Gå til innhold

Pårørende til Borderline / emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Grüner skrev (1 time siden):

Du kan ikke bli helt frisk, det er en kronisk lidelse. Men men god behandling kan du bli mye bedre.

Kilde på at EUPF er kronisk? 

Om jeg husker riktig, så er den du siterer friskmeldt og innfrir ikke symptomer på EUPF lenger. Vet også om flere som har blitt helt friske etter DBT.

Anonymkode: 8140c...222

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei,

Jeg dater en mann som sliter følelsesmessig og spesielt med selvmordstanker. Jeg har nå etterhvert som jeg har blitt godt kjent med han, og etter å ha diskutert problemer som har oppstått med en venninne i helsevesenet, blitt klar over at han har denne personlighetsforstyrrelsen. Alt stemmer, det er virkelig ingen tvil. Jeg har satt meg godt inn i saken fra fornuftige kilder. Vær så snill å ta utgangspunkt i at det stemmer, selv om jeg ikke er helsepersonell og i stand til å diagnostisere. 

Han er ikke klar over dette selv, men har hatt det vanskelig siden ungdommen. 

Nå er problemet mitt om jeg skal ta dette opp med han, og eventuelt hvordan. Vil så gjerne hjelpe han, men i ogmed at han reagerer sterkt på ting jeg sier som er "feil," og som han blir såret av, er jeg naturlig nok redd for å bare støte han bort ved å dele disse tankene. 

Hvordan reagerte dere selv på å få diagnosen? 

Anonymkode: 197ab...490

Tar ingen som fjerndiagnostiserer andre og legger ut om dette på nett etterpå, seriøst. Uetisk og ugreit. Hold deg unna mannen om du ikke liker ham. Men diagnoser er en sak mellom han og hans lege, du står på ingen måte fritt til å definere hvilke helseutfordringer et annet menneske har bak hans rygg 

Anonymkode: e615e...6f1

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Grüner skrev (7 timer siden):

Du kan ikke bli helt frisk, det er en kronisk lidelse. Men men god behandling kan du bli mye bedre.

Dette er rent vås. Emosjonelt ustabil pf er en av de diagnosene med best prognoser for å bli nettopp helt frisk. For noen få blir tilstanden kronisk men for de fleste ikke. Veldig uheldig at du kommer med villedende og uriktige opplysninger om noe så alvorlig 

Anonymkode: e615e...6f1

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Grüner skrev (7 timer siden):

Du tror han har den diagnosen, men det kan også være noe annet. Det viktigste er at han går til fastlegen og blir henvist til dps for utredning og behandling, men at også du som pårørende får råd og støtte til «hvordan håndtere han», hvis han skulle vise seg å ha denne diagnosen.

Tror du det er det som skjer på dps? At de diagnostiserer folk og deretter kaller man inn respektive pårørende for kræsj-kurs i hvordan man skal håndtere den diagnostiserte? Du må virkelig lese deg opp, det du kommer med i denne tråden er ville gjetninger som er til skade for dem som søker informasjon om sykdom og denne sykdommen 

Anonymkode: e615e...6f1

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tar ingen som fjerndiagnostiserer andre og legger ut om dette på nett etterpå, seriøst. Uetisk og ugreit. Hold deg unna mannen om du ikke liker ham. Men diagnoser er en sak mellom han og hans lege, du står på ingen måte fritt til å definere hvilke helseutfordringer et annet menneske har bak hans rygg 

Anonymkode: e615e...6f1

Jeg liker han kjempegodt og vil hjelpe,  det som er problemet. 

Men tar kritikken til meg.

Anonymkode: 197ab...490

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei,

Jeg dater en mann som sliter følelsesmessig og spesielt med selvmordstanker. Jeg har nå etterhvert som jeg har blitt godt kjent med han, og etter å ha diskutert problemer som har oppstått med en venninne i helsevesenet, blitt klar over at han har denne personlighetsforstyrrelsen. Alt stemmer, det er virkelig ingen tvil. Jeg har satt meg godt inn i saken fra fornuftige kilder. Vær så snill å ta utgangspunkt i at det stemmer, selv om jeg ikke er helsepersonell og i stand til å diagnostisere. 

Han er ikke klar over dette selv, men har hatt det vanskelig siden ungdommen. 

Nå er problemet mitt om jeg skal ta dette opp med han, og eventuelt hvordan. Vil så gjerne hjelpe han, men i ogmed at han reagerer sterkt på ting jeg sier som er "feil," og som han blir såret av, er jeg naturlig nok redd for å bare støte han bort ved å dele disse tankene. 

