Er det ikke urettferdig ovenfor de unge at vi har en hel generasjon med 50+ åringer som har levd i sus og dus de siste tiårene?

[AnonymBruker]

Det koster helt vilt mye å kjøpe bolig, og folk går inn i boligmarkedet med de høyeste rentene på en på 15 år. Ikke helt usannsynlig vil rentehevninger føre til høyeste rente siden begynnelsen av 2000-tallet.  

Unge går inn i arbeidslivet med krav om bachelor- eller mastergrad, bare for de mest elementære jobbene - samtidig som sjefene deres har klatret karrierestigen med examen artium / generell studiekompetanse pluss noe enkeltfag her og der. Aldri før har studenter jobbet og studert mer, de unge er utbrente lenge før de er klare for karrierelivet. 

Kronen er ikke verdt en dritt.

Gamlingene går ut med gullpensjon i relativt ung alder, og blir sannsynlig å være pensjonister i 40-50 år - mens de sitter på nedbetalt eiendom som har økt 10 ganger siden de kom inn på boligmarkedet. 

Ja, jeg er fullstendig klar over at ikke alle har fått nyte den eventyrlige veksten vi har opplevd de siste 30-40 åra. 

Ja, jeg er klar over at det var "tungt" å komme inn i boligmarkedet for 30-35 år siden, med 10++% rente og alt, men fradragene kan ikke sammenlignes. 

Men jeg blir så vilt provosert over det faktum at vi har en stor del av befolkningen som syter og klager over høye formueskatter og annet tull, mens de sitter i en nedbetalt bolig som er verdt 15 millioner, med to relativt nye biler parkert i garasjen, hytte på fjellet, 2-3 sydenturer i året, og hever millionlønn for å drikke kaffe og prate fjas over teams møter - mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

 

Anonymkode: 8ec6f...148

[AnonymBruker]

Om 30-35 år, eller før, vil generasjonen som er barn i dag, klage på akkurat det samme. 

Anonymkode: 9b4f7...ca9

[AnonymBruker]

Inngår klær, elektroniske duppedingser, sminke osv i "varme eller mat"? For alle "Ola og Kari på 23" som jeg har møtt har i hvert fall overflod av alt dette.

Anonymkode: 5bee1...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men jeg blir så vilt provosert over det faktum at vi har en stor del av befolkningen som syter og klager over høye formueskatter og annet tull, mens de sitter i en nedbetalt bolig som er verdt 15 millioner, med to relativt nye biler parkert i garasjen, hytte på fjellet, 2-3 sydenturer i året, og hever millionlønn for å drikke kaffe og prate fjas over teams møter - mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

Tror du trenger en alvorlig virkelighetsorientering her. Det er ikke en stor del av befolkningen som jar boliger til 15 millioner. Boligen vår som vi kjøpte for 25 år siden er nå verdt mellom 2 og 2,5 million. Ikke har vi relativt nye biler heller (selv om vi har hver vår bil), bruker penger på sydentur, det er riktig, og hvis du faktisk gidder å sjekke lønnsstatistikker så ser du at de færreste tjener over en million i året (om du ikke da mener over en million samlet).

Ola og Kari på 23 år må heller ikke velge  mellom varme eller mat for hver renteheving. Det meste handler om prioriteringer. Kanskje Ola og Kari på 23 burde hatt bedre økonomisk forståelse,  og ikke låne seg til over pipa...

Anonymkode: d91d5...3c3

[AnonymBruker]

Hvem forsikret deg om at livet, samfunnet og verden var rettferdig? Sånn er samfunnet, og dets utvikling over tid. 

Anonymkode: 04fe3...fb2

[Whistler]

Snakker du nå om Ola og Kari som brukte 200 000 på russebuss og -feiring, og som deretter måtte ha et sabbatsår med globetrotting?

Hvordan vil du foreslå å jevne ut denne urettferdigheten?

[AnonymBruker]

Om ikke urettferdig, så tror jeg etterkrigsgenerasjonene (de født etter 2.verdenskrig og endel år framover) vil være av de absolutt heldigste som har levd, også hvi vi ser på dette om hundre år. Greit at de som unge ikke hadde den materielle overfloden som dagens unge har, men de har levd med stadig økonomisk og velferdsmessig framgang, kom inn på boligmarkedet på riktig tid, har ikke kjent de store miljøødeleggelsene på kroppen, det har ikke vært for mange eldre i samfunnet og de har levd i fred. Dagens barn derimot… de tror jeg vil oppleve store miljøødeleggelser, velferdsnedgang og krig. Bla. Og de er ikke forbedret på det overhodet. 

