Gravid men barnefar ønsker abort

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er i en vanskelig situasjon og føler meg egentlig veldig alene, derfor søker jeg råd/tips hos dere.

Jeg er en 27 år gammel jente, med en partner på 31 år. Vi har vært i et forhold i 3 år, men på grunn av arbeidssituasjon har vi aldri bodd sammen. Jeg eier et hus, og han en leilighet men med god avstand fra hverandre (flere timer). Han jobber borte, og vi bruker helgene enten hos han eller hos meg. Vi har snakket mye om fremtiden og spesielt dette med å bo sammen. Etter mye om å men har vi bestemt at vi skal flytte inn hos meg, men at dette skal være en prosess og kanskje i løpet av starten av 2025. Da har også tanken på barn kommet inn, noe som vi begge ønsker etter hvert. 

For å gi dere litt bakhistorie har jeg ekstremt uregelmessig menstruasjon, og i løpet av 2022 hadde jeg mensen 4 ganger. Dette førte til at jeg sluttet på p-pillen i desember, og i 2023 hadde jeg mensen 6 ganger. Med andre ord har jeg ikke gått på fast prevensjon siden desember 2022, men vi har enten brukt kondom eller «hoppe av i svingen»( vet at dette ikke er en sikker metode altså). 

En gang i høst skjedde det som ikke skulle skje da vi ikke brukte kondom, og jeg ble livredd for å plutselig ende opp gravid. Dette i all hovedsak fordi jeg vet at han ikke er klar og jeg har hele livet tenkt at abort ikke er løsningen for meg, rett og slett fordi jeg psykisk tror jeg ikke klarer.. Han betrygget med den gangen om at vi visste om konsekvensene, og at om det skulle skje fikset vi det sammen. 

Dette har resultert i at vi har vært sløve med bruk av prevensjon, og på grunn av min uregelmessige mens har jeg egentlig trodd det ikke var mulig for meg å «treffe» eggløsning. Spesielt med tanke på at vi ser hverandre kun på helg. Og for å være ærlig tenkte jeg at om det skulle skje, taklet vi det sammen slik at beskrev noen mnd tidligere. 

Problemet oppsto da jeg i forrige uke fikk en positiv test

Han ga uttrykk med en gang at dette var han ikke klar for, og han ønsket abort. Han sa faktisk «du vet hva jeg vil, resten er opp til deg». 
Etter den tid har det egentlig bare eskalert. Han sier jeg ødelegger livet hans, og at jeg åpenbart ikke kan elske han siden jeg vil han så vondt. Han sier jeg er egoistisk, og setter spørsmål ved hele forholdet vårt. 

Jeg har sagt at jeg ønsker å tenke på det, da jeg i utgangspunktet ikke tror jeg klarer å leve med meg selv om jeg fjerner.. men nå er det så sårt og vondt. Jeg føler at uansett hva jeg velger bli det feil, og jeg sårer han eller meg selv. Jeg elsker han av hele mitt hjerte, men føler samtidig jeg må tenke på hva jeg selv kan leve med. Men ut ifra det han sier han jeg ødelagt livet hans fullstendig.. Jeg har heller ikke fortalt det til noen, rett og slett fordi jeg føler det er dårlig gjort siden han kun ser på dette på en negativ greie.

Men jeg føler meg så ensom og alene. Jeg snakket med legen min, som egentlig ikke var til så mye hjelp. Men jeg klarer ikke tanken på å fjerne, men samtidig hvordan skal jeg leve med meg selv om livet hans for alltid er ødelagt? Jeg håper jo at han snur, men føler ikke det er noe alternativ nå..  

Til opplysning tok jeg test i dag, som som viste 3+  

Tar imot tips/råd med stor takk, eller eventuelt bare noen å snakke med..❤️ 

Hilsen 
Fortvilet og ensom jente i

Anonymkode: 3c447...6e3

[AnonymBruker]

Ville forberedt meg på å bli alenemor om jeg var deg.

Det kan hende han snur, men det ville jeg ikke lagt til grunn nå. 

