AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #21 Skrevet 15. april 2024 16 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg forstår at du nå står i en ekstremt vanskelig situasjon, og ut i fra det du skriver, så får jeg et inntrykk av at dette forholdet er over, uansett hvilket valg du tar. Jeg hadde nok ikke klart å leve videre med en mann som hadde behandlet meg så dårlig, i en så tøff og sårbar situasjon, og med en så vanskelig avgjørelse som må tas. Valget er ditt, men om jeg var deg, så ville jeg tatt et valg basert på at jeg blir 100% alenemor, uten noe som helst støtte fra barnefar, verken økonomisk, emosjonelt eller med samvær. Anonymkode: 1cee1...6dc Han klarer ikke å vri seg helt unna det økonomiske. Men ellers enig med de over her, utifra det du skriver virke han veldig umoden, og måten han reagere på viser null respekt eller omtanke for deg. og når han ikke er klar for å bli far i en alder av 31 så har jeg en følelse om at dette er en som ikke har planer om å bli far i det hele tatt. Anonymkode: d9785...055 4
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #22 Skrevet 15. april 2024 Du er en voksen kvinne, ikke en jente 🙂. Du må altså begynne å se på deg selv som kvinne, det øker selvtilliten. Han kjæresten din høres ikke ut som en bra mann. Du burde starte prosessen med å løsrive deg fra ham, abort eller ikke. Velger du å få barnet, så blir du nok 100% alenemor. Betale bidrag må han, men tror ikke du kan regnr med at han ønsker samvær. Så da må du velge ut fra dette. Anonymkode: 527f6...d44 7
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #23 Skrevet 15. april 2024 Jeg tok abort i en tilsvarende situasjon. Det ledet til psykisk sammenbrudd og selvmordsforsøk for min del og har vært veldig vanskelig å leve med i ettertid. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kutte all kontakt med barnefar nå. Så ta alle avgjørelser alene og stenge han ute til han greier oppføre seg som folk om du beholder. Forholdet deres er nok over uansett hva du velger. Bare sett grenser og be han dra til helvete. Anonymkode: d7af9...155 3 1
Anononyma Skrevet 15. april 2024 #24 Skrevet 15. april 2024 Ikke la deg presse til abort. Dette kan være din eneste sjanse til å få barn mtp så uregelmessig syklus (og, du nærmer deg 30, dersom du skal finne ny partner, etablere nytt forhold etc kan du være langt opp i 30-årene før neste mulighet byr seg). Jeg får dessuten en slags følelse av at det var meningen at dette barnet skal komme til verden. Altså, hva var oddsen for at du faktisk skulle bli gravid liksom. Nei, dette er kun ditt valg ❤️ Om han ikke vil være der for dere er det hans tap. Mange barn vokser opp med alenemor og blir fine folk. Du har i tillegg et nettverk rundt deg så barnet kommer til å ha mange nære som elsker han eller hun! 2
Tradegy Skrevet 15. april 2024 #25 Skrevet 15. april 2024 (endret) Når du tviler, så er du ikke i tvil. Behold og stå opp for deg selv. Du har så mye annet på stell, at du kommer til å klare deg kjempefint. Ta en blodprøve hos legen og få bekreftet graviditeten. Deretter ber du om råd hos en jordmor 💕 Kjemp for barnet ditt. Sammen er dere sterke. Du klarer dette. Kanskje vil tanken modnes hos kjæresten, men ikke legg dette på han. Du bestemmer, så får han enten ta seg sammen, ombestemme seg, eller ta til vettet. Endret 15. april 2024 av Tradegy 2
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #26 Skrevet 15. april 2024 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg tok abort i en tilsvarende situasjon. Det ledet til psykisk sammenbrudd og selvmordsforsøk for min del og har vært veldig vanskelig å leve med i ettertid. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kutte all kontakt med barnefar nå. Så ta alle avgjørelser alene og stenge han ute til han greier oppføre seg som folk om du beholder. Forholdet deres er nok over uansett hva du velger. Bare sett grenser og be han dra til helvete. Anonymkode: d7af9...155 Så utrolig trist å høre, håper alt går bra med deg ❤️ Jeg tenker nok at det er fornuftig å få han på avstand, kanskje for oss begge egentlig. Takk for svar ❤️ Mvh Fortvilet og ensom jente Anonymkode: 3c447...6e3
