Folk som aldri tror de er syke

[Gjest Gjest]

Hva kalles det når folk tror de aldri er syke uanset om de har over 40 i feber ?

[Gjest Gjesta]

Jeg vil kalle dem rimelig påståelig jeg

[Utenriksmedister]

Hva kalles det når folk tror de aldri er syke uanset om de har over 40 i feber ?

←

Det er i seg selv en sykdom

[Gjest Bjørnsdatter]

Det kalles fortrenging.

[Gjest Gjest]

Tja... en som tror han alltid er syk er hypokonder, så kanskje en som tror han alltid er frisk er en hypokritt (= skinnhellig)?

[monja]

Jeg vil kalle dem rimelig påståelig jeg

←

Det vil jeg kalle dem og.

Jeg kjenner et par sånne.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg og. Hvis de blir VIRKELIG syke, så er det enten ingenting, eller så går de og maler på det i årevis etterpå... å, DA var jeg syk da, å, ingen har hatt det SÅ vondt før, og aldri om jeg har vært syk utenom det, åneida.

[monja]

En av dem jeg kjenner mener man ikke er syk nok til å være hjemme før man er nærmest død

[Gjest Gjesta]

Jeg og. Hvis de blir VIRKELIG syke, så er det enten ingenting, eller så går de og maler på det i årevis etterpå... å, DA var jeg syk da, å, ingen har hatt det SÅ vondt før, og aldri om jeg har vært syk utenom det, åneida.

←

[Anglofil]

Mamma er et i grunn et eksempel på dette. Som f. eks da familien la ut på sykkeltur i Danmark og mamma hadde nyrebekkenbetennelse. Det skal sies at hun har hatt dette flere ganger før, men symptomene vises ikke på en slik måte som er vanlig. Altså hun får det ikke pga blærekatarr eller hva det nå er som kan forårsake nyrebekkenbetennelse, men det skjer noe inni i kroppen hennes som gjør at dette skjer "automatisk" som derfor ikke påviser symptomer. Sånn sett skal hun ha seg unnskyldt. Men da hun påståelig nok fortsatte å sykle, selvom vi egentlig bare var halvveis (vi syklet fra Skagen og ned til København, som vi tok båt over til) kan vel kalles hardnakket.. Det vil si at hun syklet mange mil hvor hun var veldig dårlig. Det førte til at hun ble lagt rett inn på sykestua da vi tok båten over til Norge hvor hun kom rett inn på akuttavdeling på Ullevaal sykehus. Eneste gangen i hele mitt liv hvor jeg faktisk var redd for å miste mamma fordi hun var svært dårlig. Man ville vel kanskje spørre seg hvorfor vi ikke gjorde noe, altså meg eller noe av de andre i familien som var med. Grunnen var enkel; jeg var liten så jeg skjønte egentlig ikke hva det dreide seg om, og mamma holdt mesteparten av smertene for seg selv. Man merket selvsagt at noe var galt, men lite man kunne gjøre med det midt i den danske landsbygda.. Mamma har heldigvis blitt mye flinkere til å ta vare på seg selv, men hun jobber, etter min mening, altfor mye og har såpass mye å gjøre ellers også. Men jeg antar at det er en grunn til det, ellers er det ikke mye igjen av mammas familie..

Mvh Yvonne

Endret 8. februar 2006 av yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg er blant disse som mener jeg aldri blir syk. Hadde ikke noe sykefravær fra verken ungdomsskole eller videregående. I voksen alder har jeg kun hatt én sykedag (i løpet av ca 7 år). Da var jeg tilgjengjeld så syk at jeg ble sendt hjem av en kollega som så at jeg ikke klarte å holde meg på beina. Var skikkelig kjipt å være syk også, jeg som kanskje trodde det var litt hyggelig å ligge under dyna hele dagen Tvert imot, bare vondt å ha smerter i hele kroppen og ikke kunne bevege seg.

Hvis jeg er litt snufsete mener jeg ikke dette er sykdom, og iallefall ikke nok til å være hjemme fra jobb. Jeg holder meg frisk ved å trene regelmessig og så har jeg jo bygget opp et enormt imunnforsvar gjennom å ikke holde meg hjemme med en gang jeg snufser litt. For meg går det nok også litt på viljestyrke. Jeg tenker positivt selv om jeg kanskje føler meg litt uggen på begynnelsen av dage, men det blir alltid bedre i løpet av dagen.

Hvorfor skal dere ha et eget utrykk på sånne som meg, og hva er det som er galt ved å ikke være hypokonder? Snakker sjelden om helsa mi, og skryter ikke av mitt lave sykefravær i hytt og pine.