Anonymkode: 98e00...6f4

[Yodas]

Hva tenker du om å være alene med barnet?

[Nymerïa]

Hvordan klarer du å elske en person som viser null omtanke for deg? Det høres ikke ut som om dette forholdet har en framtid enten du beholder eller ikke. Og hvis han ikke er klar i en alder av 31 så blir han sannsynligvis ikke klar senere heller.

Jeg tror du får bestemme deg for om du ønsker å være alenemor. For han kan du ikke regne med samme hva. Og det blir ikke noe trivelig å ha han med hvis han fortsetter å la det skinne gjennom at du og barnet er en plage.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du nå står i en ekstremt vanskelig situasjon, og ut i fra det du skriver, så får jeg et inntrykk av at dette forholdet er over, uansett hvilket valg du tar. Jeg hadde nok ikke klart å leve videre med en mann som hadde behandlet meg så dårlig, i en så tøff og sårbar situasjon, og med en så vanskelig avgjørelse som må tas. Valget er ditt, men om jeg var deg, så ville jeg tatt et valg basert på at jeg blir 100% alenemor, uten noe som helst støtte fra barnefar, verken økonomisk, emosjonelt eller med samvær. 

Anonymkode: 1cee1...6dc

[AnonymBruker]

Han kjæresten din er litt av en kødd. Han slurver med prevensjon og prøver etterpå å manipulere deg til å gjøre som han vil.

Vil man egentlig være sammen med et sånt menneske som viser deg så lite omtanke og kun tenker på seg selv?

Spørsmål man stiller seg selv. Vil jeg ha barn? Vil jeg ha dette barnet? Vil jeg ha dette barnet alene? Og så tar man det derfra.

Anonymkode: 51622...96e

[AnonymBruker]

Så utrolig hensynsløst av han. DU har ødelagt hans liv? Med mindre du faktisk voldtok ham, var dere vel to om det. Det er din kropp og kun du som må gjennom enten fødsel eller abort, og derfor ditt valg. 

Anonymkode: c3e17...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han kjæresten din er litt av en kødd. Han slurver med prevensjon og prøver etterpå å manipulere deg til å gjøre som han vil.

Vil man egentlig være sammen med et sånt menneske som viser deg så lite omtanke og kun tenker på seg selv?

Spørsmål man stiller seg selv. Vil jeg ha barn? Vil jeg ha dette barnet? Vil jeg ha dette barnet alene? Og så tar man det derfra.

Anonymkode: 51622...96e

Ja, vet du faen meg hva. Han snur jo helt om. "Dette takler vi sammen". Tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 40d50...e7d

[AnonymBruker]

Alt handler om å gi og ta. Det er alltid to om å skape ett barn. Uhell eller ikke.  Om han er i tvil, er det nok mer som skurrer. 

Anonymkode: c25a6...1b4

[AnonymBruker]

Du skal gjøre akkurat hva du ønsker og føler for, men ha i bakhodet at dersom du ønsker barn og tar abort nå så er det ikke sikkert det går like «lett» neste gang når du går inn for å prøve   Ting tyder jo på at syklusen din ikke er helt som den skal..

Anonymkode: 428d0...f0f

[AnonymBruker]

Takk for alle svar ❤️

(Har ikke helt forstått hvordan jeg svarer, så mulig det blir litt feil 😅)

Jeg har i stor grad innstilt meg på at om jeg ønsker å beholde, står jeg alene i det. Jeg har heldigvis en stor familie, med god erfaring med barn som jeg er sikker på støtte meg 100% uansett hva jeg ønsker.  Når det kommer til kjæresten min kan jeg dessverre ikke svare på hvorfor jeg fortsatt kan elske han. Det er en utrolig rar og merkelig situasjon, og jeg skulle kanskje ønske jeg hadde en annen følelse rundt han. Han sier at han kommer til å være der uansett, men det tror jeg heller er fordi han føler han må ikke fordi at nødvendigvis har lyst. 

