Til dere med barn som har autisme

[AnonymBruker]

Jeg har den siste siden vært litt beskymret og kjenner jeg er på vei til å møte veggen. Blir så lei meg og nå vet jeg ikke om jeg overtenker eller om jeg overdriver, derfor søker jeg råd, tips og erfaringer hos dere.

Jeg har en sønn på 15 mnd, og jeg føler jeg har begynt å «miste» han litt. Han spiser som vanlig, begynner å bli litt skeptisk til hva han åpner munnen for, men spiser bra foreløpig. Men føler han har begynt å bli mer «stille», føler han ikke babler like mye som før lenger og at han har mistet et par ord som han hadde før. Er dette vanlig? I tillegg så kan han finne på å riste på hodet ut av det blå, det skjer ikke ofte, men kanskje 1-2 ganger i løpet av dagen og det er ingen sammenheng på når det skjer. Ser også at han prøver å gå på tær noen ganger, (1-2 ganger i løpet av en dag). Han begynte å gå da han var 12 mnd, og det med tågåing begynte å komme to uker etter han begynte å gå ca. Legger også merke til at han har prøvd å gå baklengs et par ganger. 
 

Fetteren hans har autisme, ingen vet hvor han har det fra, men er så redd for at mik også har det. Ikke at det er noe galt, men er så redd for å miste den blide gode gutten min og at han blir non verbal og alt det som følger med 😞 hjelp!! 
 

Har noen her hatt baby som har hatt alle disse «symptomene» og som det har gått bra med?

 

 

Anonymkode: c2ad8...87c

[AnonymBruker]

Ingenting av det du beskriver gjør det spesielt trolig at barnet er autistisk.

Anonymkode: c8623...8b4

[AnonymBruker]

Variasjonen innen normalspekteret er svært stor i så tidlig alder. Med mindre noe er påfallende i veien utredes barna sjelden før de er tre år. Du kan selvfølgelig være observant og følge med, men jeg ville ikke bekymret meg hvis jeg var deg.

Anonymkode: ea98b...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Variasjonen innen normalspekteret er svært stor i så tidlig alder. Med mindre noe er påfallende i veien utredes barna sjelden før de er tre år. Du kan selvfølgelig være observant og følge med, men jeg ville ikke bekymret meg hvis jeg var deg.

Anonymkode: ea98b...713

Er det vanlig at de mister ord? Føler ikke det..

Anonymkode: c2ad8...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har den siste siden vært litt beskymret og kjenner jeg er på vei til å møte veggen. Blir så lei meg og nå vet jeg ikke om jeg overtenker eller om jeg overdriver, derfor søker jeg råd, tips og erfaringer hos dere.

Jeg har en sønn på 15 mnd, og jeg føler jeg har begynt å «miste» han litt. Han spiser som vanlig, begynner å bli litt skeptisk til hva han åpner munnen for, men spiser bra foreløpig. Men føler han har begynt å bli mer «stille», føler han ikke babler like mye som før lenger og at han har mistet et par ord som han hadde før. Er dette vanlig? I tillegg så kan han finne på å riste på hodet ut av det blå, det skjer ikke ofte, men kanskje 1-2 ganger i løpet av dagen og det er ingen sammenheng på når det skjer. Ser også at han prøver å gå på tær noen ganger, (1-2 ganger i løpet av en dag). Han begynte å gå da han var 12 mnd, og det med tågåing begynte å komme to uker etter han begynte å gå ca. Legger også merke til at han har prøvd å gå baklengs et par ganger. 
 

Fetteren hans har autisme, ingen vet hvor han har det fra, men er så redd for at mik også har det. Ikke at det er noe galt, men er så redd for å miste den blide gode gutten min og at han blir non verbal og alt det som følger med 😞 hjelp!! 
 

Har noen her hatt baby som har hatt alle disse «symptomene» og som det har gått bra med?

 

 

Anonymkode: c2ad8...87c

Symptomer?

Jeg så ikke et eneste ett i hva du beskrev. Bra å være obs og enda viktigere å være villig til å ta imot hjelp og tilpasse livet etter ungens behov, men det er viktig å ikke være stresset rundt barnet også. 

Du går vel til kontroll når de skal gjennomføres, så ta det med dem. Slik jeg ser det, er det ingen tegn til noe unormalt så langt. 

Anonymkode: 1c848...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det vanlig at de mister ord? Føler ikke det..

Anonymkode: c2ad8...87c

Ja, det er ganske vanlig ved den alvorligste graden, det som tidligere het barneautisme.

Anonymkode: 1bf11...cb5

[AnonymBruker]

TS. Jeg ville ikke vært bekymret ut fra kun det du skriver her, så lenge du ikke plutselig føler at "du ikke får kontakt" så kan det du nevner helt fint være normalt.

