Å ikke ha noen form for fysisk eller mental nærhet "dreper" meg sakte

[AnonymBruker]

Ja, du gjettet riktig. Jeg er mann. Blitt 38 år for ikke så lenge siden. Har ikke hatt sex siden 2018, ikke så mye som kysset noen siden den gang.

Det går utover livslyst, motivasjon på jobb og føler meg mindre verdt. Oversett og at jeg har null verdi. Det handler ikke bare om sex, jeg tror at sex kun hadde hjulpet der og da, og at jeg ville føle meg minst dårlig etterpå. Litt selvtillit ville det kanskje gitt.

Men først og fremst kjenner jeg på utenforskapet i form av at de fleste av mine jevnaldrende har partner og barn. Vet at mye av mine problemer handler om personlighet. Jeg er ikke sosial og har ikke noe sosial omgangskrets. Ikke hatt siden ungdomsskolen egentlig, bortsett fra et par kamerater. Men de har jeg mistet mer og mer kontakten med. Men egentlig trenger jeg ikke venner, kun en egen flokk.

Jeg har ingen suksess på tinder eller andre apper, og klarer ikke skape relasjoner i virkeligheten. Det er et gjennomgående problem også på jobb, der jeg ser stadig nye kolleger som enkelt glir inn i gruppa. Jeg har ingen der som kommer til meg for å prate, selv om jeg ofte gjør det med andre. Så kommer det alltid inn en tredjepart og begynner å snakke, og de har alltid bedre kjemi. Alltid.

Noe er galt med meg, men vet ikke om det er noe jeg utstråler eller om jeg sier noe feil.

Vet ikke om det er noen råd eller tips å komme med? Det hele virker ganske håpløst. Begynner å nærme meg middelaldrende alder, det er ganske fortvilende å tenke på.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

[AnonymBruker]

Hvis jeg tolket deg rett nå, sliter du med at du ikke helt klikker med andre i sosial setting og ikke skjønner helt hvorfor. Har du blitt utredet for div på autismespekteret? 

Anonymkode: 9c5c3...5ce

[AnonymBruker]

Når det gjelder annen nærhet enn sex så må det kunne gå an å finne noen som har samme problem og så kan dere gi hverandre nærhet.

Anonymkode: d6dda...c06

[AnonymBruker]

Har du noen hobbyer, eller ønske om å delta på en annen arena enn jobb? 

Har du noen interesser hvor du kan søke fellesskap med andre på fritiden? 

Anonymkode: 42f75...5e4

[AnonymBruker]

Psykolog eller utredning kan være en fin start.

Anonymkode: fa717...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Har du noen hobbyer, eller ønske om å delta på en annen arena enn jobb? 

Har du noen interesser hvor du kan søke fellesskap med andre på fritiden? 

Anonymkode: 42f75...5e4

Jeg trener litt, men ingen andre hobbyer utover det. Etter jobb orker jeg sjelden noe som helst sosialt. Er så sliten etter jobb.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

[Thanos]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja, du gjettet riktig. Jeg er mann. Blitt 38 år for ikke så lenge siden. Har ikke hatt sex siden 2018, ikke så mye som kysset noen siden den gang.

Det går utover livslyst, motivasjon på jobb og føler meg mindre verdt. Oversett og at jeg har null verdi. Det handler ikke bare om sex, jeg tror at sex kun hadde hjulpet der og da, og at jeg ville føle meg minst dårlig etterpå. Litt selvtillit ville det kanskje gitt.

Men først og fremst kjenner jeg på utenforskapet i form av at de fleste av mine jevnaldrende har partner og barn. Vet at mye av mine problemer handler om personlighet. Jeg er ikke sosial og har ikke noe sosial omgangskrets. Ikke hatt siden ungdomsskolen egentlig, bortsett fra et par kamerater. Men de har jeg mistet mer og mer kontakten med. Men egentlig trenger jeg ikke venner, kun en egen flokk.

Jeg har ingen suksess på tinder eller andre apper, og klarer ikke skape relasjoner i virkeligheten. Det er et gjennomgående problem også på jobb, der jeg ser stadig nye kolleger som enkelt glir inn i gruppa. Jeg har ingen der som kommer til meg for å prate, selv om jeg ofte gjør det med andre. Så kommer det alltid inn en tredjepart og begynner å snakke, og de har alltid bedre kjemi. Alltid.

Noe er galt med meg, men vet ikke om det er noe jeg utstråler eller om jeg sier noe feil.

Vet ikke om det er noen råd eller tips å komme med? Det hele virker ganske håpløst. Begynner å nærme meg middelaldrende alder, det er ganske fortvilende å tenke på.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

Har ingen råd desverre, men du har min dypeste medfølse. Om det er noen trøst, vil du ikke være alene i en slik situasjon. Flere og flere mennesker har havnet og vil havne i samme situasjon fremover. Kanskje flere da vil finne sammen med et slikt utgangspunkt?