Takk for alle svar, jeg setter egentlig pris på alle tanker ❤️ 

 

Mvh 

Fortvilet og ensom jente 

Anonymkode: 3c447...6e3

[AnonymBruker]

Han er en voksen mann, og har hørt siden barneskolen at sex uten prevensjon fører til barn på et tidspunkt. Du skal ikke ta noe ansvar for hans furte følelser om at handlinger innimellom har konsekvenser. «Ødelagt liv» er en direkte konsekvens av hans selvvalgte handlinger, og ikke noe han kan beskylde deg for.

Behold barnet hvis det føles rett for deg. Mannen bør du seriøst vurdere å klare deg uten. Han er egoistisk, manipulerende og hensynsløs.

 

Anonymkode: 8176f...2e4

[AnonymBruker]

Vil også påpeke at "livet hans er ødelagt for alltid" er jo voldsomt dramatisk av han å si, i og med at dere har snakket om at barn er aktuelt om bare noen få år.

Så enten så er han bare veldig stressa mtp. at det skjedde tidligere enn tenkt og sier dumme ugjennomtenkte ting i affekt eller så har han løyet om at han ønsker barn med deg senere.

Anonymkode: 40d50...e7d

[- Brian]

Faren bør pent holde kjeft: Barnets liv er uendelig mye mer verdt enn meningen til denne latsabben - "fullstendig ødelagt livet hans" - snakk om å overdramatisere; han er er jo verre enn en småhysterisk rosablogger.

Etter reaksjonen å dømme, skulle man nesten tro at han var en umoden fjortis, ikke en godt voksen 31-åring.

Som et voksent menneske tar man simpelthen ansvar for handlingene sine, uten å skyve ansvaret over på andre, slik han gjør:

Sitat

Han sier jeg ødelegger livet hans, og at jeg åpenbart ikke kan elske han siden jeg vil han så vondt. Han sier jeg er egoistisk

Den eneste egoisten her er han, og ingen annen.

Endret 15. april 2024 av - Brian

[AnonymBruker]

Du er ikke jente, du er kvinne. Stå på egne bein!

Anonymkode: 74000...81f

[AnonymBruker]

Ikke ta abort hvis du ikke selv vil. Jeg tok abort da jeg ble gravid med en venn/ons, og angrer fortsatt den dag i dag.

Anonymkode: f1186...6fd

[AnonymBruker]

Aldri! Aldri la noen presse deg til abort. 

Anonymkode: 2bf34...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil også påpeke at "livet hans er ødelagt for alltid" er jo voldsomt dramatisk av han å si, i og med at dere har snakket om at barn er aktuelt om bare noen få år.

Så enten så er han bare veldig stressa mtp. at det skjedde tidligere enn tenkt og sier dumme ugjennomtenkte ting i affekt eller så har han løyet om at han ønsker barn med deg senere.

Anonymkode: 40d50...e7d

Helt enig..
Det er nok kanskje derfor jeg sliter så med følelsene min mot han. Jeg føler han er stressa, og det kom som et "sjokk", og forhåpentligvis mener han ikke alt han sier nå. Men samtidig må jeg nok på et punkt vurdere om dette er noe å satse videre på. Takk for svar

Mvh 
Fortvilet og ensom jente

Anonymkode: 3c447...6e3

[AnonymBruker]

Dette kan jo være din eneste sjanse. Mtp uregelmessig mens osv. Og du blir jo bare eldre og da blir det vanskeligere å bli gravid. 

Tenk om du tar abort og så blir du ikke gravid igjen?

Anonymkode: f75bf...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette kan jo være din eneste sjanse. Mtp uregelmessig mens osv. Og du blir jo bare eldre og da blir det vanskeligere å bli gravid. 

Tenk om du tar abort og så blir du ikke gravid igjen?

Anonymkode: f75bf...470

Det er akkurat det jeg tenker også, og det vet jeg ikke om jeg klarer å leve med..

 

Mvh 
Fortvilet og ensom jente

Anonymkode: 3c447...6e3