I mitt liv har de slemme vunnet til slutt

[AnonymBruker]

Møtte på de som pleide å mobbe meg på skolen. Her var det ingen karma.

De så fortsatt kule ut, har landet gode jobber, og det er full aktivitet på deres sosiale media.

Jeg er fortsatt uten venner, dårlig utseende og tjener dårlig.

Jeg var så dum at jeg var ærlig og trodde godt om dem, og det endte opp med at jeg ble fort isolert på den sammenkosten de inviterte meg.

Føler meg som skikkelig taper. Klarer ikke å sove.

Anonymkode: eba47...596

[DelvisPresley]

Jeg har sett det samme. Han som mobbet meg på ungdomsskolen har dame og barn. Jeg har ikke, og livet generelt er dritt.

"Mobbere har det vondt og vanskelig hjemme", sies det. Ingenting i det stemmer, etter min oppfatning. I så fall får mobbere bedre hjelp enn mobbeofre.

 

[AnonymBruker]

Dere glemmer en ting...det er ikke slutt enda! Kanskje de slemme ender opp ensomme og alene, mens de snille ender opp omringet av gode venner, gode partnere og kjærlighet?

Anonymkode: 48ea3...442

[AnonymBruker]

Helt likt her. 

Anonymkode: bdffa...a53

[AnonymBruker]

Ja sånn føles det ut i mitt liv og. Trist men sant, og tror vi er mange som føler på det. 

Anonymkode: 1344c...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Møtte på de som pleide å mobbe meg på skolen. Her var det ingen karma.

De så fortsatt kule ut, har landet gode jobber, og det er full aktivitet på deres sosiale media.

Jeg er fortsatt uten venner, dårlig utseende og tjener dårlig.

Jeg var så dum at jeg var ærlig og trodde godt om dem, og det endte opp med at jeg ble fort isolert på den sammenkosten de inviterte meg.

Føler meg som skikkelig taper. Klarer ikke å sove.

Anonymkode: eba47...596

Ja jeg er også ei taperkjerring på det området. Vi er i samme båt da TS.

Anonymkode: 1344c...1fa

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (13 minutter siden):

I så fall får mobbere bedre hjelp enn mobbeofre.

 

Dette kan nok stemme. 

Jeg hadde det ikke bra hjemme, og tok det over noen på ungdomsskolen (8 klasse). Det varte heldigvis ikke lenger enn 1-2 måneder før skolen tok tak, men jeg fikk aldri hjelp før jeg gikk på vgs. Jeg ba om unnskylding, men har mange ganger angret på det jeg gjorde.

Som voksen har jeg gått mye og lenge i behandling. Vært inn og ut av BUP og DPS i nærmere 10 år. Har fått tilbud nesten kastet etter meg når jeg har søkt om hjelp.

Men jeg er også ganske ressurssterk på mange områder. Har blant annet klart å ta høyere utdanning.

Anonymkode: 8de1a...06a

[Hmmmmmm]

DelvisPresley skrev (23 minutter siden):

Jeg har sett det samme. Han som mobbet meg på ungdomsskolen har dame og barn. Jeg har ikke, og livet generelt er dritt.

"Mobbere har det vondt og vanskelig hjemme", sies det. Ingenting i det stemmer, etter min oppfatning. I så fall får mobbere bedre hjelp enn mobbeofre.

 

Tror du dame og unge gir automatisk godt liv? Da er du naiv. Stress, lite frihet, forventninger, garantert krangling og drama. Lev ditt beste liv, når du tross alt har muligheten. 

[AnonymBruker]

Jeg er flott, er gift og har tre barn, ikke godt betalt jobb, men familien min for meg til å føle meg rik❤️

Anonymkode: 832ef...428

[AnonymBruker]

Du må leve for deg selv TS. Hvem bryr seg om disse andre?

Anonymkode: 3273f...9e2

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt mobbet, men har vært utsatt for årelang mishandling. Og jeg opplever det samme. Selv føler jeg at jeg har blitt helt ødelagt. Klarer ikke jobbe, isolerer meg og null nettverk. Mens disse som mishandlet meg har karriere, familie rundt seg, hus & hjem & alt på stell.

