Tør ikke melde meg syk fra jobb pga psykiske årsaker- er rimelig utbrent

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg kun har èn fraværsdag siden jeg startet etter sommerferien. På jobben min har de aller fleste hatt langt flere sykedager enn meg. Jeg er heldig da jeg sjeldent er fysisk syk, men problemene mine er mer på det psykiske. Likevel holder jeg ut og holder ut. Presser meg.

I fjor endte det med sykemelding, først 100 %- deretter gradert. Det tok to måneder før jeg var fullt tilbake.

Nå er jeg litt på "stålet" igjen og frykter det kan bli samme utfall. Kanskje kan det hjelpe med en egenmelding, om så bare for et par dager. Det er jo ikke så lenge til sommerferie.

Mitt store problem er å skulle ringe inn og si at man er syk, og likevel føle på skammen over at det er psyken. Og at jeg tross alt egentlig kunne vært på jobb, rent fysisk.

Min nærmeste leder spør alltid om sykdomsgrunn og det plager meg. Jeg har til tider hatt en gjentakende fysisk problem som jeg noen ganger har vært borte fra jobben pga. Og lederen min spør alltid om det er den vanlige grunnen til at jeg er syk. Og det er jo fristende å svare ja og slippe flere spørsmål eller at han mistenker noe. Men det blir å lyve.

Har hørt at mange sier at ledere ikke har lov til å spørre om sykdomsgrunn, men er det bare en uskreven regel? Hvor står det eventuelt i arbeidsmiljøloven?

Frykter at jeg bare presser meg i stedet for å tørre å ringe inn sykdomsfravær.

Anonymkode: 1ee83...c7f

[AnonymBruker]

Du trenger ikke si hva det gjelder! Bare si du er syk. 

Anonymkode: ebf73...b3f

[AnonymBruker]

Eneste arbeidsgiver har rett til å vite er om sykefravær skyldes forhold på jobben, utover det har ikke arbeidsgiver rett til å vite noe som helst. 

Anonymkode: cd6d6...38b

[AnonymBruker]

Bare si at du er syk. Du trenger ikke å si hvorfor. Ingen takker deg for å bli langtidssykemeldt. Kjør på med noen egenmeldingsdager. Mental helse er også helse.

Anonymkode: c9fb3...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du trenger ikke si hva det gjelder! Bare si du er syk. 

Anonymkode: ebf73...b3f

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eneste arbeidsgiver har rett til å vite er om sykefravær skyldes forhold på jobben, utover det har ikke arbeidsgiver rett til å vite noe som helst. 

Anonymkode: cd6d6...38b

Jeg vet, men jeg er ganske svak når det gjelder press og min leder skal alltid fiske etter årsak. Jeg er ikke av typen som klarer å svare "det har ikke du noe med". 

Anonymkode: 1ee83...c7f

[svartkatt]

Hvor lenge skal du holde på sånn? Helt til det stopper helt opp og du må være borte fra jobb i flere år? Kanskje må bytte yrke eller bli ufør? 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

Jeg vet, men jeg er ganske svak når det gjelder press og min leder skal alltid fiske etter årsak. Jeg er ikke av typen som klarer å svare "det har ikke du noe med". 

Anonymkode: 1ee83...c7f

Du svarer jo selvsagt ikke "det har du ikke noe med". Dra en hvit løgn om så er. 

Anonymkode: c9fb3...0c0

[AnonymBruker]

Nei, arbeidsgiver har ikke krav på å vite det og det er utrolig uprofesjonelt å spørre. Jeg hadde bare sagt jeg var kraftig forkjølet (prøv å høre syk ut) eller noe. Men hvis sykdommen din skyldes jobben, eller du kan få det bedre med å få tilpasset jobben så synes jeg du skal fortelle om det (og det har vel arbeidsgiver også krav på å få vite). 

Anonymkode: c1bc2...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Jeg vet, men jeg er ganske svak når det gjelder press og min leder skal alltid fiske etter årsak. Jeg er ikke av typen som klarer å svare "det har ikke du noe med". 

Anonymkode: 1ee83...c7f

Du trenger ikke å si det. Si «jeg har hanglet i det siste og er ikke i form.» eller «jeg tror jeg har spist noe ugreit» eller «jeg har vondt i ryggen».

Det er etisk helt ålreit å lyve til folk som stikker nesen sin i ting de ikke har noe med, ts. Sjefen, venner og mora di inkludert. I gen av dem har noe som helst med din helse å gjøre. Ja, du kan si «raker ikke deg» men du kan også bare lyve. Når folk velger å være uetiske mot deg er løgn en respons helt korrekt og på «deres nivå».

Anonymkode: d81e3...d35

[AlternativX]

Men er det ikke lurt å gjøre noe med årsaken til at du blir syk? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Jeg vet, men jeg er ganske svak når det gjelder press og min leder skal alltid fiske etter årsak. Jeg er ikke av typen som klarer å svare "det har ikke du noe med". 

Anonymkode: 1ee83...c7f

Da må du øve inn en setning du kan si. Gjenta at du er syk og ikke kan jobbe. Spør leder på nytt. Si jeg er syk og legen anbefalte sykemelding. Gjenta og gjenta det samme hver gang han spør. Si du er syk og ikke i stand til å jobbe.

Anonymkode: 19422...215

[AnonymBruker]

I mange år så sleit jeg med det samme (sliter fremdeles men sluttet i jobben). Leder krevde alltid å få vite hvorfor jeg var borte fra jobb, noe som faktisk ikke er lov med mindre det er en særskilt grunn (https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/sporsmal-svar/Arbeidsliv/kan-arbeidsgiveren-kreve-a-fa-opplysninger-om-helse/). Men hvis du liker arbeidsplassen og vil ha hjelp/støtte så hadde jeg prøvd mitt beste å få forståelse og støtte fra arbeidsgiver.

Anonymkode: 49a2d...39f

[William_S]

Psykisk sykdom er like stor grunn til fravær som fysisk sykdom. Men er klart om man klarer å jobbe med litt tilrettelegging så bør man forsøke det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nei, arbeidsgiver har ikke krav på å vite det og det er utrolig uprofesjonelt å spørre. Jeg hadde bare sagt jeg var kraftig forkjølet (prøv å høre syk ut) eller noe. Men hvis sykdommen din skyldes jobben, eller du kan få det bedre med å få tilpasset jobben så synes jeg du skal fortelle om det (og det har vel arbeidsgiver også krav på å få vite). 

Anonymkode: c1bc2...7fa

Er kraftig forkjølet en god grunn? Har vurdert å bruke vond rygg som årsak, men det er rimelig trist at man må ty til fysiske årsaker for å legitimere fravær.

Det er uprofesjonelt å spørre, men han har alltid vært slik. Noen ganger med en mistenksomhet i stemmen når jeg ringer. Jeg lurer på hvordan mine kolleger opplever det når de ringer. Mange kolleger er mye borte og jeg har inntrykk av at det er utbrenthet hos noen av dem.

Anonymkode: 1ee83...c7f

[Gjest Splurge]

Hva tenker du om en kollega hadde sagt det du skriver her, til deg? Hadde du bedt h*n bite tennene sammen og komme seg på jobb, eller hadde du rådet h*n til å ringe inn syk? 

Det henger fortsatt igjen et sterkt stigma i samfunnet når det gjelder psykisk uhelse og det vises i innlegget du skriver. Det er ikke slemt eller vondt ment på noen som helst måte, men du er påvirket av dette stigmaet. Det er ikke sikkert du tenker det samme om andre som du tenker om deg selv, men dine holdninger angående psykisk hele bør utfordres også for ditt eget beste, da du selv kanskje er på randen til å få det temmelig vanskelig, da du sier du er nærme å bli utbrent. Leder har ingenting med hvorfor du er syk å gjøre, men om du har en god dialog med lederen din er det ingenting i veien for å være åpen, da lederen din også kan tilrettelegge for deg. Jeg har god dialog med min leder og er 100% åpen angående årsak til sykemelding. Hun støtter meg og bryr seg om meg, men jeg har skjønt at ledere som min ikke vokser på trær. Jeg er sykemeldt av psykiske årsaker og har vært det i flere måneder. 

Når din nærmeste leder spør om sykdomsårsak så sier du at det vil du holde for deg selv. Snakk med legen om dette, h*n kan kanskje henvise deg til loven om det, jeg kjenner ikke til den selv. Ring inn, si at du er syk. De gangene jeg gjorde det fikk jeg høy puls og var nervøs, følte meg som en forræder og var redd for hva de andre skulle si på jobb, da jeg vet at enkelte av kollegaene mine har dårlige holdninger når det kommer til psykiske lidelser. Jeg vet at det spekuleres og at noen av de ikke kan forstå at jeg er syk - så det var skummelt å skulle ringe inn syk. Nå skal det sies at jeg gjorde det samtidig som jeg gråt og hadde grått i flere timer, så jeg hørtes jo faktisk syk ut også, haha. 

Så, du kan velge å presse deg til det smeller og det vil ta årevis før du kommer deg ovenpå igjen, eller du kan ta tak nå. Jeg har en kollega som lot det gå altfor langt og gikk på denne smellen. To år senere er livsgleden fortsatt borte og hun fungerer ikke 100% i jobb, kort lunte og det som er. Veldig trist å se, jeg savner henne og jeg vet hun savner seg selv. 

[Tulla25j]

Jeg har noe av det samme problemet. Er ikke ofte syk (kanskje en gang i året), men jeg har perioder hvor psyken hangler litt ekstra. Spesielt i perioder hvor det skjer mye. Dette har heldigvis vært kanskje en gang i året de siste årene. Er veldig glad i arbeidsplassen min, så det har nok noe med det å gjøre.

 
Kjenner jo  at det er vanskelig å si at det er psyken, for er redd de begynner med at «jammen vi kan tilrettelegge, etc» selv om det eneste jeg trenger er et par dager med full avslapning hjemme. Når det er sagt har jeg en bra arbeidsplass og jeg tror ikke de hadde dømt meg for det. Allikvel så er det noe som gjør det litt enklere å si at man har omgangssjuken eller lignende, for da har man jo ikke så mye annet valg enn å bli hjemme. 
 

Sjefen din har ikke rett til å vite hvordan syk du er. Syk er syk! Synes du kan ta deg noen dager med god samvittighet om dette er de eneste gangen du er borte fra jobb! Om er par dager gjør at du slipper sykemelding så er det jo verdt det i lengden, både for deg og arbeidsgiver! 

[AnonymBruker]

ååååååååå ..... har akkurat samme problemstilling for tiden. Er helt på felgene psykisk. Men fysisk aldri sjuk. 

 

Anonymkode: 2d207...878

[AnonymBruker]

Tulla25j skrev (17 timer siden):

Jeg har noe av det samme problemet. Er ikke ofte syk (kanskje en gang i året), men jeg har perioder hvor psyken hangler litt ekstra. Spesielt i perioder hvor det skjer mye. Dette har heldigvis vært kanskje en gang i året de siste årene. Er veldig glad i arbeidsplassen min, så det har nok noe med det å gjøre.

 
Kjenner jo  at det er vanskelig å si at det er psyken, for er redd de begynner med at «jammen vi kan tilrettelegge, etc» selv om det eneste jeg trenger er et par dager med full avslapning hjemme. Når det er sagt har jeg en bra arbeidsplass og jeg tror ikke de hadde dømt meg for det. Allikvel så er det noe som gjør det litt enklere å si at man har omgangssjuken eller lignende, for da har man jo ikke så mye annet valg enn å bli hjemme. 
 

Sjefen din har ikke rett til å vite hvordan syk du er. Syk er syk! Synes du kan ta deg noen dager med god samvittighet om dette er de eneste gangen du er borte fra jobb! Om er par dager gjør at du slipper sykemelding så er det jo verdt det i lengden, både for deg og arbeidsgiver! 

Ja, jeg har en fraværsdag på nesten et kalenderår.

Anonymkode: 1ee83...c7f

[AnonymBruker]

Utbrenthet er da ikke en psykisk sykdom, men et «arbeidssyndrom» med fysiske og psykiske konsekvenser (pga langvarig stress). Depresjon er noe annet. Mange er utbrent nå for tiden ts. Det er et helt «community» på Tiktok (om du trenger litt support) og absolutt ingenting å skamme seg over. Samfunnet og tempoet gjør folk utbrent. Ta egenmeldinger, ta i mot sykmelding, for karrieren går rett vest om du «holder ut». Du fortjener bedre enn det. 

Anonymkode: 0af55...0c5

[AnonymBruker]

Forresten, så kan du komme leder i forkant å si: «Jeg har dessverre blitt syk, og forventer å være borte fra x til y. Det er ikke arbeidsrelatert». Om leder graver etter det, som forøvrig er veldig uproft, så sier du at det  er privat/ønsker ikke å dele. 

Anonymkode: 0af55...0c5