[Gjest Gjest]

kan legge til at jeg også har trent med brukken tå, men det gikk heldigvis bra. Så i det tilfelle kan jeg være enig at det kanskje hadde vært lurt å lytte mer til kroppen

[Anglofil]

Hmm, ja, jeg forsåvidt enig med deg. Selv gikk jeg på trening noen dager etter å få brist i nesa og hjernerystelse. Heller ikke helt heldig, det ser jeg i dag..

Mvh Yvonne

[-Fisken-]

kan legge til at jeg også har trent med brukken tå, men det gikk heldigvis bra. Så i det tilfelle kan jeg være enig at det kanskje hadde vært lurt å lytte mer til kroppen

←

Der er vi to. Ikke lurt å trene med brukken stortå og vente til dagen etter med å dra til legen

[Gjest Gjesta]

Jeg ville kalle dem for vandrende smittekilder.

[Utenriksmedister]

Hmm, ja, jeg forsåvidt enig med deg. Selv gikk jeg på trening noen dager etter å få brist i nesa og hjernerystelse. Heller ikke helt heldig, det ser jeg i dag..

Mvh Yvonne

←

Ja det har vi alle fått merke

[salsera]

Uansvarlige, dersom de har noe smittsomt.

Jeg har gjennom jobben nær kontakt med mange mennesker og setter ikke pris på at de kommer og hoster og nyser på meg og forteller om alle medikamentene de har fått av legen og at de egentlig ikke burde komme. Jeg er avhengig av å holde meg frisk, men det er jammen ikke så lett...

[Anglofil]

Ja det har vi alle fått merke   

←

Morsom du..

Mvh Yvonne

[Gjest Hilde K S]

Jeg er blant disse som mener jeg aldri blir syk. Hadde ikke noe sykefravær fra verken ungdomsskole eller videregående. I voksen alder har jeg kun hatt én sykedag (i løpet av ca 7 år). Da var jeg tilgjengjeld så syk at jeg ble sendt hjem av en kollega som så at jeg ikke klarte å holde meg på beina. Var skikkelig kjipt å være syk også, jeg som kanskje trodde det var litt hyggelig å ligge under dyna hele dagen Tvert imot, bare vondt å ha smerter i hele kroppen og ikke kunne bevege seg.

Hvis jeg er litt snufsete mener jeg ikke dette er sykdom, og iallefall ikke nok til å være hjemme fra jobb. Jeg holder meg frisk ved å trene regelmessig og så har jeg jo bygget opp et enormt imunnforsvar gjennom å ikke holde meg hjemme med en gang jeg snufser litt. For meg går det nok også litt på viljestyrke. Jeg tenker positivt selv om jeg kanskje føler meg litt uggen på begynnelsen av dage, men det blir alltid bedre i løpet av dagen.

Hvorfor skal dere ha et eget utrykk på sånne som meg, og hva er det som er galt ved å ikke være hypokonder? Snakker sjelden om helsa mi, og skryter ikke av mitt lave sykefravær i hytt og pine.

←

Jeg er også sånn. Nå har jeg halsbetennelse og har min første antibiotikakur på over ti år. Jeg synes fryktelig synd på meg selv og er i grunnen sykere ann alle andre som har halsbetennlse, hehe.

Forøvrig synes jeg det er helt utmerket å være sjelden syk. Det er jo ikke akkurat gøy å være sengeliggende.

Det verste som finnes er de som kommer på jobb, med vondter her og der og som går gjennom dagen med et lidende ansiktsuttrykk.

Når det gjelder smitte, så er man smittebærer en stund før sykdommen bryter ut.

[Gjest Gjest]

Uansvarlige, dersom de har noe smittsomt.

Jeg har gjennom jobben nær kontakt med mange mennesker og setter ikke pris på at de kommer og hoster og nyser på meg og forteller om alle medikamentene de har fått av legen og at de egentlig ikke burde komme.    Jeg er avhengig av å holde meg frisk, men det er jammen ikke så lett...

←

Men blir ikke imunnforsvaret ditt bygget opp ved å bli utsatt for smitte? Slik er det iallefall med meg, jeg har topp imunnforsvar! Blir jo samme virkning som en vaksine. Og som noen andre sier her: ofte er man kun smittefarlig i tiden før sykdommen bryter ut. Og hvis du er så redd for smitte er det nok av andre smittekilder rundt omkring. Feks er det de færreste som vasker hendene før de spiser (jeg jobber på serveringssted, så jeg ser dette hver eneste dag).

Synes det er for enkelt å bare skylde på andre for at du selv blir syk. Ofte kan man gjøre mye for at man kan tåle en liten virus/bakterieinfeksjon uten å bli sengeliggende. Kosthold og mosjon er blant dem.

Og så må jeg spørre: som arbeidsgiverer, hvilke ansatte ville dere da ansatt: en arbeidstaker som aldri hadde sykefravær eller en hypokonder som var hjemme med en gang vedkommende hostet litt?