Tvangstanker, selvhjelp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke jeg som opprinnelig påstår men svarte deg sist, men du kan bli rimelig på tur av B12 mangel. Stoffskifteproblematikk også. Derfor man noen ganger tar blodprøver før behandling i psykiatrien. For å utelukke fysiske årsaker. 

Anonymkode: a90df...195

Stoffskifteproblemer kan man bli deprimert av, ikke få tvangstanker av. Tror ikke du har så peiling på tvangstanker. Du bare antar og sier samtidig at man ikke skal stole på legen, men sjekke blodprøver selv. 

Anonymkode: dbd3d...d4e

[GulleGull]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Stoffskifteproblemer kan man bli deprimert av, ikke få tvangstanker av. Tror ikke du har så peiling på tvangstanker. Du bare antar og sier samtidig at man ikke skal stole på legen, men sjekke blodprøver selv. 

Anonymkode: dbd3d...d4e

Du blander meg med den som opprinnelig skrev den kommentaren om å ikke stole på lege men sjekke selv -det var ikke jeg som skrev den. Jeg svarte kun deg etterpå. Eller så vil Jeg si at jeg har jobbet i psykiatrien og vet at du kan få det ene og andre psykisk enten av medisiner (noe jeg selv har erfart personlig) eller annen fysisk sykdom, dette ser man i psykiatrien . Sier ikke det er slik i TS sitt tilfelle men du kan ikke avfeie den kommentaren om å sjekke ut mangler, det er alltid lurt å gjøre om man begynner endre adferd. 

[AnonymBruker]

Går du på medisiner, så er nok det forklaringen.

Nøkkelen er å ta mental kontroll. Bestem deg for å ikke sjekke noe du vanligvis sjekker. Hvis du ikke klarer det, så er du blitt en programmert robot uten fri vilje. Men siden du skriver her så beviser du jo at du er klar over problemet, og har lyst å gjøre noe med det.

Går du på medisiner så må du finne ut hvordan du kan slutte på dem. Medisiner kan ødelegge mennesker. Har selv mye erfaring over lang tid da jeg var yngre.

Anonymkode: cdfcc...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

4 dagers intensivkurs?

Anonymkode: cd365...811

Ja 

Anonymkode: bd48d...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kommer vel an på type tvang og hvor langt behandlingsforløpet er. Men for all del, det er ingen garanti for å bli frisk. Men vil tro de de fleste ser en bedring, ellers hadde det vært nedlagt for lenge siden.

Anonymkode: dbd3d...d4e

Kan være. Jeg fikk dårlig inntrykk av det fordi de som jobbet der likte ikke å få spørsmål, spesielt hvis spørsmålene var litt kritiske. Det var liksom ikke lov å være skeptisk til noe som helst. Derfor tror jeg at "de fleste" som ser en bedring er kanskje folk som ikke ser bedring, de turte bare ikke si noe 

Anonymkode: bd48d...f48

[AnonymBruker]

Shaloow skrev (9 timer siden):

Hadde OCD fra jeg var 10-11 til jeg var rundt 20 (er 25 nå). Er kvitt det meste nå, men den sitter nok i meg for livet i en viss grad. Søstra mi har også OCD, samt pappa. Så vi har nok arvet det av han.

Det eneste som hjalp meg var å trigge det. Sakte men sikkert over flere år. La meg selv være litt skitten før jeg vasker meg, endre på noen av de rutinene jeg allerede hadde regelmessig. Bytt de oftere ut liksom. Og lære å stole på meg selv. Det er jo det som er greia med OCD, man sliter med å stole på sin egen hjerne/seg selv. Senest igår måtte jeg sjekke over hva stekeplatene var på flere ganger. Altså 0,0,0,0,0,0, og at ovnen er av). Hjelper iblandt å si ting høyt til seg selv. Min OCD var alltid verst på kvelden/natten.

Jeg har også vært redd for at jeg har kjørt på noen, men du vet selv at det har du ikke. Si det høyt til deg selv. Aller helst oppsøk hjelp med terapi, men jeg ble kvitt de verste symptomene og ritualene selv. Men det gikk gradvis over mange år. Er sikker på at det sikkert finnes en del videoer som kan hjelpe på nett. Det er håp, jeg ble så og si kvitt min, så jeg vet det er håp.

Kjenner en som har vært i behandling flere ganger etter å ha hatt oCD siden barndommen. Hen har god effekt av behandlingen, men det fol kglemmer (de som mener det ikke virker) er at nettopp det som ble skrevet over her, gjelder livet ut. Dere MÅ utsette dere for det som trigger og dere må jobbe mot egen hjerne som sier at dere må vaske bedre, sjekke mer, tenk om, hva om. Når det sklir ut igjen og tvangstankene får vinne så nei, da har ikke behandlingen effekt mer. Men får dere ny runde så er det jo bare det samme dere lærer. "Kuren" er det dere gjør selv, hver dag. Tungt som fy, det ser vi jo på vedkommende, men det er eneste måten å hindre at tankene tar over styringen på livet. 

Søk hjelp, du får det

Anonymkode: 721d5...844

[Shaloow]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2024 den 8.19):

Kjenner en som har vært i behandling flere ganger etter å ha hatt OCD siden barndommen. Hen har god effekt av behandlingen, men det folk glemmer (de som mener det ikke virker) er at nettopp det som ble skrevet over her, gjelder livet ut. Dere MÅ utsette dere for det som trigger og dere må jobbe mot egen hjerne som sier at dere må vaske bedre, sjekke mer, tenk om, hva om. Når det sklir ut igjen og tvangstankene får vinne så nei, da har ikke behandlingen effekt mer. Men får dere ny runde så er det jo bare det samme dere lærer. "Kuren" er det dere gjør selv, hver dag. Tungt som fy, det ser vi jo på vedkommende, men det er eneste måten å hindre at tankene tar over styringen på livet. 

Søk hjelp, du får det

Anonymkode: 721d5...844

Helt riktig! De har vel kommet frem til at OCD hos mange skylder en reseptor i hjernen som ikke tar inn positiv selvfølelse eller lignende, noe slikt. At hjernen ikke klarer helt å koble hva som er feil. Det merker jeg jo selv i forhold og ellers i livet, tenker alltid den samme katastrofetanken som gjør at jeg tenker "nei det er feil å gå, kanskje jeg angrer og det er for sent". Ganske sikker på at slikt også skyldes OCD hos meg iallefall. Min OCD var så ille at hvis jeg var ferdig i dusjen, og håret kom borti dusjveggen på vei ut.. så måtte jeg inn igjen og gjøre alt på nytt. Det er et ekstremt slitsomt å ha OCD, veldig mentalt slitsomt. Men det er heldigvis få som får selvmordstanker av hvor ille man har det, det er vel heller stikk motsatt for mange og at man er redd for å dø. OCD er vel en av de beste psykiske sykdommene å ha pga mulighet for bedring, men samt også helt grusomt for de som faktisk har det skikkelig vanskelig med det. Hjernen mangler litt realistisk tankegang.

Som du sier, det er behandling å få. Jeg søkte aldri hjelp, og når jeg først var på DPS så var det for angst ettersom OCD'en hadde sluppet taket. Og som du også nevner, og som er så sinnsykt viktig.. man MÅ trigge det resten av livet. Man må alltid prøve å stå imot de tankene. Jeg har fortsatt en svak grad av det, og det er nok fordi det hos mange er en "hjernefeil", altså mange med OCD mangler Serotonin-utskillelse blandt annet. Så det er nok en lidelse som for enkelte varer livet ut. I mitt tilfelle gjør den nok det, men nå plager den meg ikke i hverdagen lenger. Og jeg klarer å hele tiden trigge den, samt ha ro selvom det er litt ubehag i noen sekunder. Klarer å legge vekk tankene nå, så det er virkelig håp for dere som sliter veldig. Terapi er nok det viktigste hjelpemiddelet. Ikke alle klarer å bli kvitt det selv, for meg tok det mange år og egentlig litt ubevisst at det roet seg.

 

Jeg har hatt angst siden jeg var veldig veldig liten, lenge før OCD. Ikke som diagnose den gang, men den utviklet seg gradvis fra 4-5 års alder. Så kom derealisasjon når jeg var 14-15 (ønsket ikke leve mer), men jeg kjempet meg igjennom. Den dag idag har jeg ikke hatt angstanfall eller vært plaget med no særlig angst på snart 1 år. Det er HÅP!! Til dere som sliter, det er virkelig håp og jeg heier på dere!❤️Det kan ta tid, men det hjelper veldig mye å ha ting som opptar hverdagen. Og også det å sette grenser for hva man tåler rundt seg, selvom man bør trigge seg selv litt forsiktig jevnlig. Eksponeringsterapi hjelper, men for noen hjelper det å prøve selv.. for andre hjelper det med behandling.

Endret 5. mai av Shaloow