 

Så min konklusjon er at livet ikke er rettferdig. Det er ikke sånn som vi blir fortalt når vi vokser opp, at alle er like og rettferdighet og karma og bla bla bla. Livet er fryktelig urettferdig, det. Skikkelig urettferdig. Og i det samfunnet vi har fått i dag, så ligger alt til rette for at de som har utpregede narsissistiske trekk, altså null samvittighet og gjerne sadistiske trekk, de kommer lengst. Sånn er verden i dag. Sånn har det blitt. De skruppelløse kommer lengst, mens det ligger en hærskare av ofre strødd etter dem og blør.

 

Og ofrene, de er gjerne samvittighetsfulle og snille mennesker. Empater, følsomme folk. Det er det ikke plass til i dagens samfunn. Vi dyrker jo egoismen, vi dyrker narsissismen. Se bare på hvordan vi idealiserer kjendiser og bloggere, og hvordan alt handler om portrettering. Det er tydelig at dette er narsissistenes tidsalder. Desverre.

 

Det kommer ikke noen rettferdighet noen dag. Ikke i dette livet. Jeg tror ikke det er meningen heller. Jeg tror meningen med dette livet er å lære noe om urettferdighet, om lidelse og om utholdenhet. Og om ondskap.

Anonymkode: 1623d...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har aldri blitt mobbet, men har vært utsatt for årelang mishandling. Og jeg opplever det samme. Selv føler jeg at jeg har blitt helt ødelagt. Klarer ikke jobbe, isolerer meg og null nettverk. Mens disse som mishandlet meg har karriere, familie rundt seg, hus & hjem & alt på stell.

 

Så min konklusjon er at livet ikke er rettferdig. Det er ikke sånn som vi blir fortalt når vi vokser opp, at alle er like og rettferdighet og karma og bla bla bla. Livet er fryktelig urettferdig, det. Skikkelig urettferdig. Og i det samfunnet vi har fått i dag, så ligger alt til rette for at de som har utpregede narsissistiske trekk, altså null samvittighet og gjerne sadistiske trekk, de kommer lengst. Sånn er verden i dag. Sånn har det blitt. De skruppelløse kommer lengst, mens det ligger en hærskare av ofre strødd etter dem og blør.

 

Og ofrene, de er gjerne samvittighetsfulle og snille mennesker. Empater, følsomme folk. Det er det ikke plass til i dagens samfunn. Vi dyrker jo egoismen, vi dyrker narsissismen. Se bare på hvordan vi idealiserer kjendiser og bloggere, og hvordan alt handler om portrettering. Det er tydelig at dette er narsissistenes tidsalder. Desverre.

 

Det kommer ikke noen rettferdighet noen dag. Ikke i dette livet. Jeg tror ikke det er meningen heller. Jeg tror meningen med dette livet er å lære noe om urettferdighet, om lidelse og om utholdenhet. Og om ondskap.

Anonymkode: 1623d...8c5

Ja er helt enig med deg. Denne verden er kald og hjerteløs virkelig dessverre. Er for mye vondt av mennesker og alt som skjer. Hva skal en gjøre da? Livet er ikke rettferdig nei. Ingenting er det. Nei å være følsom og snill og god hjelper ikke mye lenger. En blir behandlet som dritt om en prøver å være snill og god og. 

Anonymkode: 1344c...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja er helt enig med deg. Denne verden er kald og hjerteløs virkelig dessverre. Er for mye vondt av mennesker og alt som skjer. Hva skal en gjøre da? Livet er ikke rettferdig nei. Ingenting er det. Nei å være følsom og snill og god hjelper ikke mye lenger. En blir behandlet som dritt om en prøver å være snill og god og. 

Anonymkode: 1344c...1fa

Tja, hva skal man gjøre. I mitt tilfelle bygger jeg saken min mot dem. Litt etter litt, bit for bit. Har samlet beviser, har fått slått fast forskjellige aspekter via erstatningssaker. Når alt er samlet inn, blir det til slutt en stygg og opprivende rettsak. Det er planen min. Har drevet på i mange år allerede, og ser dette som et maraton; ikke en sprint. De skal få stå til ansvar til slutt, tenker jeg.

 

Men det er jo trist at jeg bruker livet mitt på dette. På å få en slags oppreisning, eller iallefall en anerkjennelse på at det jeg opplevde, var det som skjedde. At historien kommer fram. Det er så viktig for meg, viktigere enn noe annet, selv om jeg ser at det har blitt en slags mani. Det har vært det eneste jeg har drevet med de siste årene. De siste 15 årene. Det er jo ikke friskt.

