AnonymBruker Skrevet 22. april #21 Del Skrevet 22. april 13 minutter siden, AnonymBruker said: Forstår hvor du kommer fra, men for meg er det mer en frykt enn unnskyldning. Jeg tørr ikke å kaste klær som er for store, for jeg er redd jeg vil gå opp til 117kg igjen. Fordi jeg har lest og hørt at kroppen alltid vil tilbake dit fordi det er min "normalvekt". Men jeg håper at kanskje 62 kg kan en dag blir min normalvekt. Jeg har sluttet å kutte egentlig og er nå på vedlikehold, men vekten sklir opp 2-3 kilo samme hva. Uten utskeielser. Det er som om jeg må hele tiden krangle med kroppen for å holde meg her. Alltid kutte ned og øke aktivitet støtt og stadig, fordi over tid så slutter den nye livsstilen å funke og vekten går opp! Det er slitsomt å hele tiden føle jeg går på diett og slanking. Ts Anonymkode: 55a21...efe Skjønner at dette er ordentlig slitsomt, men det er dessverre et prosjekt som må vare resten av livet. Kroppen "husker" sin høyeste vekt, og som flere skriver, ønsker seg tilbake dit. Hvis det er en trøst, er det visst sånn at hvis man klarer å holde seg på ny vekt i 5 år, så vil man stort sett kunne si at man har "klart det". Da er nye vaner såpass godt innarbeidet at det skal gå litt mer av seg selv, selv om dette alltid vil være noe du vil måtte passe på. Du har vært flink! Bare heng i og hold ut, så blir det bedre💗 Anonymkode: 49252...89f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. april #22 Del Skrevet 22. april Jeg var undervektig, selv om jeg åt som en hest, den første delen av livet, til jeg ble cirka 28. Lå på BMI mellom 15,5 og 18, også etter de første fødslene. Så fikk jeg hormonubalanse og lavt stoffskifte, metabolismen gikk til helvete. Nå har jeg BMI på 26, og det er umulig å gå ned uten at jeg sulter meg halvt i hjel og trener hver dag (snakk om under 1 000 kcal per dag, altså). Det er ikke bærekraftig i lengden. Jeg sliter med å godta overvekten min, orker ikke å bli fotografert, men har heldigvis mann som verdsetter meg slik jeg er (jeg fant ham ETTER at jeg la på meg, så det har ingenting med "elsker henne uansett etter at hun endret seg" å gjøre). Behandling av lavt stoffskifte i Norge er en vits, og det samme gjelder hormonforstyrrelser. Derfor er det som det er. Jeg går i hvert fall ikke OPP i vekt, da, har holdt meg fast på 26 i BMI i ca. 10 år. Anonymkode: c1a0c...c20 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. april #23 Del Skrevet 22. april Mennesker er "skapt" for å være normalvektige. Rent biologisk. Vår biologi er skapt for å løpe, musklene i kroppen vår er skapt for å brukes. Men vi er også skapt med en appetitt som gjør at vi vil ta for oss når maten er tilgjengelig. Det er sånn vi har overlevd. Spise uhemmet ved tilgang til mat, for å klare oss lenge i perioder uten tilgjengelig mat. Problemet i dag er at mat alltid er tilgjengelig. For å gjenskape dette biologiske fundamentet så må vi enten begrense oss jevnt over eller spise som forfedrene våre ved avgrensete spisetider avløst av perioder hvor man bevisst å avstår fra mat (faste). Men det gidder ikke mange. Dermed "noen er skapt til å være overvektige" sjargongen, som aldri eksisterte før. Det er jo bare en moderne forklaring på overspising. Anonymkode: 37c66...e6c 5 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. april #24 Del Skrevet 24. april Som barn var jeg alltid overvektig, men også mye høyere enn alle andre. Jeg har faktisk ikke vokst i høyden siden jeg var 11-12 år (er 169 cm). Søsteren min var undervektig hele barndommen. Begge foreldrene våre er normalvektige. Vi hadde et helt vanlig kosthold, spiste mye fisk osv for faren min var fisker. Fikk ikke mye godteri osv. Jeg har alltid vært glad i mat og spiste nok mye, foreldrene mine passet nok litt på vekta mi i det skjulte, var ofte ikke overflod av middag. Så jeg ikke fått dårlige vaner. Ble veldig slank som tenåring, og holdt meg der en god stund. Nå når jeg nærmer meg 30 ser jeg at jeg fort legger på meg om jeg ikke passer på. Må jobbe veldig for å holde meg på normal bmi, om jeg spiser "vanlig" og ikke teller kalorier, men heller ikke spiser usunt osv, så holder vekta seg stabil på en bmi rundt 26/27. Så jeg tror nok at jeg genetisk er lagt for å være litt overvektig, men ser ikke veldig tykk ut da kiloene er jevnt fordelt. Jeg liker best å ha en normal bmi, men den må jobbes for😅 Anonymkode: ad5a7...669 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. mai #25 Del Skrevet 2. mai Basert på