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #27 Skrevet 15. april 2024 Du er i riktig alder for å gå gjennom et svangerskap og fødsel. Du sliter med uregelmessig mens, som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid igjen. Du ønsker ikke abort. Du eier hus. Du har jobb. Ser egentlig ingen gode argumenter for at du ikke skal gjennomføre det svangerskapet her. Det er uansett ingen garanti for at man holder sammen om man har det bra og begge ønsker barn i utgangspunktet heller. Typ 50% av de jeg kjenner som har fått barn sammen nå de siste 10 årene, har gått fra hverandre. Noen etter 1 barn, noen etter 3 barn, et ekteskap og et halvt liv senere… Gjør det magefølelsen og hjertet sier du skal gjøre. Han typen din er en ufølsom dritt, og med mindre han virkelig beklager oppførselen sin og kommer krypende tilbake så ville jeg gjort det slutt. Samvær og alt annet finner dere ut av etterhvert. Anonymkode: 22000...afb 5
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #28 Skrevet 15. april 2024 Hadde det vært meg, så hadde jeg sett på han som en spermdonor. Det er jo mange kvinner i dag som får barn alene. Hadde oppført fart som ukjent og kuttet kontakt med drittsekken. Ikke få noe bidrag fra han, ikke la ungen ha noe samvær med han. Han bor langt borte, han ønsker ikke barnet og han klarer å lire av seg stygge og sårende ting til sin sårbare gravide kjæreste. Ville IKKE at mitt barn skulle vært alene med han. Send melding: "Du slipper unna, og vi vil ikke ha noe mer kontakt med deg. Gå videre med livet ditt, vi plager deg ikke igjen. Så ville jeg vært ærlig med barnet, og når han/hun blir 18 kunne de fått muligheten til å vite hvem han er (slik som de gjør med prøverørsbarn med donor). Anonymkode: a82d9...6e4 4
Cirkelin Skrevet 15. april 2024 #29 Skrevet 15. april 2024 Har vært i din situasjon og valget er ikke enkelt. Kjærester som sier en ting og mener noe annet er vanskelig å forholde seg til. I beste fall er han umoden, i verste fall en dust. Uansett har han fått kalde føtter og prioriterer den han elsker mest, seg selv. Du bør prioritere ut fra hva som er best for deg. Helt uavhengig av hva han mener og sier, fordi han har vært med på å ha ubeskyttet sex helt frivillig. Vil DU ha barn? Passer det nå? Hvordan er sjansen din for å bli gravid igjen, tatt i betraktning din ujevne syklus? Klarer du å forholde deg til barnets far de neste 18 årene selv om dere ikke er kjærester lenger? Har du noen rundt deg du kan snakke med, foreldre, søsken, venner? Det er lurt å lufte tankene med noen som kjenner deg. Det kan også være lurt å kontakte noen som kan gi deg profesjonell veiledning. Amathea kan gi veiledning både om du velger å beholde og etter en evt abort. Du har fortsatt god tid til å tenke gjennom saken. Skriv ned for/mot på alle temaer som er aktuelle. Det kan hende at ting ser annerledes ut når sjokket har lagt seg hos begge, men gjør valgene ut fra at du må takle det alene enten du beholder eller ikke. Sender deg en stor klem. 2
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #30 Skrevet 15. april 2024 Takk for alle svar ❤️ Jeg føler nok det er sant som flere skriver at jeg bør se på meg selv som en kvinne og ikke en jente. Legen min spurte meg om jeg hadde beholdt om kjæresten min var positiv, og svaret var ganske enkelt ja. Så det er ikke sikkert det er så my tvil på hva jeg skal gjøre. Situasjonen er sår og vondt, men samtidig føler jeg meg sterk og at jeg har noe å kjempe for (om det gir mening). Jeg setter så utrolig stor pris på alle svar, mye fordi jeg tror jeg har tenkt tankene selv men kanskje ikke helt klart å sette ord på det. Men også fordi det er godt å få sagt det til noen, og ikke minst endelig møte litt forståelse. Kommentarene hans har vært ekstremt vonde, i tillegg til at man merker det skjer ting med kroppen. Når det kommer til hus og jobb, samt økonomi er jeg veldig heldig og jeg har en god jobb fra 8-16. Slik sett føler jeg meg rustet til å gjennomføre dette alene. Det er vell heller det emosjonelle og fysiske med å gjennomføre noe slik alene. Heldigvis har jeg flere søken og foreldre som bor like ved, og som nevnt er jeg sikker på at de støtter meg uansett. Storesøster ble alenemor da hun var 17 år, så en prat med hun skal absolutt skje i nærmeste framtid. Hva jeg velger å gjøre med kjæresten min er jeg ikke sikker på enda, men å ta tid fra hverandre er nok sunt. Uansett takk for alle svar ❤️ Mvh Fortvilet og ensom jente Anonymkode: 3c447...6e3 6 7