Hvordan reagerte dere selv på å få diagnosen? 

Anonymkode: 197ab...490

Løp!

Som andre sier er dette faktisk en av de verste diagnosene. 
 

Dette vil ete deg opp levende over tid, og til slutt vil du selv e de opp med enten en angst-diagnose, depresjon eller utbrenthet. Så gjør deg selv en tjeneste og gå nå, før det er for sent. 
 

Hadde han vært ferdig utredet og i behandling over tid ville jeg kanskje rådet deg til å bli og se det an. Men som det er np vil jeg råde deg til å tenke på deg selv. Ikke la deg selv gå til grunne for han. For det er det som vil skje.

Anonymkode: 1897b...a97

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest sjokoladebanan

Ta det fra noen som har vært med noen som ikke hadde akkurat den, men en i samme samme kategori. 

Om han ikke selv innser han har et problem, og trenger hjelp, nytter det ikke med all diagnosene i verden. 🙈

For din egen skyld ikke trekk deg inn i det. Jeg gjorde det. Oppmuntret , og pushet på utredning , som tok lang tid forøvrig.  Han fikk diagnosen,  men trodde ikke på det. Var ikke interessert i hjelp eller medisiner. Alt var alle andres feil, og han klarte ikke se seg selv.

Jeg prøvde å hjelpe, å følge opp, være hobbypsykolog, minne på medisiner,  få ham til lege men det eneste som skjedde var at han vendte sinnet sitt mot meg. 

Noen må du bare la gå. De må ta ansvaret for sin helse selv. 

Du kan godt si hvilke mistanker du har, men du må spille ballen til ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner at du har rett, så for å omformulere spørsmålet litt da;

Burde jeg i det hele tatt nevne det, og hvordan ta det opp? Nettopp med det målet at han selv skal skjønne at han trenger hjelp, og må oppsøke hjelp selv. At han faktisk kan få det bedre. Hvis han ikke innser det så står det om livet dessverre. 

TS

Anonymkode: 197ab...490

Du får lese deg opp på dette med medavhengighet, du er farlig nær beskrivelsen. 

Anonymkode: 8902a...c93

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Samtidig skjønner jeg at jeg må være forsiktig her. Det har blitt noen misforståelser og anklager mot meg, som føles urettferdige. Men etter å ha lært om diagnosen, er det også mer forståelig og mindre vondt, ser mer hvor det kommer fra, og hva som skjer inni han. Og jeg falt jo for han fordi han er fantastisk. 

TS

Du er allerede på dypt vann, så han er en urimelig drittsekk mot deg i datingfasen, men du har funnet det du selv TROR er grunnen og da er det greit?? Du er medavhengig allerede. 

Dette forholdet kommer til å ødelegge livet ditt mens du tappert smiler og sier "hvis han bare hører på meg, han kan ikke for det, han trenger bare hjelp, dette skal vi få til" 

Akkurat som partnere til rusmisbrukere 

Anonymkode: 8902a...c93

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Takk for betraktninger, tar det til meg.

Men samtidig som dere selv sier, så vet vi ikke diagnosen. Men det med dårlig mentalisering, tunge tanker, tomhetsfølelse, og impulsivitet stemmer.

Samtidig den mest sexy, morsomste og klokeste jeg har vært borti. 

Og det er vel sånn at det finnes grader? 

Når det er sakt så skal jeg lese meg opp på medavhengighet. 

Anonymkode: 197ab...490

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
sjokoladebanan skrev (7 timer siden):

Ta det fra noen som har vært med noen som ikke hadde akkurat den, men en i samme samme kategori. 

Om han ikke selv innser han har et problem, og trenger hjelp, nytter det ikke med all diagnosene i verden. 🙈

For din egen skyld ikke trekk deg inn i det. Jeg gjorde det. Oppmuntret , og pushet på utredning , som tok lang tid forøvrig.  Han fikk diagnosen,  men trodde ikke på det. Var ikke interessert i hjelp eller medisiner. Alt var alle andres feil, og han klarte ikke se seg selv.

Jeg prøvde å hjelpe, å følge opp, være hobbypsykolog, minne på medisiner,  få ham til lege men det eneste som skjedde var at han vendte sinnet sitt mot meg. 

Noen må du bare la gå. De må ta ansvaret for sin helse selv. 

Du kan godt si hvilke mistanker du har, men du må spille ballen til ham.