egen erfaring så kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være slik at noen er tykke fra naturens side og andre slanke. Har hørt mange ganger det dumme argumentet med at "det var ingen tjukkaser i konsentrasjonsleirene", men det sier selvfølgelig seg selv at hvis man sulter ett menneske lenge nok så vil hvem som helst bli tynn. Poenget er at noen er mer disponert for å lagre fett enn andre. Selv tilhører jeg kategorien "tynnfeit" 😂 Helt siden jeg var liten har det vært en allmenn oppfatning (hvertfall innad i familien) om at jeg var ei bolle. Og da jeg var baby var jeg riktig nok ganske bollete og hadde svære bollekinn. Men fra skolealder og oppover har jeg alltid vært mer eller mindre normalvektig og som voksen er jeg også normalvektig og er egentlig ganske liten. Men jeg har ikke en typisk "petite" kropp og jeg har fortsatt runde kinn og antydning til dobbelthake (går ikke bort uansett hva jeg gjør). Er på en måte tynn og kompakt på samme tid 🙈 Søstrene mine derimot har alltid vært lange og slanke. Etter de fikk barn har begge to lagt på seg en del, men de er like slanke og smale fra halsen og opp. Virker bare som de ikke er designet for å bli tykke 😅 Blir stadig overasket over hva som egentlig "bor" i folk når de trener og beveger seg. Tilsynelatende stramme og trente folk kan vise seg å ikke ha kondis eller styrke overhodet, mens andre som kan virke slappe og dvaske kan være kjempeutholdene og spise måteholdent og alt det der. Er derfor ganske sikker på at gener spiller ganske stor rolle. Jeg har nok arvet kroppen etter kvinnene på farssiden av slekten, hvor alle har vært tynne/normale i sine yngre år men blitt veldig runde rundt magen når de ble eldre og mer stillesittende. Så kan vel se frem til en kule-fasong på mine eldre dager 😂 Anonymkode: dd549...529 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. mai #26 Del Skrevet 2. mai Energi inn < Energi ut = ned i vekt. Ingen av dere produserer kalorier, Spar meg. Anonymkode: 8ce6c...c94 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. mai #27 Del Skrevet 2. mai Jeg tror faktisk det, ts. Noen er født syltynne, spiser som hester og går ikke opp, noen har hvitt eller rødt hår, noen er noen kilo tyngre ved fødselen og det er jo en normaltilstand for dem alle sammen. Man blir fortalt at man må endre seg og passe inn bedre i samfunnet, bli vakker hvis en bare ikke er seg selv. Det er jo bare tull alt sammen, for folk er vakrest som seg selv. Det syns jeg. Anonymkode: ab715...f05 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. mai #28 Del Skrevet 2. mai Jeg var tykk som baby og barn, frem til jeg var ca 10 år da ble jeg syltynn. Jeg må hele tiden tenke på hva jeg spiser eller så eser jeg ut. Selv på mitt tynneste kommer jeg ikke fra mine brede skuldre/rygg, store hender og brede føtter. Jeg klarer stort sett å sulte meg ned i vekt og holde det i 2-3 år, men så sniker kiloene seg tilbake🙈 Nå er jeg tykk igjen og må slanke meg….hater det!! Begge mine søstre har vært tynne og spedbygde helt siden de var små, bare jeg som er tykk😫 Anonymkode: 9f035...a9c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. mai #29 Del Skrevet 2. mai Det går jo mye på genetisk arv. Jeg har alltid vært stor. Min far var stor. Det er mye overvekt på hans side. Min eldste sønn var normalt slank som barn. Jeg var nøye med kostholdet siden jeg ikke ønsket at mitt barn skulle oppleve det samme som meg. Å være tjukk er ikke moro!! Allikevel har han blitt tjukk. Etter at han flyttet hjemmefra for 4 år siden har han lagt på seg mye. Han var opprinnelig en Medium i klær, nå er han XXL. Det er trist, syns jeg, men jeg kan ikke si eller gjøre noe. Han er tross alt voksen og tar sine egne valg. Jeg har én datter som helt klart har arvet min kroppsfasong. Hun er så tett og kompakt i tillegg til å være av de høyeste på trinnet. Kraftigere i "stammen" enn jentene i klassen hennes, med kraftige legger og ingen ankler, akkurat som moren sin. Hun har anlegg for fedme, helt klart. Og dessuten ser jeg at hun spiser mye mer mat enn andre på samme alder. Hun er et skikkelig matvrak, men er heldigvis aktiv, og når hun løper på fotballbanen er hun som et godstog som bare gyver på. Min yngste er tynn som ei flis. En helt annen kroppstype. Som sin bestemor på farssiden. Spiser som en mus, har smal kroppsbygning og smale føtter. Hun tviler jeg på vil utvikle et vektproblem. Anonymkode: 7c4df...389 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå