Datteren min gruer seg litt til cup…

[AnonymBruker]

Har ei datter på straks 13 år. Hun og laget skal snart på håndballcup med overnatting. Hun har tre nære venner på laget, men den ene skal ikke være med. Sist cup ble det vanskelig å forholde seg til to av venninnene. De ble veldig opphengt i hverandre, og uten å si noe, ble det ekskludering i form av at de overså min datter fullstendig. 
Nå er det akkurat som om den ene venninna allerede har begynt å kapre den andre venninna før cupen. Hun er veldig opptatt av henne og hadde sagt foran min datter i dag at «Det er ingen andre enn Mari som får sove ved siden av meg». 
Så nå gruer min datter seg for at det skal bli slik som sist. Og nå har hun heller ikke den tredje venninna å henge sammen med. 
Ville dere ha gjort noe i dette tilfellet? Jeg tenkte:

1. Melde de to andre mødrene ang hvordan min datter følte det sist, og at det hadde vært fint om de kan omgås alle tre så alle har det fint

2. Vente å se hvordan ting blir. Og hvis ting blir som sist, evt snakke med mødrene på cupen

3. Ikke gjøre noen ting

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 5e35e...90f

[smurfebuss]

Jeg hadde kontaktet lagleder/foreldre som skal være med på cupen og fortalt om situasjonen slik at de kan være obs på at ingen står igjen alene. Også hadde jeg forberedt ungen min på at hun også må søke kontakt med de andre jentene på laget.

[AnonymBruker]

smurfebuss skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde kontaktet lagleder/foreldre som skal være med på cupen og fortalt om situasjonen slik at de kan være obs på at ingen står igjen alene. Også hadde jeg forberedt ungen min på at hun også må søke kontakt med de andre jentene på laget.

Jada, det skal jeg gjøre. Og hun søker kontakt med de andre. Men, de har jo også «bestevennene» sine på laget og forholder seg mest til de. Så da blir hun på en måte stående i mellom, og det føles nok ikke så greit. Hun ene venninna er veldig tydelig på at hun kun ønsker å henge med hun andre, også blir hun andre med på det. Hun ene kan også ytre det litt med ord. 
 

ts

Anonymkode: 5e35e...90f

[AnonymBruker]

Har en datter på 14 som måtte starte på helt nytt lag og dro på cup etter 2 måneder. Var kjempenervøs og er i tillegg veldig stille og sjenert. Vi tok dialog med trener/lagleder i forkant og det gikk kjempefint. Cuper er kjempefin arena for å bli bedre kjent.  

Vi sa det er helt greit å trekke seg litt unna om det blir litt for mye, men at hun måtte ta initiativ til kontakt. 

Jeg ville sørget for at hun fikk sitte på i en bil med noen som kunne tatt litt mer «av datteren» Vi ble med på datterens cup, men satt kun på med oss hjem for å bli mer del av gjengen. 

Anonymkode: df884...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har en datter på 14 som måtte starte på helt nytt lag og dro på cup etter 2 måneder. Var kjempenervøs og er i tillegg veldig stille og sjenert. Vi tok dialog med trener/lagleder i forkant og det gikk kjempefint. Cuper er kjempefin arena for å bli bedre kjent.  

Vi sa det er helt greit å trekke seg litt unna om det blir litt for mye, men at hun måtte ta initiativ til kontakt. 

Jeg ville sørget for at hun fikk sitte på i en bil med noen som kunne tatt litt mer «av datteren» Vi ble med på datterens cup, men satt kun på med oss hjem for å bli mer del av gjengen. 

Anonymkode: df884...ab3

Hun og den ene venninna skal kjøre sammen med oss, så får ikke gjort det slik, dessverre. 
 

ts

Anonymkode: 5e35e...90f

[issoras]

Ville nok gått for 3, men snakket med datter på forhånd og laget noen strategier. Hun må lære seg å stå i dette selv og ta opp problemene selv. Den beste løsningen er om hun greier å henge seg på med noen andre. 

Jeg har noen småubehagelige erfaringer fra diverse cuper jeg også, men foreldrene mine blandet seg aldri. Man vokser på det. Hun er 13, disse tenåringene må få lov til å styre dette selv. Blir det helt kjipt ville jeg heller oppfordret lagleder til å fokusere mer på det sosiale på laget senere, så flere blir tryggere på hverandre. 

