Masing om å få barn

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt om dette er det riktige forumet, men siden det er her man finner de fleste mødrene, forsøker jeg her.

Jeg har ikke barn og har heller ikke noen umiddelbare planer om å få barn. Det betyr ikke at jeg ikke liker barn. Jeg er ofte barnevakt for ei venninne og gleder meg på andres vegne når de får barn, holder gjerne de små skrikerungene og har ikke noe i mot å få ei flaske dyttet i hendene med beskjed om å mate dem.

MEN: hvorfor må alle nybakte mødre (og mange andre for den skyld) alltid begynne å mase om når jeg skal følge etter og hinte frampå om jeg og kjæresten jo burde begynne "produksjonen"????

Nå kommer det sikkert mange forsikringer om at dere ikke oppfører dere slik og at det er galt av meg å si at alle nybakte mødre er slik, men det er dessverre erfaringen min, fra den første av ungdomsskolevenninne mine fikk barn som 17-åring til en tidligere nabo jeg møtte for noen dager siden. Det jeg etterlyser er svar fra dere som har kommet med slike kommentarer; hva tenker dere på???

For det første er det ikke alle som vil ha barn.

For det andre er det mange som ikke føler at det passer å få barn nå (midt i utdanning, f.eks.)

For det tredje er det mange som prøver å få barn, men som ikke klarer det.

For det fjerde har dere ingenting med det.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig igjen -og det er ikke bare de som er veldig hønemor som plumper ut med det. Også fra de som en minst forventer et slikt personlig (for det er det faktisk) spørsmål fra overumpler en med nærgående spørsmål om når, hvorfor og hvorfor ikke.

For de som prøver, sliter og ikke får det til er det sikkert ekstra ille, da det ikke er noe en vil fortelle hele verden, og også skåne seg selv for ekstra press. Vær varsom!

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Vel jeg kan trøste deg med at dette kommer du til å få høre helt til du får barn. Jeg har levd med marerittet og spørsmålene til jeg var 37 år da ga alle opp antok at jeg ikke kom til å få noen barn siden jeg var blitt så gammel.

Avogtil tror jeg bare det er et samtaleemne

avogtil så godtar ikke den almenne befolkning at du ikke har barn fordi da passer du ikke inn i a4 livet og de graver og spør for å finne ut om det er noe galt med deg.. menn like mye som damer..

Ingen har noe med det men de spør likevel.. de tenker ikke på at det kan være komplikasjoner for noen å få barn..

Det lureste å gjøre når du får spørsmålet er rett og slett ikke å svare på det for å sitte å argumentere hvorfor det ikke har skjedd ennå og det ikke passer osv.. blir så forbanna slitsomt etterhvert.. Enkelte ganger hadde jeg ikke svar å gi liksom..

vel jeg ble mamma i en alder av 39 år og ga alle rundt meg et realt sjokk.. Nå tenkte jeg NÅ fikk jeg endelig stoppet kjeften på de... tror du? neida nå kommer spørsmålet.. Når jeg har planlagt neste barn.. for jeg må da ha flere, ikke bare en sukk.. fred å få? glem det!

[Blackjack]

Kjenner meg igjen i det du sier, men jeg får mest masing fra familien (heldigvis ikke nærmeste familie da).

Vanvittig irriterende! Og iallefall når folk begynner å ta det opp høylydt, foran masse andre folk. Lyst til å bli lett voldelig jeg da..

[Angelheart]

Kjenner meg delvis litt igjen jeg også. Ikke i maset om "når skal dere få barn", men heller "når skal dere ha neste, da?".

Dette var en periode veldig sårt for meg, for vi hadde en STOR diskusjon hjemme om vi skulle ha flere barn eller ikke. Mannen ville, jeg ville ikke....

Nå er saken litt anderledes og vi skal snart begynne å fortelle omverdenen om at de kan slutte og mase, men da kommer vel snart spørsmålet om nr. 3......

Tror dette bare er en vanlig greie blant folk, jeg, og at dette er noe man bare må ta med et smil......

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeghar også lurt fælt på hvorfor folk så absolutt skal blande seg i den biten av livet til andre, og kommet fram til at det nok ikke er så komplisert eller vondt ment som det kan virke.

Å få barn er en svær ting som endrer livet ditt totalt. Du får helt andre prioriteringer, andre ting å ta hensyn til, og gjerne en del nye verdier. Ting du syntes var kjedelige før, kan du sette utrolig stor pris på etter å ha fått barn. På samme måte kan ting du trodde du ikke kunne unnvære virke totalt unødvendige. Er det da så rart å lure på når dette skal skje for folk du kjenner? Når du vet hvor stor forandringen var i ditt eget liv?