Medisiner? Medisinering for EUPF er vel svært sjeldent, sikker på at han ikke hadde en annen diagnose? 

Anonymkode: de583...51e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grüner skrev (17 timer siden):

Du kan ikke bli helt frisk, det er en kronisk lidelse. Men men god behandling kan du bli mye bedre.

Merkelig da at jeg ikke lenger har diagnosen. Jeg hadde den fra 2017 til 2023. Diagnosen er satt og tatt vekk av samme behandler. Har enda noen symptomer på det, men ikke nok til å ha diagnosen. Og jeg var ganske hardt rammet på enkelte ting med den diagnosen. Når det gjaldt selvdestruktivitet. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tenker at når man begynner å mistenke borderline hos sin partner så er parforholdet kjørt. Og det helt uavhengig av om personen har diagnosen. 

Så gjør det like gjerne slutt. Å skulle redde folk ved å gi en diagnose hjelper ikke.

 

Anonymkode: e80de...75c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tror du det er det som skjer på dps? At de diagnostiserer folk og deretter kaller man inn respektive pårørende for kræsj-kurs i hvordan man skal håndtere den diagnostiserte? Du må virkelig lese deg opp, det du kommer med i denne tråden er ville gjetninger som er til skade for dem som søker informasjon om sykdom og denne sykdommen 

Anonymkode: e615e...6f1

Hva mener så du ts bør gjøre liksom? Unngå å søke hjelp slik at han tar fullstendig knekken på ts?

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
21 hours ago, AnonymBruker said:

Takk.

Det er vondt å være glad i noen og syntes at han er kjempebra, også få beskjed om å løpe...

Samtidig skjønner jeg at jeg må være forsiktig her. Det har blitt noen misforståelser og anklager mot meg, som føles urettferdige. Men etter å ha lært om diagnosen, er det også mer forståelig og mindre vondt, ser mer hvor det kommer fra, og hva som skjer inni han. Og jeg falt jo for han fordi han er fantastisk. 

TS

Anonymkode: 197ab...490

Om han faktisk har denne diagnosen så er det veldig gode prognoser med rett hjelp. Det er fullt mulig å bli helt frisk fra dette.

Folk som roper løp bør gå i seg selv og spørre om de er så mye bedre enn de menenskene de fordømmer.

Anonymkode: c2be2...8c8

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Grüner skrev (1 time siden):

Hva mener så du ts bør gjøre liksom? Unngå å søke hjelp slik at han tar fullstendig knekken på ts?

Hvor mener du jeg har skrevet det? 

Anonymkode: e615e...6f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Du burde i værtfall ikke konfrontere han med hva slags psykisk diagnose han har/eller ikke, men oppfordre han til å søke hjelpe for selvmordstankene han har. Og vil da mest sannsynlig få god hjelp og utredning.

Anonymkode: 015b1...c43

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
12 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for betraktninger, tar det til meg.

Men samtidig som dere selv sier, så vet vi ikke diagnosen. Men det med dårlig mentalisering, tunge tanker, tomhetsfølelse, og impulsivitet stemmer.

Samtidig den mest sexy, morsomste og klokeste jeg har vært borti. 

Og det er vel sånn at det finnes grader? 

Når det er sakt så skal jeg lese meg opp på medavhengighet. 

Anonymkode: 197ab...490

Du tar det ikke til det fordi du fortsetter å diagnostisere han. Det du nå beskriver kan like gjerne være ADHD eller Bipolar, eller en annen kombo.

det er også veldig dumt å konfrontere en mann med symptomene du beskriver fordi du risikerer å bli angrepet 

Anonymkode: dc2ef...2e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

🤦‍♀️

Du skal aldri diagnostisere andre på denne måten. Det er skadelig. Du kan nevne det for ham, men å sette en diagnose? Nei takk. Jeg ville løpt fra DEG! Jeg kan ikke ta utgangspunkt i at dette stemmer, jeg klarer faktisk ikke å ta innlegget ditt seriøst. 

Men skulle det mot all formodning stemme, så er ikke det et liv jeg ville valgt. 

Anonymkode: 8e216...23d

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tror det er best å være forsiktig med å sette diagnoser på andre og overlate diagnoser (og feildiagnoser) til psykiatere og psykologer..Alle mennesker har uheldige trekk i sin personlighet som man kan tolke som symptom på ulike personlighetstforrstyrrelser, samme om de er lite empatisk, unnvikende, selvopptatte eller hva enn, men det skal ganske mye til før man definerer en personlighet som sykelig..

Anonymkode: 8ccb2...c0a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...