Pusen min er død

[Gjest Catwoman]

Blodprøvene viste leverproblemer.

Tok henne til dyrlegen igjen og da fant han en svulst på leveren som hadde utviklet seg så mye at leveren var ødelagt, og også begynt å spre seg videre. Da var det ingenting mer å gjøre. Hun ville ha dødd i løpet av noen få dager uansett.

Fra i går kveld har hun bare blitt dårligere og dårligere, kastet opp og vært helt apatisk. Så det var godt for henne å få slippe, hun har nok gått med dette lenge uten at hun har vært plaget av det før nå i det siste.

Dyrlegen sa det som regel gikk gradvis først også rett ned på slutten.

Så sårene i munnen var ingen virus men heller et resultat av dehydrering eller en annen sammenheng med kreften.

Det kom brått på, selv om jeg siden mandag har følt meg ganske sikker på at dette ikke kom til å gå bra.

Jeg har hatt henne i nesten ti år, siden hun som nyfødt babypus tok sitt først åndedrag og jeg sto ved siden av da hun trakk sitt siste åndedrag etter at dyrlegen satte sprøyta.... ok nå blir jeg sentimental og flåsete snart tror jeg.... men det er så trist....

[jordbær]

Ånei! Så grusomt!

Og så at ting gikk så raskt når det først slo ut!

Fint at lille pusen slapp nå. Den har det nok mye bedre.

Tenker på deg, vennen.

[Væren]

Jeg har selv opplevd å miste en katt, og har min andre katt i god behold, så jeg føler veldig med deg! Det er helt utrolig hvor glad man blir i katten sin...

Den eneste trøsten du har, er at du har hatt en god og fin katt i så mange år. Og at den slapp mer lidelse og vondt.

Gode klemmer!

[Hu i Svingen]

Nei!

Uff, så utrolig trist!

[Sniglå]

Huff...

Ikke noe gøy i det hele tatt å miste noen som du har hatt som familiemedlem så lenge...

[Gjest gjest1]

Huff, dette var leit.

Skjønner godt at du blir veldig lei deg, det er helt normalt. Man bli jo så glad i dyra sine.

[Lillesøster]

Så leit.

[~Belle~]

Dette var trist å høre.

[hecuba]

Så ikke denne tråden før nå, jeg.

Vet ikke helt hva jeg skal si.. Det er så trist når slikt skjer!

[Gjest Catwoman]

Tusen takk for trøstehilsner. til alle

Det var litt sjokkerende at hun har hatt kreft som hun sikkert har gått med lenge. Men jeg håper og tror og føler meg ganske sikker på at hun ikke har vært plaget før de siste par ukene, da jeg merket at noe var galt siden hun nesten ikke spiste.

På en katt som var så sosial og kosete hele tiden ville jeg vel merket det for lenge siden hvis hun hadde smerter og vondt? Hun har jo ligget og malt og kost seg på fanget mitt hele tiden.

[Gjest Pusemamma]

Uff dette var jo trist. Føler med deg. Når man har hatt dyr i så mange år er man jo veldig knytta til det. Håper det går bra med deg.

[Gjest Gjest]

Du hadde helt sikkert merket det før hvis hun hadde vondt. Jeg tror det er nokså vanlig at katter og andre dyr kan gå med kreft i lang tid uten smerter. En annen ting er jo at mange dyr prøver å skjule at de har det vondt, men de gjør såvidt jeg vet ikke det ved å være kosete. Mer at de "later som" de kan gå på et skadet bein og sånn.

Trist å lese, jeg så tråden tidligere og tenkte ikke på at det kunne være noe alvorlig.

[monikabrx]

Nei!!

Så fælt

[Gjest gjest1]

Så trist å lese at det du i utgangspunktet trodde var noe ufarlig noe, viste seg å være kreft, og at du ikke har henne lenger... man blir jo så vanvittig glad i de små pelskledde...

[Replica]

Dette var veldig trist lesning.

[jordbær]

Man kjenner dyra sine så godt, at man vet med en gang når dem lider! Så ikke tenk på det.

[Gjest Rødtoppen]

Uff så trist! Feller en tåre selv her jeg, er så utrolig sentimental når det kommer til kattepuser... Håper du har mange gode minner og fine bilder av kattepusen din i hvert fall.. Trøste fra meg!

[Gjest gjesta]

Jeg tror helt sikkert du hadde merket det om pus hadde hadde hatt vondt før.

Å miste en pus er helt forferdelig, har opplevd det selv.

[monja]

Så trist

[Gjest Catwoman]

Tusen takk for flere hilsner.

Godt å hører at dere og tror hun ikke har lidd. Hun var veldig knyttet til meg, og jeg til henne, så da er jeg nødt for å skulle ha merket det før.

Jeg tror kanskje den dyrlegeturen jeg hadde med henne på mandag var en påkjening hun ikke tålte, siden hun nok var ganske svak allerede da. Litt pussig på en måte at det skulle gå så rett ned like etter at vi hadde vært hos dyrlegen. Nå hadde det jo selvfølgelig skjedd uansett, men en påkjenning på det tidspunktet var kanskje den siste dråpen som skulle til før det var over.

Her er bilder av henne, slik hun var:

bilde 1

bilde 2

Endret 19. februar 2006 av Catwoman