Gå til innhold

Låneramme. Eksisterende gjeld vs formue?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Just now, Cerx said:

Hehe! Jeg kan gi deg et kjempehack om du vil som du kanskje ikke vet om. Dette gjør at du både kan booste fondssparing og holde deg innenfor utlånsforskriften. 

Bring it on :) :) 

Anonymkode: 59a20...2c7

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bring it on :) :) 

Anonymkode: 59a20...2c7

Jeg tolker deg i hovedinnlegget ditt som at lånet ditt kommer til å være innenfor 60% av boligverdien (boligverdien er ved låneopptaket kjøpesummen minus omkostninger). Når du er innenfor 60% belåning, kan du betale kun renter på lånet og ikke avdrag, helt uten å oppgi grunn til banken. Bare si at du vil ha avdragsfritak pga. belåning innenfor 60%. Tusenlappene du hadde brukt til å betale avdrag, kan du sette opp som en månedlig spareavtale inn i fond. Så lenge den forventede nettoavkastningen i fond er høyere enn lånerenta, kan du anta at dette kommer til å lønne seg på sikt, gitt at du står lenge nok i markedet. Du får dermed boostet fondssparingen din veldig. Du kan ha avdragsfrihet i inntil 5 år av gangen så lenge du er innenfor 60% belåning. 

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, Cerx said:

Jeg tolker deg i hovedinnlegget ditt som at lånet ditt kommer til å være innenfor 60% av boligverdien (boligverdien er ved låneopptaket kjøpesummen minus omkostninger). Når du er innenfor 60% belåning, kan du betale kun renter på lånet og ikke avdrag, helt uten å oppgi grunn til banken. Bare si at du vil ha avdragsfritak pga. belåning innenfor 60%. Tusenlappene du hadde brukt til å betale avdrag, kan du sette opp som en månedlig spareavtale inn i fond. Så lenge den forventede nettoavkastningen i fond er høyere enn lånerenta, kan du anta at dette kommer til å lønne seg på sikt, gitt at du står lenge nok i markedet. Du får dermed boostet fondssparingen din veldig. Du kan ha avdragsfrihet i inntil 5 år av gangen så lenge du er innenfor 60% belåning. 

 Oi... ja det var spenstig. Og egentlig ganske selvfølgelig når du sier det sånn 😅  Jeg like det litt, men er litt usikker også... Dette er jo fondssparing for de litt mer viderekomne med noen bøtter is i magen kjenner jeg. Men ja i teorien har du selvsagt helt rett. Og jeg vil nok komme under 50 %.  Litt avhengig av hva jeg kjøper igjen til høsten, så tipper jeg at jeg havner mellom 40 og 50 %. 

Tror kanskje jeg sover bedre om natta om jeg får belåningsgraden ned noe mer før jeg begir meg på sånne ting. 

Og en helt annen ting. Ut i fra bankens risikovurdering. Om jeg følger ditt råd og ikke betaler ned lånet med en krone i måneden.  Mener du oppriktig at det er mindre risikabelt enn å se bort fra de 300 k i studielån når gjeldsgraden skal beregnes? 

I det minste så tror jeg vi kan være enig om at det er ikke et helt opplagt svar med to streker under når man skal vurdere risikoen av de to scenariene 😅

Men takk for tips.

Anonymkode: 59a20...2c7

AnonymBruker
Skrevet
13 minutter siden, Cerx said:

Jeg tolker deg i hovedinnlegget ditt som at lånet ditt kommer til å være innenfor 60% av boligverdien (boligverdien er ved låneopptaket kjøpesummen minus omkostninger). Når du er innenfor 60% belåning, kan du betale kun renter på lånet og ikke avdrag, helt uten å oppgi grunn til banken. Bare si at du vil ha avdragsfritak pga. belåning innenfor 60%. Tusenlappene du hadde brukt til å betale avdrag, kan du sette opp som en månedlig spareavtale inn i fond. Så lenge den forventede nettoavkastningen i fond er høyere enn lånerenta, kan du anta at dette kommer til å lønne seg på sikt, gitt at du står lenge nok i markedet. Du får dermed boostet fondssparingen din veldig. Du kan ha avdragsfrihet i inntil 5 år av gangen så lenge du er innenfor 60% belåning. 