 

[AnonymBruker]

Tar du vare på ditt eget utseende og helse? Hva snakker du typisk om de gangene du prøver å ta initiativ til samtale?

Anonymkode: 17cac...b2d

[AnonymBruker]

Jaaaaa, ass! Fysisk kontakt er VIKTIG. Skjønner deg godt. Handler absolutt ikke bare om sex, bare helt enkel berøring og særlig litt varm og kjærlig berøring. Er så ille at jeg craver den fysiske berøringen fra legen, trenger å føle meg menneskelig. 

For meg får jeg det litt lindret av dyr, er det noe for deg? 

Anonymkode: 15e1c...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tar du vare på ditt eget utseende og helse? Hva snakker du typisk om de gangene du prøver å ta initiativ til samtale?

Anonymkode: 17cac...b2d

Gjør det jeg kan. Jeg er normalvektig og det er de vel de færreste som er. Jeg trener, men er ting ved utseende jeg ikke kan gjøre noe med. Skallethet, mangel på skjeggvekst blant annet.

Snakker om alt mulig, egentlig. Helt normale samtaler. Men opplever å aldri få personlige spørsmål selv- som om at ingen er interessert i meg. Jeg kan spørre om ting selv, men får ikke tilsvarende spørsmål tilbake.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jaaaaa, ass! Fysisk kontakt er VIKTIG. Skjønner deg godt. Handler absolutt ikke bare om sex, bare helt enkel berøring og særlig litt varm og kjærlig berøring. Er så ille at jeg craver den fysiske berøringen fra legen, trenger å føle meg menneskelig. 

For meg får jeg det litt lindret av dyr, er det noe for deg? 

Anonymkode: 15e1c...ace

Har du prøvd massasje?

Anonymkode: fa717...11b

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og har ikke hatt kjæreste eller sex eller noe siden 2009. Savner det så klart, men slått meg til ro med at det kommer ikke til å skje for meg. Så jeg fyller hverdagen og livet med andre gleder: jobb, hus, aktiviteter, venner, reiser og andre ting som gjør meg glad. 

Anonymkode: 441a8...25e

[AnonymBruker]

Ville funnet meg en hobby, til tross for at du er sliten etter jobb.

Anonymkode: a3b16...c01

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, TS, bare 10 år eldre. Har dessverre ingen råd, bare vit at du ikke er den eneste. 💪

Anonymkode: 39e4b...76d

[AnonymBruker]

Bare sånn for å ha det sagt, hverken jeg eller noen mine venninner bryr oss om skallethet.  De fleste driter i det, og de som bryr seg bryr seg fordi de synes det er sexy.  Så DEN usikkerheten trenger du ikke ha. 

Anonymkode: f36d3...0cd

[isw]

Hei,

Dette høres utrolig vondt ut og det er ikke rart det går ut over livslysten - nå vet jeg jo ikke hvor langt dette har gått, men lov å si fra hvis du virkelig mister lysten til å leve.

Jeg ville oversett disse forslagene til diagnoser som kastes ut her (autisme, etc.) - det trenger ikke å være noe galt med deg i det hele tatt, men jeg ønsket kun å dele noen tanker rundt det du skriver.

En del som er i din situasjon, har en tendens til å ubevisst dehumanisere kvinner litt. Altså at man ofte ser på kvinnen som et "mål" og ikke et individ. Jeg sier ikke at det gjelder deg, men tenk litt på det, og tenk litt på hvordan mindsetet ditt er i kontakt med kvinner. Jeg tror man absolutt kommer lengre med å ha det hyggelig med mennesker generelt, og så skjer det som skjer.

En annen ting: Står du for noe? Eller er du en litt likegyldig person som er redd for å flagge dine egne meninger og ståsteder fordi du er redd for å bli mislikt? Hvis du snakker med noen som spør hva du interesserer deg for, og du svarer, tja, det vanlige, en øl, henge med venner, se på TV og lese en bok, så kommer du sannsynligvis ikke så langt. Jeg tror det er viktig at du skiller deg litt ut, at du flagger et ståsted. Færre vil trolig like deg, men de som liker deg vil like deg bedre og sannsynligvis vil du ha noe til felles med noen.

Jeg tror som sagt det handler om å behandle kvinner skikkelig og med respekt, og da mener jeg respekt for personen og ikke hva de har mellom beina eller under BH-en. Finn interesse i personen og ikke prøv å "get along" med alle. Noen mennesker vil mislike deg. Det er OK. Men noen vil også like deg. Det er supert.