[AnonymBruker]

issoras skrev (3 minutter siden):

Ville nok gått for 3, men snakket med datter på forhånd og laget noen strategier. Hun må lære seg å stå i dette selv og ta opp problemene selv. Den beste løsningen er om hun greier å henge seg på med noen andre. 

Jeg har noen småubehagelige erfaringer fra diverse cuper jeg også, men foreldrene mine blandet seg aldri. Man vokser på det. Hun er 13, disse tenåringene må få lov til å styre dette selv. Blir det helt kjipt ville jeg heller oppfordret lagleder til å fokusere mer på det sosiale på laget senere, så flere blir tryggere på hverandre. 

Ja, jeg tenker jeg går for nr. 3. Har snakket mer med datteren min nå i kveld. Så vi har blitt enige om hva hun kan gjøre slik at hun evt kan håndtere det hvis det blir slik hun frykter. Så håper jeg at de kan fungere alle tre, men at hun allikevel får det greit hvis det ikke går som hun håper. 
 

ts

Anonymkode: 5e35e...90f

[AnonymBruker]

Hadde med Mamma på cup jeg… eneste som var trygt for meg… sånn var jeg til jeg var 15-16, da håndterte jeg angsten på egenhånd om nettene… 

Anonymkode: a0dc5...583

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er viktig at laget snakker sammen om at laget er sammen der på cup, og at de går sammen som et lag. Ikke to og to bestevenner. Det har alltid vært fokus for mine barn sine lag før og under cup.

 

Ta det opp med lagleder og trener, slik at det blir formidlet jentene.

Anonymkode: 31b64...05a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker det er viktig at laget snakker sammen om at laget er sammen der på cup, og at de går sammen som et lag. Ikke to og to bestevenner. Det har alltid vært fokus for mine barn sine lag før og under cup.

 

Ta det opp med lagleder og trener, slik at det blir formidlet jentene.

Anonymkode: 31b64...05a

Dette. Du/din datter bidrar til dårlig miljø ved å fiksere på 1-2 personer i stedet for å se pådette som et LAG arrangement.

Anonymkode: faba9...55a

[AnonymBruker]

smurfebuss skrev (12 timer siden):

Jeg hadde kontaktet lagleder/foreldre som skal være med på cupen og fortalt om situasjonen slik at de kan være obs på at ingen står igjen alene. Også hadde jeg forberedt ungen min på at hun også må søke kontakt med de andre jentene på laget.

Dette. Samt trygge henne i at det er usikkerhet som gjør at venninna er slik, at hun er den som er redd for å være alene. Og at det sikkert også er andre som føler som henne, som hun heller kan søke mot. 

Å være trygg i situasjoner der man er redd for å være alene/utenfor er en viktig lærdom å gi henne videre i livet. For jo mer selvstendig hun blir, jo oftere vil hun bare måtte gjennomføre likevel. Det kommer mulig studier og behov for å få et nytt nettverk, og være blant de som blir invitert på vors, som har noen å sette seg med i forelesningssalen, og noen å bo i kollektiv med. Selv i jobb har jeg vært borte i slike situasjoner, eller i selskap der du er invitert uten følge, eller rett og slett ikke har følge, mens alle andre har. 

Anonymkode: a4534...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette. Du/din datter bidrar til dårlig miljø ved å fiksere på 1-2 personer i stedet for å se pådette som et LAG arrangement.

Anonymkode: faba9...55a

Dette. For en ypperlig mulighet for datteren til å bidra til at noen andres cup blir bra!

Jeg var en introvert, som spilte på lag/svømte helt uten at noen av bestevenninnene mine gjorde det. Det er ikke et problem å henge med andre en helg, og man trenger ikke være klistra på et eller to mennesker i 48 timer.

Anonymkode: d5534...835

[Chantielle]

Ryddet for spekulasjon/avsporing.

Chantielle mod.

[fru Alving]

Her må laget jobbe med miljøet innad i gruppen.

Det kan ikke være sånn at de skal deles inn i grupperinger to og to, og at noen faller utenfor. Jeg tror det går an å jobbe med miljøet på dette håndballlaget slik at de blir flinkere til å ta vare på hverandre, inkludere hverandre og at det er kjekt å reise på cup, også selv om besevennen ikke er med.