Føler at barnet mitt svikter og lurer meg

[chloeinparis]

Så jeg trenger litt innspill her. Jeg har en datter på 4,5 år. Hun er en utrolig flott, blid jente og alle skryter av at hun er så hyggelig å være med i barnehagen og får veldig lett venner. Hun er mitt første barn og jeg er utrolig glad i henne, men det er enkelte ting hun gjør som virkelig sårer meg. Som eksempel så tar hun ofte mine ting (spesielt mat, godteri, snacks, tyggis etc.) som jeg har sagt at hun ikke kan få fordi det er min mat, tyggis etc.. og det virker først som at hun forstår at hun ikke skal ta når jeg sier det, men deretter går hun bak min rygg når jeg enten er ute av rommet eller ikke ser på og tar likevel.

Når jeg tar henne på fersken så sier jeg rolig og bestemt at hun må spørre om hun kan få før hun tar noe som ikke er hennes. Hver gang lover hun at hun ikke skal gjøre det igjen, men så gjør hun samme på nytt igjen og igjen, ofte samme dag! Vi har prøvd med konsekvenser (at hun får ikke lørdagsgodt), men det hjelper overhodet ikke. Jeg føler dette begynner å gå negativt utover forholdet til min datter, da jeg nesten alltid nå forventer at hun kommer til å ta noe hun ikke får lov til så snart jeg snur meg. Føler jeg alltid må «være på vakt» så ting og mat ikke blir borte, noe som er veldig slitsomt. Samtidig prøver jeg å tenke at hun er 4,5 år og at dette kanskje er normal atferd/en fase og jeg bare overtenker. 

Så det jeg egentlig lurer på er om det hun gjør er normalt og vil det gå over? Og hva burde vi eventuelt gjøre for å snu denne atferden?

[AnonymBruker]

Ja, du overtenker... hun er 4! Svikter og lurer deg? Og du føler dette går ut over forholdet deres? Ja da blir nok tenårene en prøvelse..

Anonymkode: 14c18...d79

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, du overtenker... hun er 4! Svikter og lurer deg? Og du føler dette går ut over forholdet deres? Ja da blir nok tenårene en prøvelse..

Anonymkode: 14c18...d79

Enig. 

Og du må selvsagt slutte å ha mye godteri, snacks etc i huset. Gjem det i såfall. Ingen stjeler brokkoli 

Å forvente at en 4-åring skal forstå at du kan spise godteri, men ikke hun? Ærlig talt.. 

Du forventer ALTFOR mye av henne 

Anonymkode: 7b067...fa1

[MildeMarie]

Dette er helt normal grensetesting / glemming / manglende impulskontroll for et lite barn. 
 

Snakk med helsesykepleier, barnehagen eller en med pedagogisk utdanning. Det er litt oppoverbakke framover mht sånne ting og alder. Så det kan være fint å få veildedning❤️

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden legger du det ikke slik at hun ikke får tak i det? 

Det her må være trolling, du føler svik og at det går ut over forholdet deres, når hun er 4 og et halvt år...?

Anonymkode: 5bcab...db4

[- Brian]

Hvor ellers i universet finner man slike problemstillinger bortsett fra på KG ...?

Endret 1. mai 2024 av - Brian

[~white lady~]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. 

Kjære ts, en fireåring har svak impulskontroll. Dette grunnet en umoden hjerne. 
Min fireåring hadde også gått og gomlet godteri dagen lang om det lå lett tilgjengelig. 
Legg det vekk! 
Synes forøvrig det er noe merkelig at du har egen mat og snacks som datteren din ikke får røre. Om hun stadig går i skapene på jakt etter noe å spise, så er hun vel sulten? 
Det er ikke normalt at en fireåring må forsyne seg selv. 
Dere har felles måltider sammen? 

[Ulrikke]

Du overtenker kraftig, og du kommer til å gjøre det veldig vanskelig for deg selv hvis du skal ha en sånn tankegang i årene framover.

Hun sårer deg kraftig? Hun er 4 år! Ja, datteren min var pyton å ha med å gjøre da hun var ca 3,5 år, men jeg tenkte jo aldri at hun SÅRET meg.... Var bare å slenge på seg oppdragerrollen og stå i det. 

Sier ikke at du ikke skal oppdra henne, for det skal du så klart! Men du må skille mellom ting barn gjør for å få deg til å føle deg såret, og ting de gjør fordi de er barn. Og det sier jeg, som egentlig er rimelig streng i min oppdragelse, altså!

Lurer også på hvorfor det er så mye mat/tyggis osv hun ikke får lov til å spise. At hun skal spørre, ja, det er jo greit, men at det er "ditt"? Ikke rart hun føler seg litt frustrert hvis det er sånn det formidles....

