Hvor ærlig må/bør man være ved et brudd?

[AnonymBruker]

Jeg manner meg for tiden opp til å ta samtalen om brudd. Vi har "bare" vært sammen i tre år, men det er mange grunner til at jeg ikke ser noen fremtid for oss. Hovedgrunnene er at han er dørgende kjedelig, satt/vil ikke noe som helst, kjedelig sexliv og dårlig personlig hygiene. Ingen av disse tingene er noe jeg har lyst til å si ordrett til ham.

Er det "lov" til å si at jeg ønsker å få mer ut av livet enn det vi har sammen? At mangelen på felles interesser kjeder meg? Eller skal man bare si at følelsene er borte, punktum?

Grunnen til at jeg grubler på hva jeg kan si er at jeg vet at han vil kverulere opp og ned i mente, han er også en besserwisser som alltid skal ha rett (han har snakket meg bort fra brudd ved en tidligere anledning.) Jeg er redd for at jeg må ha gode argumenter, men jeg vil ikke såre ham med disse tingene som går direkte på hans personlighet.

Anonymkode: 8d08e...b80

[AnonymBruker]

Si at du slår opp fordi han er en besserwisser som alltid skal ha rett. 

Anonymkode: a3fcb...27f

[Andro]

Jeg ville lagt meg på en mellomløsning:
"Vi har ikke nok til felles for å få det bra sammen, så jeg har bestemt meg for å bryte.
Våre ønsker for livet er ulike, og jeg skal leve i pakt med meg selv."

Ikke argumenter, eller begrunn for mye. Det gir ham bare mer å diskutere.
Ikke aksepter at dette er noe som skal diskuteres eller forhandles om.
Det er din beslutning, den er tatt, og det er ikke noe å kverulere på.
Det eneste dere skal snakke om er det praktiske.

[AnonymBruker]

Personligheten hans får man jo ikke endret uansett, og det er ikke noe galt i å være «kjedelig», dere er bare ikke kompatible. Det ville jeg derfor ikke gått så grundig inn på, ut over å si at du trenger mer spontanitet/nye impulser. Hygiene ville jeg vært ærlig om, jeg har selv tatt opp det med tidligere partner. 

Anonymkode: 35dd0...baa

[Sander33]

Det er noen veldig gode råd han burde få med seg, for å kunne klare å holde på en partner senere. 

Skulle vært gitt «kjæreste referanser». Brenner litt for det. 

Skriv opp noen gode også, og gi de til han!

 Slik:

Kjæreste referanse for [Ekskjærestens navn]:

Det er med tungt hjerte jeg bekrefter [Ekskjærestens navn] oppsigelse. Dessverre må jeg rapportere at hans evne til å tilføre spenning til enhver situasjon er på linje med en oppskrift uten krydder. Hans lidenskapsnivå for å gjøre absolutt ingenting er imponerende, men dessverre ikke forenlig med arbeidsmiljøet. Videre har hans bidrag til vårt felles intime liv blitt sammenlignet med en sovende snegle. Til slutt, hans personlige hygienepraksis er så sjelden at den kan klassifiseres som arkeologisk. Vi ønsker ham alt godt i fremtiden, forhåpentligvis med en ny hobby og en flaske deodorant.

[Nymerïa]

Bor dere sammen? Hvis dere gjør det ville jeg ha ordnet meg med et sted å bo før jeg hadde gjort det slutt for det høres ut som om det vil være vanskelig å bo sammen med han i etterkant.

Jeg ville vel ha sagt det åpenbare om at dere har for forskjellige livsstiler til at jeg klarte å trives slik. Og når han begynner å krangle får du bare svare "Jeg er sikker på at du mener det." Han har faktisk lov til å mene akkurat det han vil, men hvis du ikke blir med på diskusjonen kommer han ingen vei. At du trives er det bare du som kan si.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ha gode argumenter. 

Er følelsene borte, så er de det. Det er jo fint å gi en slags forklaring etter tre år, særlig dette med at han er satt og ikke vil bli med på ting er jo helt fair, dere er ulike personer. Du synes rett og slett fyren er litt kjedelig for deg, det går an å si det men på en måte hvor det handler mer om at det er sånn for deg, at dere ikke passer sammen. Jeg kunne også kanskje tatt opp dette med personlig hygiene, det er litt slap in the face, samtidig så gir du han et godt råd på veien videre i livet. 

Om han begynner å kverulere og argumentere, så bare si at det har ikke noe å si, du ønsker ikke å fortsette forholdet og han kan ikke diskutere seg tilbake til at du får følelser for han igjen. 