Anonymkode: 313d8...255

[AnonymBruker]

50+? Vi som er 50 nå hadde det absolutt ikke lett når vi gikk inn i eiendomsmarkedet. Sydenturer og flotte biler var kun de færreste som hadde. Eneste fordelen som vi har er vel at vi er oppvokst med sparing, så vi fråtser ikke.

Anonymkode: 32893...cf1

[AnonymBruker]

Whistler skrev (2 minutter siden):

Snakker du nå om Ola og Kari som brukte 200 000 på russebuss og -feiring, og som deretter måtte ha et sabbatsår med globetrotting?

Hvordan vil du foreslå å jevne ut denne urettferdigheten?

Dette oppsummerer vel mye her👍🏼 Problemet er vel mer at en generasjon med velfødde og bortskjemte skal klare seg selv nå, uten begrep om hva sparing er for noe.

Anonymkode: 32893...cf1

[AnonymBruker]

Alt i alt har vi det vel ganske bra i dette landet, gammel som ung. Tror vi alle har godt av dra hue ut av rævva, og kikke litt ut på en ganske stor del av verden som ser ganske annerledes ut. 

Anonymkode: 291e2...dc8

[AnonymBruker]

Jeg er 53, nå har jeg god inntekt og mulighet til å spare til eldre dager. Bygde hus for 20 år siden, det har vel gått opp 2,5 gang i verdi. 
Kjøpte min første  bittelille leilighet når eg var 27, renten var skyhøy og over halve lønna gikk til lån. Min første sydentur hadde eg som 22 åring! Siden har eg riktignok reist endel.. men det går ikke i 5 stjerners hoteller og gourmet restauranter… mer backpackingstyle, etterhvert med ungene . Bil? Har en rimelig bil 2017 modell, sambo kjører 2015 modell.
Eg syns det er synd at inngangsprisen på boligmarkedet er så høy… MEN om flere skriver .. den yngre generasjonen bruker MYE ( generelt) penger på dingser, uteliv, luksusvarer , reiser osv osv enn vi gjorde ( og gjør)  Går veldig sjelden ut å spiser, svigerdatter går lett på kafé 2 ganger i uka, reiser gjerne pæ helgetur 2-3 ganger i året, kikker aldri på pris i butikken, går ofte til frisør, hudpleie, vipper, bryn… og klager på økonomi. Eg går til hudpleie 1 gang i året, frisør 2-3.. gjerne til lærling. Går på kafé 1-2 ganger i måneden , kikker alltid på pris, sjekker tilbud osv. DERFOR kan eg spare, reise på en god ferie i året, unne meg en god flaske vin på en fredag . 
Så st vi 50+ lever i sus og dus? Uten å ha gjort oss fortjent?? Tja… 

Anonymkode: 515e6...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

 

Anonymkode: 8ec6f...148

Det er vel heller det at de ikke forstår helt elementære ting som å prioritere. Man kan ikke få både i pose og sekk. Noe svært mange unge tror de får, men verden fungerer ikke slik. 

Kjenner flere på min alder (K28), som klager over at de ikke har råd til å kjøpe seg bolig. De samme menneskene er de som kjøper seg klær, sminke, dyre mobiltelefoner og pcer, reiser, kjøper en kafe i kantina etc. Jeg vil påstå at de er bortskjemte, og vet ikke hvor heldige de er i utgangspunktet. Skal man kjøpe seg bolig, må man prioritere bort det vi kaller goder. Og det går helt fint. 

Jeg hadde ikke så mye EK, men kom meg innpå boligmarkedet. Fikk startlån hos Husbanken. Men jeg lever minimalistisk, og har lave utgifter i utgangspunktet.