[Irak]

chloeinparis skrev (7 timer siden):

Så jeg trenger litt innspill her. Jeg har en datter på 4,5 år. Hun er en utrolig flott, blid jente og alle skryter av at hun er så hyggelig å være med i barnehagen og får veldig lett venner. Hun er mitt første barn og jeg er utrolig glad i henne, men det er enkelte ting hun gjør som virkelig sårer meg. Som eksempel så tar hun ofte mine ting (spesielt mat, godteri, snacks, tyggis etc.) som jeg har sagt at hun ikke kan få fordi det er min mat, tyggis etc.. og det virker først som at hun forstår at hun ikke skal ta når jeg sier det, men deretter går hun bak min rygg når jeg enten er ute av rommet eller ikke ser på og tar likevel.

Når jeg tar henne på fersken så sier jeg rolig og bestemt at hun må spørre om hun kan få før hun tar noe som ikke er hennes. Hver gang lover hun at hun ikke skal gjøre det igjen, men så gjør hun samme på nytt igjen og igjen, ofte samme dag! Vi har prøvd med konsekvenser (at hun får ikke lørdagsgodt), men det hjelper overhodet ikke. Jeg føler dette begynner å gå negativt utover forholdet til min datter, da jeg nesten alltid nå forventer at hun kommer til å ta noe hun ikke får lov til så snart jeg snur meg. Føler jeg alltid må «være på vakt» så ting og mat ikke blir borte, noe som er veldig slitsomt. Samtidig prøver jeg å tenke at hun er 4,5 år og at dette kanskje er normal atferd/en fase og jeg bare overtenker. 

Så det jeg egentlig lurer på er om det hun gjør er normalt og vil det gå over? Og hva burde vi eventuelt gjøre for å snu denne atferden?

Altså du har ei jente på fire år som har utfordringer med å styre impulsene sine....

Dette her må jo øves på....

Og du må jobbe med deg selv og dine følelser...Si til jenta di at du må ta deg en liten pause når følelsene blir vanskelige feks....

Det gjør jeg. Sier til min jente på 14 år, at akkurat nå kan jeg ikke snakke med deg, for mamma synes dette er vanskelig...

Det er faktisk lov å si, for det handler ikke om skyld...

Et barn på fire klarer å forstå at noe kan være lett eller vanskelig....Si at mamma trenger å hjelpe seg selv litt....Dette vil hjelpe barnet ditt hvis du tør å være ærlig på det...

Barn har masse empati...Kan hende du er heldig, og at hun kaster seg om halsen på deg?

Min gutt sa til meg en gang

"Mamma, nå ser jeg at du trenger en klem" 

Han er så skjønn innimellom, samtidig som han kan være et skikkelig troll også 😂

Barn utfordrer oss på godt og vondt 💕🪷

Håper det blir bedre mellom deg og din gulljente 💛

https://youtu.be/srPputONMt4?si=cj_k1SyzKgrVODyX

Alfred og Emil er et eksempel på en veldig kjærlig relasjon slik jeg ser det 💕🪷

[AnonymBruker]

Godteriet er ditt!? I vårt hus er vi en familie som deler med hverandre. Ting jeg ikke ønsker at barnet mitt skal få, gjemmer jeg vekk. Her kan vi ikke lenger ha fruktfat stående fremme, for da vil ikke barnet spise vanlig mat. Vil bare ha frukt. Hvem vil ikke spise godteri, om det ligger lett tilgjengelig egentlig?
 

Nå har du jo også muligheten til å benytte denne anledningen til at hele familien kan bli sunnere. Kjøp sunn snacks, nøtter, dadler, tørket frukt, og mer frukt og grønt i stedet som dere alle kan kose dere med sammen. 

Anonymkode: 05694...15e

[AnonymBruker]

chloeinparis skrev (9 timer siden):

Så jeg trenger litt innspill her. Jeg har en datter på 4,5 år. Hun er en utrolig flott, blid jente og alle skryter av at hun er så hyggelig å være med i barnehagen og får veldig lett venner. Hun er mitt første barn og jeg er utrolig glad i henne, men det er enkelte ting hun gjør som virkelig sårer meg. Som eksempel så tar hun ofte mine ting (spesielt mat, godteri, snacks, tyggis etc.) som jeg har sagt at hun ikke kan få fordi det er min mat, tyggis etc.. og det virker først som at hun forstår at hun ikke skal ta når jeg sier det, men deretter går hun bak min rygg når jeg enten er ute av rommet eller ikke ser på og tar likevel.

Når jeg tar henne på fersken så sier jeg rolig og bestemt at hun må spørre om hun kan få før hun tar noe som ikke er hennes. Hver gang lover hun at hun ikke skal gjøre det igjen, men så gjør hun samme på nytt igjen og igjen, ofte samme dag! Vi har prøvd med konsekvenser (at hun får ikke lørdagsgodt), men det hjelper overhodet ikke. Jeg føler dette begynner å gå negativt utover forholdet til min datter, da jeg nesten alltid nå forventer at hun kommer til å ta noe hun ikke får lov til så snart jeg snur meg. Føler jeg alltid må «være på vakt» så ting og mat ikke blir borte, noe som er veldig slitsomt. Samtidig prøver jeg å tenke at hun er 4,5 år og at dette kanskje er normal atferd/en fase og jeg bare overtenker. 

Så det jeg egentlig lurer på er om det hun gjør er normalt og vil det gå over? Og hva burde vi eventuelt gjøre for å snu denne atferden?

Alltid når jeg leser sånne her overskrifter, så tenker jeg "Herregud, ikke la barnet være under 10 år", fordi når foreldre omtaler barna sine - SOM ER SÅ SMÅ - som noen som svikter og lurer dem eller alt mulig annet som de gjør som ikke bekrefter foreldrenes skjøre selvbilde, så vet jeg at det er noe feil med foreldrene og ikke barnet.

Hun tar dine ting - du har ikke satt tydelige nok grenser. 
Du bruker straff (lørdagsgodt) - det er ikke konsekvenser.

DU må sette tydelige nok grenser for barnet ditt, hun er 4,5 år gammel, hun er kjempeliten!

Anonymkode: 950b9...1f7

[Pippi Lotta]

Du kan jo ikke ha eget stopp ligende freme foran en 4 åring! Du får legge vek det usune og ta det frem når barne sover som alle andre foreldre. Videre er ikke barnet voksent nok til å styre alle impulser! 

Her er du forelder og barnet et BARN, det kan ikke svikte deg så lenge det er for lite til å ha noe som helst ansvar for deg. Det er du som skal passe på barnet ikke det som skal passe på deg. Forstår du slitter med noe, men det er ikke barnets oppgave å løse dine problemer.

Så jeg tenker rådgivning her. Du trenger en pedagog som kan forklare deg hvordan utviklingen til barnet kommer til å være og kansje en terapaut som kan hjelpe deg å bearbeide følelser. 

[AnonymBruker]

"DU FÅR IKKE TA MAMMAS GODTERI!!! INGEN LØRDAGSGODIS PÅ DEG!!" - forstår du ikke paradokset her? Hvordan skal 4,5-åringen ta deg på alvor når dette er straffen?

Anonymkode: 950b9...1f7

[AnonymBruker]

Ditt godteri, og din mat? Er det rareste jeg har hørt, og spesielt når det er tilgjengelig for henne. 

Ja, jeg har hatt godteri i skapet som barna ikke får, men det har vært helt utilgjengelig for de, og de er ikke klar over at det godteriet er i hus. 

Og hun er 4 år, selvfølgelig tar hun mat og godteri som er tilgjengelig for henne. Og du gjør det jo mer spennende, ved at dette får hun ikke ta, fordi det er ditt.

Anonymkode: dbb25...6e6

[AnonymBruker]

Ja, dette er helt normal adferd av et lite barn på 4,5 år. Ikke ha noe som barnet ikke skal ha tilgjengelig. Dette gjelder også alt av farlige vaskemidler/kjemikalier, medisinene dine, vitaminene dine, alkohol, snus, skarpe kniver og barbersaker.

Godteri "stjal" jeg av foreldrene mine helt til jeg flyttet ut som 18 åring. Vil du ikke dele, så må du gjemme det bedre.

 

Anonymkode: db477...2d0

[AnonymBruker]

Ikke ha snop og snacks liggende tilgjengelig. Sånn, problem løst. 

En 4-åring "svikter" deg? Tror du bør endre litt på egne holdninger her.

Anonymkode: af09b...4f8

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du kan ha ansvar for denne ungen når hun blir eldre. Tenårene feks, skoledrama mellom venninner osv osv. 

Anonymkode: 35a5e...6fb

[AnonymBruker]

Et barn på 4 år kan ikke svikte noen. Ærlig talt!

Anonymkode: 586b3...fbd

[AnonymBruker]

Svikter og lurer, faktisk.

Trodde det var snakk om en rusavhengig, men så var det en liten jente som tar godteri og mat….

Anonymkode: 65b38...c56

[AnonymBruker]

Ja, du overtenker. En fireåring gjør ikke den typen ting for å svikte eller lure eller gjøre noe mot deg. Det kan handle om manglende impulskontroll og at hun har lyst på godteriet. Det kan handle om manglende forståelse for når det kan være greit å spise dette godteriet om hun får tak i det og når det ikke er lov, samt hvorfor du får lov og ikke hun. Og det kan være noe hun gjør styrt av egne vanskelige følelser som hun ikke får til å regulere.

Jeg har en fireåring som gjerne går inn på rommet til storesøsteren sin og tar ting hun ikke får ta, i blant tygger hun på og ødelegger disse tingene også. Noen ganger er søsterens rom bare så fristende. Noen ganger forstår hun ikke helt at hun noen ganger får lov å leke på rommet, og andre ganger ikke, at noen ting er lov å leke med og at andre er ikke lov å ta på en gang. Og hun blir naturlig nok forvirret av at søsterens reaksjon varierer litt etter hvilket humør hun er i. Og til slutt, hender det at lillesøster sniker seg inn på storesøsters rom og tar noe fordi hun er sint eller lei seg, gjerne sint på meg fordi jeg f.eks. bestemte at hun ikke fikk gå med de rosa, gjørmete støvlene inne. 

Det er ganske typisk for en fireåring, som har en umoden hjerne, med umoden følelsesregulering og impulskontroll. 

Anonymkode: 9c46e...706