For å spinne videre på ditt eksempel fra tidligere. Jeg kunne jo bedt om avdragsfrihet i 5 år og banken har jo ingen kontroll på om jeg faktisk sparer pengene i fond eller kjøpe flaks lodd for de.... 😉😅

Skal ikke kverulere mer på utlånsforskriften altså. Jeg skjønner at den er sånn, og at det er gode grunner til det. Men det er også noen ting der som ikke alltid henger helt på greip.

Anonymkode: 59a20...2c7

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 Oi... ja det var spenstig. Og egentlig ganske selvfølgelig når du sier det sånn 😅  Jeg like det litt, men er litt usikker også... Dette er jo fondssparing for de litt mer viderekomne med noen bøtter is i magen kjenner jeg. Men ja i teorien har du selvsagt helt rett. Og jeg vil nok komme under 50 %.  Litt avhengig av hva jeg kjøper igjen til høsten, så tipper jeg at jeg havner mellom 40 og 50 %. 

Tror kanskje jeg sover bedre om natta om jeg får belåningsgraden ned noe mer før jeg begir meg på sånne ting. 

Og en helt annen ting. Ut i fra bankens risikovurdering. Om jeg følger ditt råd og ikke betaler ned lånet med en krone i måneden.  Mener du oppriktig at det er mindre risikabelt enn å se bort fra de 300 k i studielån når gjeldsgraden skal beregnes? 

I det minste så tror jeg vi kan være enig om at det er ikke et helt opplagt svar med to streker under når man skal vurdere risikoen av de to scenariene 😅

Men takk for tips.

Anonymkode: 59a20...2c7

Enig i alle betraktningene dine 😊 Dette er for de som virkelig har is i magen, som verken selger seg ut av fond når de går ned, og heller ikke benytter avdragene til forbruk. Man skal heller aldri gjøre dette om det går ut over livskvalitet/nattesøvn etc. Jeg hadde heller aldri nevnt dette for noen som er f.eks. 80% belånt (og det er heller ikke en mulighet pga. regelverket), da ville jeg fokusert på å senke lånemengden. Når man kommer innenfor 40% egenkapital, starter man å få en veldig god egenkapital i bolig, og risikoen for verditap i bolig der man har risiko for restlån ved salg etc. er svært lav. 
 

Viktig å påpeke at dette absolutt ikke et råd jeg gir som jeg mener alle eller de fleste bør følge, men nevner det for å synliggjøre en mulighet som ligger der. I ditt tilfelle der det er snakk om «kun» 300 000 mer i boliglån enn det du «skal ha», er jeg enig i at mitt eksempel her kanskje er mer risikabelt enn det du nevner. Men lovverket må jo ha noen tallfestede grenser, og kan ikke være flytende. Dessuten, om jeg for eksempel skulle gitt deg mer lån enn hva du skulle ha i følge lovverket (selv om det bare var 300 000 mer) kunne jeg ha brukt bankens fleksibilitetskvote. Om ditt samlede boliglån ved boligkjøp skulle vært kr. 3 000 000, hadde det kunnet bety at jeg hadde måttet gi avslag til en familiefar i et samlivsbrudd som trengte lånet på kr. 3 000 000 for å kunne beholde boligen og slippe at barna måtte bytte bolig. Dette er vurderinger vi står i ofte. Derfor blir kunder som har egenkapital og ikke vil bruke den nedprioritert ved bruk av fleksibilitetskvote. 
 

 

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For å spinne videre på ditt eksempel fra tidligere. Jeg kunne jo bedt om avdragsfrihet i 5 år og banken har jo ingen kontroll på om jeg faktisk sparer pengene i fond eller kjøpe flaks lodd for de.... 😉😅

Skal ikke kverulere mer på utlånsforskriften altså. Jeg skjønner at den er sånn, og at det er gode grunner til det. Men det er også noen ting der som ikke alltid henger helt på greip.

Anonymkode: 59a20...2c7

Det er helt riktig at vi ikke hadde kunnet kontrollere det, men det hadde vi heller ikke trengt, fordi vi ikke hadde gitt deg mer lån enn hva lovverket tilsier. Så du har faktisk fullt lov til å få avdragsfrihet for å kjøpe flaxlodd dersom du er innenfor 60% belåning, men det er trolig ikke så økonomisk smart for deg 😄

AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, Cerx said:

Enig i alle betraktningene dine 😊 Dette er for de som virkelig har is i magen, som verken selger seg ut av fond når de går ned, og heller ikke benytter avdragene til forbruk. Man skal heller aldri gjøre dette om det går ut over livskvalitet/nattesøvn etc. Jeg hadde heller aldri nevnt dette for noen som er f.eks. 80% belånt (og det er heller ikke en mulighet pga. regelverket), da ville jeg fokusert på å senke lånemengden. Når man kommer innenfor 40% egenkapital, starter man å få en veldig god egenkapital i bolig, og risikoen for verditap i bolig der man har risiko for restlån ved salg etc. er svært lav. 
 

Viktig å påpeke at dette absolutt ikke et råd jeg gir som jeg mener alle eller de fleste bør følge, men nevner det for å synliggjøre en mulighet som ligger der. I ditt tilfelle der det er snakk om «kun» 300 000 mer i boliglån enn det du «skal ha», er jeg enig i at mitt eksempel her kanskje er mer risikabelt enn det du nevner. Men lovverket må jo ha noen tallfestede grenser, og kan ikke være flytende. Dessuten, om jeg for eksempel skulle gitt deg mer lån enn hva du skulle ha i følge lovverket (selv om det bare var 300 000 mer) kunne jeg ha brukt bankens fleksibilitetskvote. Om ditt samlede boliglån ved boligkjøp skulle vært kr. 3 000 000, hadde det kunnet bety at jeg hadde måttet gi avslag til en familiefar i et samlivsbrudd som trengte lånet på kr. 3 000 000 for å kunne beholde boligen og slippe at barna måtte bytte bolig. Dette er vurderinger vi står i ofte. Derfor blir kunder som har egenkapital og ikke vil bruke den nedprioritert ved bruk av fleksibilitetskvote. 
 

 

Ok. Og takk for den siste oppklaringen ang fleksibilitetskvoten. Dersom det er en striks kvote med fvurderinger dere faktisk står i ofte så gir det mening at mitt ønske om å slippe å selge fond hadde blitt satt til side. Men fra et rent risiko og økonomisk perspektiv gir det mindre mening.  

Ang avdragsfrihet og lån så skal jeg faktisk vurdere dette ordentlig på litt sikt. Jeg har til nå ikke solgt ut fond i det hele tatt. Og hele poenget med mitt første innlegg var jo også akkurat det, at jeg ikke vil selge ut fond for å kjøpe bolig da det neppe vil lønne seg på sikt. Gitt at man investerer i lavrisiko over tid. Så jeg er definitivt ikke blant de som selger meg ut i nedgangstider. Trenger ikke flashe så mye beløp her, men som nevnt så har jeg ganske nøyaktig 5 ganger studielånet. 

Må kjenne litt på hvor lav belåningsgrad jeg ønsker før jeg gjør sånne grep, men det kan jo godt være at 40 % som du nevner er en god rettesnor ja. 

16 minutter siden, Cerx said:

Det er helt riktig at vi ikke hadde kunnet kontrollere det, men det hadde vi heller ikke trengt, fordi vi ikke hadde gitt deg mer lån enn hva lovverket tilsier. Så du har faktisk fullt lov til å få avdragsfrihet for å kjøpe flaxlodd dersom du er innenfor 60% belåning, men det er trolig ikke så økonomisk smart for deg 😄

Sant nok. Men det samme ressonementet kan man vel trekke til gjeldsgraden? Så lenge jeg er innenfor 60% så trenger jeg faktisk ikke betale ned lånet, så om man ser litt mellom fingrene på 5 ganger regelen så går vel det greit.... Jeg kan jo bare la vær å betale en måned om det blir trangt.... 

Jeg skjønner at man har en forskrift og at man setter noen grenser. Men som sagt, det er ikke alle utslagene som gir like mye mening... 

Uansett takk for gode betraktninger :)

Anonymkode: 59a20...2c7

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ok. Og takk for den siste oppklaringen ang fleksibilitetskvoten. Dersom det er en striks kvote med fvurderinger dere faktisk står i ofte så gir det mening at mitt ønske om å slippe å selge fond hadde blitt satt til side. Men fra et rent risiko og økonomisk perspektiv gir det mindre mening.  

