Hvordan være god mor for barn med mulig ADHD

[AnonymBruker]

Jeg mistenker sterkt at 5 åringen har ADHD. Han sjekker av på de fleste symptomer, og far har det også. Har forsøkt å ta det opp med barnehagen i to år nå, men de avfeier det med at han er så liten at det fortsatt kan være en normalvariasjon. Han er veldig knyttet til meg, og alle store følelser må håndteres av meg. Med en gang far blander seg har ting en tendens til å eskalere, og jeg føler på et stort ansvar og samtidig håpløshet fordi jeg heller ikke får det til. Vi har som regel (kan skeie litt ut i ferier) ganske faste og gode rutiner på søvn, måltider og aktiviteter. Spiser sunt, er mye ute og begrenser skjermtid. 

Problemet er at jeg føler meg som en elendig masekråke av en mor. Og jeg merker tålmodigheten min begynner å bli tynnslitt, trolig pga andre ting i livet som ikke er helt greit også. Utfordringene hans går særlig på impulsivitet, men han har også en del motorisk uro (vansker med å sitte stille, snakker mye, fikler på ting) og kan være en del uoppmerksom. Å ta i mot beskjeder og å følge dem opp er kjempevanskelig, som fører til gjentakelser og masing om hver minste ting fra å kle på seg sokker til å sitte i ro ved matbordet. Prøver å forstå at det kanskje ikke er så lett for ham, samtidig som det er vanskelig å bare la det gå da det går på ting som er forventet ut fra alder og nødvendig for å få dagene til å gå opp. Vi har prøvd belønning for god oppførsel, men tror ikke det hjelper, da han ikke tenker på det i det hele tatt når impulsiviteten tar over.

Noen andre som kan kjenne seg igjen og har råd til en fortvilt mor. Vil så gjerne ha det mer hyggelig hjemme og kunne bruke tiden sammen med han mer konstruktivt. 

Anonymkode: 489f9...ec8

[AnonymBruker]

Be om en samtale på helsestasjonen.

Det gjorde jeg når barnehagen var så avventende.

Det er i barnets interesse at en evt utredning kommer i gang i god tid før han skal begynne på skolen.

Helsestasjonen sendte meg videre til Familiens hus hvor de har barnepsykologer og når jeg forklarte situasjonen, fikk vi time til samtale ganske fort og utredning er nå i gang.

 

Anonymkode: 59a1d...f9e

[AnonymBruker]

Jeg er alene med min sønn på 5, har ADHD selv og mistenker at han har ADHD. Vi er på kollisjonskurs døgnet rundt omtrent, det er slitsomt! Her har barnehagen involvert PPT, men regner med at diagnose ikke blir satt før han begynner på skole uansett. 

Men det må være noen instans du kan kontakte selv om barnehagen ikke vil? Barne- og familietjenesten eller noe? 

Anonymkode: 8998d...0ab

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tenker kanskje helsestasjonen kan være greit ja. 

Veldig takknemlig hvis noen har praktiske tips for hverdagen vi kan teste også.

Anonymkode: 489f9...ec8

[AnonymBruker]

Her var det rutiner, rutiner og rutiner. Forutsigbarhet og faste tidspunkt. Hadde alarm på alt, unntatt doturer.

Anonymkode: aa508...12c

[AnonymBruker]

Les/hør boka til Kristin Leer! Vi har tilpasset en del, bare det å legge frem klær i gjennomsiktig boks i stedet for i skuffene, akseptere at hen trenger en og en beskjed osv...

Anonymkode: 926b5...c62

[AnonymBruker]

Rutiner, tydelige grenser, mye organisert eller voksenstyrt aktivitet. Disse barna har myyye energi og må få brukt kroppen mye daglig.

Gjør klart alt du kan kvelden før. Legg frem klær, sko, lag matpakker etc. Du må være en tydelig voksen og fjerne barnet fra aktivtet/lek hvis du ser uønsket adferd. 
 

Å ha ADHD er ikke et fripass til å bli en liten tyrann. Det krever mye av oss foreldre men blir verdt det i lengden. Du slipper et barn med adferdsvansker som andre trekker seg unna hvis du legger inn en skikkelig innsats de tidlige årene. 

Anonymkode: 68309...a30

[AnonymBruker]

Takk for fine råd. Skal helt klart sjekke ut boka. Vi (jeg) er allerede veldig strukturerte og har faste rutiner som følges hver dag. Klare grenser har vi også, men har nok oppigjennom gitt litt for mange sjanser. Dette har bedret seg det siste året. Samtidig ser vi lite effekt av det, og føler vi gjentar oss selv dag etter dag med de samme tingene. 