Rosalilje84 Skrevet 15. april 2024 #31 Skrevet 15. april 2024 Jeg hadde revurdert hele mannen, om jeg var deg. Jeg har respekt for dem som beskytter seg, og ønsker abort når uhellet er ute til tross for beskyttelse, NÅR DE IKKE HAR PLANLAGT BARN DE NÆRMESTE PAR ÅRENE. I deres tilfelle så brukte han prevensjon hipp som happ (hoppe av er IKKE prevensjon), og i tillegg skal dere flytte sammen og prøve barn i 2025, som er om ett år. Da har jeg null empati eller respekt for hans press på abort. Skal du liksom ta abort nå, og så skal dere jobbe med å bli gravid om ett års tid? Hva slags idioti er dette? 3 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #32 Skrevet 15. april 2024 Så uregelmessig mens kan nok tyde på at du er lite fruktbar. At du nå er gravid kan være et skikkelig lykketreff! Jeg hadde ikke akkurat ønsket å bli alenemor, men jeg hadde ønsket å bli mor Anonymkode: 5e5df...95c 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #33 Skrevet 15. april 2024 Jeg ble uplanlagt gravid da jeg var på din alder, og det gikk hent fint. Av de to svangerskapene jeg har hatt var det første da det kun var meg og spiren det beste. Ingen å ta hensyn til, ingen kompromisser, kunne gjøre akkurat det som passet meg best. Jeg prøver ikke å si at man ikke trenger en mann, selvfølgelig er det fint å være to, men det går fint å være bare en også 😊 Her kom pappaen på banen litt etter hvert. Han har ikke vært kjempeinvolvert, mye pga. avstand, men han er nå der, og vi har stort sett vært venner (han dro faktisk nettopp hjem etter å ha feiret 18årsdagen til barnet vårt). Anonymkode: 35268...e61 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #34 Skrevet 15. april 2024 Dere har begge satt dere i situasjonen, dere er begge ansvarlig for å bruke prevensjon og vet hva som kan skje uten. Syns dere virker barnslig begge to. Anonymkode: b8fe9...06e 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #35 Skrevet 15. april 2024 Ikke la deg presse til noe, jeg har tro på at du klarer det alene om han velger å stikke. Håper også at du kan begynne å signere med ts i stede for fortvilet og ensom jente, da du er en voksen dame Anonymkode: f9a1a...fce 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #36 Skrevet 15. april 2024 Han bruker deg, og kommer aldri til å "bli klar". Ikke kast bort livet ditt på han. Anonymkode: 87623...f5b 3
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #37 Skrevet 15. april 2024 Du ønsker ikke abort, og han forsøker å manipulere deg med å si grusomme ting. Hvis du virkelig vil ha barnet, vil svaret sannsynligvis være dump ham, og få barnet alene. Kan du gå videre i forholdet med ham etter de tingene han har sagt? Dere var jo begge svært slurvete med prevensjon. Han visste dette kunne skje, og hadde ALL mulighet til å bruke kondom. Anonymkode: 5e241...003 2
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #38 Skrevet 15. april 2024 Ikke alt går som man planlegger i livet. Jeg har mange barn men aldri oppleve det spesielle å dele graviditetene med eller menn som var engasjert og tilstede. Jeg er nå i 40 årene og er beriket med flotte barn og tenker sånn ble livet mitt. Som en annen skriver, 50% går i fra hverandre og kanskje er dette den eneste sjangsen du har for å få barn. Dersom typen din forsvinner, så har du mange år igjen for å møte den rette for deg. Tenk på deg selv først og den lille i magen❤️ En mann er ikke verdt mye om han tvinger deg til å ta abort. Føler det sier mye om han! Anonymkode: 7a556...ffa 1
Hansehan Skrevet 15. april 2024 #39 Skrevet 15. april 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Takk for alle svar ❤️ (Har ikke helt forstått hvordan jeg svarer, så mulig det blir litt feil 😅) Jeg har i stor grad innstilt meg på at om jeg ønsker å beholde, står jeg alene i det. Jeg har heldigvis en stor familie, med god erfaring med barn som jeg er sikker på støtte meg 100% uansett hva jeg ønsker. Når det kommer til kjæresten min kan jeg dessverre ikke svare på hvorfor jeg fortsatt kan elske han. Det er en utrolig rar og merkelig situasjon, og jeg skulle kanskje ønske jeg hadde en annen følelse rundt han. Han sier at han kommer til å være der uansett, men det tror jeg heller er fordi han føler han må ikke fordi at nødvendigvis har lyst. Takk for alle svar, jeg setter egentlig pris på alle tanker ❤️ Mvh Fortvilet og ensom jente Anonymkode: 3c447...6e3 Har du spurt ham hvorfor livet hans blir ødelagt fordi du blir gravid ett år før dere har planlagt det? Det tyder nesten på at han bare har jattet med og latt som om han vil ha barn med deg ... en gang i framtiden. 4
AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #40 Skrevet 15. april 2024 Forholdet er over uansett. Det høres ut som om du ønsker barnet og har alle forutsetninger for å bli en fin, liten familie på to. Dette går bra ♥️ Anonymkode: 4589c...367 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå