Uinteressert eller bare usikker/sjenert?

[AnonymBruker]

Hvordan klare å se forskjell på en uinteressert mann/kvinne og en sjenert og usikker mann/kvinne?

Jeg tenker når de ikke klarer/vil holde en samtale igang (melsing) , ikke vil/tør  møtes, eller ikke tar initiativ (pga uinteresse eller usikkerhet...)

 

Anonymkode: 1bd98...941

[AnonymBruker]

Det tror jeg nesten er umulig. For at noen skal virke interessert må de nesten vise interesse. Ingen av disse to gjør det, vil jeg tro. 

Det eneste er om den som er uinteressert er litt mer kjølig og tørr i svarene selv om hen er blid og høflig. Men folk er forskjellige og så små nyanser tror jeg det er vanskelig å lese. 

 

Anonymkode: 7981c...b24

[Egutt]

Tror det eneste du bør tenke på er om du selv er interessert. Er de ikke interessert får du en avvisning. Med sjenerte mennesker må man selv ta initiativ, og veldig ofte forsvinner sjenansen relativt raskt når man føler seg tryggere

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan klare å se forskjell på en uinteressert mann/kvinne og en sjenert og usikker mann/kvinne?

Jeg tenker når de ikke klarer/vil holde en samtale igang (melsing) , ikke vil/tør  møtes, eller ikke tar initiativ (pga uinteresse eller usikkerhet...)

 

Anonymkode: 1bd98...941

Du ser det når du prøver deg på dem, på en måte som ikke kan misforstås.

Anonymkode: 95259...5b7

[AnonymBruker]

Er det en kvinne må du nesten anta at hun er uinteressert, ellers tråkker du fort over en grense.

Anonymkode: 6598f...d5f

[HemmeligSpion]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det tror jeg nesten er umulig. For at noen skal virke interessert må de nesten vise interesse. Ingen av disse to gjør det, vil jeg tro. 

Det eneste er om den som er uinteressert er litt mer kjølig og tørr i svarene selv om hen er blid og høflig. Men folk er forskjellige og så små nyanser tror jeg det er vanskelig å lese. 

 

Anonymkode: 7981c...b24

Jeg er naturlig "kjølig og tørr" i både svar og kroppsspråk og har lav evne til å lese sånne cues. Husk at typisk så har menn mindre anlegg for dette enn kvinner også, sånn at dersom du oppfatter at en mann er "kjølig og tørr i svarene", så er det ikke sikkert at han ikke er interessert. Jeg kan svare slik om noen maser på meg hjemme, mens jeg holder på med noe viktig og tar heller opp kontakten etterpå om det passer bedre når jeg har tid til mer rekreasjonelle aktiviteter.

[AnonymBruker]

Til tross for at jeg selv er en som ofte føler meg usikker og sjenert i datingsammenheng, synes jeg dette er utrolig vanskelig å tolke når det gjelder andre. 

Jeg er ganske så introvert, så jeg sliter litt med å komme over den første kneika. Nettdating er håpløst for sånne som meg. Jeg har ingen problemer med å sende avgårde første melding og er relativt flink til å stille oppfølgingsspørsmål og utbrodere litt i meldingene, slik at det blir enklere for motparten å følge opp samtalen. Problemet mitt kommer først når samtalen har stoppet opp, f.eks. ved at det er leggetid.

Min elendige evne til å drive med smalltalk med fremmede mennesker, gjør at jeg er litt avhengig av at motparten drar litt lasset i starten. Jeg kan være grisebetatt og tenke på personen hele tiden, men jeg kommer liksom ikke på noe å sende. Jeg trenger å kjenne deg litt - få noen knagger å henge ting på, før jeg blir komfortabel med å la meldingene fly frem og tilbake. Så da blir det ofte stille fra meg da, mens motparten selvfølgelig tolker dette som manglende interesse.

Ute i det virkelige liv stivner jeg helt til når jeg treffer mennesker jeg finner attraktive. Jeg flakker med blikket og blir klein og rar. Kanskje jeg til og med tar en omvei for å unngå deg.

De som kjenner meg godt, eller har truffet meg med et par glass innabords, beskriver meg som en sprudlende, attraktiv og morsomme jente. Dessverre er det kun folk jeg er trygg på eller ikke finner interessante som får se denne siden av meg i starten, så jeg tiltrekker meg ofte menn jeg har NULL interesse for 😅

For min egen del prøver jeg å la interessen min skinne gjennom i måten jeg svarer på i meldingene, og at jeg prioriterer deg (om du er så tøff å ta initiativet til å treffes, for det tør ikke jeg). Går det flere dager uten kontakt, tar jeg meg sammen og sender noe, men med det tempoet som er i datingmarkedet nå, så er jeg antakeligvis allerede forkastet og byttet ut før jeg får somlet meg til å gjøre det.

Bare sånn om det skulle være noen tvil - ja, jeg er fortsatt singel 😂

Anonymkode: 71782...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kan være grisebetatt og tenke på personen hele tiden, men jeg kommer liksom ikke på noe å sende.

Hvis du er jente kan du bare sende en emoji når du tenker på fyren. Det holder.

Anonymkode: a2d2a...3d7

[AnonymBruker]

Jeg har forresten en liten luring som jeg møtte et par ganger for en stund tilbake, som jeg aldri skjønte meg helt på. Jeg oppfattet han aldri som uinteressert, men... ikke så veldig interessert heller liksom 😅 Der var det jeg som forsøkte å dra lasset, på mitt klønete vis. 

Jeg tar meg fortsatt i å tenke på han, og mistenker dessverre at det døde ut fordi vi begge er litt sjenerte, så har faktisk vurdert å prøve å ta opp igjen kontakten med han.

Kanskje var jeg bare altfor tålmodig med en som overhodet ikke var interessert, eller så hadde han blitt kjempeglad for å høre fra meg igjen. Det får man bare vite om man gror seg et par baller og gir det enda et forsøk 😉

Anonymkode: 71782...b2e

[AnonymBruker]

Som en som lener mot introvert og som kan synes blikkontakt kan bli stressende, så klarer ikke jeg heller å skille «interessert eller er det bare normal folkeskikk».

Jeg møtte en kvinnelig kollega som jeg har hilst på før. Hun er superpen og samtalen gikk lett og ledig. Blikkontakt hele veien, tenkte det er sikkert innenfor normen. Men gikk forbi henne igjen en annen gang i kantina da hun satt med sine kollegaer, så fikk jeg igjen, for meg, unormalt lang blikkontakt. I dette tilfellet følte jeg det heller ikke var naturlig for henne å se på meg. Da ble jeg forvirra, men tør ikke legge noe i det foreløpig.

For meg er det enklest å unnvike blikk, men er jeg interessert nok, så blir pirringen større enn skrekken. Jeg er riktignok ikke veldig introvert, men nok til at det tar tid før jeg blir varm i trøya rundt andre mennesker.

Anonymkode: 6247b...4a7

[Iðunn]

Jeg blir ganske sjenert ovenfor enkelte mennesker, men har hørt at det vises utad som en overlegenhet. Det syns jeg er litt trist, for jeg er langt fra overlegen.

Endret 25. april av Iðunn

[AnonymBruker]

Jeg er kjempe interessert i en mann men tør verken initiere date eller møte han. Viser på ingen måte at jeg er interessert i han. 

Usikkerhet er veldig hemmende. 

Anonymkode: c93b3...615

[AnonymBruker]

Er du interessert så vis interesse, selv om du er beskjeden. Ta initiativ, prat, chat, still spørsmål, vær åpen. 

 

Jeg er beskjeden selv,og datet en som også er beskjeden. Han tok lite initiativ,og var tilbaketrukket. Trodde han var beskjeden bare, viste seg at han egentlig ikke var særlig interessert. Svært konfliktsky. Tørte ikke å avvise meg. Tørte ikke å ta opp ting, stille viktige spørsmål.  Måtte til slutt tolke svar, at han ikke var interessert lengre. Interessen tror jeg var laber hele veien. Sa jeg trengte at han var direkte, men nei, det klarte han ikke. Hvis en mann liker deg, så viser han det. Om jeg opplever noe lignende igjen, kommer jeg til å droppe det. Fordi jeg ble skikkelig såra. Begynte å få følelser, følte meg brukt...

Anonymkode: 53d08...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er kjempe interessert i en mann men tør verken initiere date eller møte han. Viser på ingen måte at jeg er interessert i han. 

Usikkerhet er veldig hemmende. 

Anonymkode: c93b3...615

Du må vise det. Ender med at han tror du ikke er interessert, og trekker seg tilbake. Om dere begge tenker likt, og trekker dere tilbake, kanskje dere går glipp av noe bra?   Tørr å være åpen og vise at du liker han. Om du vil oppleve kjærlighet, så må du tørre. Anbefaler også å jobbe med selvfølelsen, fordi den er hemmende. Vet det av erfaring. Og da kommer usikkerheten, uroen og stresset. 

Anonymkode: 53d08...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du må vise det. Ender med at han tror du ikke er interessert, og trekker seg tilbake. Om dere begge tenker likt, og trekker dere tilbake, kanskje dere går glipp av noe bra?   Tørr å være åpen og vise at du liker han. Om du vil oppleve kjærlighet, så må du tørre. Anbefaler også å jobbe med selvfølelsen, fordi den er hemmende. Vet det av erfaring. Og da kommer usikkerheten, uroen og stresset. 

Anonymkode: 53d08...bf3

Nei det er for sent, han er betatt av en dame uansett. 

Anonymkode: c93b3...615