Anonymkode: 489f9...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Les/hør boka til Kristin Leer! Vi har tilpasset en del, bare det å legge frem klær i gjennomsiktig boks i stedet for i skuffene, akseptere at hen trenger en og en beskjed osv...

Anonymkode: 926b5...c62

Dette. Generelt er det viktig at du skaffer deg masse kunnskap om ADHD. Det er helt nødvendig både for å øke tålmodigheten din og for å hjelpe ham å nå sine egne milepæler. Boka til Kristin er fantastisk. 

Det å vite hva som er ADHD og hva som er vrang vilje (hint, nesten ingenting er vrang vilje!) vil gjøre deg så mye mer tålmodig. 

Ved å ha masse kunnskap vil du både kunne forstå hvorfor han gjør ting, om/at han ikke kan "skjerpe seg", og vil hjelpe deg å skape gode rutiner som vil hjelpe ham. 

Vi har en tolvåring med adhd, og jeg har det selv. Har lest og hørt mange titalls bøker og pocaster og youtubeforedrag for å forstå både meg selv og henne bedre. 

Vi har stort fokus på næringsrik mat, hun får veldig lite sukker og nesten ikke noe ultraprosessert mat, og vi passer på rutinene for måltider. Ustabilt blodsukker eskalerer symptomtrykket. I tillegg har vi veldig fokus på tilknytning, masse kos og verbal bekreftelse hele tiden, for å bygge selvfølelse. Det er vanskelig når man hele tiden får negativ feedback fra omgivelsene.

Vi har aldri hatt time-out, vi går for time-in, som er å fjerne henne til et trygt sted når hun får meltdown, f. Eks senga vår, der hun ikke kan ødelegge noe eller skade seg selv eller andre. Vi sitter med henne og snakker rolig om at vi skjønner hun er sint/skuffet/lei seg/osv, og at vi elsker henne og er der for henne. Når raseriet går over i tårer får hun masse kos og trøst. Når hun er rolig og avslappet snakker vi om hva som skjedde og hvordan vi kan løse det bedre neste gang. 

Da hun var 4 år kunne hun rase i en time før hun lot oss trøste. Nå er det mange år siden vi trengte en time-in. Emosjonell regulering er ikke aldersadekvat, men hun er mye bedre til å sette ord på følelsene og kan avbryte sinneutbrudd ved å kaste seg i armene våre for kos før det eskalerer. ❤️

Så kunnskap, kos, rutiner og stabilt blodsukker er mine beste tips. ❤️

Anonymkode: c4afe...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Generelt er det viktig at du skaffer deg masse kunnskap om ADHD. Det er helt nødvendig både for å øke tålmodigheten din og for å hjelpe ham å nå sine egne milepæler. Boka til Kristin er fantastisk. 

Det å vite hva som er ADHD og hva som er vrang vilje (hint, nesten ingenting er vrang vilje!) vil gjøre deg så mye mer tålmodig. 

Ved å ha masse kunnskap vil du både kunne forstå hvorfor han gjør ting, om/at han ikke kan "skjerpe seg", og vil hjelpe deg å skape gode rutiner som vil hjelpe ham. 

Vi har en tolvåring med adhd, og jeg har det selv. Har lest og hørt mange titalls bøker og pocaster og youtubeforedrag for å forstå både meg selv og henne bedre. 

Vi har stort fokus på næringsrik mat, hun får veldig lite sukker og nesten ikke noe ultraprosessert mat, og vi passer på rutinene for måltider. Ustabilt blodsukker eskalerer symptomtrykket. I tillegg har vi veldig fokus på tilknytning, masse kos og verbal bekreftelse hele tiden, for å bygge selvfølelse. Det er vanskelig når man hele tiden får negativ feedback fra omgivelsene.

Vi har aldri hatt time-out, vi går for time-in, som er å fjerne henne til et trygt sted når hun får meltdown, f. Eks senga vår, der hun ikke kan ødelegge noe eller skade seg selv eller andre. Vi sitter med henne og snakker rolig om at vi skjønner hun er sint/skuffet/lei seg/osv, og at vi elsker henne og er der for henne. Når raseriet går over i tårer får hun masse kos og trøst. Når hun er rolig og avslappet snakker vi om hva som skjedde og hvordan vi kan løse det bedre neste gang. 