Ang avdragsfrihet og lån så skal jeg faktisk vurdere dette ordentlig på litt sikt. Jeg har til nå ikke solgt ut fond i det hele tatt. Og hele poenget med mitt første innlegg var jo også akkurat det, at jeg ikke vil selge ut fond for å kjøpe bolig da det neppe vil lønne seg på sikt. Gitt at man investerer i lavrisiko over tid. Så jeg er definitivt ikke blant de som selger meg ut i nedgangstider. Trenger ikke flashe så mye beløp her, men som nevnt så har jeg ganske nøyaktig 5 ganger studielånet. 

Må kjenne litt på hvor lav belåningsgrad jeg ønsker før jeg gjør sånne grep, men det kan jo godt være at 40 % som du nevner er en god rettesnor ja. 

Sant nok. Men det samme ressonementet kan man vel trekke til gjeldsgraden? Så lenge jeg er innenfor 60% så trenger jeg faktisk ikke betale ned lånet, så om man ser litt mellom fingrene på 5 ganger regelen så går vel det greit.... Jeg kan jo bare la vær å betale en måned om det blir trangt.... 

Jeg skjønner at man har en forskrift og at man setter noen grenser. Men som sagt, det er ikke alle utslagene som gir like mye mening... 

Uansett takk for gode betraktninger :)

Anonymkode: 59a20...2c7

Enig i vurderingene dine igjen. Og det stemmer, dersom lånerådgiveren nøler med å si ja/bruker avslag til å bruke fleksibilitetskvote når du legger fram ditt case, er det nok fordi hun/han sårt trenger rom til å kunne hjelpe andre kunder heller enn at det er en gigarisiko å gi deg kr. 300 000 ekstra i boliglån. 

Angående 40%, da tenkte jeg egenkapital på 40%, dvs. 60% lån. Men går jo an å ha en grense for seg selv om at en vil innenfor 40 eller 30% belåning også om man skal prøve seg på avdragsfritak. Evt. prøve i 6 mnd eller et år og se om man er komfortabel med det. 
 

Bare hyggelig 😊

 

  • Nyttig 1
Skrevet
Cerx skrev (Akkurat nå):

Enig i vurderingene dine igjen. Og det stemmer, dersom lånerådgiveren nøler med å si ja/bruker avslag til å bruke fleksibilitetskvote når du legger fram ditt case, er det nok fordi hun/han sårt trenger rom til å kunne hjelpe andre kunder heller enn at det er en gigarisiko å gi deg kr. 300 000 ekstra i boliglån. 

Angående 40%, da tenkte jeg egenkapital på 40%, dvs. 60% lån. Men går jo an å ha en grense for seg selv om at en vil innenfor 40 eller 30% belåning også om man skal prøve seg på avdragsfritak. Evt. prøve i 6 mnd eller et år og se om man er komfortabel med det. 
 

Bare hyggelig 😊

 

Gir avslag, skulle det stå.

AnonymBruker
Skrevet
Juliv skrev (6 timer siden):

Ja, de trekker fremdeles fra studielånet fra din låneramme. Regelen om at man ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten er regulert av utlånforskriften. Det finnes ingen uttakk fra denne. Dette er for å sikre at folk ikke tar opp mer gjeld enn det de kan håndtere. Penger i fond gir deg ikke bedre likviditet mnd til mnd. 

Altså selvfølgelig finnes det unntak, vi gjør unntak hele tiden og har en egen fastsatt kvote for dette.

 

Og jo, fond regnes som likviditet. Vi kan til og med ta pant i fond og aksjer om det er snakk om nok penger.

 

Kanskje du skal vite hva du snakker om før du svarer.

 

Mvh finansrådgiver 

Anonymkode: ece34...1b8

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså selvfølgelig finnes det unntak, vi gjør unntak hele tiden og har en egen fastsatt kvote for dette.

 

Og jo, fond regnes som likviditet. Vi kan til og med ta pant i fond og aksjer om det er snakk om nok penger.

 

Kanskje du skal vite hva du snakker om før du svarer.

 

Mvh finansrådgiver 

Anonymkode: ece34...1b8

Kvoten på 10% er strengt tatt ment for særtilfeller (skilsmisse/barn). Er det slik at deres institusjon rutinemessig benytter seg av denne fleksibiliteten til å godkjenne låneforespørsler for de fleste kunder? Videre, anbefaler du virkelig at ts tar opp verdipapirfinansiering ? 

Du hadde altså innvilget en gjeldsgrad på 5,6. til en person med brutto årsinntekt på 500 000 NOK og en rentesats på 7%, Er dette en forsvarlig håndtering fra en finansrådgivers perspektiv?

AnonymBruker
Skrevet
8 hours ago, AnonymBruker said:

Ok. Var ikke så lett å forstå for det jeg spurte om hadde egentlig ingenting med inntekt å gjøre. Jeg vet at det er fem gangen som gjelder. Var mer om det påvirker utregning av gjeldsgraden når man har frie midler til å nedbetale  studiegjelden om det skulle være nødvendig.

Men om det er sånn: Kan noen forklare meg logikken? 

Anonymkode: 59a20...2c7

Morsom du! Forventer logikk fra myndighetspersoner som lager regler! Nå har jeg hørt det også!!! 🤣

Anonymkode: 435f0...da8

AnonymBruker
Skrevet
Juliv skrev (4 timer siden):

Kvoten på 10% er strengt tatt ment for særtilfeller (skilsmisse/barn). Er det slik at deres institusjon rutinemessig benytter seg av denne fleksibiliteten til å godkjenne låneforespørsler for de fleste kunder? Videre, anbefaler du virkelig at ts tar opp verdipapirfinansiering ? 

Du hadde altså innvilget en gjeldsgrad på 5,6. til en person med brutto årsinntekt på 500 000 NOK og en rentesats på 7%, Er dette en forsvarlig håndtering fra en finansrådgivers perspektiv?

Jeg har ikke kommentert saken til TS, jeg retter på feilinformasjonen du gir. At du tar feil betyr ikke at du tar mer rett fordi du prøver å "ta" meg ved å bruke fiktive historier og situasjoner som du finner på. Du understreker bare mer at du ikke har peiling men bare sitter og synser og tror på Internett.

 

"Er dette en forsvarlig håndtering av en finansrådgivers perspektiv?"... 😂 Bruker du ord du ikke kan bare for å prøve på hersketeknikk? Det du skriver gir null mening. Håndtering av perspektiv, forsvarlig perspektiv... Altså 😂

 

Fleksibilitetskvoten er heller ikke kun for "særtilfeller", bankene står fritt til å bruke den slik de ønsker i hver enkelt sak så lenge de holder seg innenfor kvoten. Hvordan den brukes varierer enormt. Du trenger ikke nødvendigvis en tåredryppende historie eller "damsel in distress"-situasjon.

Anonymkode: ece34...1b8

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke kommentert saken til TS, jeg retter på feilinformasjonen du gir. At du tar feil betyr ikke at du tar mer rett fordi du prøver å "ta" meg ved å bruke fiktive historier og situasjoner som du finner på. Du understreker bare mer at du ikke har peiling men bare sitter og synser og tror på Internett.

 

"Er dette en forsvarlig håndtering av en finansrådgivers perspektiv?"... 😂 Bruker du ord du ikke kan bare for å prøve på hersketeknikk? Det du skriver gir null mening. Håndtering av perspektiv, forsvarlig perspektiv... Altså 😂

 

Fleksibilitetskvoten er heller ikke kun for "særtilfeller", bankene står fritt til å bruke den slik de ønsker i hver enkelt sak så lenge de holder seg innenfor kvoten. Hvordan den brukes varierer enormt. Du trenger ikke nødvendigvis en tåredryppende historie eller "damsel in distress"-situasjon.

Anonymkode: ece34...1b8

Jeg beklager hvis det virket som jeg brukte hersketeknikker, det var absolutt ikke meningen. Det virker snarere som om du prøver å "ta" meg for ikke å anerkjenne bankens lille handlingsrom innenfor det regulative rammeverket, selv om fleksibilitetskvoten ikke gir et direkte unntak fra utlånsforskriften. Mitt svar var basert på scenarioet som trådstarter beskrev, og jeg mener det ikke er hensiktsmessig å gi trådstarter forhåpninger om muligheten for et større boliglån enn hva forskriften strengt tatt tillater. Vi vet begge at det generelt kan være lettere å få unntak fra egenkapitalkravet enn fra inntektskravet.Dersom du mener at mitt svar misleder trådstarter i denne spesifikke situasjonen, vennligst henvis meg til relevante kilder. 

AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, Juliv said:

Jeg beklager hvis det virket som jeg brukte hersketeknikker, det var absolutt ikke meningen. Det virker snarere som om du prøver å "ta" meg for ikke å anerkjenne bankens lille handlingsrom innenfor det regulative rammeverket, selv om fleksibilitetskvoten ikke gir et direkte unntak fra utlånsforskriften. Mitt svar var basert på scenarioet som trådstarter beskrev, og jeg mener det ikke er hensiktsmessig å gi trådstarter forhåpninger om muligheten for et større boliglån enn hva forskriften strengt tatt tillater. Vi vet begge at det generelt kan være lettere å få unntak fra egenkapitalkravet enn fra inntektskravet.Dersom du mener at mitt svar misleder trådstarter i denne spesifikke situasjonen, vennligst henvis meg til relevante kilder. 

TS. her.. 

Føler jeg egentlig hadde en god diskusjon her i går rundt dette med en som tydeligvis hadde litt kunnskap. 

Du kom liksom litt til kort i en av de første meldingen der du skriver ordrett at fond ikke gir bedre likviditet. Det er jo såpass skivebom at det er vanskelig  å tror at du vet hva du snakker om. Fond og penger på konto er noe av det mest likvide som finnes, så sant det ikke er noe binding. 

Når det gjelder tallene i HI så husker jeg ikke helt hva jeg skrev, men vil bare understreke at alle tall jeg har gitt i denne tråden er fiktive eksempler og ikke gjenspeiler akkurt min økonomiske situasjon. Det eneste som er reelt er forholdstallet. At fondet mitt utgjør ganske nøyaktig 5 ganger studiegjelden. Og det er snakk om et globalt indeksfond uten særlig risiko. 

 

Anonymkode: 59a20...2c7

AnonymBruker
Skrevet
10 hours ago, AnonymBruker said:

Altså selvfølgelig finnes det unntak, vi gjør unntak hele tiden og har en egen fastsatt kvote for dette.

 

Og jo, fond regnes som likviditet. Vi kan til og med ta pant i fond og aksjer om det er snakk om nok penger.

 

Kanskje du skal vite hva du snakker om før du svarer.

 

Mvh finansrådgiver 

Anonymkode: ece34...1b8

Hei, takk for svar. 

Var ikke klar over at dere kunne ta pant i fond. Men akkurat det hadde vel ikke vært aktuelt i mitt tilfelle da jeg som nevnt vil ha rundt 50 % EK til å kjøpe bolig. 

Spørsmålet var som du sikker skjønte mer rundt gjeldsgrad på 5 ganger inntekt. Om det er mulig å få 5 gangeren i boliglån dersom man har noe studiegjeld fra før. Når man som i mitt tilfelle har mange ganger studiegjelden stående i indeksfond uten særlig risiko. Ja jeg skjønner at jeg bare kan selge ut fond og ha større EK, men det er ulønnsomt så jeg vil heller låne mest mulig. 

Jeg fikk vel etter en god diskusjon her i går inntrykk av at det er mulig, men at det er sannsynlig at man  vil bli nedprioritert i fleksibilitetskvoten.  

Anonymkode: 59a20...2c7

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

TS. her.. 

Føler jeg egentlig hadde en god diskusjon her i går rundt dette med en som tydeligvis hadde litt kunnskap. 

Du kom liksom litt til kort i en av de første meldingen der du skriver ordrett at fond ikke gir bedre likviditet. Det er jo såpass skivebom at det er vanskelig  å tror at du vet hva du snakker om. Fond og penger på konto er noe av det mest likvide som finnes, så sant det ikke er noe binding. 

Når det gjelder tallene i HI så husker jeg ikke helt hva jeg skrev, men vil bare understreke at alle tall jeg har gitt i denne tråden er fiktive eksempler og ikke gjenspeiler akkurt min økonomiske situasjon. Det eneste som er reelt er forholdstallet. At fondet mitt utgjør ganske nøyaktig 5 ganger studiegjelden. Og det er snakk om et globalt indeksfond uten særlig risiko. 

