Dårlig på teksting

[AnonymBruker]

Ser jo på svarene at elektronisk meldinger har ødelagt forventninger hos damer. Savner den tiden når man ringte en gang i uka...

Anonymkode: 4ed73...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser jo på svarene at elektronisk meldinger har ødelagt forventninger hos damer. Savner den tiden når man ringte en gang i uka...

Anonymkode: 4ed73...70b

Noen syns sikkert det er okei. Men husk at det kan være et tegn på for stor ulikhet og manglende kjemi eller lignende.

Mitt startet med at han var kort gjennom meldinger, men samlivet viste at trenden forble på masse andre måter også, når vi bodde sammen. Det var ikke meldingene i lengden som var problemet, det var at han viste så lite interesse i meg, og vårt, del ble ensomt og kjedelig. 

Du kan finne noen som er som deg, men det bør være en viss forent forventning til relajsonen, så behovene for å bli sett og hørt, kvalitetstid blir dekt. Ellers forsvinner følelsene, sexlysten, livsgleden. 

Anonymkode: 37af7...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ser jo på svarene at elektronisk meldinger har ødelagt forventninger hos damer. Savner den tiden når man ringte en gang i uka...

Anonymkode: 4ed73...70b

Beklager altså, men i fasttelefonens storhetstid var ekteskap fryktelig vanlig, så behovet for meldingskontakt var litt lavere. 

Anonymkode: 081b0...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Beklager altså, men i fasttelefonens storhetstid var ekteskap fryktelig vanlig, så behovet for meldingskontakt var litt lavere. 

Anonymkode: 081b0...ad6

Å bare tenk på tiden de skrev brev for å sjarmere noen. Det hadde krevd mye mer innsats.

Anonymkode: 37af7...ed5

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gjor det klart for mine kjærester at de ikke kan forvente meldinger fra meg. Når vi er sammen er jeg veldig tilstede, men når vi ikke er det, er jeg opptatt og engasjert med annet. Noen kvinner kan ikke leve med dette, and so be it. Andre klarer det helt fint:)

Anonymkode: cbf78...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Siden du nevner at du lurer på om dette burde ha kommet mer naturlig, og om du bør tvinge deg selv til å gjøre en innsats - er du egentlig interessert? Og siden du nevner at du stort sett bruker meldinger til å avtale et konkret møte - avtaler du i det hele tatt møter? Eller forholder du deg helt passiv? Venter du bare på den andre?

Ligger det en form for sjenanse eller frykt for avvisning bak også? Eller bare gidder du ikke/kommer ikke på noe å si? 

Anonymkode: 185ea...9a2

Jeg tar initiativ i ny og ne, men jeg kan også vente på den andre, og kanskje være litt sta på den måten. Det er egentlig litt barnslig. Jeg vet det. 

Om jeg skal være helt ærlig er det kanskje en del av meg som trives med at det er litt passivt og casual. Det at det ikke er så mye investert på en måte. Dette er sikkert grunnet noen traumer, avvisning fra tidligere forhold, og frykt for å føle på det igjen. Jeg tror det er en del av meg som er redd for å åpne meg og bli ordentlig glad i noen i frykt for at noe fælt vil skje. Derfor blir jeg vanskelig å komme inn på og holder relasjoner på avstand. 

Jeg er litt sånn som ikke vil gifte meg i frykt for å bli skilt, eller få barn med tanke på at en potensielt kan bli skilt, dele omsorg for så å få et komplisert liv. 

Jeg tror min passivitet i dating er for å beskytte meg selv, men dette fører jo også til ensomhet og skuffelser. 

Velkommen til min Tedtalk😅

 

Anonymkode: 76a41...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har alltid gjor det klart for mine kjærester at de ikke kan forvente meldinger fra meg. Når vi er sammen er jeg veldig tilstede, men når vi ikke er det, er jeg opptatt og engasjert med annet. Noen kvinner kan ikke leve med dette, and so be it. Andre klarer det helt fint:)

Anonymkode: cbf78...fe7

Kan jeg spørre om du har funnet noen som klarer å leve med det over tid? Er du eksempelvis singel nå, eller har du kjæreste? Regner med du må ta initiativ av og til for å få til møte, eller er det hun som tar kontakt? 

Anonymkode: 76a41...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har alltid gjor det klart for mine kjærester at de ikke kan forvente meldinger fra meg. Når vi er sammen er jeg veldig tilstede, men når vi ikke er det, er jeg opptatt og engasjert med annet. Noen kvinner kan ikke leve med dette, and so be it. Andre klarer det helt fint:)

Anonymkode: cbf78...fe7

Dette er spesielt. Du tar deg ikke tid til å gi livstegn fra deg når dere ikke er sammen? Og da mener jeg ikke om dere sees samme dag, men feks en uke uten et livstegn? Jeg hadde følt meg veldig lite viktig for deg, så det hadde aldri fungert for meg. 

Anonymkode: 2d306...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har alltid gjor det klart for mine kjærester at de ikke kan forvente meldinger fra meg. Når vi er sammen er jeg veldig tilstede, men når vi ikke er det, er jeg opptatt og engasjert med annet. Noen kvinner kan ikke leve med dette, and so be it. Andre klarer det helt fint:)

Anonymkode: cbf78...fe7

🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣

Anonymkode: 94f2d...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre om du har funnet noen som klarer å leve med det over tid? Er du eksempelvis singel nå, eller har du kjæreste? Regner med du må ta initiativ av og til for å få til møte, eller er det hun som tar kontakt? 

Anonymkode: 76a41...0d5

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er spesielt. Du tar deg ikke tid til å gi livstegn fra deg når dere ikke er sammen? Og da mener jeg ikke om dere sees samme dag, men feks en uke uten et livstegn? Jeg hadde følt meg veldig lite viktig for deg, så det hadde aldri fungert for meg. 

Anonymkode: 2d306...50d

Nei, han bare står på døra med snabelen i hånden når det er på tide med nytt treff..

Alle damer han er med, må forvente dette og synes det er greit. Null kontakt mellom treff, betyr null kontakt mellom treff. 

Anonymkode: 94f2d...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tar initiativ i ny og ne, men jeg kan også vente på den andre, og kanskje være litt sta på den måten. Det er egentlig litt barnslig. Jeg vet det. 

Om jeg skal være helt ærlig er det kanskje en del av meg som trives med at det er litt passivt og casual. Det at det ikke er så mye investert på en måte. Dette er sikkert grunnet noen traumer, avvisning fra tidligere forhold, og frykt for å føle på det igjen. Jeg tror det er en del av meg som er redd for å åpne meg og bli ordentlig glad i noen i frykt for at noe fælt vil skje. Derfor blir jeg vanskelig å komme inn på og holder relasjoner på avstand. 

Jeg er litt sånn som ikke vil gifte meg i frykt for å bli skilt, eller få barn med tanke på at en potensielt kan bli skilt, dele omsorg for så å få et komplisert liv. 

Jeg tror min passivitet i dating er for å beskytte meg selv, men dette fører jo også til ensomhet og skuffelser. 

Velkommen til min Tedtalk😅

 

Anonymkode: 76a41...0d5

Hvordan er du ellers da? Er du ung eller godt voksen? 

Anonymkode: 5a778...351

[Queen19]

Samboeren min er ingen tekster, og elendig på å svare, men han viste i hvert fall interesse og initiativ ved å sende meg en melding hver dag, spurte hvordan det gikk, om jeg hadde sovet godt osv. Ble ikke mye teksting frem og tilbake, men bare det å få en melding fra han, viste at han tenkte på meg. Ofte ble det en del telefonsamtaler i løpet av uken. Jeg hadde ikke holdt ut en som ikke tar kontakt eller initiativ. Om du faktisk er interessert og nysgjerrig, så bør det jo komme naturlig at du tenker på henne og ønsker å høre fra henne? Om ikke på tekst, så kan du jo ringe? 

[AnonymBruker]

Jeg ville selv avsluttet med en som til vesentlig mindre initiativ enn meg. Egentlig venter jeg at mannen er mest "på" i starten. Men et alternativ for deg er å si fra tidlig at du ikke er en som liker å bli kjent over teksting, og at du heller vil fokusere på å treffes. Da er det viktig at du tar initiativ og holder avtaler når dere treffes. 

Anonymkode: 5b37d...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 11.54):

Hei, 

Jeg er notorisk dårlig på teksting, og smalltalk.Det har jeg alltid vært. Når jeg tekster er det først og fremst for å avtale et konkret møte. Jeg synes skriving er kjedelig. 

Jeg er god ansikt til ansikt og når jeg først er sammen med jenta, men er dårlig mellom møtene med å vise oppmerksomhet. Mange jenter har dermed naturlig nok valgt å slutte og date meg. Jeg lurer på om jeg skal tvinge meg selv til å gjøre en innsats her, men tenker at dersom jeg hadde vært veldig interessert burde jo dette kommet mer naturlig. Det skal sies at jeg var flinkere i begynnelsen av datingprosessen, men slik er det vel som oftest i starten når det er mer spennende. 

Mitt spørsmål er. Hvor mange menn har dere sluttet å date ene og alene fordi de skriver lite, gir lite oppmerksomhet, tar lite initiativ og generelt er for lite på mellom møtene? Jeg lurer egentlig på hvor normalt dette er. Det har vært et gjennomgående mønster i mitt datingliv. 

Viktig å påpeke at jeg ikke ghoster. Jeg er alltid tilgjengelig, og svarer alltid på melding. Jeg sletter heller ikke plutselig noen jeg aktivt snakker med. 

 

Anonymkode: 76a41...0d5

Tror nok at jenter trenger teksting og smalltalk mer enn menn. Tror heller ikke kvinner trenger lange noveller hver gang, men en tekst med jeg savner deg, jeg gleder meg til neste gang vi møtes osv så er man på god vei🤭vi kvinner trenger egentlig bare inniativ fra mannen, så skriver vi noveller til menn. Har sluttet å svare endel menn når di aldri gjør annet enn å svare på melding, i dag foregår mye av dating på telefon, så vil du ikke være med på den leken så kanskje finne alternativt til online dating

Anonymkode: 93923...7a2

[ALB]

On 4/29/2024 at 3:40 AM, AnonymBruker said:

Herremin, fulltidsjobb med å sende meldinger, slitsomt deluxe.

Anonymkode: 4ed73...70b

Ikke slitsomt i det hele tatt  Sitter på buss en halvtime til og fra jobb. Kan fint skrives da, på kveldstid mens jeg ser TV osv. Vi liker det begge to, og kan snakkes om mye spennende. Han dro fra meg i går ettermiddag, og på meldinger i går kveld har vi vært innom abortpolitikk, Ingebrigtsen-saken, sportsresultater, film og mer praktiske ting. Så går vi gjerne enda mer i dybden på ting vi skrives om når vi treffes. Skal til han igjen i kveld, og vet at han kommer til å sjekke innom i løpet av dagen for å hørte hvordan møtene mine på jobb går osv. Veldig koselig 😍

Endret 30. april 2024 av ALB

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tar initiativ i ny og ne, men jeg kan også vente på den andre, og kanskje være litt sta på den måten. Det er egentlig litt barnslig. Jeg vet det. 

Jeg tror min passivitet i dating er for å beskytte meg selv, men dette fører jo også til ensomhet og skuffelser. 

Anonymkode: 76a41...0d5

Synes dette er veldig interessant. Folk kan virkelig være skrudd sammen på ulike måter. Ikke rart dating er vanskelig!

Hvordan påvirker dette deg i etterkant, når du innser at ting dabber av? Blir du skuffet over at motparten ikke gjorde en større innsats for å kapre deg, eller blir du mer skuffet over deg selv? For dette vil jeg jo i aller høyeste grad kalle selvsabotering.

Vil jo tro du egentlig er interessert når du opplever det som en skuffelse når ting ikke går veien, ellers hadde du vel ikke brydd deg. Legger du det bare bak deg og hopper over på en ny, eller gnager dette i bakhodet?