Klart det er korttenkt å spørre alle og enhver om når de skal begynne å produsere, av alle de fire grunnene som trådstarter ramser opp. Men jeg tviler veldig på at det er vondt ment. Mitt råd er å svare som sant er, at det passer oss ikke enda, men når den dagen kommer, så får du nok vite om det. Eller vi kan dessverre ikke få barn. Eller hva nå grunnen er. Det er jo det man gjerne vil vite når man spør. Vil du ikke at de som spør skal vite, så svar høflig at så langt har vi ikke kommet enda. Det får bli mellom meg og ham.

Når det gjelder gode venner og nærmeste familie som "maser", så er det jo ikke noe annet enn at de lurer på om en stor ting kommer til å skje for dere snart. Er ikke det egentlig bedre å snakke om enn været? Man vil jo gjerne kjenne hverandre godt, og en såpass stor ting synes i hvert fall jeg er interessant å vite om mine nærmeste. De må jo selvsagt selv velge om de vil fortelle meg det, men jeg ville blitt glad på deres vegne om de kom og fortalte at de ønsker seg barn.

[Gjest Gjesta]

Det jeg synes er enda mer skremmende er at folk begynner å mase så tidlig.Allerede 4-5 mnd. ut i forholdet får man dønn seriøse spørsmål om man ikke skal ha smått snart? At man er i begynnelsen av tyveårene og har flere år som student foran seg spiller liksom ingen rolle

Endret 9. februar 2006 av ~Alwa~

[Gjest Gjest]

Fordi de fleste som får barn "ser lyset", og ønsker at alle de er glad i skal få oppleve den samme fantastiske følelsen. Enkelt og greit. Det er ikke vondt ment, og heller ikke ment som kritikk, press eller noe annet.

Min mann, som var hardbarka ungkar og levde livet med motorsykkelen og spriten i 25 år. Jobber døgnet rundt i på ukurante steder og tider, kom med et henført blikk på sin nyfødte datter med følgende kommentar; HVORFOR har ikke jeg gjort detta før???!

Og hadde antakelig hjulpet til med produksjonen og vel så det, for å bringe den fantastiske følelsen til kompisene sine... GJETT om de himla med øya da...

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Har ei gammel tante som selv fikk barn når hun var 17-18. Mora mi fikk meg da hun var 30, og ble da fortalt at ungen kanskje ikke ble normal. Og det ble jeg jo heller ikke, jeg er den eneste med hovedfag fra universitet, ha ha! Nå gnåler tante hele tiden om hvor fælt det er at vi jentene i familien får barn etter fylte 30. Så da kusina mi måtte ta keisersnitt, sa tante at NN hadde ventet så lenge at kroppen hennes ikke kunne føde, eller noe slikt. Tante skammer seg ikke, og sier det hun mener RETT UT.

Heldigvis har hun ikke sagt noe til meg om at jeg snart må begynne, for da skal hun jaggu få høre det!

[Floja Felíz]

Jeg tror det er noe som skjer med folk mår de opplever den forandringen i livet det er å få barn. De skjønner liksom ikke at ikke alle andre vil oppleve det samme mirakelet.

Det samme skjer jo med folk som gifter seg;

"når skal dere begynne å tenke på å tie the knot da? Har dere ikke vært sammen lenge nå? Er det ikke snart på tide å få det på papiret?" osv.

Jeg også tror det er noe vi bare må leve med, men det er jo lov å si klart ifra også da, hvis det blir for påtrengende.

[Nicky B]

Og når man endelig har fått et barn, starter maset etter når man har tenkt å få nummer 2... Ikke noe morro det heller!

[salsera]

Synes også det er fryktelig irriterende. Pleier selv å le og svare at det holder massevis med de små korte besøkene, da jeg trenger nattesøvnen min. Det pleier å få samtalen bort fra meg og de nybakte mødrene begynner å skravle om amming om natten og hva vet jeg alt...

Men det beste hadde vært om de hadde vært så taktfulle at de holdt kjeft...