Anonymkode: 1bf11...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ingenting av det du beskriver gjør det spesielt trolig at barnet er autistisk.

Anonymkode: c8623...8b4

Ehhh jo alt det som beskrives kan relateres til autisme 

Anonymkode: e91d8...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ehhh jo alt det som beskrives kan relateres til autisme 

Anonymkode: e91d8...d82

At en ettåring er kresen, av og til går på tå eller rister på hodet? Ikke har brukt et par ord han kan på en stund?

Ingen av tingene kan utelukke autisme, men spesielt sannsynlig er det virkelig ikke. Vesentlig mer sannsynlig at TS er den samme som har hatt tjue lignende, angstete innlegg om dette etter at barnets fetter fikk en diagnose. 

Anonymkode: c8623...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

At en ettåring er kresen, av og til går på tå eller rister på hodet? Ikke har brukt et par ord han kan på en stund?

Ingen av tingene kan utelukke autisme, men spesielt sannsynlig er det virkelig ikke. Vesentlig mer sannsynlig at TS er den samme som har hatt tjue lignende, angstete innlegg om dette etter at barnets fetter fikk en diagnose. 

Anonymkode: c8623...8b4

Spesielt, dette er min første innlegg etter å ha opprettet kontoen for hva da, 2 timer siden? Kan virkelig sønnen min være den eneste som har en fetter med autisme? 😅 Det som er veldig spesielt her er hvordan du får med deg hvert eneste innlegg på kvinneforum som gjelder dette. Har du typ angst for det samme?😊

Anonymkode: c2ad8...87c

[AnonymBruker]

Heisann! Vil bare sende litt trøst din vei - for ca tre år siden trålet jeg igjennom tråder som denne, og masse forskjellige forum. Jeg begynte plutselig å få med meg at sønnen min hang etter verbalt, og tanken om autisme kom snikende når jeg sammenlignet han med jevnaldrende. Der andre barn kunne peke, klappe, si ja og nei, løp min etter en plastpose som blåste bortover lekeplassen. Han var småredd for alt, samtidig som han var skremmende impulsiv, kunne bare si babababa, masse greier han hang etter på. Gikk bl.a også en del på tærne.

Denne bekymringen vokste seg større og større, og jeg tok det opp med bhg ved start i 20 mndrs alder. De var ikke bekymret. Tre måneder senere var de også bekymret, og det ble søkt om hjelp av PPT. Saksbehandlingstiden var lang, og kom først i gang ett år etterpå. Han fikk ikke noe spesialhjelp av ppt, men dette ble gjort i samråd med pedagoger i bhg. Avsluttet etter et år, da ble det ikke lenger ansett som nødvendig.

Fordi ved 2 1/2 års alder skjedde det et skifte - det begynte så smått å komme andre ord (hittil var det mamma, pappa og nei. Intet annet)

Det sosiale kom også plutselig, samtidig med selvtilliten til å uttrykke seg verbalt.

Han er i dag en sprudlende 4,5 åring, som leker, synger, danser, mekker med verktøy, hopper på trampoline, forteller oss at han elsker oss, passer på lillesøster har det bra og kommer godt overens med alle barn. Jeg utelukker ikke at han kanskje kan bli mistenkt for ADHD i fremtiden, han er ekstreeeeemt aktiv. Men det ser jeg ikke på som noen undergang. 
 

Langt innlegg, beklager - men jeg husker jeg så inderlig ønsket å lese noe slikt når jeg stod i din situasjon. I dag angrer jeg mest på at jeg brukte så mye tid på å bekymre meg, og ikke på å nyte, oppleve og være tilstede i hans alder. 
Milepæler er gledens tyv. Nyt barnet ditt. Se verden gjennom hans øyne. Pek på biler, trær, løv, sykler, fugler og maur. 
Følg evt også «speech sisters» på Instagram, hvis du skulle bli bekymret for språk etterhvert. Men uansett - det kommer mest sannsynlig til å falle på plass 🥰

Anonymkode: b4660...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Heisann! Vil bare sende litt trøst din vei - for ca tre år siden trålet jeg igjennom tråder som denne, og masse forskjellige forum. Jeg begynte plutselig å få med meg at sønnen min hang etter verbalt, og tanken om autisme kom snikende når jeg sammenlignet han med jevnaldrende. Der andre barn kunne peke, klappe, si ja og nei, løp min etter en plastpose som blåste bortover lekeplassen. Han var småredd for alt, samtidig som han var skremmende impulsiv, kunne bare si babababa, masse greier han hang etter på. Gikk bl.a også en del på tærne.

