Masing om å få barn

[Gjest Gjest]

Det jeg ikke skjønner er at de begynner å spør når man er så ung....

Jeg og samboer har vært sammen i sju år, siden vi var 18 og 19, og allerede etter et års tid begynnte de.... Syns kanskje de var vel optimistiske da...

Og nå som vi skal gifte oss etter mye mas fra andre i flere år blir vel ikke saken bedre heller....

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i 7 år, gift i 2 år, jeg er 27 og han er 32 og vi har ikke hørt et ord!!

Det eneste vi har hatt som lignet på det var en venninne av meg som fikk barn og sa at hennes mor hadde ment at jeg var "neste mann ut".. Og så lo vi begge to..

Tror vennene våre kommer til å gå på ryggkulen når (forhåpentligvis snart... ) vi faktisk annonserer at vi skal ha barn...

Så det har noe med personlighet å vennekrets å gjøre..

Min mor derimot får masse mas på sin arbeidsplass. Der er de fleste andre besteforeldre for lengst.. Og de har stort sett barn på min alder.. og er "ikke en gang gift".. Min mor er drittlei...

[Gjest Gjest]

Sånt har man faktisk ikke noe med før vannet eventuelt går ;-)

[Gjest Gamle Alex]

Jeg skjønner ikke hvorfor vi med barn , mener at alle andre skal ha barn jeg. Vi burde ha forståelse at det er kanskje ikke er den ultimate lykke for alle andre.

Jeg tror kanskje at mange med barn er litt misunnlige på de uten pga av friheten deres og ønsker kanskje at vennene skal være på " samme nivå" i livet som dem selv, derfor all masingen

[Gjest Oppsaltryll]

Da jeg møtte svigerfamilien for første gang, var det flere som spurte om jeg hadde barn. Jeg ble litt satt ut, for i min krets var sambo den eneste MED barn. I hans familie var det derimot standard å sette barn til verden rundt fylte 20 år, og de har vært særdeles produktive. Har derfor sluppet eventuelt mas fordi andre har sørget for 3 barn til etter min inntreden, men har vel selv ikke uttrykt noe savn. Mora mi er nok under større press enn meg. Bestemor-ligaen utvides stadig med nye medlemmer, og alle "venter" nå på henne. Faren min ble helt tussete i hodet da kusina mi fikk barn i august. Dette er barn nr 11 i søskenbarnflokken, med stor aldersspredning, men for første gang går han rundt og omtaler seg selv som grandonkel og vifter med bilder av seg og ungen. Og han har begynt å klappe meg på magen og antyde at jeg har lagt på meg... Sjekker vel om det er fast kul på magen min eller om den disser

[Gjest Gjest]

Åh, ja... Det "besteforeldre maset" er ille!!

Min mors yngre søster ble nettopp bestemor og gnåler i vei om det.. Og prøver å få min mor til å missunne henne...

Min mor derimot er godt fornøyd med sine høyt utdannede døtre på 25 og 27 uten barn og ikke det spor missunnelig på å ha en 20 åring sønn med barn.. Tror hun begynner å få rimelig lyst til å si noe til den gnålete søstera si snart..

[Gjest gaja ii]

det er fryktelig irriterende, men man må bare ta det med godt humør. Jeg har etterhvert funnet en del svar som stopper kjeften på de fleste.

a) til gamle tanter og bestemødre funker det veldig bra med en litt indignert "men vi er jo ikke gift! " pass på å se sjokkert ut over at de kan foreslå noe så umoralsk

b) til andre kan man alltids mumle noe om at det er ikke alle det er så lett for. Da blir de fleste flaue og skifter samtaleemne. Den er kanskje ikke så grei hvis man faktisk strever, men hvis man bare vil ha slutt på maset går den greit.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at det er et uhøflig spørsmål, og jeg skjønner for all del at man kan bli såret av det om man prøver å få barn, men ikke har vært heldig, elelr selvsagt også om noen maser MYE.

Jeg er selv godt samboende og barnløs - og har ikke blitt mast så mye på. Men det hender jo at både svigermor og venner med barn hinter litt. Jeg synes egentlig det er ok, jeg - så lenge det ikke ligger så mye i det. Det er jo egentlig litt koselig at folk ser på oss som "potensielle" foreldre... Men igjen; det ER jo et sårbart tema, så jeg synes folk bør holde seg for gode til å ta det opp til stadighet eller ovenfor folk man ikke kjenner så godt.

[Holly Hobbie]

Jeg stusser litt paa at denne diskusjonen kommer igjen og igjen, for det maa jo bety at det er et utbredt problem, likevel har ingen noensinne mast/spurt meg og min mann om dette. Men er enig i at det er taktloest og lite gjennomtenkt, om enn sikkert ikke vondt ment.