 

Hadde sikkert gjort meg selv en tjeneste ved å prøve å glemme alt sammen. Gått videre med livet mitt, for mange år siden. Men jeg klarer ikke det. Klarer ikke å la det passere, klarer ikke slippe det de har gjort mot meg. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å tåle den rettsaken jeg bygger opp til, i enden av dette maratonet. Så alt dette er en slags selvskading, føler jeg.

Anonymkode: 1623d...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja, hva skal man gjøre. I mitt tilfelle bygger jeg saken min mot dem. Litt etter litt, bit for bit. Har samlet beviser, har fått slått fast forskjellige aspekter via erstatningssaker. Når alt er samlet inn, blir det til slutt en stygg og opprivende rettsak. Det er planen min. Har drevet på i mange år allerede, og ser dette som et maraton; ikke en sprint. De skal få stå til ansvar til slutt, tenker jeg.

 

Men det er jo trist at jeg bruker livet mitt på dette. På å få en slags oppreisning, eller iallefall en anerkjennelse på at det jeg opplevde, var det som skjedde. At historien kommer fram. Det er så viktig for meg, viktigere enn noe annet, selv om jeg ser at det har blitt en slags mani. Det har vært det eneste jeg har drevet med de siste årene. De siste 15 årene. Det er jo ikke friskt.

 

Hadde sikkert gjort meg selv en tjeneste ved å prøve å glemme alt sammen. Gått videre med livet mitt, for mange år siden. Men jeg klarer ikke det. Klarer ikke å la det passere, klarer ikke slippe det de har gjort mot meg. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å tåle den rettsaken jeg bygger opp til, i enden av dette maratonet. Så alt dette er en slags selvskading, føler jeg.

Anonymkode: 1623d...8c5

Det høres fælt ut, så leit for deg. Men dette med at du skal anmelde folk og forhåpentligvis få en rettssak - her jobber vel tiden mot deg? Kan forholdene bli foreldet? Og det blir vanskeligere og vanskeligere å bevise jo lenger tid som går. Hvem husker nøyaktig hva som ble sgt og gjort etter femten år? Det blir vanskelig for politiet å etterforske, og sjansen øker for henleggelse.

Kan du gi eksempel på hva slags beviser som du finner fram til nå, femten år senere, som ikke var tilgjengelig før?

Anonymkode: 12879...500

[No1*No1]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Møtte på de som pleide å mobbe meg på skolen. Her var det ingen karma.

De så fortsatt kule ut, har landet gode jobber, og det er full aktivitet på deres sosiale media.

Jeg er fortsatt uten venner, dårlig utseende og tjener dårlig.

Jeg var så dum at jeg var ærlig og trodde godt om dem, og det endte opp med at jeg ble fort isolert på den sammenkosten de inviterte meg.

Føler meg som skikkelig taper. Klarer ikke å sove.

Anonymkode: eba47...596

Uh, ville aldri dratt på sammenkomst med en sånn gjeng. Ga de aldri grunn til å tro jeg ville det heller. Ble ikke invitert og glad for det, ville aldri hatt lyst til å se de stygge fjesene til den ungdomskole/ vgs igjen. Tror jeg ville fått ekstra traumer av å bli stengt ute, eller de komme smigre til meg som slanger. 

Har ikke vært på bygda siden jeg dro, annet enn en gang, når jeg kjørte forbi. 

Jeg var taper en stund, på noen måter fortsatt taper, men taper med god jobb ( som tok meg mye tid og energi å få). En taper dom ser bedre ut enn de per i dag og taper som elsker livet. Men taper uansett fordi jeg sitter igjen med trauma. Føler meg ofte kneblet, fordi de kneblet meg. 

Jeg gir faen i hva de gjør, enkelte forteller meg at alle på sitt vis får det de fortjener en dag. Tenker du vet ikke hva de har i dine liv bak fasaden. 

Anbefaler om du er god i Engelsk lytte til " happiness lab" podcast. Veldig bra. 

 

[AnonymBruker]

Her og. Ble mobbet og satt falske rykter om. Mobberne fortsatte i voksen alder også, og de setter ut falske stygge rykter. Jeg går ikke ut døra med mindre jeg må pga det, og ønsker å flytte vekk fra denne grusomme lille byen. Men, økonomien tillater ikke det enda da jeg er ufør…

Anonymkode: 95aae...259

[AnonymBruker]

Nei, karma er ikke en greie. Og mye forskning viser også at det i det store bildet slettes ikke er slik at barn som mobber har så mange problemer selv.