Anonymkode: 0e9f5...740

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Grunnen til at jeg grubler på hva jeg kan si er at jeg vet at han vil kverulere opp og ned i mente, han er også en besserwisser som alltid skal ha rett (han har snakket meg bort fra brudd ved en tidligere anledning.) Jeg er redd for at jeg må ha gode argumenter, men jeg vil ikke såre ham med disse tingene som går direkte på hans personlighet.

Anonymkode: 8d08e...b80

Bor dere sammen?

Min holdning er at hvis man vil ut av et forhold hvor den andre har en form for psykologisk overtak - kan snakke deg bort fra ting/ikke gir deg «lov» å gå/skal bestemme om forholdet er slutt - så skal man bryte ut på den måte man kan. Stikke, om man må. Glem alt om såkalt avsluttende samtaler hvis mannen er kverulant og du tviler på du «får igjennom» et brudd. Send ham en melding at du har bestemt deg for å avslutte forholdet og ikke ønsker mer kontakt. Du kan selv velge om du vil gi en forklaring, og i så fall hvilken, men ikke gi deg til å diskutere noe som helst med ham. «Jeg har bestemt meg, og vil ikke diskutere. Hvis du ikke respekterer det, må jeg blokkere deg». 

Anonymkode: 8db81...a48

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine og konstruktive svar!

Vi bor heldigvis ikke sammen, men er sånn halvveis innbodde i begges hjem. Så det blir litt praktisk å ordne, selv om vi ikke trenger å tenke flytting eller økonomi oppe i dette. Han har hele tiden hatt en litt merkelig makt over meg, er veldig dominerende - men denne gangen MÅ jeg virkelig klare å gå!

Da gjenstår det "bare" å hoppe i dette...😜

TS.

(Og til @Sander33 - takk for at du ga meg noe å smile av i dag ;))

Anonymkode: 8d08e...b80

[AnonymBruker]

Ikke list opp alt som er feil, bare si det andre har foreslått.

Du har ikke følelser for ham lenger, du har endre ønsker for livet enn der han vil. 

Det er nok, la ham få beholde litt selvtillit, kanskje finner han ei som ønsker det samme som seg selv.

Vær riktignok overtydelig på at det er slutt. Det virker som dere har hvert deres krypinn og ingen barn, da er det tross alt mye lettere for begge enn dersom det var felles økonomi, barn også videre.

Anonymkode: f26b4...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er redd for at jeg må ha gode argumenter, men jeg vil ikke såre ham med disse tingene som går direkte på hans personlighet.

Anonymkode: 8d08e...b80

Si at det ikke er noe å diskutere.

Du skal ikke trenge å måtte legge det fram som et valg. For at et forhold skal avsluttes, trenges det kun en part som ønsker det.

Om han virkelig vil ha dine 'argumenter', så bare si det rett ut. Vær brutalt ærlig om han ikke 'godtar' det.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

han er dørgende kjedelig, satt/vil ikke noe som helst, kjedelig sexliv og dårlig personlig hygiene.

Anonymkode: d3734...191

[AnonymBruker]

Dette er et valg du tar, det er ikke noe som skal forhandles eller som han trenger å være enig i. Du trenger derfor ikke å overbevise ham, eller "selge inn" bruddet. 

Som andre sier, bare fortell at dette har du bestemt deg for, det er ikke oppe til debatt. Gjenta så mange ganger som mulig. Stopp alle forsøk på diskusjon, dette er allerede bestemt og sånn er det. 

Anonymkode: a5027...d22

[Trolltunge]

Jeg hadde fra jeg var i begynnelsen av 20- årene en regel for meg selv at jeg skulle være helt ærlig om hvorfor jeg avsluttet dating/forhold dersom årsaken til at jeg avsluttet var noe mannen kunne gjøre noe med og som kunne medføre at han gikk på flere skuffelser/brudd dersom han ikke ble oppmerksom på hva han feilet angående. Dette på bakgrunn av at jeg ikke gjorde det da jeg gikk fra en mann da jeg var yngre, som jeg ikke var ærlig med, som slet med kvinner videre også og etter et par år tok kontakt med meg for å spørre meg om hva han gjorde feil. Det ga meg en forståelse av at det er viktig å være ærlig. Selv om  ubehagelig å være så ærlig. To menn har i ettertid takket meg for dette, så det hadde jo noe for seg. Ene av dem som takket protesterte på årsaken der og da, da jeg oppga det som årsaken til at jeg avsluttet, men hadde så tenkt på dette og vært bevisst på det, og var altså i ettertid takknemlig for at jeg hadde gjort ham oppmerksom på en side ved seg som han ikke hadde vært oppmerksom på. 