Anonymkode: c22ab...560

[Forvirret23]

Jeg er "bare" 40 men jeg har vært på boligmarkedet siden jeg var 19. Aldri leid, renta var på 10% for jeg var så ung og jeg hadde 110 kroner i timer og måtte jobbe 200 timer i måneden for å forsørge mer selv. Husker husleien på boligen min gikk opp med 1500 og jeg var helt knust. For det var siste rest jeg hadde igjen. Det har ikke vært en fryd å kjøpe seg inn på boligmarkedet for vi som er eldre. Ja, det var en liten periode der vi kunne låne uten egenkapital, det er vel greit det er slutt på? 
Jeg har også tapt enormt med penger på boligmarkedet, det er ikke slik at det ikke svingte før heller. Jeg tapte 500.000 på en bolig, satt igjen med lån og pluss at jeg betalte på boligen i ett år, samtidig som jeg hadde kjøpt med kjæresten min. 
Vi må slutte å tro at generasjonene har hatt det så mye lettere, de fleste må jobbe for det og det var ikke overflod på 80/90 tallet. De snudde hver krone og jeg som barn hadde også sydde klær.
I dag skal unge bygge seg hus som er ferdig med garasje og innvendig, de gjør ikke alt selv og har ganske så dyre tilvalg.  Tror det går veldig bra med de unge jeg  

Endret 19. april 2024 av Forvirret23

[AnonymBruker]

Vi var ikke så kravstore, skjønner du 😉. Unge i dag har et idiotisk forbruk på ting og tang. 

Vi hadde jobb ved siden av skole og studier uten å klage. Trening fikk vi også tid til. Brukte ikke tre timer daglig på mobil, så fikk tid til venner også.

Var ikke i Syden før jeg ble over 30. Jobbet jo i alle ferier.

Masse ferdige måltider levert på døra? Nix. Følte oss råflotte om vi spleiset på en pizza.  50 kr på fancy kaffe hver dag? Neida. Ukentlige restaurant- eller kafebesøk? Nei.

Første bolig. Leilighet som ikke var pusset opp på 30 år. Pusset opp litt etter litt. Men ny kjøkkeninnredning og bad, var for dyrt. Møbler fra her og der, som ikke matchet. Hadde aldri rørt et interiørmagasin i hele mitt liv. 

Egne salonger for negler, vipper og bryn? Hadde vi aldri hørt om, så da sparte vi de pengene. Men vi var rå på hjemmepermanent 🙂

Så fikk vi barn da. Har sett på nettet utstyrslister folk legger ut om hva de MÅ ha til den lille. Hjelpes.

Bil hadde vi faktisk. En gammel skranglekjerre som måtte skrus på titt og ofte. Verksted kun i nødstilfeller. Ikke i nærheten av hva jeg ser unge kjører rundt med i dag.

Råd til unge i dag: Spar fra ung alder. Du trenger ikke to mnd skoleferie. Jobb! Kutt ned på daglig og ukentlig forbruk. Dropp dyre reiser. Ikke vær så opptatt av hvordan bil og bolig ser ut. Du må ikke ha nytt kjøkken og bad  til 300.000. 

Anonymkode: 130bb...b83

[AnonymBruker]

Jeg ser slik på livet;

Jeg er født med en diamantskje i munnen i det jeg ble født i Norge. Å sitte å irritere seg over de som faktisk har det bedre økonomisk enn meg her er utrolig sneversynt, uansett om det er enkeltpersoner, eller snittet av generasjoner. Jeg ville heller vært meg, her og nå, enn 95% av verdens øvrige befolkning. 

Og, ja, foreldrene mine har nedbetalt enebolig. Men jeg kan love at å være barn av etterkrigsgenerasjonen ikke var greit. Det var smått, og mangel på ressurser. Det var høye krav til å bidra hjemme. Etableringsfasen var heller ikke grei. Selv om huset kostet mindre var lønna ekstremt lav. Og på den tiden var det dårlig med SFO og slik, så enten måtte man ha nøkkelbarn, eller mor var hjemme, og man klarte seg på en inntekt. 

Anonymkode: 3fe0b...73d

[BlackSunshine]

Helt enig med TS! Det er, slik jeg ser det, en alarmerende brist i solidariteten mellom generasjonene. Nevnte generasjon har jo vært med på å bygge rettigheter for seg selv, som nå sakte men sikkert svinner. Og mange har hatt flaks ift verdiøkning av eiendom. Når to kollegaer av meg på ca 60 år har to biler, to hytter og et digert hus i et dyrt område med normale lønninger - da er jo dette verdt å nenvne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi var ikke så kravstore, skjønner du 😉. Unge i dag har et idiotisk forbruk på ting og tang. 

