Barneønske og forhold

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg ville helt klart tatt en prat med eksen hans for å vite hennes versjon av hvorfor det ble slutt. Generelt er det klokt å ligge unna menn som var i brudd med barnemor før barnet ble 3-4 år. 

Tipper denne mannen er såpass ille at du egentlig må belage deg på en tilværelse lik som en alenemor om du får barn med han. 

Anonymkode: 6b632...fc9

Hva er dette for noe å si. Så lenge du ikke kjenner denne familien eller xen, så har du ikke noe grunnlag for å uttale deg slikt. 

Anonymkode: 8dadd...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2024 den 10.16):

Meg og samboer har veldig stort ønske om å få barn. Han har ei datter fra før av på 7 år. Vi er begge godt i 20 åra og drømmer om å få egne barn for at familien skal bli komplett. 
Eg er ferdig utdanna med trygg og fast jobb. 
Han går på nav og får bare AAP, prøver å få ong ufør. 
Eg har virkelig lyst på at vi skal få barn, bruker ikkje prevensjon eller noe.

Problemet mitt er at Han sliter veldig mye med helsa. Sterke smerter i rygg/ hofte også har han PTSD som blir forsterka når kroppen er sliten. 
Er veldig redd for at han ikkje kommer til å klare småbarnslivet og det med at han ikkje har stabil inntekt stresser meg også veldig. vi lever for det meste av meg. 
Noen som har lignende erfaring som kan uttale seg om hvordan det har godt? vi håper begge at helsa hans blir bedre men eg er veldig redd for at eg blir stående alleine og at eg ikkje får det til økonomisk.

Hva tenker dere? Har så sterke barne ønsker at æg virkelig har begynt å snu hver stein bare å få enda mer å tenke og bekymre meg over.

Anonymkode: 7a836...4b6

Jeg håper han går i behandling for sin ptsd? Jeg er en mor med ptsd og det er ikke lett, men jeg går i intens behandling og det hjelper men er dødsslitsomt. Flere år av barndommen deres var jeg ikke tilstede. Skulle ønske jeg hadde ventet med barn til jeg var friskere (men ble retraumatisert etter jeg fikk barn). Hvis dere kun er i 20-årene har dere jo tid til å vente litt? Men dersom han ikke går i behandling for ptsd hadde jeg ikke fått barn med han. 

Anonymkode: d12ca...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er sånn fordi mor og far ikkje er gode på talefoten. Har skjedd mye mellom di 2 og det går ut over samvær med  datra. Di har vert på mekling nylig og det går videre til rettssak for han er lei av at morra skal få bestemme hver gang om han får ha datra eller ikkje. Har ikkje blitt fulgt no regler og lovverk her for å si det sånn men han har måtte finne seg i det i frykt om å ikkje få ha ho lille igjen. Men nå er han lei av det og han ønsker å ha mye mer tid med datteren sin. Har vert sånn i mange år dessverre. Vert mye styr rundt det temaet der. 

Anonymkode: 7a836...4b6

Da bør du finne ut om han klarer å ta vare på barn selvstendig før du får barn med vedkommende. Du får håpe han får mer samvær da, så får du se selv. Og et tips er å la vøre å hjelpe til. Han skal måtte klare det selv.
Nå har du kun fått høre en side av saken og ikke sett det fra mors side.

Anonymkode: 73c02...e2b

[fru Alving]

Jeg ville ikke fått barn med en mann med ambisjoner om uførediagnose og PTSD. I tillegg har han en unge fra før noe som heller ikke er noe pluss.

 

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Jeg ville ikke fått barn med en mann med ambisjoner om uførediagnose og PTSD. I tillegg har han en unge fra før noe som heller ikke er noe pluss.

 

Hvorfor er ikkje det noe pluss? Han har ei fantastisk datter. Dei fikk ho i tennåra på prevensjon så dei har gjort en fantastisk jobb med ho lille. Har kjent di begge i mange år.  Uførdiagnosen er ikkje noe han ønsker. Han skulle heller hatt ønska at han kunne vert på jobb hver dag akuratt som meg. Men slik er det dessverre ikkje. Han prøver. Han har planer og drømmer han også. Men med legehjelpsvikt og andre grunner så er det ikkje noe annet for han å velge nå 

Anonymkode: 7a836...4b6

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor er ikkje det noe pluss? Han har ei fantastisk datter. Dei fikk ho i tennåra på prevensjon så dei har gjort en fantastisk jobb med ho lille. Har kjent di begge i mange år.  Uførdiagnosen er ikkje noe han ønsker. Han skulle heller hatt ønska at han kunne vert på jobb hver dag akuratt som meg. Men slik er det dessverre ikkje. Han prøver. Han har planer og drømmer han også. Men med legehjelpsvikt og andre grunner så er det ikkje noe annet for han å velge nå 

Anonymkode: 7a836...4b6

Det er jo ditt liv så du velger helt selv hvordan du vil prioritere og hvem du vil slå deg sammen med. Og hvem du får barn med er et valg som får konsekvenser for resten av livet.

I mine øyne så er ikke en mann som blir far som tenåring akkurat noe varp. 

Jeg skjønner at ingen velger å bli ufør. Du har derimot faktisk et valg her.