Var det ting menn ikke kunne gjøre noe med, fordi vi bare var for ulike/følelser utviklet seg ikke, så var det ikke noe jeg følte at jeg måtte være ærlig om for deres skyld. Da var det bare å si akkurat det. Det var ikke noe de kunne gjøre bedre. Vi var bare feil for hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg manner meg for tiden opp til å ta samtalen om brudd. Vi har "bare" vært sammen i tre år, men det er mange grunner til at jeg ikke ser noen fremtid for oss. Hovedgrunnene er at han er dørgende kjedelig, satt/vil ikke noe som helst, kjedelig sexliv og dårlig personlig hygiene. Ingen av disse tingene er noe jeg har lyst til å si ordrett til ham.

Er det "lov" til å si at jeg ønsker å få mer ut av livet enn det vi har sammen? At mangelen på felles interesser kjeder meg? Eller skal man bare si at følelsene er borte, punktum?

Grunnen til at jeg grubler på hva jeg kan si er at jeg vet at han vil kverulere opp og ned i mente, han er også en besserwisser som alltid skal ha rett (han har snakket meg bort fra brudd ved en tidligere anledning.) Jeg er redd for at jeg må ha gode argumenter, men jeg vil ikke såre ham med disse tingene som går direkte på hans personlighet.

Anonymkode: 8d08e...b80

Bare si du har mistet følelsene? Ser på han som en venn.

Anonymkode: 46cbc...965

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi bor heldigvis ikke sammen, men er sånn halvveis innbodde i begges hjem. Så det blir litt praktisk å ordne, selv om vi ikke trenger å tenke flytting eller økonomi oppe i dette. Han har hele tiden hatt en litt merkelig makt over meg, er veldig dominerende - men denne gangen MÅ jeg virkelig klare å gå!

Anonymkode: 8d08e...b80

Fjern (men vær diskré) de viktigste av tingene dine fra hans hjem, før du sier noe. Og bytt lås hvis han har egen nøkkel til ditt hjem.  

Anonymkode: 8db81...a48

[AnonymBruker]

Hvis du bryr deg såpass om han at du ville være med ham i 3 år kan du vel i det minste være ærlig. Så han får sjansen til å gjøre noen endringer før neste partner

Anonymkode: 6e5f1...97b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du bryr deg såpass om han at du ville være med ham i 3 år kan du vel i det minste være ærlig. Så han får sjansen til å gjøre noen endringer før neste partner

Anonymkode: 6e5f1...97b

Alt om hygienen handler vel om preferanser. 

Anonymkode: a3fcb...27f

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alt om hygienen handler vel om preferanser. 

Anonymkode: a3fcb...27f

Tro meg, hygiene er en relativt allkvinne- preferanse. At noen kvinner aksepterer hygiene de fleste kvinner ville rygge for betyr ikke at dårlig hygiene er en preferanse hos noen. Det er jo ekkelt. Begrensende også, angående kos, sex og sosialt. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Tro meg, hygiene er en relativt allkvinne- preferanse. At noen kvinner aksepterer hygiene de fleste kvinner ville rygge for betyr ikke at dårlig hygiene er en preferanse hos noen. Det er jo ekkelt. Begrensende også, angående kos, sex og sosialt. 

Unnskyld, mente "alt UNNTATT hygienen handler vel om preferanser" (selv om jeg forsåvidt har sett lurvete folk finne hverandre, også).

Anonymkode: a3fcb...27f

[no shame]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for fine og konstruktive svar!

Vi bor heldigvis ikke sammen, men er sånn halvveis innbodde i begges hjem. Så det blir litt praktisk å ordne, selv om vi ikke trenger å tenke flytting eller økonomi oppe i dette. Han har hele tiden hatt en litt merkelig makt over meg, er veldig dominerende - men denne gangen MÅ jeg virkelig klare å gå!

Da gjenstår det "bare" å hoppe i dette...😜

TS.

(Og til @Sander33 - takk for at du ga meg noe å smile av i dag ;))

Anonymkode: 8d08e...b80

Jeg brukte lang tid på å gå da jeg var ung og sammen med en dominant fyr, og uendelig med kverulering. Helt til jeg en dag pakket bagen mens han sov og var klar da han våknet. Jeg åpnet utgangsdøra og sa "du har nå sett meg for siste gang".

Det er lett å si at du burde gi ham en saklig begrunnelse slik at hen om ikke annet kan forbedre seg til neste partner. Men faktum er at om han er lite lydhør og mottagelig, komme du ingen vei og vil bruke energi på ingenting.

Om det derimot er sånn at DU føler ting er usagt, så kan kanskje et brev være en ide? Han kan jo krangle så mye han vil med den papirlapper når du ikke er der..

Ønsker deg lykke til på din vei. 😊