 

Anonymkode: 59a20...2c7

Okey, jeg trodde dette var reelle tall, my bad😅 det jeg prøvde å formidle er at fondsandeler ikke automatisk gir en løpende inntekt eller øker dine månedlige inntekter med mindre de realiseres. Ut fra det du skriver i hovedinnlegget ditt, ser det ut til at du er innstilt på langsiktig sparing og ikke har interesse av å regelmessig selge av investeringene dine for å øke likviditeten eller ta opp lån med fondet som sikkerhet (smart) Med den betydelige egenkapitalen og investeringene du allerede har, er det overraskende at du vurderer å maksimere lånerammen. Å betjene et stort lån pluss studielån vil uansett bli kostbart. Ved å velge en mer «økonomisk» bolig og fortsette å  investere, vil du uten tvil bli mangemillionær. (med mindre du er veldig gamel)  

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ok. Var ikke så lett å forstå for det jeg spurte om hadde egentlig ingenting med inntekt å gjøre. Jeg vet at det er fem gangen som gjelder. Var mer om det påvirker utregning av gjeldsgraden når man har frie midler til å nedbetale  studiegjelden om det skulle være nødvendig.

Men om det er sånn: Kan noen forklare meg logikken? Hvorfor er det sånn at jeg må selge fond for 300 k og kvitte meg med studielån for å få maks boliglån på 5 ganger inntekt. Det er jo direkte ulønnsomt å selge fond for å betale studielån og vil jo i realiteten sette meg i en dårligere økonomisk situasjon med lavere betjeningsevne?

Anonymkode: 59a20...2c7

Fondet ditt kan rase i morgen og være null verdt innen mandag.

Stiger fondet mer enn forventet verdiøkning på boligen og det du evnt må betale for å leie hvert år? 

Skal du ha et hjem eller en investering? 

Anonymkode: 1ade1...0b4

AnonymBruker
Skrevet
40 minutter siden, Juliv said:

Okey, jeg trodde dette var reelle tall, my bad😅 det jeg prøvde å formidle er at fondsandeler ikke automatisk gir en løpende inntekt eller øker dine månedlige inntekter med mindre de realiseres. Ut fra det du skriver i hovedinnlegget ditt, ser det ut til at du er innstilt på langsiktig sparing og ikke har interesse av å regelmessig selge av investeringene dine for å øke likviditeten eller ta opp lån med fondet som sikkerhet (smart) Med den betydelige egenkapitalen og investeringene du allerede har, er det overraskende at du vurderer å maksimere lånerammen. Å betjene et stort lån pluss studielån vil uansett bli kostbart. Ved å velge en mer «økonomisk» bolig og fortsette å  investere, vil du uten tvil bli mangemillionær. (med mindre du er veldig gamel)  

Nei jeg skjønner at de ikke gir løpende inntekt med mindre man regelmessig selger ut. Det har jeg ikke tenkt til på mange år. Men poenget er at midlene er jo likvide og kan tas ut når som helst om jeg skulle ha behov. Det tar omtrent like lang tid å nedbetale studielånet som det tar å skrive dette innlegget på KG, så det vil jeg kalle svært likvid. 

Lånet vil uansett bli håndterbart og belåning såpass lav at jeg kan ta en avdragsfri måned her og der om det skulle knipe så det er jeg ikke bekymret for. Du har rett i at avkastningen blir større ved å velge en mer økonomisk bolig og sette mest mulig penger der de gir bedre avkastning. Men jeg er ikke så opptatt av størst mulig avkastning at det går på bekostning av boligpreferanser som jeg har råd til. Først og fremst vil jeg bo slik jeg ønsker, og så vil jeg forsøke å gjøre dette på den mest lønnsomme måten. 

Anonymkode: 59a20...2c7

AnonymBruker
Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker said:

Fondet ditt kan rase i morgen og være null verdt innen mandag.

Stiger fondet mer enn forventet verdiøkning på boligen og det du evnt må betale for å leie hvert år? 

Skal du ha et hjem eller en investering? 

Anonymkode: 1ade1...0b4

Nei, et globalt indeksfond kan ikke være null verdt på mandag. Å påstå det beviser egentlig bare uvitenhet. 

Ja mange fond har større avkastning enn det du får i boligmarkedet. Men det blir en diskusjon litt utenfor denne tråden. Men det er en god diskusjon så jeg blir gjerne med om du oppretter en tråd 😉

Jeg ønsker både et hjem og gode investeringer. 

Anonymkode: 59a20...2c7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...