Om noen av dine tidligere flørter hadde gitt deg en ny sjanse, hadde du grepet den og vært mer aktiv, eller hadde du fortsatt i samme tralten? 

Anonymkode: 185ea...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvordan er du ellers da? Er du ung eller godt voksen? 

Anonymkode: 5a778...351

Jeg er i mellomsjiktet tror jeg. Jeg er 36, men har vært slik hele livet. Folk tenker jeg er meget utadvendt og sosial, men er egentlig veldig introvert med et stort behov for alenetid for å lade batteriene. Jeg jobber som lærer og er helt utladet etter en arbeidsdag. 

Anonymkode: 76a41...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Synes dette er veldig interessant. Folk kan virkelig være skrudd sammen på ulike måter. Ikke rart dating er vanskelig!

Hvordan påvirker dette deg i etterkant, når du innser at ting dabber av? Blir du skuffet over at motparten ikke gjorde en større innsats for å kapre deg, eller blir du mer skuffet over deg selv? For dette vil jeg jo i aller høyeste grad kalle selvsabotering.

Vil jo tro du egentlig er interessert når du opplever det som en skuffelse når ting ikke går veien, ellers hadde du vel ikke brydd deg. Legger du det bare bak deg og hopper over på en ny, eller gnager dette i bakhodet?

Om noen av dine tidligere flørter hadde gitt deg en ny sjanse, hadde du grepet den og vært mer aktiv, eller hadde du fortsatt i samme tralten? 

Anonymkode: 185ea...9a2

Jeg er en selvutnevnt særing da😅

I etterkant sitter jeg igjen med føelslen at det var nok en person jeg egentlig hadde god kjemi med som forsvant. Av og til dukker det opp ubesvarte spørsmål om hva som kunne vært. 

Samtidig virker det som jeg har noen sperrer, og noen automatiske handlingsmønstre som ikke er helt heldig. Eksempelvis blir jeg helt stille når jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Det er selvfølgelig ikke noe særlig attraktivt for motparten. 

Av og til tenker jeg at den optimale løsningen for meg er særbo med en følelse av dating uten noen ambisjon om barn, eller familie. Da kan du sikkert tenke deg at datingpoolen min blir ganske smal med åra. 

Så ja, kanskje det beste for meg bare er å forholde meg singel og alene. 

Dersom mine tidligere flørter hadde gitt meg en ny sjanse hadde jeg mest sannsynligvis utforsket det for så å få kalde føtter igjen dersom det hadde blitt seriøst, eller jeg hadde blitt stilt krav til. 

Jeg hadde et ganske traumatisk første forhold, og det kan godt hende at det gjorde noe med meg. Det er litt vanskelig for meg å finne ut hva som er personligheten min, og hva som er emosjonelle traumer. Det er sannsynligvis en kombinasjon av flere ting. 

 

Anonymkode: 76a41...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kan jeg spørre om du har funnet noen som klarer å leve med det over tid? Er du eksempelvis singel nå, eller har du kjæreste? Regner med du må ta initiativ av og til for å få til møte, eller er det hun som tar kontakt? 

Anonymkode: 76a41...0d5

Jeg har flere langvarige forhold bak meg, og er i et nå. Noen ganger skjer det selvsagt ting som gjør det praktisk nødvendig å kommunisere, men jeg sender aldri meldinger bare for kontaktens skyld eller for å utveksle selvfølgeligheter. Kjærester venner seg til og forstår sånne ting. Og det gjør det selvsagt lettere at jeg er tilstedeværende og oppmerksom når vi er sammen.

Anonymkode: cbf78...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er spesielt. Du tar deg ikke tid til å gi livstegn fra deg når dere ikke er sammen? Og da mener jeg ikke om dere sees samme dag, men feks en uke uten et livstegn? Jeg hadde følt meg veldig lite viktig for deg, så det hadde aldri fungert for meg. 

Anonymkode: 2d306...50d

Nei, det er definitivt ikke alle det fungerer for, men for noen gjør det åpenbart det. 

Anonymkode: cbf78...fe7