Denne bekymringen vokste seg større og større, og jeg tok det opp med bhg ved start i 20 mndrs alder. De var ikke bekymret. Tre måneder senere var de også bekymret, og det ble søkt om hjelp av PPT. Saksbehandlingstiden var lang, og kom først i gang ett år etterpå. Han fikk ikke noe spesialhjelp av ppt, men dette ble gjort i samråd med pedagoger i bhg. Avsluttet etter et år, da ble det ikke lenger ansett som nødvendig.

Fordi ved 2 1/2 års alder skjedde det et skifte - det begynte så smått å komme andre ord (hittil var det mamma, pappa og nei. Intet annet)

Det sosiale kom også plutselig, samtidig med selvtilliten til å uttrykke seg verbalt.

Han er i dag en sprudlende 4,5 åring, som leker, synger, danser, mekker med verktøy, hopper på trampoline, forteller oss at han elsker oss, passer på lillesøster har det bra og kommer godt overens med alle barn. Jeg utelukker ikke at han kanskje kan bli mistenkt for ADHD i fremtiden, han er ekstreeeeemt aktiv. Men det ser jeg ikke på som noen undergang. 
 

Langt innlegg, beklager - men jeg husker jeg så inderlig ønsket å lese noe slikt når jeg stod i din situasjon. I dag angrer jeg mest på at jeg brukte så mye tid på å bekymre meg, og ikke på å nyte, oppleve og være tilstede i hans alder. 
Milepæler er gledens tyv. Nyt barnet ditt. Se verden gjennom hans øyne. Pek på biler, trær, løv, sykler, fugler og maur. 
Følg evt også «speech sisters» på Instagram, hvis du skulle bli bekymret for språk etterhvert. Men uansett - det kommer mest sannsynlig til å falle på plass 🥰

Anonymkode: b4660...bef

Takk kjære deg ❤️ du beroliget mammahjertet mitt! Jeg håper og krysser alt jeg har for alt ordner seg for lille gutten min på samme måte som din!🙏🏼

Anonymkode: c2ad8...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2024 den 13.06):

Jeg har den siste siden vært litt beskymret og kjenner jeg er på vei til å møte veggen. Blir så lei meg og nå vet jeg ikke om jeg overtenker eller om jeg overdriver, derfor søker jeg råd, tips og erfaringer hos dere.

Jeg har en sønn på 15 mnd, og jeg føler jeg har begynt å «miste» han litt. Han spiser som vanlig, begynner å bli litt skeptisk til hva han åpner munnen for, men spiser bra foreløpig. Men føler han har begynt å bli mer «stille», føler han ikke babler like mye som før lenger og at han har mistet et par ord som han hadde før. Er dette vanlig? I tillegg så kan han finne på å riste på hodet ut av det blå, det skjer ikke ofte, men kanskje 1-2 ganger i løpet av dagen og det er ingen sammenheng på når det skjer. Ser også at han prøver å gå på tær noen ganger, (1-2 ganger i løpet av en dag). Han begynte å gå da han var 12 mnd, og det med tågåing begynte å komme to uker etter han begynte å gå ca. Legger også merke til at han har prøvd å gå baklengs et par ganger. 
 

Fetteren hans har autisme, ingen vet hvor han har det fra, men er så redd for at mik også har det. Ikke at det er noe galt, men er så redd for å miste den blide gode gutten min og at han blir non verbal og alt det som følger med 😞 hjelp!! 
 

Har noen her hatt baby som har hatt alle disse «symptomene» og som det har gått bra med?

 

 

Anonymkode: c2ad8...87c

Hvis du er bekymret, så kontakt helsestasjonen eller legen ☺️ En del av tingene kan være tegn på autisme, men trenger ikke være det. Det er store forskjeller på barn. Tap av språk bør du være obs på, det skal normalt sett ikke forekomme.

Min med autisme går også på tå, mistet ord, men også mye mye annet. Kan forøvrig legge til at hen har et eksepsjonelt bra verbal språk og er veldig intelligent.

Anonymkode: a5a79...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du er bekymret, så kontakt helsestasjonen eller legen ☺️ En del av tingene kan være tegn på autisme, men trenger ikke være det. Det er store forskjeller på barn. Tap av språk bør du være obs på, det skal normalt sett ikke forekomme.

Min med autisme går også på tå, mistet ord, men også mye mye annet. Kan forøvrig legge til at hen har et eksepsjonelt bra verbal språk og er veldig intelligent.

Anonymkode: a5a79...d23

Var hos helsesøster i dag, fikk bare «du må følge med. Du må se det an. Kanskje han har en periode, mange barn har det» «følg med, følg med, følg med» 

Gikk ut derfra med samme følelse som jeg gikk inn med.. 😕

Får jeg lov å spørre hva slags andre symptomer ungen din hadde?

Misforstå meg rett, det er ikke krise om han har autisme, men er redd for å miste glad gutten min, at han slutter å prate, snakke etc. Hvis det han har eventuelt er mildt og han klarer seg bra i livet, så er det selvføgelig ikke «krise» for meg.