[Gjest Maddy]

Er enig med trådstarter og for de som kanskje vil ha barn kan det være et ømtålig emne når det ikke skjer med en gang. Husker at vi fikk spørsmålet så snart vi hadde gifta oss og det tok nærmere 1 år før det faktisk skjedde. Nå har jeg en del vennepar som har valgt karriere fremfor familie og heldigvis har de sagt det rett ut og bedt folk om å slappe av. Folk er ganske taktløse desverre - har ikke så mange tips til hva man kan gjøre. Har tatt meg selv i nakken og maser aldri på venner om når de skal få barn i hvertfall - likte det ikke selv.

[Gjest Gjest]

Og enda verre er det i tilfeller som min mann som vet at han ikke kan få barn. Tror ikke folk tenker over hvor sårende slike kommentarer kan være. Vi har lært oss å leve med det, og innser at vi kommer til å leve et liv uten barn. Problemet er at det er så utrolig sårende. Jeg tror folk tror vi gjør dette frivillig, og gjør det de kan for å overtale oss. Direkte ufint er det.

[momo]

Jeg har nok kanskje stilt spørsmålet en gang eller to, men det har da vært til feks, en besteveninne som har vært sammen med samme mann i nesten 10 år, begge er ferdig utdanna og i god jobb. Og jeg vet at vi kan fortelle hverandre alt uansett. Jeg ville aldri spurt bekjente om noe sånnt.

Vi har blitt mast mye på om når nr 2 kommer, sansynligheten for at vi kan få flere barn er ganske liten, så det har ikke bare vært gøy og få spørsmålet, men stort sett går det bra. Nå skal vi adoptere da, så vi får jo antageligvis nr 2 uansett da. Kanskje folk slutter og mase da.

[Gjest Gjest]

ja,dette moderskapsmaset går over alle støvleskaft synes nå jeg

[Gjest gjest1]

Det irriterer meg noe vanvittig. Har prøvd flere ganger å si at det faktisk er et litt privat område, men på noen så virker det bare ikke.

Så jeg er begynt å lyve. Jeg lyver på meg de utroligste ting. Særlig når det er halvfremmede som spør, de som kjenner meg vet hvorfor jeg ikke har barn.

Jeg bare forteller den ene historien mer hysterisk enn den andre, men gir de seg not! de bare køler på med oppfølgingsspørsmål. Det er helt utrolig virker som de finner god underholdning i at andre ikke kan få barn( noe jeg faktisk ikke vet noe om, siden jeg ikke har prøvd, jeg lyver som sagt) av ymse grunner.

[Varja]

Er jo ikke særlig taktfult med sånne spørsmål. Særlig hvis personen man spør tilfeldigvis skulle holde på med hormonbehandling i forbindelse med prøverør eller akkurat har mistet tidlig i svangerskapet. Men sånnt kan man jo selvfølgelig ikke vite. Jeg tror folk som stiller slike spørsmål bare ikke tenker seg om rett og slett. Så egentlig bør man vel bare være overbærende med det.

Kommentarer jeg derimot finner direkte uhørte er oppfølgingskommentaren, som jeg faktisk hørte selv to ganger før vi fikk barn:

Ja, ja, ikke vent for lenge da! Det blir veldig vanskelig å få barn ettersom man blir eldre. (Ikke særlig oppmundtrende hvis man faktisk ønsker seg barn, bare ikke har vært så heldig ennå).

Endret 9. februar 2006 av Varja

[Gjest En mor på besøk]

Folk vil alltid bry seg. Når du har ett barn, maser de om flere. Og du skulle bare visst hvor mye folk tillater seg å si når folk har litt over gjennomsnittet antall barn! Jeg har fire, og det er så mye kommentarer at jeg holder på å spy hver gang noen sier "har du FIRE?!" for da vet jeg det kommer kommentarer om at jeg er ferdig med produksjonen nå etc.

Svangerskapet var også slitsomt, nesten ingen gratulerte oss, alle maste bare om hvor slitsomt det kom til å bli etc (fire barn er ikke mer slitsomt enn tre).

Så - det er ikke bare deg. Det er alle tror jeg - et eller annet maser folk om uansett, trøst deg med det

[viren]

Jeg tror ikke sånne spørsmål er vondt ment, men at det som regel bare er ment som høflig "small talk". Jeg forstår godt at det er irriterende (jeg slapp sånt mas da ingen trodde jeg noengang kom til å få barn og overrasket alle da vi plutselig fikk en sønn ), for meg var det værre med spørsmål som "hvordan går det med ammingen?" (som JEG syntes var altfor personlig, og sårt fordi jeg måtte gi MME).

De fleste tenker ikke over hvor personlig slike ting er når de spør, desverre.