I mitt tilfelle ble jeg mobbet nesten sønder og sammen. Jeg tror ikke de som gjorde det forstod hva de drev med. Det gjør de sikkert heller ikke den dag i dag heller. 

Jeg flyttet langt vekk så snart jeg fikk mulighet og har aldri sett meg tilbake. Har jobbet meg gjennom tunge traumer, og har nå lagt det bak meg. Klart jeg er preget på en del måter. Jeg fikk jo for eksempel ikke den sosiale treningen man skal få i barndom/ungdomstid, så det å fungere sosialt er ikke noe som kommer av seg selv. Men jeg klarer meg likevel fint, og tar til takke med det. 

Angående mobberne har jeg gitt slipp på dem for lenge siden. Det var en befrielse. Jeg har ikke tilgitt. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Men jeg gir dem bare ikke noe plass eller makt i livet mitt lenger. Her jeg sitter med et "vellykket liv" tenker jeg aldri på dem. Jeg vet at mange mener at "den beste hevn er å leve et godt liv", men jeg ser det ikke på den måten. Jeg lever ikke for dem. Jeg skal ikke "levere" noe til dem. Jeg skylder dem ingenting. Det betyr ingenting for meg hva de vet eller skulle mene om mitt liv (jeg tror vel strengt tatt heller ikke at de mener så alt for mye). 

Klarer du å komme dit, er det veldig, veldig bra. Hvis man venter på karma, må man dessverre vente lenge. Og hevntanker går bare ut over deg selv, ikke dem.

Stor klem fra meg.

Anonymkode: fc096...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Møtte på de som pleide å mobbe meg på skolen. Her var det ingen karma.

De så fortsatt kule ut, har landet gode jobber, og det er full aktivitet på deres sosiale media.

Jeg er fortsatt uten venner, dårlig utseende og tjener dårlig.

Jeg var så dum at jeg var ærlig og trodde godt om dem, og det endte opp med at jeg ble fort isolert på den sammenkosten de inviterte meg.

Føler meg som skikkelig taper. Klarer ikke å sove.

Anonymkode: eba47...596

Men du trenger ikke bry deg om dem nå. Du kan bry deg om deg. Og ta ett og ett skritt mot dine drømmer.  Av og til kan det faktisk lønne seg å flytte til et nytt sted. Der ingen har fordommer mot deg. Men da bør du ha jobbet litt mer med deg selv først. Finne din selvtilitt og selvfølelse.  Du er ikke værre enn dem, så ingen grunn til at du skal fortsette mobbingen mot deg selv.  

Lære deg å fortelke deg at dumme ting du sier til deg selv , er ikke sant og at det bare er tanker og følser du har. Og som må jobbes med. 

Hilsen tidligere mobbet.

Anonymkode: 65382...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Møtte på de som pleide å mobbe meg på skolen. Her var det ingen karma.

De så fortsatt kule ut, har landet gode jobber, og det er full aktivitet på deres sosiale media.

Jeg er fortsatt uten venner, dårlig utseende og tjener dårlig.

Jeg var så dum at jeg var ærlig og trodde godt om dem, og det endte opp med at jeg ble fort isolert på den sammenkosten de inviterte meg.

Føler meg som skikkelig taper. Klarer ikke å sove.

Anonymkode: eba47...596

Grunt syn du har på karma da.. mest sannsynlig er du mobbet pga du Jar karma fra tidligere liv! De som har mobbet deg har hjulpet deg med å gjøre opp din karma. Og blir selv ikke belastet med karma for å mobbe deg, 

Anonymkode: e2e8a...f32

[AnonymBruker]

Enig med AB  65282 c47 over. Å bruke store deler av tankevirksomheten sin på disse folkene er som å svelge gift hver dag og tro at det er de som tar skade av det. Drit i hvordan disse mobberne klarer seg i livet, og fokuser på å bryte lenkene og bygg opp ditt liv. Ikke for å bevise noe for dem, de er helt irrrelevant.  Er også tidligere mobbeoffer og kan ikke bry meg mindre på de holder på med i livet. Helt uinteressant. 

Anonymkode: 97c21...8f1