Vi hadde jobb ved siden av skole og studier uten å klage. Trening fikk vi også tid til. Brukte ikke tre timer daglig på mobil, så fikk tid til venner også.

Var ikke i Syden før jeg ble over 30. Jobbet jo i alle ferier.

Masse ferdige måltider levert på døra? Nix. Følte oss råflotte om vi spleiset på en pizza.  50 kr på fancy kaffe hver dag? Neida. Ukentlige restaurant- eller kafebesøk? Nei.

Første bolig. Leilighet som ikke var pusset opp på 30 år. Pusset opp litt etter litt. Men ny kjøkkeninnredning og bad, var for dyrt. Møbler fra her og der, som ikke matchet. Hadde aldri rørt et interiørmagasin i hele mitt liv. 

Egne salonger for negler, vipper og bryn? Hadde vi aldri hørt om, så da sparte vi de pengene. Men vi var rå på hjemmepermanent 🙂

Så fikk vi barn da. Har sett på nettet utstyrslister folk legger ut om hva de MÅ ha til den lille. Hjelpes.

Bil hadde vi faktisk. En gammel skranglekjerre som måtte skrus på titt og ofte. Verksted kun i nødstilfeller. Ikke i nærheten av hva jeg ser unge kjører rundt med i dag.

Råd til unge i dag: Spar fra ung alder. Du trenger ikke to mnd skoleferie. Jobb! Kutt ned på daglig og ukentlig forbruk. Dropp dyre reiser. Ikke vær så opptatt av hvordan bil og bolig ser ut. Du må ikke ha nytt kjøkken og bad  til 300.000. 

Anonymkode: 130bb...b83

 

Det husker jeg og. Vi hadde ganske god råd på 80-tallet. Men luksus var likevel å spise på peppes, da kun en pizza der det var bestemt hvor mange stykker det var per person. det var det ikke mange i klassen som hadde råd til. Og vi dro til utlandet (Danmark!) på sommerferie noen ganger, det var i alle fall ikke vanlig. 

Slo meg kort at jeg irriterte meg over rentenivået her om dagen. Men så slo akkurat det du skriver her meg; det er ikke mange dagene siden sist pedikyr med shellack, vi har spist ute to ganger siste uka, og vi har vært på en utenlandstur så langt i år, og er i gang med å planlegge sommerferien i Italia. 

Anonymkode: 3fe0b...73d

[AnonymBruker]

Jeg har lest at kapteinen på Mayflower, en av båtene som fraktet de første europeerne over til Amerika, klaget over "dagens ungdommer eier ikke respekt for generasjonen før dem" og lignende. Det er altså ikke noe nytt. Alltid er generasjonen før den virkelig slemme. Alt er feil med dem. 

Jeg gir opp. FOR en syting det er på dagens ungdommer!

Anonymkode: 1aac6...009

[AnonymBruker]

Jeg er 45+ og eier en liten leilighet fordi det er alt jeg har råd til, selv om jeg tjener litt over middels lønn i Norge (Nei, bor ikke i Oslo). Mine foreldre, boomergenerasjonen, jobbet mer og klaget mindre enn både min generasjon og de yngre enn det.

Anonymkode: 38e53...f80

[AnonymBruker]

Ola og Kari på 23 har levd i sus og dus i nettopp 23 år, det gjorde ikke vi de først 30 årene av vårt liv. Hvorfor syns du ikke det er urettferdig? Jeg, som er over 50 og sitter her i 15 millioners boligen min (for det gjør jeg), hadee knapt spist en middag på kafe før jeg var 23. Vi plukket bær, sopp og fisket for å skaffe mat til familien, det er ikke tull! Vanlig middelklassefamilie på 70-og 80-tallet. På 90tallet var jeg student, bodde på mugne hybler med dusj på gangen og det var overhodet ikke i mine tanker "å komme meg inn på boligmarkedet" før jeg var 31, da hadde jeg hatt fast jobb noen år og en mann og vi kunne kjøpe sammen. Føler meg absolutt heldig, men ikke at "det er urettferdig".. 

Anonymkode: 050ec...3da