Hvordan klare holde seg til strengere kosthold når man har elendig viljestyrke og overspiser?

[AlternativX]

Dette er nok mer komplisert enn å bare si "jeg skal skjerpe meg/ta meg sammen". Overspisingslidelse er en diagnose, altså spiseforstyrrelse, og må behandles deretter. Start med en tur til fastlegen og hør hva de kan tilby av hjelp. Helsesjekk, psykolog, ernæringsfysiolog, medisiner osv.

 

[lillevill]

Det hjelper også å melde seg på noe, feks jeg skal våre med på sosial laget på jobb i et stafettløp. Jeg vet hvor langt jeg skal løpe og må så klart da trene slik at jeg i det minste greier å bevege meg raskt fremover i denne stafetten. 

[AnonymBruker]

Mange gode råd her. Jeg har strevd med overvekt til og fra i hele mitt liv. Jeg har prøvd mange av rådene i denne tråden. Og de aller fleste rådene fungerer fint...en stund....og så ryker det. I hvert fall for meg.

Jeg er normalt utrustet med viljestyrke, vil jeg påstå. Den var sterk nok til å sulte meg ned 25 kg i vekt i løpet av 6 mnd, for noen år siden. Gikk et halvt år hvor jeg kontrollerte alt jeg spiste, tellet kalorier, la om kostholdet og fulgte diverse anbefalinger. Fungerte fint på vekta, og viljestyrken holdt lenge. Jeg tenkte at nå har jeg funnet nøkkelen. Nå har jeg kontroll. Ikke tale om at jeg skal gå opp i vekt igjen. Dette går fint. Nå er problemet løst. Nytt og bedre liv...

Men sulten ga seg jo ikke. Jeg var alltid sulten, 24/7. Kroppen var aldri fornøyd med normale matmengder. Kroppen ville ha mer. Kort tid etter et måltid kunne jeg vandre hvileløst rundt i huset, åpne skapdører, se på ei kjekspakke, en middagsrest eller en pose peanøtter, kjempe kampen mot viljestyrken, vinne kampen, sette meg ned i noen minutter, og ta en ny runde i skapene og ny kamp mot viljen, Til slutt klarte ikke viljestyrken å stå i mot sult og hunger lenger, og vekta krøp oppover igjen i løpet av 2-3 år til jeg var tilbake der jeg var før jeg begynte.

Det jeg har lært av dette, er at det skal pokker meg ikke bare store doser viljestyrke til å klare å gå sulten hele døgnet og hele året. Det skal hinsides enorme mengder med viljestyrke til. Langt mer enn det jeg var i stand til å mobilisere. Jeg har prøvd. Det gikk ikke. Jeg ga opp til slutt.

I vinter gikk jeg til legen da BMI'en passerte 40. Der fikk jeg Wegovy. Det fungerer. Nå blir jeg mett av normale mengder mat. Jeg er mett lenge, og jeg er kvitt dette matsuget som gjorde at jeg kort tid etter et måltid, gikk i skapet og fant meg noe mer å spise. Nå siger kiloene sakte og pent av. Det koster penger, og jeg må nok regne med at jeg trenger slike medisiner i mange år for å kontrollere matinntaket, men det er det verd. Jeg trenger denne hjelpen for å kunne leve et mer normalt liv, og ikke minst bedre helsen min.

Anonymkode: 8610f...8d7

[AnonymBruker]

Jeg støtter de som anbefaler deg å få hjelp for lidelsen din!

Kontakt lege, fortell hva du sliter med, og at du ønsker å få til en endring, men trenger hjelp. 
Kanskje har du vitaminmangler eller annet du ikke vet om, som trigger behov for "noe" hos deg. 

Neste steg er å bestemme deg for en varig løsning. Ikke nødvendigvis en drastisk løsning, men en varig en. 
Sett deg mål. 
Som:
1. Jeg skal ikke spise sjokolade i 1 uke.
2. Jeg skal ikke spise sjokolade i 1 måned.
3. I uke 30 skal jeg lage alle middager fra bunnen av. (Lag en meny som høres enkel og god ut. Ikke fokuser på kalorier eller mengder.) 
4. I uke 31 skal jeg lage sunne middager fra bunnen av hver dag. (Her må du sette grenser for hva som er innenfor av sunt for deg.) 

Når du har laget en plan og satt opp målene dine, så må du ansvarliggjøre deg selv overfor noen andre. 
Venninnegjeng, treningsgruppe, vektnedgangskurs, vektnedgangstråden på KG eller hva som måtte passe deg. 
Poenget er at du skal føle at du må stå for de valgene du tar, overfor noen.  Og at noen skal støtte deg i nedturer og rose deg når du har suksess. 

Husk å sette en del av målene dine så enkle at du er nesten sikker på å klare dem. En liten suksess kan bane vei for en større suksess. Og de fleste vanskelige ting er lettere å gjennomføre om de kan brytes ned i noe overkommelig. 

Og så må du feire deg selv når du klarer et mål. Finn "premier" til deg selv som ikke innebærer mat. 
Som at om du klarer mål X, så kjøper du deg ny kjole, eller du og venninnene går ut og danser, eller dere går på det teateret du har hatt så lyst til, farger håret, eller.... 
Det viktige er jo å gi deg selv en form for belønning når du har oppnådd noe. Noe som forteller deg selv at dette var en suksess. 

Anonymkode: 77707...4b5