Da hun var 4 år kunne hun rase i en time før hun lot oss trøste. Nå er det mange år siden vi trengte en time-in. Emosjonell regulering er ikke aldersadekvat, men hun er mye bedre til å sette ord på følelsene og kan avbryte sinneutbrudd ved å kaste seg i armene våre for kos før det eskalerer. ❤️

Så kunnskap, kos, rutiner og stabilt blodsukker er mine beste tips. ❤️

Anonymkode: c4afe...bdf

Takk for veldig nyttige råd. Har lest mye om ADHD og hørt en del podkaster, men synes det er vanskelig å finne tips for omgivelsene til hvordan håndtere barnet. Har heldigvis forstått at barnet ikke gjør det for å være vrang, og det klarer han på ett vis å formulere selv også. For ett års tid siden beskrev han selv at han bare hadde en motor i seg, som han ikke klarer å stoppe. Og han kam oppleve å bli frustrert på seg selv, og si at han er dum for at han ikke mestrer som de andre (og ikke minst at han ser at lillesøster klarer )💔. Mammahjertet sliter, og jeg føler at selv om jeg ser han, snakker med han om følelser, tilrettelegger for rutiner, bevegelse, oppmuntring, alenetid osv, så kommer jeg for kort, og vi ender med mye diskusjoner og mas hver dag.

Men som sagt, mange gode råd her som jeg tar med meg. Er det meste her selvlært eller har dere fått hjelp fra helsevesenet? 

Anonymkode: 489f9...ec8

[AnonymBruker]

«Prøver å forstå at det kanskje ikke er så lett for ham, samtidig som det er vanskelig å bare la det gå da det går på ting som er forventet ut fra alder»
 

DETTE er et problem. Du kan ikke forvente at han skal klare ting ut i fra alder. Dette skaper fryktelig mye frustrasjon, skam og usikkerhet hos gutten din. Barn med adhd og spesielt gutter er umodne. De har reguleringsforstyrrelser når det gjelder følelser, oppmerksomhet, energi, søvn, sanser og sliter mer motorisk enn andre barn.  Du trenger ikke å ta alle kampene. Det vil kun føre til dårlig relasjon mellom dere. Det viktigste er at du anerkjenner hans følelser, stiller enkle krav ut i fra forutsetninger og veileder i vanskelige situasjoner. Søk hjelp på helsestasjonen, finnes mange gode kurs. 

Jeg har klipt ut et utdrag fra adhdnorge.no. Dette gjelder utfordringer skole men kunne like gjerne vært utfordringer hjemme når man stiller krav til et barn som ikke har forutsetninger til å klare det du forventer av han. 

Utfordringer 

Hvis eleven får stadig negative reaksjoner på at han/hun ikke yter det som er forventet, kan eleven få et bilde av seg selv som utilstrekkelig, både faglig og sosialt. Stadig negative irettesettelser og kritikk kan virke hemmende på endring av atferd. Straff kan stoppe problematferd for en periode, men fører sjelden til læring av ønsket atferd. Stadig kritikk skaper ubehag og engstelse, og eleven vil etter hvert gjøre motstand. 

 

Anonymkode: b81e2...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Rutiner, tydelige grenser, mye organisert eller voksenstyrt aktivitet. Disse barna har myyye energi og må få brukt kroppen mye daglig.

Gjør klart alt du kan kvelden før. Legg frem klær, sko, lag matpakker etc. Du må være en tydelig voksen og fjerne barnet fra aktivtet/lek hvis du ser uønsket adferd. 
 

Å ha ADHD er ikke et fripass til å bli en liten tyrann. Det krever mye av oss foreldre men blir verdt det i lengden. Du slipper et barn med adferdsvansker som andre trekker seg unna hvis du legger inn en skikkelig innsats de tidlige årene. 

Anonymkode: 68309...a30

Enig i dette men synes det mangler noe her..

Rutiner er bra, grenser er bra men ut i fra barnets forutsetninger. Du må være tydelig og TRYGG voksen. Fjern barnet fra situasjonen om barnet mister kontroll over sine følelser. Når barnet er tilbake i toleransevindu da kan du annerkjenne og veilede.

For når barnet går ut av toleransevindu og utagerer så betyr ikke det at barnet er en tyrann. Barnet blir satt i følelsesmessige situasjoner de ikke klarer å håndtere. Det er jo disse dirigentene som svikter…

Anonymkode: b81e2...986

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne der skolen beskylder min sønn for adhd. Han har ikke adhd. Han er mannskjønn med tilhørende reaksjonsmønster.

Anonymkode: 947b4...4dc

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Tenker kanskje helsestasjonen kan være greit ja. 

Veldig takknemlig hvis noen har praktiske tips for hverdagen vi kan teste også.

Anonymkode: 489f9...ec8

Tenn stearinlys ved middagsbordet! Det får.nesten alle unger til å sitte mer i ro, test det ut 🫡

Anonymkode: fd936...88b

[AnonymBruker]

COS kurs er også veldig hjelpsomt.

Og ellers bare forsøk å møte barnet på alle store følelser og å lære verktøy for hvordan han/hun kan regulere seg.

Anonymkode: fd936...88b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg mistenker sterkt at 5 åringen har ADHD. Han sjekker av på de fleste symptomer, og far har det også. Har forsøkt å ta det opp med barnehagen i to år nå, men de avfeier det med at han er så liten at det fortsatt kan være en normalvariasjon. Han er veldig knyttet til meg, og alle store følelser må håndteres av meg. Med en gang far blander seg har ting en tendens til å eskalere, og jeg føler på et stort ansvar og samtidig håpløshet fordi jeg heller ikke får det til. Vi har som regel (kan skeie litt ut i ferier) ganske faste og gode rutiner på søvn, måltider og aktiviteter. Spiser sunt, er mye ute og begrenser skjermtid. 

Problemet er at jeg føler meg som en elendig masekråke av en mor. Og jeg merker tålmodigheten min begynner å bli tynnslitt, trolig pga andre ting i livet som ikke er helt greit også. Utfordringene hans går særlig på impulsivitet, men han har også en del motorisk uro (vansker med å sitte stille, snakker mye, fikler på ting) og kan være en del uoppmerksom. Å ta i mot beskjeder og å følge dem opp er kjempevanskelig, som fører til gjentakelser og masing om hver minste ting fra å kle på seg sokker til å sitte i ro ved matbordet. Prøver å forstå at det kanskje ikke er så lett for ham, samtidig som det er vanskelig å bare la det gå da det går på ting som er forventet ut fra alder og nødvendig for å få dagene til å gå opp. Vi har prøvd belønning for god oppførsel, men tror ikke det hjelper, da han ikke tenker på det i det hele tatt når impulsiviteten tar over.

Noen andre som kan kjenne seg igjen og har råd til en fortvilt mor. Vil så gjerne ha det mer hyggelig hjemme og kunne bruke tiden sammen med han mer konstruktivt. 

Anonymkode: 489f9...ec8

Dette er en helt vanlig 5-åring. Vil bare si det. 6-årstrassen kommer snart og da blir det 10 ganger verre.

Barnet vårt er 6 år:
Det er bare jeg som kan ta følelsene. Det er slitsomt.
Han sitter ikke stille, fikler masse, prater mye. Det er slitsomt - men vi må ha bedre rutiner og strengere grensesetting. Barnet må lære seg å ikke alltid bli hørt, vi må la være å bry oss om barnet fikler.
Om det fikler søker det stimuli, som alle barn gjør, se hvordan og hvorfor det fikler og se om du kan hjelpe barnet å finne stimulig. Vi blir trigget av at barnet fikler, vi må lære oss å puste gjennom det.

Det er mye styr ved matbordet hos oss, men vi har strengere konsekvenser nå enn før, noe som hjelper:
Vi tar bort maten, måltidet avsluttes for barnet om det ikke sitter stille. Her har vi gravd vår egen grav og tillatt for mye styr, at det løpes fra bordet, at det tulles masse. Vi innser at vi skulle hatt bedre rutiner. Så nå tas maten bort fra barn som forlater bordet og det serveres ikke mat før neste måltid. Det blir tårer, men barnet lærer.

Om du må mase, så er det du som gjør feil. Ikke barnet. Du må endre tankegangen din. Vi har også måtte mase mye, men nå følger vi regelen at om vi må si ifra ting mer enn to ganger, så går vi proaktivt inn og tar grep. Sier man noe mer enn to ganger, så gjør man feil i måten man sier ifra på. Det er en del av grensesetting som foreldre.

VI bruker veldig mye uttrykket "Først sokker, så frokost". Feks. Eller "Først sokker, så lese den boka". Vi prøver å si ting så kort som mulig, minst mulig ord. Barnet ditt er veldig lite, så jo flere ord, jo mer forvirrende.

Det er lett å skulle peke på ADHD, fordi da blir jobben din mindre slitsom, men her er det dere som foreldre som må ta grep og samtidig innse at en 5-åring er bare en 5-åring. 

Anonymkode: 8b751...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Rutiner, tydelige grenser, mye organisert eller voksenstyrt aktivitet. Disse barna har myyye energi og må få brukt kroppen mye daglig.