Anonymkode: c2ad8...87c

[AnonymBruker]

Jeg tror dette kommer til å gå helt fint.

Min har autisme. Men han snakket tidlig, ble tidlig ferdig med bleier, lekte fint med de andre barna, og jeg husker ingenting mistenkelig fra den tiden.

Et annet barn i barnehagen, derimot, lå langt etter de andre og jeg tenkte mitt om at der måtte det være ett eller annet. Men det barnet er i dag 17 og er helt normaltfungerende.

Litt i slutten av bhg begynte de voksne å stusse litt på ting barnet mitt sa, at han var litt uttrykksløs og innesluttet osv. Men de trodde det var noe ved hjemmesituasjonen. Her hjemme då vi ingenting av det.

Han begynte kort tid etter på skolen og alt gikk helt fint frem til slutten av barneskolen. Da begynte vi å mistenke autisme pga han slet med overstimulering. Han fikk først ikke diagnose pga for gode sosiale antenner. Men han ble utredet igjen 3 år etter som 15 åring og da var det nok symptomer til stede for å få diagnose. 

Det jeg egentlig skulle frem til var at barn utvikler seg så forskjellig og i rykk og napp at det ikke er så godt å si så tidlig om det er autisme der eller ikke. 

Skulle man gjettet hvordan min sønn og det andre barnet i bhg ble som store etter hvordan de var som 2åringer så ville nok de fleste ha trodde at dagens situasjon var omvendt. 

Anonymkode: 52eb0...3af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Var hos helsesøster i dag, fikk bare «du må følge med. Du må se det an. Kanskje han har en periode, mange barn har det» «følg med, følg med, følg med» 

Gikk ut derfra med samme følelse som jeg gikk inn med.. 😕

Får jeg lov å spørre hva slags andre symptomer ungen din hadde?

Misforstå meg rett, det er ikke krise om han har autisme, men er redd for å miste glad gutten min, at han slutter å prate, snakke etc. Hvis det han har eventuelt er mildt og han klarer seg bra i livet, så er det selvføgelig ikke «krise» for meg.

Anonymkode: c2ad8...87c

Fra baby: Søvnvansker. Vansker med mat. Lett overstimulert. 
Småbarn: Lite peking og andre gester. Ikke like orientert sosialt. Professor språk. Begynte med uvanlige interesser (sær interesser). Likte f eks ikke bamser, men konkrete ting (tok med en bestemt sko over alt). 
Skole: Fortsatt vansker sosialt, lett overstimulert, sliter med blikk kontakt, en del utagering.

 

Forstår at du blir bekymret, vondt når man først begynner å tenke sånn. Vært gjennom det samme selv. Noen dager fortsatt fortvilet, men går bedre nå. Kjempesmart, flink på skolen. 

Anonymkode: a5a79...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2024 den 14.59):

Spesielt, dette er min første innlegg etter å ha opprettet kontoen for hva da, 2 timer siden? Kan virkelig sønnen min være den eneste som har en fetter med autisme? 😅 Det som er veldig spesielt her er hvordan du får med deg hvert eneste innlegg på kvinneforum som gjelder dette. Har du typ angst for det samme?😊

Anonymkode: c2ad8...87c

Du må sjekke koden under innleggene. Det er tusenvis av anonyme brukere her inne. 

Er forøvrig enig med resten her. Ingenting av det du skriver her er utenfor normal spekteret på den alderen. Du burde prøve å slappe av så du ikke ødelegger hele denne tiden med barnet ditt med bekymring for noe som er oppkonstruert i hodet. 

Anonymkode: 13029...66f

[AnonymBruker]

Har en sønn på 6 år med autisme.

Merket ikke noe før han var 3 år. Sein med språket. Han har ennå utydelig tale. Men smart, blid, omsorgsfull og god humor! 

Sliter litt med de sosiale kodene, men jobber med dette. 

Anonymkode: a93d0...a5c

[AnonymBruker]

Jeg har autisme. Hvorfor har folk så mye fordommer mot autisme?

Anonymkode: 00795...604

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk kjære deg ❤️ du beroliget mammahjertet mitt! Jeg håper og krysser alt jeg har for alt ordner seg for lille gutten min på samme måte som din!🙏🏼

Anonymkode: c2ad8...87c

Godt å høre at det kunne roe ned litt - vil bare tilføye at min også ristet på hodet ut av ingenting innimellom, og mistet ord. Han kunne si «TAN- TE» på ettårsdagen sin fx, men det kom ikke tilbake før tre år.❤️

To ganger ved ca 22 måneders alder kom det plutselig veldig kompliserte ord «Motosykkel» og «Popcorn», som vi ikke hørte igjen før halvannet år etterpå 🙃

Anonymkode: b4660...bef