener det dr feil.

 

Anonymkode: f382e...a8f

Din kusine burde være takknemlig for at hun ikke ble anmeldt den gangen!

Om hun selv kommer en dag og ber om oppriktig unnskyldning, da kan du heller vurdere ev. mer kontakt. Men det er nok lite trolig at hun kommer til å gjøre det. Slik din tante reagerte er det ikke utenkelig at din kusine har sitt temperament fra sin mor...

Jeg tenker du trygt kan stå på din beslutning, så bare vær saklig i din tilbakemelding om din tante sier mer om dette.

Anonymkode: fd4ce...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Å ikke ha kontakt er vel greit, det høres jo ikke ut som om det er tette bånd i familien uansett. 

Personlig hadde jeg sikkert vippset noen kroner og latt det være med det. Tanta du spurte sikkert alle søskenbarna. Ville vært rart om hun ikke skulle spurt kun deg 

Men tenker ikke du gjorde noe veldig galt heller. 

Anonymkode: 7dc32...a3f

Hvorfor skal man vippse og være med å spleise på gaver til folk man ikke har hatt kontakt med på flere år?

Anonymkode: d98b9...5f1