Og lov å si fra hvis du går på en reell depresjon eller genuint mister lysten til å leve. Hjelp finnes.

[AnonymBruker]

Apropo det med spørsmål: jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse da jeg var på et foredrag hos en mental trener for noen år siden. Og det er at 90% av folk er kjempedårlige på å spørre spørsmål. Kun et fåtall mennesker har egenskapen det er å lytte og være interessert i andre. De fleste er egentlig mest interessert i seg selv og sine interesser. Så hvis man klarer kunsten å lytte, og spørre de rette spørsmålene som gjør at andre kan bable i vei om sitt og føle seg spennende, så vil man automatisk bli likt av andre. 

Dessverre kan ofte det spørrende mennesket føle seg svært ensom, fordi man får jo ikke noen spørsmål tilbake. Men det betyr ikke at det er noe galt med en, det betyr bare at man har en ferdighet de aller fleste andre ikke har.

Etter foredraget la jeg merke til dette hos venner og familie. At noen av mine venner spør meg jo aldri noenting. Det er kun jeg som spør spørsmål og fører samtalene videre. Noen vennskap ser jeg ikke verdien i lengre fordi det blir så enveis - men de elsker tydeligvis relasjonen vår. Ikke så rart kanskje, når de hele tiden får muligheten til å utfolde seg om sitt, uten å vise samme interesse tilbake.

Så gjorde jeg et eksperiment, og tenkte jeg skulle se hvordan samtalen gikk hvis jeg begynte å snakke om meg, og ikke spørre om dem om sine ting. Hva skjedde? Jo det ble pinlig stillhet, klein stemning, rare amputerte dialoger og interessen dabbet av. De hadde rett og slett ikke egenskapen til å finne interesse i meg og mitt, eller føre samtalen videre på egenhånd. En skuffende wake-up call...

Observerte så et par venninner sammen, hvor samtalen tydeligvis kjempebra. Den gikk slik: venninne 1: "meg, meg, meg" venninne 2: "åh ja, det minte meg om meg meg meg" veninne 1: "Ja ikke sant, det gjør meg meg meg også".

Det er ikke sånn jeg fører samtaler, jeg får det ikke til. Når andre snakker om seg selv, så klarer jeg ikke bare å vende fokuset over på meg med en gang. Jeg vil vise interesse og omtanke. Men det jeg har observert, er at denne måten å interagere på tydeligvis er helt normal og sosialt akseptert. Derfor blir det ofte kræsj hos meg.

Så du skal ikke føle deg så ille fordi du ikke får spørsmål. Flesteparten er udugelige til å vise interesse med mindre det gagner dem selv. Bare observer neste gang, hvordan mange samtaler foreløper seg. Kanskje kan du lære noe, og kanskje kan du få det lettere ved å "by på deg selv". Eller så finner du ut hvilke mennesketyper du passer med og ikke.

Har selv godtatt at jeg ikke kommer overens med 99% av menneskene rundt meg, og det er helt greit. Jeg har funnet min gjeng, som jeg vet jeg passer med. Det tok lang tid da, men det startet med å faktisk innse at det ikke er noe galt med meg, det er bare kjemien som er rar. Jeg måtte rett og slett bare oppsøke andre miljøer og andre mennesker. Og der fant jeg folk som fører samtaler på samme måte som meg, som faktisk også viser interesse tilbake, og der vi har felles hobbyer og perspektiver som gjør at samtalene aldri blir anstrengte. 

Du må bare finne din gjeng. Ikke alle har kjemi med alle. Mennesker med god selvtillit vet dette, mens mennesker med dårlig selvtillit har lett for å klandre seg selv når kjemien ikke er til stede.

Anonymkode: 94f1d...2c7

[AnonymBruker]

Har du tenkt på hund eller annet dyr? Jeg klemmer mange venners hunder, får mange hundesleiker, og får veldig lyst å finne min egen venn. Venter til jeg er klar sånn ellers. Ja altså, det er noe med å kunne kose med noen, ha ansvar for noen, være kompanjong med noen. Tror det letter på mye.

Ellers så er det noe med noe som noen nettopp fortalte meg også, det er viktig å holde seg opptatt. Ikke bare sitte å glo i veggen eller på tvn/skjermen. Jeg maler, tegner, svømmer, danser. Finn på noe, gå ut

Anonymkode: 1711a...979

[AnonymBruker]

Har du råd til å reise til utlandet? Ta deg en tur så ordner nok dette seg. 

Anonymkode: f1767...7c0

[AnonymBruker]

skjønner hva du mener TS. Jeg mangler også totalt både mental og fysisk nærhet. Kan omtrent ikke huske sist gang 

 

Anonymkode: e73c2...0d4