Gjør klart alt du kan kvelden før. Legg frem klær, sko, lag matpakker etc. Du må være en tydelig voksen og fjerne barnet fra aktivtet/lek hvis du ser uønsket adferd. 
 

Å ha ADHD er ikke et fripass til å bli en liten tyrann. Det krever mye av oss foreldre men blir verdt det i lengden. Du slipper et barn med adferdsvansker som andre trekker seg unna hvis du legger inn en skikkelig innsats de tidlige årene. 

Anonymkode: 68309...a30

Barna har ikke alltid myyyye energi, men fysisk aktivitet hjelper hjernen med eksekutiv kontroll. 

Anonymkode: 8b751...eab

[AnonymBruker]

Kan jeg få spørre hvordan barnet var som 3-4 åring? Har en sønn på nesten 4 år som jeg lurer på om har adhd. Han er enormt aktiv, veldig impulsiv og lite oppmerksom. Vanskelig å få han til å høre etter, han løper rundt og styrer med egne greier i sin egen verden. Sen språklig og mye ekkolali. Har blitt kommentert av bhg og helsestasjon tidligere men de mener han er for liten til å sette igang noe.

Anonymkode: 025ea...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er en helt vanlig 5-åring. Vil bare si det. 6-årstrassen kommer snart og da blir det 10 ganger verre.

Barnet vårt er 6 år:
Det er bare jeg som kan ta følelsene. Det er slitsomt.
Han sitter ikke stille, fikler masse, prater mye. Det er slitsomt - men vi må ha bedre rutiner og strengere grensesetting. Barnet må lære seg å ikke alltid bli hørt, vi må la være å bry oss om barnet fikler.
Om det fikler søker det stimuli, som alle barn gjør, se hvordan og hvorfor det fikler og se om du kan hjelpe barnet å finne stimulig. Vi blir trigget av at barnet fikler, vi må lære oss å puste gjennom det.

Det er mye styr ved matbordet hos oss, men vi har strengere konsekvenser nå enn før, noe som hjelper:
Vi tar bort maten, måltidet avsluttes for barnet om det ikke sitter stille. Her har vi gravd vår egen grav og tillatt for mye styr, at det løpes fra bordet, at det tulles masse. Vi innser at vi skulle hatt bedre rutiner. Så nå tas maten bort fra barn som forlater bordet og det serveres ikke mat før neste måltid. Det blir tårer, men barnet lærer.

Om du må mase, så er det du som gjør feil. Ikke barnet. Du må endre tankegangen din. Vi har også måtte mase mye, men nå følger vi regelen at om vi må si ifra ting mer enn to ganger, så går vi proaktivt inn og tar grep. Sier man noe mer enn to ganger, så gjør man feil i måten man sier ifra på. Det er en del av grensesetting som foreldre.

VI bruker veldig mye uttrykket "Først sokker, så frokost". Feks. Eller "Først sokker, så lese den boka". Vi prøver å si ting så kort som mulig, minst mulig ord. Barnet ditt er veldig lite, så jo flere ord, jo mer forvirrende.

Det er lett å skulle peke på ADHD, fordi da blir jobben din mindre slitsom, men her er det dere som foreldre som må ta grep og samtidig innse at en 5-åring er bare en 5-åring. 

Anonymkode: 8b751...eab

Jeg synes det er helt motsatt. Jeg vil helst ikke at det er ADHD, jobben min blir jo hundre ganger mer slitsom om det er det? 

Anonymkode: 8998d...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er helt motsatt. Jeg vil helst ikke at det er ADHD, jobben min blir jo hundre ganger mer slitsom om det er det? 

Anonymkode: 8998d...0ab

Hvorfor tenker du det blir mer slitsomt om du har fått svar på hva som er ungens utfordring?

Ungen er som den er uansett om du stikker hodet i sanden.

Ingen bør tenke at ungen ikke kan ta en beskjed selv om den har adhd. Alle kan oppdras , en diagnose er ingen unnskyldning for å sleppe å gjøre en jobb med å gi ungen det best mulige utgangspunktet. 

Jeg har 7 barn 3 er foreløpig fått adhd, en er under utredning nå. 1 skulle vært utredet, for han sliter nå som voksen med å finne roen i arbeidslivet. 

Det er best å vite for alle sin del. Livet med faste rutiner er et fint liv å ha så alle veit hva som kommer til å skje, mindre hendelser med plutselige episoder er en velsignelse for alle.

 

 

Anonymkode: 97304...fff